Search

Master i anestesisykepleie Hjertestans forårsaket av aksidentell hypotermi, eller hjertestans med påfølgende rask nedkjøling, er en krevende tilstand å identifisere og behandle prehospitalt. Det foreligger ingen nasjonal registrering av antall tilfeller i Norge, men det skjer over hele landet og hvor som helst til alle årets tider. Helsedirektoratet har i 2016 bestilt en nasjonal veileder i håndtering av prehospital aksidentell hypotermi. Modifiseringer fra standard gjenopplivnings logaritmer og vanskelige redningsforhold krever at anestesisykepleiere og øvrig prehospitalt redningspersonell innehar kunnskap om denne tilstanden. Hensikten med denne oppgaven er å belyse de utfordringer hypoterme hjertestans pasienter prehospitalt medfører. Anestesisykepleierens rolle og kompetanse prehospitalt legges til grunn, da dette er en masteroppgave i anestesisykepleie. Det er viktig å påpeke at arbeidet med den hypoterme hjertestans pasienten krever samarbeid, gode kunnskaper og handlingskraft, og her er anestesisykepleieren en del av et team. Litteratursøk er utført i databasene UpToDate, BMJ Best Practice og PubMed. Søkene i PubMed er gjort ut fra PICO modellen. De inkluderte artiklene er kvalitetsvurdert ut fra sjekklister fra Kunnskapsenteret. Aktuelle funn er utfordringene med å identifisere tilstanden klinisk, samt stadfeste korrekt kjernetemperatur prehospitalt. Det vises til modifisert behandling ved avansert hjerte-lunge-redning. Videre er det diskurs om hvorvidt medikamenter benyttes og antall defibrilleringer ved avansert hjerte-lunge-redning. Den hypoterme hjertestans pasienten anbefales å fraktes til et sykehus som tilbyr kontrollert oppvarming på hjerte-lunge-maskin. Pasientene må håndteres varsomt og det må forebygges utilsiktet forverring av hypotermien. Ved krevende redningsforhold foreslås intermitterende hjerte-lunge-redning. Forslag til identifiserings- og behandlingsalgoritme er utarbeidet. The purpose of this study is to highlight the significant management challenges of the accidental hypothermic patient with cardiac arrest, out of hospital. As of 2016 the Department of Health has recognised the need for national guidelines towards management of accidental hypothermia out of hospital, and a working group has been given that mandate. Modifications from standard CPR (Cardio-Pulmonary-Rescue) algorithms, and demanding rescue operations require knowledge of the rescuers, including the anaesthetic nurse. This is a final paper for a masters degree in anaesthetic nursing, hence this focus. It is important to acknowledge that managing this patient group is a team effort, where the anaesthetic nurse plays a role, and the team must collaborate, be knowledgeable and vigourous. UpToDate, BMJ Best Practice and PubMed were used to retrieve data using a literature search. The PubMed search was done using PICO. The included articles were evaluated using quality checklists from Kunnskapssenteret.no. The results showed the challenge of initial identification and treatment of the hypothermic patient with cardiac arrest. There are recommended modifications from standard CPR algorithms, and it has been debated whether to use medications and defibrillation in advanced CPR in severe hypothermic patients. There is an agreement that cardiac arrest patients should be rewarmed using heart-and lung machine, in a controlled environment. Rough handling must be avoided, and afterdrop of the core temperature must be prevented. In the case of challenging evacuation one can use intermittent CPR. An algorithm for initial identification and treatment is included.

Sedan i mitten av 1990-talet har antalet personer med en tillfällig anställning ökat i Sverige. Utvecklingen inom detaljhandeln är likartad, om än på en något högre nivå än genomsnittet. Det är dessutom en sektor med förhållandeviss hög andel deltidsanställningar, en anställningsform som i sig erbjuder möjligheter till flexibel bemanning, bland annat genom att erbjuda mertid och behovsanpassad schemaläggning. Utvecklingen inom detaljhandeln har tillskrivits bredare, mer strukturella förändringar på samhällsnivå. Det handlar om förändrade köpmönster och ökade krav från konsumenter på flexibilitet och tillgänglighet när de göra sina inköp, något som sannolikt leder till utökade öppettider och behov av förändrade bemanningsstrategier. En annan förändring är beskrivningen av detaljhandelsbranschen som präglad av en allt hårdare konkurrens, med ökade krav på effektivt utnyttjande av lokaler, personal och andra resurser som följd.