Search

Prosjektet med å styrke bestanden av laks i Eidfjordvassdraget har pågått over fire år med forsøkssmolt som har blitt slept og satt ut i fjordsystemet i 2015–2018, og med tre år med utsettingsforsøk i vassdraget i 2017–2019. Forsøkene har hatt som mål å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og skulle også være et virkemiddel for å bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. I tillegg skulle en fremskaffe grunnlag for å vurdere ulike utsettingsstrategier og evaluere om smolten fra områdene oppstrøms Tveitofoss klarte utvandringen. Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT‐antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Samlet tilbakevandring har vært svært lav med kun 45 laks som stammer fra slepene, i hovedsak fra slepene i 2015 og i 2018. Det har i perioden ikke blitt registrert tilbakevandret fisk som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget, verken settefisk eller merket villsmolt. Det ser ut som at antennene i vassdraget fungerer godt og at de registrerer en relativt høy andel av den tilbakevandrende fisken. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger. publishedVersion

NORCE LFI fikk i 2019 i oppdrag av Statkraft å gjennomføre prøvefiske i 18 reguleringsmagasin/innsjøer i Hardangerregionen. Av disse ligger 12 lokaliteter på vestsiden av Hardangervidda i Tyssefaldenes nedslagsfelt, og 6 ligger på Folgefonnhalvøya ovenfor Mauranger og Jondal. Målet med undersøkelsene har vært å oppdatere status for fiskebestandene, vurdere reguleringseffekter, evaluere tilslaget på årlig pålagt utsetting av fisk, evaluere opphør av tidligere utsettingspålegg og foreslå kompensasjonstiltak for fisk. Feltarbeidet ble gjennomført i august og september 2019, av personell fra LFI (14 lokaliteter) og Statkraft (4 lokaliteter). I lokalitetene ble det garnfisket med nordiske oversiktsgarn, og gjort elektrisk fiske i enkelte utvalgte bekker. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og planktonprøver. publishedVersion

Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2019 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden. Bestandsstatus Gytefisktellinger viser at både lakse- og sjøaurebestanden i vassdraget økte i årene etter 2010, og gytebestandsmål for laks har vært nådd i flere av de senere årene. Det har imidlertid ikke vært et stabilt høstbart overskudd, og laksebestanden har hatt en tilbakegang de siste tre årene. Sjøaurebestanden kan karakteriseres som god. Ved gytefisktellinger i 2019 ble det registrert 103 laks og 1478 sjøaure. Ungfiskregistreringer Det foreligger data for ungfisktettheter fra Bjoreio og Eio fra 1999-2019. Det er en signifikant økning i tetthetene av både ensomrige (0+) og eldre (>0+) lakseunger i begge vassdragsavsnittene. Tetthetene av aureunger i Eio og Bjoreio har generelt vært noe høyere enn for laks, og har vært forholdvis stabile gjennom perioden. I Veig har tetthetene av lakseunger vært svært lave i perioden 2008-2019 da det foreligger data. Tetthetene av aureunger i Veig har vært lave, men høyere enn for laks. Rognplanting, kultivering og PIT-forsøk med utvandrende smolt Det har årlig blitt utført rognplanting av lakseegg på elvestrekningen ovenfor Tveitofossen, dvs. ovenfor anadrom strekning. Opptak av klekkebokser viser at eggoverlevelsen har vært gjennomgående god, og elektrisk fiske tidligere år viser at rognpantingen har bidratt til rekruttering, men at tetthetene er lave. Elektrisk fiske etter smolt indikerer at smoltproduksjonene på området er vesentlig lavere enn på den lakseførende elvestrekningen, og trolig lavere enn den forventete produksjonskapasiteten på strekningen. Forsøk med PIT-merking av både villsmolt og klekkerismolt våren 2017, 2018 og 2019 indikerer at smolten som vandrer ned Tveitofossen har vesentlig høyere dødelighet (fra 50- 90 %) enn smolt satt ut på den anadrome elvestrekingen nedenfor Tveitofossen. Dette kan skyldes at smolten blir skadd ved vandring ned fossefallet i Tveitofossen. I årene 2015-2018 har det blitt utført et forsøk med å slepe klekkerismolt fra Eidfjordvassdraget og ut deler av Hardangerfjorden før de ble sluppet. Et utvalg av disse ble PIT-merket, og totalt er 45 av disse registrert av PIT-antennene i vassdraget i perioden 2016-2019. I tillegg ble det under gytefisktellingene i 2017, 2018 og 2019 registrert henholdsvis 21, 13 og 13 fettfinneklippet laks som utgjorde fra 3-13 % av gytebestanden. Dette viser at slepeforsøkene så langt har bidratt til gytebestanden, men bidraget kan karakteriseres som begrenset. Det forventes at det vil komme tilbake flere årsklasser med gytefisk fra smoltforsøkene i 2020 og de kommende årene. Vintervannføring og stranding av gytegroper Undersøkelser av gytegroper på senvinteren viser at det forekommer høy dødelighet i gytegroper som utsettes for stranding og tørrlegging ved lave vannstander. Den gjennomsnittlige 5 eggoverlevelsen har variert fra 54-92 % i perioden 2004-2020, og er i hovedsak styrt av vannstanden i løpet av inkubasjonstiden. For å motvirke stranding av gytegroper har det blitt sluppet vann fra Sysendammen i perioder om vinteren. Vannslippet utgjør en betydelig del av vannføringen på den anadrome strekningen i Bjoreio, spesie... publishedVersion

I årene 2007-2019 er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger; Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelser foretatt i 2019, og omfatter gytefisktellinger, ungfiskundersøkelser og temperaturforhold. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i undersøkelsesperioden (

Norce LFI fikk i 2019 i oppdrag fra Etne Elveeigerlag å kartlegge Etnevassdraget. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for anadrom fisk ved å kartlegge fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), mesohabitat og mulige gyteområder. I tillegg skulle det gjøres en vurdering av aktuelle habitattiltak basert på denne kartleggingen og av fysiske inngrep i elva. Kartleggingen ble utført 27-29 november 2019 med totalt tre lag bestående av en person iført snorkleutstyr og tørrdrakt som utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart av vannfast papir. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter. Kartlagt areal i Etnevassdraget var på ca. 350 000 m2. Etneelva opp til samløpet mellom Nordelva og Sørelva er flat med en fallgradient på 0,3 %. Både Nordelva og Sørelva er brattere med en fallgradient på 1 %. Vannføringen i Nordelva var 2,4 m3/s, 2,4 m3/s i Sørelva og 4,8 m3/s i Etneelva. Etnevassdraget ble delt inn i fire segmenter: Etneelva, Nordelva, Stordalselva og Sørelva. De hydromorfologiske forskjellene mellom vassdragsavsnittene skyldes i stor grad ulike fallgradienter mellom og i det enkelte vassdragsavsnittet. Etneelva er relativt slak med en fallgradient på 0,3 %, mens de øvrige er brattere med fallgradient på rundt 1 %. For eksempel utgjør stryk kun 10 % av Etneelva (samløp), mens stryk er dominerende i Sør- og Stordalselva med hhv. 61 % og 59 % av totalarealet i disse. Nordelva har mer heterogen hydromorfologi med mer jevn fordeling av de ulike elveklassene. Disse forskjellene i elvemorfologi definerer og sammensetningen av substratet i elvebunnen. Etneelva har høyere andel med grus enn de andre vassdragsavsnittene som har mer blokk og stein. Dette påvirker igjen tilgangen til hulrom og skjul for ungfisk med lavere score på skjul ved økende innslag av grus. Noe overraskende var lav tilgang til gode skjulmuligheter i elvebunnen i Sørelva. Sørelva har mye blokk og stein som normalt gir gode skjulplasser for ungfisk. Årsakene til dette er at store deler av elvebunnen er sementert fast av finstoff spesielt i de øvre delene og at dette ikke løsner ved store flommer. Det var i tillegg en del begroing av vannvegetasjon som forsterker sedimentasjonen og som ytterligere sementerer elvebunnen i Sørelva. Selve vannvegetasjonen gir imidlertid gode skjulmuligheter for ungfisk, men påvirker i dette tilfelle gytemulighetene i negativ retning. Totalt registrert mengde gyteareal for hele vassdraget er ca. 25 000 m2. Dette er klassifisert som mye (7,1 %) gyteareal i forhold til totalt elveareal og det er en bra romlig fordeling av gyteområder i hele vassdraget med unntak av i Stordalselva. I denne strekningen er tilgang til gytemuligheter begrensende for fiskeproduksjonen. Flere av tersklene i Etne- og Nordelva, bør justeres. Av 6 terskler i Etneelva bør 4 løses opp og 2 kan være som de er i dag. I Nordelva bør 3 av tersklene løses opp og 3 bør få en lavvannsrenne. Basert på våre erfaringer fra tilsvarende oppdrag med å løse opp terskler 7 og å erosjonssikre (flomsikre) berørte områder, vil det påløpe ca. 20 000.- kr til entreprenør pr. terskel. I tillegg må det lages en detaljplan med utforming av det enkelte terskelområde til entreprenør som inkluderer bruk av stedegen masse. Estimert kostnadsramme til entreprenør for å justere terskler i hele Etnevassdraget er: 150 000 - 200 000.- kr. NORCE LFI har i flere vassdrag rippet elvebunnen for å danne skjul for ungfisk, hvileplasser for voksenfisk og for å øke den hydromorfologiske variasjonen som igjen kan føre til økt gyting. Dette vil bidra til å øke fiskeproduksjonen i områder med lite variasjon og dårlige skjulmuligheter i elvebunnen. Den helt øverste delen av Sørelva (ca. 12 300 m2) er hardpakket, begrodd samt at det er en del mudder i... publishedVersion

På oppdrag fra Sogn og Fjordane Energi AS har Norce LFI gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Vetlefjordelvi i perioden 2016-2019. Det ble også igangsatt et miljødesignprosjekt i 2015 for å bøte på tidligere identifiserte flaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. Basert på dette ble det laget en konkret tiltaksplan i 2016 som ble revidert i 2017. Det er registrert store mellomårsvariasjoner i gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure nedstrøms Mel i perioden er ca. 21 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 13 fisk pr. 100 m2. For eldre aure (>0+) er gjennomsnittlig tetthet nedstrøms Mel ca. 13 fisk pr. 100 m2 i perioden, mens tilsvarende oppstrøms Mel er ca. 15 fisk pr. 100 m2. Nesten 7 av 10 årsunger har vært fanget nedstrøms Mel kraftstasjon, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 50/50. Dette tyder på at det er lavere overlevelse av ungfisk nedstrøms Mel kraftstasjon enn oppstrøms. Det er en økning i totaltettheten av eldre aure i undersøkelsesperioden, spesielt siden 2016. Gjennomsnittlige tettheter av aure på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden oppstrøms anadrom strekning (oppstrøms Juskafoss) i 1998-2019 viser også store mellomårsvariasjoner. Gjennomsnittlig tetthet for årsunger (0+) av aure i perioden er ca. 6 fisk pr. 100 m2, mens tilsvarende for eldre aure er ca. 14 fisk pr. 100 m2. Ungfisken oppstrøms Mel kraftstasjon har en bedre vekst enn ungfisk som lever nedstrøms Mel kraftstasjon. Undersøkelser av tettheter av ungfisk i en rekke sidebekker som renner inn i Vetlefjordelvi, viser at disse er viktige leveområder for sjøaure. Det er gjennomført habitattiltak i fire bekker til nå: Vetleelvi/Raudbakkgrovi, Vatnaskredgrovi, Rabbagrovi og i Monsøygrovi. Foreløpig evaluering av utførte habitattiltak, tyder på at disse er vellykket. Imidlertid er det behov for innhenting av flere data for å kunne konkludere eller eventuelt å komme med forslag til justeringer av tiltakene. Tetthetene av laks på de kvantitative stasjonene undersøkt i perioden 1998-2019 har vært svært lave og har vært lavere enn 2 fisk pr. 100 m2 for alle årsklasser nedstrøms Mel. Det er nesten ikke fanget laks i restfeltet oppstrøms Mel i hele overvåkingsperioden. I flere år er det ikke registrert laksunger. Det er registrert et relativt lavt antall gytefisk av både sjøaure og spesielt laks i restfeltet oppstrøms Mel kraftstasjon og i hovedløpet nedstrøms Mel i perioden 2016-2019. Dette er bekymringsfullt med tanke på at vassdraget var fredet i de siste årene og at gytefisktellingene gjenspeiler det totale innsiget til vassdraget. Den historiske utviklingen av ungfisktetthetene i elva viser og en nedadgående trend og gjennomsnittlige tettheter av ungfisk viser en markert nedgang etter kraftreguleringen. Denne utviklingen sammen med det lave innsiget av sjøaure er bekymringsfullt. Vetlefjordelvi kan allikevel sies å ha en sterkt redusert, men selvreproduserende og livskraftig sjøaurebestand. Utviklingen sammen med innført fredning av sportsfiske, viser imidlertid at det ikke er et høstingspotensial for sportsfiske i elva på tross av denne fredningen. Produksjonspotensialet for sjøaure og laks er redusert som følge av effektene av vassdragsregulering. Dette skyldes trolig hyppige endringer i vannføringen (effektkjøring), redusert fiskevekst grunnet lavere temperatur om sommeren og reduksjon i skjulmuligheter grunnet endrede hydromorfologiske forhold (vannføring og terskler). Kraftverket kjøres i henhold til konsesjonen gitt av NVE ... publishedVersion

I ytre deler av Sogn og Fjordane har mange vassdrag vært utsatt for forsuring, men siden 1990‐tallet har det vært en forbedring i forsuringssituasjonen i Sogn og Fjordane. Det har imidlertid vært påvist flere sjøsaltepisoder i senere tid, og det er sannsynlig at flere av vassdragene kan påvirkes av forsuring i perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt bunndyr, ungfisk og vannkjemi i de ni vassdragene Stavdalselva, Lona, Sagelva, Fureelva, Presteelva, Brunnadalselva, Smetteelva, Solheimsvassdraget og deler av Flekke‐ og Guddalsvassdraget. Ungfiskundersøkelser og innsamling av bunndyr‐ og vannprøver ble utført 4.‐8.11.2019. publishedVersion

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og Uni Research Miljø LFI (heretter kalt LFI) ble det i perioden 2006-2011 gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI jevnlig har oppdrag. Dette gjaldt Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet har hatt navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og har hatt følgende målsettinger: 1) opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning 2) studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander 3) videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag 4) etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk LFI har bidratt med kompetanse om ferskvannsbiologi, mens BKK har bidratt med sin ekspertise innen hydrologi og hydraulikk. Metodisk har arbeidet for LFI bestått i tre målepunkt per år: - Gytefisktellinger om høsten - Undersøkelser av gytegroper om vinteren - Undersøkelser av ungfiskbestanden om høsten BKK har bidratt i prosjektet med følgende karakterisering av hydrologiske og hydrauliske forhold i det enkelte vassdrag: - Middelverdier med avvik for månedlig vannføring før og etter regulering - Vannføring med døgnoppløsning for det enkelte vassdrag i prosjektperioden - Simulering av hydrauliske forhold på utvalgte elvestrekninger - Utarbeidelse av ulike typer kartverk for det enkelte vassdrag, inkludert standard oversiktskart - Bruk og tilrettelegging av GIS-utstyr for kartlegging I tillegg til disse undersøkelsene ble det enkelte vassdrag kartlagt etter hovedprinsippene i «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» (Forseth & Harby 2013) for å kunne utarbeide forslag til ulike tiltak som kan bedre forholdene for fisken i vassdraget. Dette arbeidet for Matreelva er gjengitt i Gabrielsen et al. (2011) og i Stenseth et al. (2010). For å få videreført de langsiktige tidsseriene i perioden 2011-2016 har det vært utført oppfølgende fiskebiologiske undersøkelser. I denne rapporten gjengis de viktigste resultatene for perioden 20052010 og nye resultater for perioden 2011 - 2016. publishedVersion

I samband med rassikring av Riksveg 13, Vik-Vangsnes, som starta opp i desember 2017, har om lag 50 000 m3 jordmassar og om lag 72 000 m3 steinmassar frå Vetleøyri vorte plassert på Hesjasletta langsmed Vikja. Vidare har om lag 190 000 m3 stein frå Goteviktunnelen vorte plassert i eit mellombels deponi i Bøadalen nært Hopra. Begge massedeponia er oppstraums lakseførande strekning. I samband med planane om deponi vart det etablert eit nytt overvakingsprogram for fisk, botndyr og vasskjemi i begge elver for å kunne avdekka eventuelle effektar av anleggsarbeidet og deponia. Jamfør kontrakt har det vorte utført før, undervegs- og etterundersøkingar. For å overvake tettleik av ungfisk, vart det etablert fire nye elfiskestasjonar i Vikja i 2016. I tillegg vart det elfiska på det faste stasjonsnettet som har vore undersøkt sidan 2002. Tilsvarande vart det etablert fem nye stasjonar i Hopra i 2016, i tillegg vart også ein av dei 3 stasjonane som allereie var etablert i 2011 undersøkt. Undersøkingane har ikkje avdekka påverknad på ungfisk som skuldast deponia, verken i Vikja eller Hopra. Ein har funne variasjonar i tettleik av laks og aure mellom år i Vikja, men det ser ut som at desse variasjonane gjeld heile restfeltet og at stasjonane ved deponiet ikkje skil seg frå resten av restfeltet i Vikja. Det vart heller ikkje observert noko skilnad i tettleik på stasjonane som vart etablert oppstraums og nedstraums deponiet på Hesjasletta. Det vart registrert låg utvandring av smolt frå restfeltet i Vikja i 2018, men det er ikkje noko som tydar på at etableringa av deponiet har påverka dette. Resultatet skuldast truleg flaum som kan ha gjeve dødelegheit direkte eller at smolten har vorte spylt ut frå restfeltet. Tilsvarande låg utvandring fekk ein i 2015 etter flomsituasjon. Det vart registrert ein normal utvandring av smolt i 2019. Kvaliteten på leveområda for ungfisk i elvebotnen i Vikja vart undersøkt ved å ta skjulmålingar. Det vart ikkje avdekka endringar i habitatforholda i elva som kan tilskrivast deponiet. Skjulmålingar har vist nokre mindre endring over tid, men desse endringane skuldast truleg massetransport i vassdraget grunna flaum. Botndyrundersøkingar er også ein del av overvakingsprogrammet for Vikja og Hopra. Det vart teke sparkeprøvar etter botndyr oppstraums og nedstraums deponi i både Vikja og Hopra. I tillegg har NORCE LFI ein serie prøvar av botndyr samla i Vikja i tidsrommet 2005 - 2014 for samanlikning. For botndyr har vi undersøkt om det er effektar av avrenning frå deponiet på artssamansetjing, biologisk mangfald og økologisk tilstand målt med ASPTindeksen. Undersøkingane syner ingen tydeleg påverknad på botndyra i Vikja når det gjeld tilførsle av finsediment, eller biologisk mangfald og artssamansetjing. Det kan vera noko påverknad frå tilførsle av næringssalt (til dømes ikkje-omsett nitrogen frå sprengstoff), men dette har avgrensa påverknad. Vi anbefaler å følgje opp dette og ta nye prøver hausten 2020 for å undersøke den vidare utviklinga. I Hopra er det ingen påverknad på botndyra, NORCE Norwegian Research Centre AS www.norceresearch.no 5 verken frå tilførsle av næringssalt og finsediment, eller på biologisk mangfald og artssamansetjing. Det er teke to vassprøvar i Vikja og tre vassprøvar i Hopra månadleg i annleggsperioden, og Eurofins har teke seg av sending og analyse. Vassprøvane har ikkje overskride nokon av grenseverdiane som er sett, og ein har med det ingen målingar som tyder på at deponiet har hatt skadeleg avrenning på dei tidspunkta prøvane har vorte tekne. publishedVersion

I perioden 2014-2018 er det gjennomført undersøkelser av tettheter av ungfisk, gytefisk og det er utført en kartlegging av det fysiske habitatet i Kongsfjordelva. Tetthetene av ungfisk av laks undersøkt i perioden 2014-2018, viste en svært høy gjennomsnittlig tetthet av både årsunger og eldre lakseunger nedstrøms kraftstasjonen i hovedløpet . Tilsvarende høye tettheter av laks ble også funnet oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, men ca. 3,2 km opp i restfeltet, var tetthetene lavere. Oppstrøms et juv, som ligger ytterligere ca. 3,5 km videre opp i restfeltet, har det ikke blitt registrert ungfisk av laks i noen av årene. Tetthetene av aure har generelt vært svært lave både oppstrøms og nedstrøms kraftstasjonen, men noe høyere i restfeltet. Det ble registrert svært få ungfisk av røye i vassdraget, og da kun på enkeltstasjoner. I flere av sideelvene har det blitt registrert både laks og røye, og spesielt Bryggarielva, Magerdalselva og Dagenvasselva fremstår som viktige sideelver for laks. Gytefisktellingene har vist at gytebestanden av laks har vært høy, og at gytebestandsmålet har vært oppnådd med god margin hvert år i undersøkelsesperioden. Basert på vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, er forvaltningsmålet nådd for denne bestanden. Det har sannsynligvis vært et større høstbart overskudd enn det som har blitt utnyttet. Det har blitt observert få sjøaure, sjørøye eller oppdrettslaks på gytefisktellingene. Den romlige fordelingen av gytefisken, viser at det er god fordeling av laks i hovedløpet, men ikke i restfeltet. I restfeltet har de fleste gytefiskene blitt observert i «Gressdammen» som ligger ca. 1 km opp i restfeltet. Den genetiske analysen som er samlet inn for perioden 2014-2018 viser at det er en signifikant sannsynlig innkrysning av rømt oppdrettslaks i Kongsfjordelva. Basert på kvalitetsnormen for villaks, blir den genetiske integriteten til Kongsfjordelva derfor klassifisert til å være av moderat kvalitet. Dette betyr at det er indikasjoner på en svak genetisk endring i bestanden. Basert på resultatene fra de fiskebiologiske undersøkelsene og den fysiske kartleggingen i perioden 2014-2018, er det registrert store forskjeller i produksjonen av laks i ulike områder i Kongsfjordelva. I hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen og Buetjernet, er produksjonen av laks svært høy og kartleggingen av de fysiske forholdene tilsier generelt at det er et godt tilbud for gyting og oppvekst av ungfisk. Oppstrøms kraftstasjonen i restfeltet, er fiskeproduksjonen høy i den nederste strekningen (25 % av den nederste delen), og den fysiske kartleggingen i restfeltet tilsier svært gode gyte- og oppvekstforhold her. Videre oppstrøms i restfeltet er det nesten ikke lakseunger (midtre) og ingen i øvre del. Dette tilsvarer 75 % av produksjonsarealet i restfeltet og den fysiske kartleggingen tilsier begrensa gytemuligheter og moderate oppvekstforhold for ungfisk i midtre og øvre del. Reguleringen synes ikke å ha hatt en negativ effekt på produksjonen nedenfor utløpet av kraftverket (hovedløpet). Trolig kan økt vannføring om vinteren (krav om minstevannføring) ha redusert eventuell stranding av gyteområder og på den måten ha bidratt i positiv retning. Med et samlet snitt på 104 årsunger og 100 eldre laks pr. 100 m2 på de undersøkte stasjonene nedstrøms kraftstasjonen for hele perioden, er ikke strekningen rekrutteringsbegrenset. Antallet registrerte gytefisk og den romlige fordelingen av disse i den undersøkte perioden, tilsier at det blir gytt på alle de registrerte gyteområdene og at gytefisken fordeler seg i hele hovedløpet nedstrøms kraftstasjonen. Vannføringsdataen fra NVE er usikre i vinterhalvåret pga. oppstuving av is, men viser at vannføringen har droppet noen ganger om vinteren i... publishedVersion

I Teigdalselva foreligger det ikke krav om minstevannføring. Svært lave vannføringer og dårlig habitatkvalitet er vurdert til å være en betydelig flaskehals for fiskeproduksjonen. Med dette som utgangspunkt var det ønskelig å finne en dynamisk vannføring som tar hensyn til fiskens ulike livsstadier. Den overordnede målsetningen i prosjektet har vært å komme frem til hvilke vannføringer som til enhver tid er mest gunstig for å bevare fiskeproduksjonen samtidig som hensynet til kraftproduksjonen blir ivaretatt. For å kunne fastsette en vannføring som tar hensyn til både fiske- og kraftproduksjonen, ble det utført kartlegging og oppmåling av gytegroper og viktige gyteområder, og det ble gjennomført skjulmålinger. Ved hjelp av flyfoto, dronefoto og tidligere oppmålinger med differensiell GPS, ble det funnet en sammenheng mellom vanndekt areal og vannføring. Fremgangsmåten rettet seg etter metodene som er beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Basert på resultatene av sammenhengen mellom vanndekt areal og vannføring, vil en vannføring på 400 l/s ved Kråkefossen trolig dekke mesteparten av elvebunnen i Teigdalselva som har høyest habitatkvalitet for ungfisk (skjul) og gyteområder. En analyse av vannføringen logget ved Kråkefossen i perioden 2014 - 2019, viser at det var behov for å slippe vann 12,3 % av tiden for å sørge for minst 400 l/s ved Kråkefossen i Teigdalselva. Dette betyr at vannføringen ved Kråkefossen basert på naturlig tilsig er 400 l/s eller høyere i 87,7 % av tiden i denne 6-års perioden. Analysen viser store mellomårsvariasjoner mellom «tørre» og «våte» år. F.eks. viser analysen et behov for slipp i 4 dager i 2017 og 101 dager i 2018. I hovedtrekk viser analysen at behovet for vannslipp er størst i vintermånedene november - mars, mens det ikke var behov for vannslipp i det hele tatt i mai og juni. En viktig del av å innføre en miljøbasert vannføring er at det etableres styringssystemer for automatisk å kunne regulere slipp av vann etter tilsiget i Teigdalselva. I tillegg til målestasjonen til NVE ved Mestad, etablerte BKK sin egen målestasjon ved Kråkefossen i 2013. Denne ligger 7 km oppstrøms loggeren på Mestad, og er lokalisert rett nedstrøms vandringshinderet. En sammenligning mellom disse to loggerstasjonene kan være med på å belyse usikkerheten i loggerdataene. Vannføringen øker generelt relativt sett ganske mye fra Kråkefossen og ned til Mestad. Tilløpsbekker nedstrøms Kråkefossen kan bidra med mye vann i visse perioder og er viktig for produksjonsforholdene. Samtidig ... publishedVersion

NORCE LFI fikk i mars 2020 i oppdrag fra Otra Laxefiskelag å kartlegge anadrom strekning inkludert utvalgte sidebekker i Otra. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for laks og sjøaure i lakseførende strekning av Otra Fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), elveklasser mesohabitat og mulige gyteområder var hovedmålet med denne kartleggingen. I tillegg var det søkelys på fysiske inngrep i elva som f.eks. terskler. Videre var hensikten å kartlegge krypsiv og annen vannvegetasjon. Kartleggingen omfattet strekningen fra kraftstasjonen ved Vikeland og ned til brakkvannsonen. Kartleggingen ble utført 10-11 september (fysisk habitat) og 14-15 oktober (vannvegetasjon) 2020. Arbeidet ble utført ved at tre personer iført snorkleutstyr og tørrdrakt utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter og i tillegg ble hele vassdraget fotografert med drone. Dronebilder komplimenterer den fysiske kartleggingen ved snorkling. I tillegg ble utvalgte områder i brakkvannsonen, der siktforholdene er for dårlige for snorkelobservasjoner, kartlagt med en undervannsdrone. Kartleggingen av krypsiv og annen vannvegetasjon foregikk ved at to personer kjørte sakte med båt over partiene i elven og langs elvebredden og registrerte krypsiv og annen vegetasjon på elvebunnen, delvis ved bruk av dykkermaske. Kun den synlige delen av bunnen ble dermed kartlagt, det vil si ned til 4-5 m dyp. Det er planlagt å kalke i strekningen, og status for utbredelse i dag vil dermed gi grunnlag for å finne ut om veksten endres ved kalking. Det er også viktig å kartlegge krypsiv langs strekningen for å undersøke om veksten kan være begrensede for anadrom fisk, og spesielt om gytesubstrat dekkes av krypsiv. Kartleggingen omfattet en elvestrekning på i alt 15,5 km med unntak av bekker. Vannføringen var ca. 100 m3/s under kartleggingen. Brakkvannssonen, som er sakteflytende, er ca. 9,1 km mens den mer hurtigrennende delen av kartlagt elvestrekning, er 6,4 km. Ifølge digitalisert vannflate utgjør brakkvannssonen et elveareal på 1 124 623 m2, mens øvre del har et elveareal på 619 573 m2 (36 %). Dette gir et totalareal på 1 744 196 m2. Otra opp til vandringshinderet ved kraftstasjonen er flat med en fallgradient på kun 0,02 %. En strekning på ca. 1,5 km i den helt øvre delen har en fallgradient på 0,1 % og det er her de få strykene finnes med høyere innslag av stein og blokker. Siden Otra er så flat med lav vannhastighet og dype kulper og renner, er innslaget av sand og grus høyt med en andel på hele 76 %, mens stein og blokk utgjør kun 23 % av totalt elveareal. Dette gjenspeiles i tilgangen til skjul og hulrom for ungfisk som er klassifisert som lite til svært lite skjul. Kun 2 % av totalt elveareal har en sammensetning av blokker og steiner med hulrom som gir mye skjul for ungfisk (øvre del av Otra). Totalt registrert mengde gyteareal fra sjøen og opp til vandringshinderet er ca. 37 000 m2. Dette utgjør 2,1 % av totalt elveareal og tilsvarer en moderat mengde gyteareal. Det ble ikke observert større gyteområder i brakkvannssonen bortsett fra ett lite område helt i øvre del. Trolig ligger det flere spredte gyteområder i disse 6 segmentene som vi ikke observerte med undervannsdronen. Ved Stavsøya ligger det spesielt store og viktige gyteområder. I tillegg til disse større gyteområdene, er det observert flere flekkvise gyteplasser. Krypsiv dekket ca. 15 % av den kartlagte strekningen der de største forekomstene av krypsiv var i området mellom Gjellesteinen og Nedre Blokkedal. Alge og mose dekket til sammen ca. 5 % av bunnarealet, mens tusenblad (Myriophyllum, mest sannsynlig M. alterniflorum) var den vanligste makrofytten etter k... publishedVersion

publishedVersion publishedVersion

Norce LFI fikk vinteren 2019 i oppdrag fra Førde Elveeigarlag å kartlegge Jølstra. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for anadrom fisk ved å kartlegge fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), mesohabitat og potensielle gyteområder. Jobben ble utført 7 mai 2019 ved at to personer iført snorkleutstyr og tørrdrakt utførte observasjoner under vann, mens to personer noterte ulike habitatparametere på skjema og kart på vannfast papir. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter. Kartlagt areal i Jølstra var på 307980 m2 fra Brulandsfoss og ned til brakkvannsona. Fallgradienten er på 0,3 %, men varierer ved å være flat i nedre og mer bratt i øvre del. Elva ble delt inn i tre segmenter for analyse av flaskehalser. Fordelingen av elveklasser og substratsammensetning er i stor grad knyttet til variasjoner i fallgradient. Områder med lite fall er i hovedsak dominert av sakteflytende områder med glatt vannoverflate, og betegnes med elveklassene kulp og glattstrøm. Disse elveklassene er spesielt dominerende i nedre del av Jølstra. Partier med stryk er det mest av i midtre deler. I både midtre og øvre del er det elvestrekninger med stor hydromorfologisk variasjon. Kornfordelingen i elvebunnen gjenspeiler gradientforholdene på de ulike elvestrekningene. Generelt har Jølstra en forholdvis flat gradient og en elvebunn som i stor grad er dominert av stein (51 %) og grus (32%). Blokk (15 %) finnes i hovedsak i øvre og midtre del. Dette substratet gir bra med hulrom tilgjengelig for ungfisk, og det er i midtre og øvre deler av Jølstra at det er gode skjul- og oppvekstforhold for ungfisk i store deler av elvebunnen. Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks stort sett på hele den lakseførende strekningen, med unntak av en lengre strekning uten gytemuligheter i midtre del, og noe begrensede gytemuligheter i øvre del. Generelt har Jølstra godt habitat for fiskeproduksjon på store deler av kartlagt strekning. Den fysiske kartleggingen synliggjør at det kan gjøres tiltak for å bedre tilgangen på gyteområder øverst i vassdraget, ved å legge ut et felt med gytegrus rett nedstrøms Brulandsfoss kraftstasjon. Det kan også være aktuelt å åpne et sideløp ved Prestholmen, og å legge ut steingrupper i nedre del av Jølstra. Videre bør flere erosjonstiltak trekkes tilbake for å skaffe mer plass til elven publishedVersion

Flere store flommer har rammet Lærdalselva i de siste årene, men spesielt flommen i 2014 og i 2018 var store. Under storflommen i oktober 2014 kom det spesielt store nedbørsmengder på kort tid i Tynjadalen, som medførte at sideelva Kuvelda ble svært stor og fraktet mye masser ut i Lærdalselva. Dette var i hovedsak masser fra store erosjonsskader langs elvebreddene i hele Tynjadalen, der også en del av Statens Vegvesen sitt deponiområde for sprengstein fra Lærdalstunnelen raste ut i elva. I forbindelse med flommen i 2014, fikk vi i oppdrag fra Lærdal kommune om å gjøre en habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø (Skår et al. 2017). Bakgrunnen var at kommunen ønsket å ha et større kunnskapsgrunnlag for strekningen i forbindelse med eventuelle søknader om uttak av masser etter skadeflommen i 2014. Hovedkonklusjonen fra denne kartleggingen var at det i mange av terskelbassengene var mye sand og silt som tettet hulrommene i elvebunnen og dannet dårlige skjulområder for ungfisk, samt at terskelbassene trolig også var blitt grunnere etter masseforflytningene. Områder med middels og gode skjulmuligheter for ungfisk ble i all hovedsak registrert der vannhastigheten var høy, langs kantene og i selve terskelkronene. Det ble foreslått å ta ut tilførte finmasser og/eller rive/justere terskler samt å åpne opp lukkede sideløp. Disse foreslåtte tiltakene vil være gode tiltak for å øke ungfiskproduksjonen på strekningen fra Tønjum og ned til sjøen. Videre ble det presisert i denne rapporten at de foreslåtte tiltakene krever en mer detaljert gjennomgang av flomsikring, terskler, ledebuner, sideløp og bekker som kan resultere i en samlet tiltaksplan. Forholdene ligger godt til rette for å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert miljøvennlig flomsikring i Lærdalselva. Disse forslagene står ved lag etter denne undersøkelsen. Det presiseres at det er stor sannsynlighet for at det kommer økte masser ut fra Tønjumdalen etter at flommen i 2014 har «revnet opp» deler av dalbunnen og løsnet opp store arealer med stein, grus og finmasser. Dette betyr at denne type masser på nytt vil transporteres ut i elva og at alle tersklene ytterligere forsinker transporten av disse massene videre ned og ut av elva. Siden den store flommen i 2014 har elvebunnen i Lærdalselva fått tilført store mengder masser fra Tønjumdalen. Gjentatte flommer vil tilføre nye masser og føre til vedvarende dårlig habitatkvalitet for ungfisk grunnet dårlige skjulmuligheter. Dette fikk vi et eksempel på ved flommen i oktober 2018 som tilførte nye masser ut i hovedelva fra Tønjumdalen. NORCE LFI har fått oversendt dronefilm av elvebunnen fra sjø og opp til Bø. Filmen, som ble tatt etter flommen i oktober 2018, viser tydelig tilførte masser i Lærdalselva fra utløpet av Kuvelda. Videre viser dronefilmen at områder nedstrøms utløpet av Kuvelda i Lærdalselva, som har de samme hydromorfologiske egenskapene som ved våre fire undersøkte lokaliteter, har samme avsetning av sediment i elvebunnen. I de mer sakteflytende delene av elva er det avsatt mer finsediment enn i de mer strømsterke partiene hvor vannstrømmen vasker finsedimentet videre ned i elva til de avsettes i de mer sakteflytende områdene. Dette viser at resultatene for våre fire undersøkte lokaliteter mest sannsynlig gjelder for andre områder i Lærdalselva med tilsvarende hydromorfologiske egenskaper. Noen steder kan enkelte gyteområder også teoretisk bli negativt påvirket, men effekten er trolig ikke så stor siden de fleste gyteområdene ligger i de mer strømrike delene av elva, hvor finstoff og sand transporteres forbi. Tersklene forsinker transporten av sediment og forsterker den negative effekten ytterligere. publishedVersion

publishedVersion

Utdrag: Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune om å få utført fysisk og biologisk kartlegging, og forslag til tiltak i 24 vassdrag i Sogn og Fjordane. NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, ungfiskundersøkelser og gytefisktelling. Eksisterende informasjon om vassdragene ble også hentet inn i forkant av feltarbeidet. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere økologisk tilstand og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på økologisk tilstand med fokus på fiskebestand i forhold til vannforskriften. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst. publishedVersion

Kartleggingen av gyte- og oppvekstforholdene i Surna tilsier at tilgangen til skjul er en begrensende faktor for fiskeproduksjonen. Den romlige fordelingen og arealene på gyteområdene er trolig ikke begrensende for produksjonen selv om det var begrenset tilgang til gyteområder på noen strekninger. Ulike habitatjusterende tiltak som utlegging av blokker og steiner i grupper og i en kombinasjon med strømsettere og ledebuner, vil kunne øke tilgangen til skjul for ungfisk men og øke den hydromorfologiske variasjonen. Økt variasjon i strømbildet på utvalgte strekninger vil trolig føre til økt gyteaktivitet. Foreslåtte tiltak bør prøves ut og evalueres før en tar standpunkt til å gjennomføre tilsvarende tiltak i større skala. publishedVersion