Search

En rapport fra NSF (2018) belyste rammebetingelsene for praksisveiledning av sykepleiestudenter i kommunehelsetjenesten. Hovedutfordringene var at mange praksisveiledere hadde lite eller ingen kompetanse i veiledning, få hadde avsatt tid til praksisveiledning og til å sette seg inn i studieplan og læringsutbytter. Gruppeveiledning var i liten grad benyttet. Potensialet for å omorganisere praksisveiledning var til stede. Et positivt samarbeid mellom utdanninginstitusjon og praksissted er avgjørende for å sikre at praksisstudiene er i tråd med studieplan og den enkelte students læringsmål. Prosjektleder for tre kommuner; Indre Fosen, Ørland, og Åfjord initierte samarbeid med Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie ved NTNU om kvalitetsforbedring av sykepleiestudentenes praktiske studier i sykehjem. Hensikten var å styrke veiledningskompetansen for praksisveiledere, øke utdanningskapasiteten og forbedre læringsmulighetene i sykehjempraksis. Prinsipper om styrket veiledning i praksis med basis i SVIP-modell (Styrket Veiledning I Praksis - modell) ble introdusert og gjennomført med hensikt å styrke praksisveilederkompetansen. Til sammen deltok 16 praksisveiledere og 17 studenter fra tre sykehjem i tre kommuner. Trekantsamtaler mellom student, praksisveileder og praksislærer ble erstattet av tre veiledningsmøter mellom praksislærer og praksisveilederteam. Studentenes grupperefleksjon med praksislærene ble erstattet av to refleksjonsvakter på campus. Ett år før oppstart av praksis hadde prosjektleder arbeidet aktivt med å rekruttere sykepleiere til prosjektet. Resultatet ble praksisveilederteam bestående av fem – seks sykepleiere ved hvert sykehjem og gruppepraksis hvor studentene ble organisert i tospann med en til to veiledere per par. Prosjektet beskriver hovedsakelig positive erfaringer fra praksisveiledere og praksislærere. Omorganiseringen bidro til gruppepraksis, økt studentantall på praksisstedene og erfaring i studentveiledning for praksisveiledere. Et spørsmål var om omorganiseringen og implementering av ny veiledningsstruktur sikret forventet læringsutbytte for studentene. Spørsmålet bekreftes av praksisveiledernes vurderinger av forventet læringsutbytte hos studentene og praksislærenes tilbakemeldinger på obligatoriske arbeidskrav. Flere studenter presterte over forventet læringsutbytte noe som kan sees i sammenheng med god tilrettelegging i praksisfeltet. For å styrke veiledningskompetansen hos praksisveilederne, blir det viktig å anerkjenne behovet formell veilederkompetanse og tilrettelegge for at sykepleiere tar veilederutdanning. For å rekruttere studenter slik at de velger praksisplasser i distriktskommuner, blir det nødvendig å skaffe tilfredsstillende botilbud og forbedre kvaliteten på digital kommunikasjon. Videreføring av ny struktur med utgangspunkt i SVIP prinsipper fordrer god planlegging og organisering mellom kommunene og NTNU.

Utenlandske investeringer er en viktig del av økonomien i mange land. Det gjelder også Norge, hvor utenlandskontrollerte foretak sysselsetter 21 prosent av arbeidstakerne i privat næringsliv. Samtidig vet vi at strømmene av investeringer internasjonalt er i endring, med vekst i aktiviteten fra stater som tidligere har investert lite utenlands. Det gjelder spesielt Kina, men også India, Russland og noen andre ikke-tradisjonelle investorland. I denne artikkelen studerer vi hvordan Norges posisjon som destinasjon for investeringer endrer seg. Vi diskuterer utviklingen i lys av etablerte teorier innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap. publishedVersion

Bakgrunn: Vi hadde som hypotese at gravide som blir undersøkt ved fostermedisinske sentre, får et annet tilbud enn gravide i resten av landet. Derfor ønsket vi å undersøke utviklingen i insidens, prenatal diagnostikk og svangerskapsavbrudd ved trisomi 21. Vi ville også sammenligne tallene fra Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital med nasjonale tall. Materiale og metode: Vi har retrospektivt analysert tall for perioden 1999–2018. Nasjonale data ble sammenlignet med en uselektert populasjon som har St. Olavs hospital som lokalsykehus. Nasjonale tall ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og lokale tall fra kvalitetsregisteret ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin. Resultater: Den nasjonale insidensen av trisomi 21 var 0,20 %, varierte fra 0,14 % til 0,23 % og viste en signifikant økning over tid (p < 0,01). Økende insidens viste sammenheng med økende alder hos kvinnene (p < 0,01). Insidensen av levendefødte barn var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. I den lokale populasjonen var trisomi 21-insidensen 0,19 %. 68,2 % ble diagnostisert prenatalt, og 87,7 % av disse gravide avbrøt svangerskapet. Det var en signifikant høyere andel svangerskapsavbrudd i den lokale populasjonen enn i den resterende nasjonale populasjonen (p < 0,01). Fortolkning: Forskjeller i andelen svangerskapsavbrudd kan ha sammenheng med ulik tilgang til prenatal diagnostikk. Hovedfunn: Nasjonale data for 1999–2018 viste en signifikant økning i insidens av trisomi 21, som kunne relateres til økende alder hos de gravide. Insidensen av levendefødte barn med trisomi 21 var stabil, selv om andelen svangerskapsavbrudd økte. Andelen svangerskapsavbrudd ved denne tilstanden var høyere i den lokale populasjonen i Trondheim enn i resten av landet.

Årets rapport Legemiddelforbruket i Norge omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder, Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2016-2020. Samlet under ett gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge. Det er ikke gjort nærmere analyser av endringer i legemiddelforbruket relatert til koronapandemien, men det er i enkelte tilfeller kommentert i rapporten. Grossistbasert legemiddelstatistikk • I 2020 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 21,1 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP), en økning på 7,3 % fra året før (tabell 3.1). Over tid har det vært en jevn økning i salget målt i definerte døgndoser (DDD), i 2020 var antall DDD 2,7 % høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge. Reseptfrie legemidler utgjorde rundt 9 % av totalt salg målt i DDD. Salget av veterinære legemidler var 1,5 milliarder kroner. • Figur 3.1 viser utviklingen i totalt salg av legemidler til humant bruk i perioden 2000 til 2020, angitt i kroner (AIP) og DDD. Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn volumveksten i antall DDD. Prisøkning samt nye og dyre legemidler har påvirket kostnadsveksten. Kostnadene vil også påvirkes av valutakurser. Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk. • Antineoplastiske og immunmodulerende midler (ATC gruppe L), hadde størst omsetning i kroner, og utgjorde 25 % av kostnadene til humane legemidler i 2020 (tabell 3.1). Gruppen omfatter dyre legemidler til behandling av kreft, samt biologiske legemidler til behandling av for eksempel leddgikt og multippel sklerose. Reseptregisteret • Siden Reseptregisteret ble opprettet i 2004 har i underkant av 6 millioner individer blitt inkludert. Antall utleveringer av legemidler etter resept i denne perioden er i underkant av 734 millioner. • Nær 98 % av legemidlene i Reseptregisteret (målt i DDD) ble utlevert til enkeltpersoner i 2020. De resterende 2 % ble i hovedsak utlevert til institusjoner. Av den norske befolkningen fikk 70 % utlevert minst ett legemiddel på resept i 2020, 77 % av kvinnene og 63 % av mennene (tabell 3.4.1). Andelen (prevalens) var lavest i aldersgruppen 5-9 år for begge kjønn, og øker med alder. Hos personer over 70 år fikk rundt 90 % av individene utlevert et legemiddel på resept (figur 3.4.1). • De to legemiddelgruppene som er hyppigst brukt blant begge kjønn i 2020 er legemidler med virkning på nervesystemet (ATC gruppe N) og legemidler som brukes for sykdommer i luftveiene (ATC gruppe R). I 2019 var midler til systemisk bruk mot infeksjoner (ATC gruppe J) nummer tre på listen, men er i 2020 på fjerde plass. Det er sannsynligvis en konsekvens av færre infeksjoner på grunn av smitteverntiltak under koronapandemien. Tabell 3.4.2 viser prevalens for hver av de 14 ATC hovedgruppene; totalt og fordelt på kvinner og menn.

Fra innledningen. FME ZEN er et senter for miljøvennlig energi som skal utvikle løsninger for framtidens bygninger og byområder – løsninger som bidrar til at nullut-slippssamfunnet kan realiseres. FME ZEN skal vare i åtte år (2017-2024), og budsjettet er på cirka 380 millioner kroner, finansiert av Norges forskningsråd, forsknings-partnerne NTNU og SINTEF, og brukerpartnerne fra privat og offentlig sektor. NTNU er verts-institusjon og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi. FME ZEN forsker på nullutslipps-områder (ZEN = Zero Emission Neighbourhood) i smarte byer. Forskere, kommuner, industri og statlige organisasjoner samarbeider i FME ZEN for å planlegge, utvikle og drifte områder med null klimagass-utslipp, over levetiden til områdene. ZEN-senteret har ni pilotprosjekter fordelt over hele Norge, som til sammen omfatter et areal på mer enn 1 million m2 og totalt mer enn 30 000 innbyggere.

Årets rapport Legemiddelforbruket i Norge omfatter tallmateriale og informasjon fra to datakilder: Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret, for perioden 2015-2019. Samlet under ett gir disse kildene et utfyllende bilde av legemiddelsalg og forbruk i Norge. Grossistbasert legemiddelstatistikk • I 2019 ble det solgt legemidler til humant bruk for totalt 19,7 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris - AIP), en økning på 3,3 % fra året før (tabell 3.1). I tillegg var salget av veterinære legemidler på 1,3 milliarder. Over tid har det vært en jevn økning i salget målt i definerte døgndoser (DDD), i 2019 var antall DDD 2,6 % høyere sammenliknet med året før. Salget omfatter legemidler med og uten markedsføringstillatelse i Norge. Reseptfrie legemidler utgjorde rundt 10 % av totalt salg målt i DDD. • Figur 3.1 viser utviklingen i totalt salg av legemidler til humant bruk i perioden 2000 til 2019, angitt i kroner (AIP) og DDD. Kostnadsveksten har over tid vært høyere enn volumveksten i antall DDD. Prisøkning samt dyrere legemidler har påvirket kostnadsveksten. Kostnadene vil også påvirkes av valutakurser. Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk. • Antineoplastiske og immunmodulerende midler (ATC gruppe L), hadde størst omsetning i kroner, og utgjorde 25 % av kostnadene til humane legemidler i 2019 (tabell 3.1). Gruppen omfatter dyre legemidler til behandling av kreft, samt biologiske legemidler til behandling av for eksempel leddgikt og multippel sklerose. Reseptregisteret • Siden Reseptregisteret ble opprettet i 2004 har i underkant av 6 millioner individer blitt inkludert. Antall utleveringer av legemidler etter resept i denne perioden er i underkant av 679 millioner. • Rundt 97 % av legemidlene i Reseptregisteret (målt i DDD) ble utlevert til enkeltpersoner i 2019. De resterende 3 % ble i hovedsak utlevert til institusjoner. Av den norske befolkningen fikk 71 % utlevert minst ett legemiddel på resept i 2019, 78 % av kvinnene og 65 % av mennene (tabell 3.4.1). Andelen (prevalens) var lavest i aldersgruppen 5-9 år for begge kjønn, og øker med alder. Hos personer over 70 år fikk mer enn 90 % av individene utlevert et legemiddel på resept (figur 3.4.1). • De tre legemiddelgruppene som er mest brukt blant begge kjønn er midler mot infeksjoner til systemisk bruk (ATC gruppe J), legemidler med virkning på nervesystemet (ATC gruppe N) og legemidler som brukes for sykdommer i luftveiene (ATC gruppe R). Tabell 3.4.2 viser prevalens for hver av de 14 ATC hovedgruppene; totalt og fordelt på kvinner og menn. Hovedtabellene i del 4 inneholder data fra begge datakildene. Data fra Reseptregisteret omfatter legemidler på resept til enkeltpersoner, angitt som antall og andel brukere. Grossistbasert legemiddelstatistikk omfatter i tillegg, salg til sykehus, andre helseinstitusjoner og dagligvarehandelen, i hovedsak angitt som DDD/1000 innbyggere/døgn. Ikke alle legemidler har fastsatt DDD, da vil kun data fra Reseptregisteret fremgå med antall og andel brukere. Summary This year’s report Drug consumption in Norway includes data and information from two sources, Norwegian Drug Wholesales Statistics and the Norwegian Prescription Database (NorPD), for the period 2015-2019. Together, these sources provide a complementary picture of drug sales and consumption in Norway. Norwegian Drug Wholesales Statistics • In 2019, drugs for human use were sold for a total of NOK 19.7 thousand million (pharmacy purchase price (AIP)), an increase of 3.3% from the previous year (Table 3.1). In addition, the sales of veterinary medicines were NOK 1.3 thousand million. Over time, there has been a steady increase in sales measured in defined daily doses (DDD). In 2019, the number of DDDs was 2.6% higher than the previous year. Over time, the increase in cost has been higher than the increase in volume, measured in DDD. The sale includes medicines with and without Marketing Authorization in Norway. Non-prescription drugs accounted for around 10% of total sales measured in DDD. • Figure 3.1 shows the development in total sales of drugs for human use in the period 2000 to 2019 in NOK (AIP) and DDD. Increased prices as well as the use of more expensive drugs have affected cost increases. Costs will also be affected by exchange rates. Population growth and an increased proportion of older people contribute to increased drug consumption. • Antineoplastic and immunomodulatory agents (ATC group L), had the highest turnover in NOK and accounted for 25% of costs for human medicines in 2019 (Table 3.1). The group includes expensive drugs for the treatment of cancer as well as biological drugs for the treatment of, for example, arthritis and multiple sclerosis. Norwegian Prescription Database (NorPD) • Since the Norwegian Prescription Register was established in 2004, almost 6 million have been included. The number of drugs dispensed according to prescription during this period is just below 679 million. • About 97% of the medicines in the NorPD (measured in DDD) were dispensed to individuals in 2019. Of the Norwegian population, 71% were dispensed at least one drug in 2019, 78% of the women and 65% of the men (Table 3.4.1). The proportion (prevalence) was lowest in the age group 5–9 years for both genders and increases with age. In people over the age of 70, more than 90% of the individuals were given a prescription drug (figure 3.4.1). • The three drug groups most commonly used by both genders are antiinfectives for systemic use (ATC group J), agents acting on the nervous system (ATC group N), and agents acting on the respiratory system (ATC group R). Table 3.4.2 shows prevalence for each of the 14 ATC main groups; total and among women and men. The main tables in Part 4 contain data from both data sources. Data from NorPD include medicines on prescription to individuals indicated as number and proportion of users. The Norwegian Drug Wholesales Statistics also includes sales to hospitals, other health institutions and non-pharmacy outlets, mainly listed as DDD/1000 inhabitants/day. Not all medicines have an assigned DDD, here only data from NorPD is included with number and proportion of users.

Dette er akseptert versjon av artikkelen. Artikkelen er fagfellevurdert, men inneholder ikke nødvendigvis tidsskriftets endelige layout, sidetall og rettelser. Bakgrunn: Det er økende interesse for å undersøke om Virtual Reality (VR) er egnet som avledning eller distraksjonsterapi ved smerter. Hovedmålet med denne studien var 1) å innhente praktiske erfaringer med tilrettelegging og bruk av VR i en sykehusavdeling, 2) å undersøke hvordan pasienter opplevde VR-tilbudet, og om VR-opplevelsen påvirket pasientens smerteopplevelse. Metode: Studien har et kvalitativt, beskrivende forskningsdesign, og ble gjennomført i to trinn. Det første trinnet (1) beskriver innhenting av forskernes praktiske erfaringer med utprøving av teknisk utstyr og virtuelt miljø i en sykehusavdeling. Det andre trinnet (2) beskriver innhenting av erfaringer med et tilbud om VR fra pasienter ved en ortopedisk avdeling. Utvalget her var syv smertepåvirkede postoperative pasienter. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Trinn 1) HTC Vive VR og VR-filmen the Blu fra Wevr ble valgt for videre utprøving på pasientene. Trinn 2): Følgende fire hovedkategorier beskrev pasientenes opplevelse med VR: Positiv sanseopplevelse;- en mental og kroppslig velvære som varte i flere timer. Smerteopplevelse under VR;- pasientene opplevde at VR gav smertelindring. Erfaring med kvalme eller ubehag;- VR-opplevelsen ga ikke kvalme og ubehag. Egenskaper ved VR-miljøet;- filmen opplevdes som interessant og beroligende, og gav en altoppslukende opplevelse av å være i en annen verden. Konklusjon: Pilotutprøvingen viser at VR kan se ut til å være et ikke-medikamentelt alternativ som sykepleiere kan tilby pasienter med postoperative smerter. Selv om denne studien viser lovende resultater, må VR videre testes ut i større intervensjonsstudier på ulike pasientgrupper og pasientsituasjoner. Det er også behov for å finne og utprøve mer brukervennlig utstyr. Nøkkelord: distraksjon, kvalitativ studie, pasient-opplevelser, smertelindring, voksen

I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

Korrekt diagnostikk av ulike hodepinetyper kan være utfordrende, men det er den viktigste forutsetningen for optimal behandling. Det anbefales kontrollert bruk av anfallsmedisin og forebyggende tiltak. Hodepinesykdommer er ifølge sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease blant de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse (1). Lidelsene påvirker i stor grad samfunnet, personene som rammes og de pårørende. Enkle diagnostiske verktøy og terapeutiske tiltak kan utgjøre en stor forskjell. Formålet med denne artikkelen er å gi konkrete råd for diagnostikk, behandling og oppfølging av hodepinepasienter. Vi vil også omtale noen nye behandlingsmuligheter. Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed, egne kliniske erfaringer og NevroNEL (2). Open Access CC-BY-ND

I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

Periodontitt betegner en betennelsesreaksjon i vevet som omgir og fester tennene til kjeven. Tilstanden rammer et stort antall pasienter hvert år, og kan føre til at tenner løsner og faller ut. Tannlegebehandling kan bestå av rens av tannoverflater med ulike mekaniske hjelpemidler (depurasjon), kirurgiske prosedyrer, antibiotika eller kombinasjoner av disse tre. I denne rapporten har vi vurdert om pasientenes røykevaner kan påvirke effekten av depurasjonsbehandling og kirurgi. Patient smoking status and its impact on periodontal treatment efficacy

Bakgrunn: Denne rapporten er del to av en kunnskapsoppsummering om effekter av psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker, og ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2004. Problemstilling: Virker psykososiale tiltak iverksatt inntil ett år etter ulykker og kriser på traumerelaterte psykiske lidelser og funksjonssvikt? Metode: Vi søkte systematisk i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier etter gitte kriterier, vurderte den metodiske kvaliteten ved hjelp av sjekklister, og oppsummerte resultatene. Ut fra søkene inkluderte vi 10 systematiske oversikter, 29 randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og 10 ikke-randomiserte effektvurderinger. De systematiske oversiktene og de ikke-randomiserte effektvurderingene har vi kun beskrevet, mens vi har analysert RCTene grundigere. De 29 relevante RCTene var publisert i til sammen 34 forskjellige artikler, og omhandlet blant annet psykologisk debriefing(PD), kognitiv atferdsterapi (CBT), gruppetiltak, rådgivningsprogram og tiltak rettet mot traumatiserte barn. Resultater: Metaanalyser viste at PD ikke virker bedre enn ikke å gjøre noe. Effekten av PD var målt med utfallene posttraumatisk stresslidelse (PTSD), posttraumatiske stressymptomer, angst og depresjon etter 3-6 måneder og 1-3 år. Videre viste metaanalysene at CBT virker bedre enn andre behandlinger og bedre enn ikke å tilby behandling. Pasienter som fikk CBT hadde halvparten så stor risiko for å ha en PTSD-diagnose etter 3-6 måneder som kontrollgruppene. Etter 9 måneder var risikoen en tredjedel så stor, og etter 3-4 år en fjerdedel så stor som i kontrollgruppen For andre relevante tiltak fant vi for lite god forskning til at vi kan vurdere nytteverdien av tiltakene. Konklusjoner: • kognitiv atferdsterapi i fire uker eller mer kan forebygge traumerelaterte psykiske lidelser • Psykologisk debriefing har ingen dokumentert nytte Psychosocial interventions after crises and accidents

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har oppsummert kunnskap om bruk av benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med en ekstern utredningsgruppe, og utført på oppdrag fra Universitetet i Oslo. Benzodiazepine treatment for drug-dependent subjects

Det ble forsøkt et fiske etter reker med teiner i Tanafjorden. Teinene var designet og produsert av Anders Utsi. Forsøket startet i juli og fortsatte med to utsettinger i måneden fram til desember 2002. Resultatene viste at teinene fanget reker, men fangstene var generelt små. Når teinene ble halt, var det kun reker som var i teinen (ved noen tilfeller også små krabbe). Det var hovedsakelig reker med hoderogn i fangstene. Teinefiske etter reker i Tanafjorden