Search

Kunnskap om tilrettelegging for kritisk tenkning er vesentlig i barnehage og skoler, i lærerutdanning og i veilederutdanning. Artikkelen presenterer og døfter eksempler på hvordan veiledningssamtaler mellom nyutdannede og deres veiledere åpner for kritisk tenkning ved å vise til data fra to doktorgradsavhandlinger (Bjerkholt, 2013a; Ødegård, 2011). Denne åpningen kommer til uttrykk ved at deltakerne tydeliggjør og gransker beslutningsgrunnlaget for pedagogiske valg. Analysene viser at spor av kritisk tenkning er tydeligere i noen samtaler enn i andre. Sporene varierer i form og omfang, og de arter seg forskjellig. Forhold som barnehage- og skolekontekst, veiledningskontekst og relasjoner mellom de nyutdannede og veilederne samt veiledernes kompetanse har betydning for hvordan og i hvilken grad veiledningssamtaler åpner for kritisk tenkning. Nøkkelord: Kontekstualisering, relasjoner, antakelser, begrunnelser, perspektiver, autonom, funksjonær, demokrati

Et av de spørsmål som har vært debattert i miljøer som tilbyr profesjonsutdanning, er forholdet mellom profesjon og person. I de siste par-tre årene er også begrepet danning trukket inn i en mer generell debatt om høyere utdanning. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva danning er og hva det kan bety at profesjonsutdanninger skal virke dannende. Vi har hatt tilgang til spørreskjemadata fra tre profesjonsutdanninger (sykepleier-, allmennlærer- og førskolelærerutdanning). Man har ikke stilt spørsmål om danning direkte, men noen av de variabler som inngår kan sies å belyse viktige sider ved danningsbegrepet. Vi vil også undersøke hvordan disse variablene er relatert til studentenes overordnede vurdering av utdanningen, ved å sammenligne bidraget fra det vi kan kalle danningsvariablene med bidraget fra variabler som er mer direkte forbundet med tradisjonelle sider ved profesjonsutdanninger, nærmere bestemt yrkesspesifikk kunnskap og praktiske ferdigheter.

I denne artikkelen diskuterer vi i hvilken grad fokusgruppeintervju kan være en egnet innfallsvinkel til å utvikle forskningsbasert kunnskap om undervisningen i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk. Vi begynner med å beskrive feltet, det vil si forskningskonteksten og den praktiske virkeligheten som danner grunnlaget for våre refleksjoner. Deretter avklarer vi nærmere hva som kjenne-tegner fokusgruppeintervju og plasserer det i en videre metodologisk og vitenskapsteoretisk sammenheng. Så følger en drøfting av metodologiske ut-fordringer med særlig fokus på krav og forventninger til aktørene og i hvilken grad metoden gir valid innsikt. I forlengelsen av dette gjør vi oss noen tanker omkring hvordan materialet kan bearbeides. Drøftingene knyttes kontinuerlig til hvordan fokusgruppeintervjuer kan være et hjelpemiddel til å videreutvikle kunnskap om undervisningen i lærerutdanningen. Avslutningsvis sier vi litt om hvordan vi vil bruke dette videre i en praktisk gjennomføring av neste ledd i det større forskningsprosjektet denne artikkelen er en del av.Søkord: metod, sløyd, fokusgruppeintervju, lærerutdanning, diskursanalysURN:NBN:no-29965

Book reviews