Search

Denne artikel bidrager med kritiske perspektiver til den voksende forskning om legende tilgange til undervisning i højere uddannelse. Legende tilgange til undervisning fremstilles i litteraturen som tilgange, der blandt andet kan modvirke præstationspres og acceleration i uddannelsessystemet og fremme inklusion. Med afsæt i en række kvalitative interviews med studerende på pædagog- og læreruddannelsen problematiseres og nuanceres sådanne grundantagelser i artiklen. Artiklen undersøger med et uddannelsessociologisk udgangspunkt de både implicitte og eksplicitte forventninger og krav, som de kommer til udtryk i studerendes fortællinger om undervisning med legende tilgange, og viser, hvordan disse rummer en stor spændvidde og ambivalens. English abstract Playing Down Demands of Performativity? Students’ Experiences With Playful Learning in Higher Education This article contributes critical perspectives to the growing body of research on playful approaches to teaching and learning in higher education. Playful Learning is portrayed in the literature as methods that can counteract performance pressures and acceleration in the education system, thus promoting inclusion. Drawing on a series of qualitative interviews with students enrolled in the education program for teachers and social educators, this article problematizes and nuances such foundational assumptions. From an educational sociological perspective, the article investigates both the implicit and explicit expectations and demands expressed in students’ narratives about teaching with playful approaches. It demonstrates how these narratives encompass ambivalence.

Fortellingen om et særnorsk utenforskap insisterer på at vi har for mange på trygd og for få i arbeid. Disse påstandene er ikke godt dokumentert. I kommentaren viser vi at vi har færre utenfor arbeidslivet eller utdanning enn de fleste land. Vi har høye sysselsettings- or aktivitetsrater også for unge og for de som nærmer seg pensjonsalderen. Sammenlignet med andre land har vi mange på uføretrygd, men ikke mange på trygd i alt. Forestillingen om et særnorsk utenforskap gir et villedende inntrykk av trygdenes rolle og bidrar til å svekke oppslutningen om velferdsstaten og almene forsikringsordninger som bidrar til å redusere inntektsforskjellene.

I denne artikkelen presenterer eg ei undersøking som har sett på kva som karakteriserer dei potensielle romma gutar og jenter skaper på barnehagens leikeplass, og diskuterer kva rørslemoglegheiter dei gjev. Studien er felt-basert, og videoobservasjonar av fem år gamle barn i to barnehagar er brukt som metode. Funna viser at dei potensielle romma kan bli tematiserte som idrett, arbeid og familie. I desse potensielle romma er det ein tendens til at gutar skaper rom kor dei aktiviserer kroppane sine og dempar det verbale, medan jentene skaper rom der dei dempar kroppane sine og aktiviserer det verbale. English abstract When children meet the playground – a gender perspective on children’s movement opportunities The aim of the study presented in this article is to investigate what characterizes the potential spaces that girls and boys create in the preschool playground, and to discuss which opportunities for movement they promote. The study was conducted as a field-based study, and video observations of five-year old children in two preschools were used as method. The findings show that the potential spaces can be identified as sports, work, and family. In these potential spaces, there is a tendency that boys create space where they activate their bodies and attenuate their verbal language. Whereas girls create space, where they attenuate their bodies and activate their verbal language.

Background: Physiotherapists have a well-established focus on improving health at individual and group levels but have developed less competence to contribute at system levels to promote public health and sustainable societies. Promoting knowledge and implementation of active transport, which refers to different ways of moving from one place to another by actively using one's own body, appears a familiar arena to start getting involved in system levels and is considered an essential strategy for sustainable development. Purpose: To explore how well Tromsø is designed for active transport in the form of cycling, to gain a better understanding of (infra)structural factors that affect people's ability to use active means of transport and lay a foundation for proposals for improvement measures. The use of research approaches not common in physiotherapy gave us an additional angle to highlight opportunities for physiotherapy research that open in this field. Method: We adapted an urban design study method by starting from the Cycling Strategy for Tromsø and a combination of field observation and two different site analysis tools. Results and conclusion: Our assessment of two sections of the cycling network identified as "particularly well" and "particularly poorly" designed indicates that Tromsø is not sufficiently well designed for cycling to be perceived as a better year-round alternative to other means of transport and does not achieve its own ambitions for cycling in the city. Our research approach points to several exciting opportunities for future physiotherapy research and practice as we increase our engagement in public health and societal sustainability at system levels.

Spørsmålet om hvor mye trygde- og stønadsmottakere vil «tjene på» inntektsgivende arbeid er ofte diskutert. I denne artikkelen analyserer vi registerdata for 89 000 familier som i 2017 fikk nesten alle sine inntekter fra overføringer fra velferdsstaten. I 2018 hadde 18 prosent blant disse familiene større arbeidsdeltakelse enn i 2017, men økningen i arbeidsinntekt var oftest liten og under 50 000 kroner i halvparten av tilfellene. Stort sett «lønte det seg» å jobbe, men 30 prosent av familiene som hadde økt sine arbeidsinntekter, opplevde uendret eller redusert disponibel inntekt. Grunnen var som regel at familiene ikke hadde greid å kompensere for bortfallet av overføringer som skjedde når støtteordningenes maksimale varighet ble nådd.

Kan kollektiv inkludering av transpersoner på samfunnsnivå oppnås gjennom avlæring av de institusjonaliserte samfunnsnormene kjønnsbinærisme og cisnormativitet? Med utgangspunkt i sosialantropologiske og anarkafeministiske perspektiver forsøker vi å vise hvordan vårt samfunns rådende kjønnssyn kan snus i en mer konstruktiv, inkluderende og frigjørende retning. Vi argumenterer for at et kjønnssyn basert på anarkafeministisk interseksjonalitetsforståelse og Francis Nyamnjohs incompleteness-rammeverk, kan bidra til å skape et mer inkluderende samfunn som vil gagne alle, cispersoner så vel som transpersoner.

Det er av stor interesse å kunne måle presist hvordan den typiske avgangsalderen utvikler seg på samfunnsnivå og hvordan den eventuelt varierer mellom grupper på individnivå. I denne artikkelen redegjør vi for ulike fremgangsmåter for å måle individers tidspunkt for avgang fra yrkeslivet. Eksemplene er hentet fra nyere internasjonal og norsk forskning. Videre sammenlikner vi resultater fra to operasjonaliseringer av avgangstidspunkt basert på henholdsvis surveydata og registeropplysninger. Vi finner at samsvaret er stort på aggregert nivå, mens det er langt svakere på individnivå med betydelige systematiske forskjeller i samsvaret mellom ulike kategorier av yrkesaktive.

In this paper, we discuss the potential of using traditional knowledge of natural dyes for more sustainable development processes in textile design. Our aim is to help foster a green transition through responsible consumption and production. We investigate the potential for implementing natural dye processes from craft to industrial processes to replace synthetic dyes. We adopt a systematic approach to dyeing and printing with food waste, including walnut shells, avocado skins and onion skins, specifically exploring colourfastness. We have observed that craft methods tend to be ‘forgotten’ due to the zeal for industry­alization and the standardizing of products to ensure quality requirements. From students and business partners, we experience requests for natural dyes; however, we are challenged to document colour­fastness. Knowledge and documentation are of high importance when we intend to convince industry to learn from traditional crafts. Through a systematic investigation testing traditional recipes and variations in dyed textiles, we experience how textiles perform. Through iterations based on the results, we continue with further experiments and simultaneously discuss whether both the consumer and the industry have to look at quality requirements from a conventional perspective. We argue that current expectations regarding colours and standards must change. Facing radical changes to the way we live, produce and use products, it is important to critically examine our approach to conventional industrial production. In our research, we built knowledge generation on cultural heritage and traditional craft. We argue how this becomes a societal asset influencing users’ behaviour and creates awareness towards sustainable changes in the design and use of textiles.

I denne artikkelen illustrerer jeg hvordan en psykososial tilnærming (Salling Olesen 2020) som teori og metode gir innganger til å forstå hvordan to teologistudenters utdanningsvalg som prester inngår i deres livshistorier. Ved å undersøke teologistudentenes livshistorier åpner det for tolkninger av hvorledes deres sosialisering til presteskapet er innleiret i bredere samfunnsmessige prosesser, som moderniseringen av det norske samfunnet og utviklingen av likestilling. Jeg viser hvordan teologistudentenes kjønnede sosialiserte subjektivitet inngår i deres utvikling av en profesjonell identitet som prest.

Gjennom hele Inghild Karlsens karriere har tematikk knyttet til forholdet mellom natur og kultur i nordområdene blitt pekt på som sentrale tema i hennes kunst. Denne artikkelen tar for seg hvordan Karlsen behandler nordlige landskap og kystkultur i «Sea Tranquil», en serie verk fra perioden 1990–1993. Måten Karlsen arbeider med disse temaene på i denne serien, kan ses både som en ny retning i kunsten hennes og som et tidlig eksempel på en større vending i norsk samtidskunst. I artikkelen ses arbeidene i lys av den performative vendingen i kunsten.

Sammendrag Hensikten med artikkelen er å undersøke om det reformerte pensjonssystemet i folketrygden omfordeler fra rik til fattig i et livsløpsperspektiv også når vi tar hensyn til forskjeller i forventet levealder og i tilbøyeligheten til å jobbe lenger mellom utdannings- og inntektsgrupper. Analysen er gjennomført ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART for individer født i 1963. Resultatene viser at det reformerte pensjonssystemet i folketrygden er svakt omfordelende. En spesielt progressiv beskatning av pensjonsinntekt bidrar vesentlig til resultatet. Den gjenstående omfordelingen fra rik til fattig er konsentrert i ytterkantene av inntektsfordelingen, mens systemet i beste fall ser ut til å være nøytralt i et klasseperspektiv.

Tid er en viktig ressurs i velferdstjenestene og en sentral betingelse for samarbeid, men det er i liten grad forsket på hvilken betydning organiseringen av tiden har for samarbeidet mellom tjenestene. Gjennom fokusgruppeintervjuer med tre ungdomsteam i NAV og syv semistrukturerte intervjuer med ansatte i tjenesten for ruslidelse og psykisk lidelse og voksenpsykiatrien finner jeg at a) å etablere kontakt, b) samarbeidets rolle i arbeidstiden og c) endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger gjør koordineringen av tjenester utfordrende for de ansatte. Dette gjenspeiler manglende koordinering på sentralt hold.

Sammendrag I 2021 lever over en halv milliard mennesker i ekstrem fattigdom, kloden trues av klimaendringer og stort tap av artsmangfold. FNs bærekraftsmål er innrettet for å løse de viktigste problemene verden står overfor. I artikkelen presenteres og diskuteres disse målene. Et sentralt problem er at det oppstår målkonflikter mellom økonomisk vekst og miljømessig bærekraft. Jeg argumenterer for at Norge har et spesielt ansvar for å løse denne type problemer. Ansvaret følger av vår rolle som oljeprodusent. Om man legger til grunn prinsippet om at forurenser betaler og prinsippet om betalingsevne bør Norge bidra med 50 milliarder årlig. Jeg viser også at Norges arbeid med målene kan karakteriseres som SDG-vasking; man ønsker å framstå som opptatt av målene, men har likevel ikke gjort nok hverken hjemme eller ute. Jeg foreslår hvordan Norge bør gå fram for å rette opp dette, og avslutter med å peke på elefanten i rommet både for bærekraftsmålene og for norsk politikk.

Hvordan virker diskrimineringsvernet ved graviditet og permisjonsuttak? Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med arbeidstakere og arbeidsgivere finner vi at årsakssammenhengen mellom forskjellsbehandling og diskrimineringsgrunnlaget sjelden er klar. Det er utfordringer ved å bruke diskrimineringsbegrepet som ramme for erfaringene, og hensiktsmessig å skille mellom negativ forskjellsbehandling som samfunnsproblem og som juridisk problem. Forskjellsbehandling som samfunnsproblem fremstår som konsekvenser av strukturelle forhold, noe nærmest naturgitt som primært, men uheldigvis, rammer kvinner. Forskjellsbehandling som juridisk problem betyr at lovverket løfter diskriminering som kollektivt anliggende. Samtidig individualiseres diskriminering som problem fordi den enkeltstående arbeidstaker må bære ansvar og omkostningene ved å opprettholde lovens vern.

Sammendrag I denne artikkelen forsøker vi å vise hva politisk filosofi kan bidra med i diskusjonen om formuesskatt. Først gir vi et prinsipielt forsvar for formuesskatten. Her kombinerer vi innsikter fra John Rawls og Thomas Piketty. Vi viser at prinsippet om demokratisk likhet og prinsippet om betalingsevne kan brukes som begrunnelse for formuesskatten. Deretter diskuterer vi de viktigste argumentene mot formuesskatt. Til slutt tar vi til orde for en reformert formuesskatt med betydelig høyere bunnfradrag og progressive satser sammenlignet med det vi har i Norge i dag.

Studien belyser tre kvinners opplevelser av at deres selvstendige ektefeller får slag og blir sterkt pleietrengende, samt hvordan de opplever samhandlingen med helse- og omsorgstjenesten. Det er benyttet en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte kvalitative intervju. Funnene viser at kvinnene opplever utmattelse, usikkerhet og hjelpeløshet i sin egen rolle som ektefelle, mor og omsorgsgiver, og føler at deres identitet er truet. Informasjonen fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppleves som mangelfull og kvinnene føler seg satt på sidelinjen og avvist. De føler behov for støtte og omsorg og savner samtalepartnere de kan ha meningsskapende og relasjonsorientert kommunikasjon med. Den nye hverdagen påvirker kvinnenes helse, og over tid utvikler de stressrelaterte lidelser. Det å ha aktiviteter utenfor hjemmet, som jobb og fritidsinteresser, er en viktig mestringsstrategi for å takle den utfordrende livssituasjonen. Det er en tanke at utdanning og likestilling trår fram som en faktor i opprettholdelse av helse og livskvalitet. For å ivareta kvinnenes etterspørsel etter informasjon og oppfølging og styrke samhandlingen mellom brukerne, de pårørende og tjenesteyterne kan ordninger som koordinator, brukers individuelle plan og brukerstyrt personlig assistanse innarbeides som redskaper i det daglige helse- og omsorgsarbeidet.

I denne artikkelen diskuterer vi utfordringer med å utvikle en kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell, der egen oppgaveløsning er avhengig av samarbeidet med andre. Vi gjør det gjennom en analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor», som skulle stimulere til lokal tjenesteutvikling i samarbeid mellom Nav og brukere, forskere og universitets- og høgskolemiljøer. Vi finner betydelige spenninger mellom de ulike institusjonelle aktørene som er involvert, og peker på tre ulike kunnskapssyn som har preget gjennomføringen og resultatene av satsingen: (a) et åpent kunnskapssyn hos departementet, basert på samarbeid, lokale initiativ og nasjonal koordinering; (b) et målrettet kunnskapssyn i direktoratet, som har prioritert utvikling, testing og spredning av evidensbaserte intervensjoner; og (c) et sprikende kunnskapssyn hos universitets- og høgskolesektoren, hvor deler av sektoren vektlegger behovet for dialog og refleksjon over egen praksis, mens andre opererer med mer teoretiske og evidensbaserte forståelser. Erfaringene fra denne studien viser at kunnskapsbasering kan være et kontroversielt anliggende, og at ulike kunnskapssyn utfordrer sentrale elementer i samstyringen, som dialog og samarbeid.

Fag- og forskningslitteratur fra/om småbarnspedagogens kroppsligrelasjonelle praksis synes å ha mye til felles med fag- og forskningsfeltet embodied pedagogy. Undersøkelsen denne artikkelen baserer seg på viser likevel at de to forskningsområdene småbarnspedagogikk og embodied pedagogy har liten kjennskap til hverandre. Hensikten med artikkelen er å undersøke hva som kan males frem når disse to feltene møtes, innsirklet i et kroppslig møtepunkt. Artikkelen er en litteraturgjennomgang basert i Alfonso Montouris (2005) forståelse av litteraturstudier som kreative undersøkelser. Forfatteren skaper en fargeblandingsanalysemetode der litteraturgjennomgangen ses som to farger som blandes sammen. Fargeblandingsanalysen visualiseres i en modell formet som en palett der utpenslede begreper fra småbarnspedagogikk (rød) og embodied pedagogy (gul) sammenfiltres til et mulighetsrom (oransje) av nærliggende og mulighetsgivende faglitteratur og forskning. Mulighetsrommet som males frem gir pedagogkroppen og småbarnaspedagogens kroppslige profesjonskunnskap rom og redskaper til å vokse og utvikle seg. Artikkelen er en teoretisk delstudie i et større forskningsprosjekt som i sin helhet er plassert innenfor metodologien artsbased research. http://dx.doi.org/10.18862/ps.2019.503.2

Artiklen behandler kommunikative ressourcer i håndværksmæssig læring, ressourcer i form af handlinger som kan være konkrete, fiktive, kropslige, verbale eller en kombination. Kommunikation i det håndværksmæssige læringsfelt er intentionel og i læringsfeltet sker kommunikationen som transformation mellem underviser og den lærende. I kommunikationen arbejdes der med tredimensionel (3D) instruktion, hvilket i denne sammenhæng betyder forevisning i handling og todimensionel (2D) information, for eksempel billeder eller en skriftlig instruktion. Forskningsspørgsmålet som behandles i artiklen er: Hvilke kommunikative ressourcer giver de bedste forudsætninger for at undervise i håndværksmæssig læring? Empirien, i form af videoindspildninger, er hentet fra forskellige håndværksmæssige læringssituationer. Materialet analyseres med kvalitativ mikroanalyse og i fire forskellige perspektiver: Neurologisk-, undervisnings-, lærer- og kommunikativt perspektiv. Analysen viser at underviserne generelt anvender konkrete frem for fiktive handlinger, og at de i større udstrækning anvender kropslige frem for verbale kommunikative ressourcer. Videre argumenteres for at kommunikationen giver det bedste resultat når verbalisering udnyttes som en støttende ressource til konkrete håndværksmæssige handlinger. Herigennem gives der mulighed for at forstå materiale, redskab og handlinger i en sammenhængende proces. At kunne vælge kommunikationsform og kommunikativ ressource er en didaktisk/pædagogisk kompetence og som skal kombineres med håndværksmæssig kompetence. Som underviser i en håndværksmæssig sammenhæng behøver man være bevidst om at beherske dette ”dobbelte fænomen”. Søgeord: Kommunikation, kommunikative ressourcer, håndværk, didaktik, instruktion, mikroanalyse.

The article investigates the relationship between empathy and aesthetics from a dual perspective. First, I discuss a painting by the Norwegian painter Edvard Munch, Weeping Nude [Gråtende akt] (1913–14), through the lens of 19th century theories on aesthetic empathy, primarily as formulated by Theodor Lipps and Robert Vischer. And second, I reverse the point of view in order to discuss empathy and aesthetics through the lens of what I call the paradoxical pictorial thought of Munch’s paintings. In contrast to the 19th century theories on aesthetic empathy, which I argue presuppose the distinct separation between subjectivity (interiority) and objectivity (exteriority), I contend that Munch’s paintings articulate how the affective dimension of our being is not private, and interior, but something that is sharable prior to the subject–object division.

Sammendrag «Den første Gang» hører til blant Wergelands mest kjente dikt, men er hittil ikke blitt gjort til gjenstand for en helhetlig tolkning. Denne artikkelen setter seg fore å bøte på denne mangelen i Wergelandsforskningen. Artikkelens grunnleggende påstand er at diktets ulikartede eksempler på og refleksjoner over «førsteganger» ikke lar seg forklare ut fra en og samme forståelse av førstegangen, slik kommentatorene hittil synes å ha tatt for gitt. Etter å ha begrunnet denne påstanden på bakgrunn av en gjennomgang av diktet, presenterer jeg et alternativt tolkningsforslag, som går ut på å se diktet i lys av talehandlingsteorien til J. L. Austin. Denne tolkningen tar utgangspunkt i diktets funksjon som prolog til Campbellerne i 1838, og innebærer at man flytter oppmerksomheten fra diktets konkrete tekstlige betydning og over mot hva diktet var ment å utrette som publikumshenvendelse. En slik tilnærming gjør det mulig å se hele diktet under ett.

Sammendrag Dette er en oversettelse av kapitlet «Des Hipotheses» fra Émilie du Châtelets Institutions de Physique, som ble utgitt i 1740. I kapitlet som her delvis er oversatt, skildrer du Châtelet hvordan hypoteser bør og ikke bør benyttes i filosofi og i de empiriske vitenskapene. Hun understreker at hypoteser må benyttes på riktig måte, og advarer mot fallgruvene uriktig bruk kan føre til. Hun mener at hypoteser kan lede til sannhet, og at de er en vesentlig del av god vitenskapelig metode.

Physiotherapists are imposed to deliver proper physiotherapy and to keep professionally updated. However, a majority of physiotherapists treat patients with a variety of diagnoses and conditions, of all ages and with many different needs. Thus, keeping updated in all areas is challenging. In this context knowledge-based clinical guidelines may be effective in guiding the individual clinician. The purpose of a knowledge-based clinical guideline is to ensure clinical practice according to best available research, clinical judgment and patient preferences. Strict requirements for methodical accuracy and transparency are laid on the development of a knowledge-based clinical guideline. In this article the different stages in a development process are described. The development of a clinical guideline; «Spondyloarthritis and physiotherapy» is used as an illustration of a development process.

Inom landskapet för lärande i det hantverksmässiga fältet används kommunikation i en eller annan form. Denna artikel har som mål att beskriva olika kommunikationsförhållande som kan finnas i slöjdsalen, dels som en kvantivativ beskrivning av den faktiska tiden studenten och läraren använder för att kommunicera med varandra, andra och med sig själv, dels som en kvalitativ undersökning av de kommunikationsformer som används. Det tysta kunskapsområdet tar i denna artikel sin utgångspunkt i teorin om processens dialog och kommunikation som bygger på omvandling av kroppsliga tecken och handlingar, verbala yttringar samt visning och handlingar med verktyg. Forskningen är baserad på en grupp studerande vid en workshop i svarvning på slöjdlärarutbildning. Forskningen dokumenteras med två videokameror, en stationär och en handhållen samt en enkäntundersökning som genomfördes efter workshopen. Studiens mål är att förtydliga hur de kommunikativa förhållandena kan påverka det didaktiska tänkandet inom undervisnings- och planeringsarbete i det hantverksmässiga lärandefältet. Därmed leder det till en didaktisk övervägning om att det i undervisningen i det hantverksmässiga fältet skall vara fokus på lärarens kommunikationsform så att de lärande kan växla mellan inre och yttre läranderum och uppnå nya erfarenheter och handlingskompetenser.

Purpose: Increased insight in physiotherapy practice regarding recovery of walking function in the early post-stroke phase, with particular attention to any changes in movement quality. Design, Material and Method: Non-participatory observation of one physical therapist in interaction with two strategically selected patients admitted to a stroke unit and with walking difficulties because of various neurological outcome. A systematic content analysis was carried out based on a phenomenological-hermeneutic approach. Theory of science/neurobiology and clinical reasoning were used as analytical perspectives. Results: The physiotherapist draws attention towards quality of movement and emphasizes aspects such as; adaptation to the base of support and surroundings, postural control and relationship between stability/mobility in different body parts. Changes in movement quality are observed in both situations and occurs both in part-functions and in walking. Most of the time her actions target part-tasks and part-functions, while walking is performed intermittently. The physical therapist continuously adjusts her interaction and tasks/activities in the situations. The adjustments seem to be based on analysis of individual structural and functional constraints, as well as evaluation of emotional needs of the situation. Conclusion: The physical therapists actions are adjusted to the individual patients specific needs. Changes in movement quality at impairment-level seem to be of significance for changes in movement quality in walking. The individualized approach and problem solving appear essential for the qualitative changes that occur during treatment and in walking.

For the first time in history there is a possibility of both liquid news production and full access to all the information in the same medium. The production in online newspapers is fluent in the way that both journalists and the public can add new information to already published articles. The audience has access to all information that is published unless it is withdrawn. The challenge for online newspapers is then to create a system that will make all the information available where it is possible for the audience to make priorities. Hyperlinks give an impression of freedom of choice, but it is difficult to make conscious choices based on the information offered.

Much attention has in the recent years been given to the concept of neuromuscular training (NMT), and it has been argued that such training should replace traditional regimes in the rehabilitation of athletes with ruptures of the anterior cruciate ligament. The present paper argues that the concept of NMT is poorly defined, that the theoretical basis of the concept and the training is unclear, and that the training is not really new. An alternative explanation of NMT is proposed, based on the literature on motor control and motor learning. It is argued that what has been presented as NMT has long been known in this literature under the name of coordination, and that the training can be described as coordination training of gradually increased complexity.

Jeg må […] tenke på Sonja Henie som hun var før og som hun er nå. Før hun reiste til Amerika var hun strålende, naturlig og frisk, åpen og inntagende. I dag er hun forandret til ugjenkjennelighet med nye øyenbryn, påklistrede øyenvipper og malte lepper. Utseendet er banalisert, det karakteristiske ved henne er utvisket. Det er bare det at en filmdiva har ikke så mange år, det er ikke så farlig. Men naturen har litt av det evige i seg. (Harald Aars' dagboknotater 1938)

Projektet tager afsæt i regeringens forslag om at sammenlægge fagene sløjd og håndarbejde til et nyt fag ”håndværk og design”. Det er projektets ambition at være dagsordensættende i forhold til udvikling af dette nye skolefag. Vi vil arbejde ud fra en aktionsforskningsmæssig tilgang. Det betyder, at vi ikke alene har til hensigt at etablere et ”objektivt” billede af, hvordan udvalgte skoler arbejder med at udvikle det ny fag ”håndværk og design”, men ønsker at påvirke udviklingen og dermed i fællesskab konstruere ny didaktisk teori. Som støtte for projektgruppens arbejde nedsættes en metodisk, didaktisk studiekreds, hvor projektgruppen modtager sparring fra erfarne forskere. Det er projektets sigte at undersøge og udvikle det ny fags didaktik med henblik på at generere visioner for bl.a. indholdsudvælgelse og læreformer i et fremtidsperspektiv for faget ”håndværk og design” i samspil mellem de ideer, viden og erfaringer forskerne har, den viden og erfaring de udvalgte forskende lærere har, samt de erfaringer og ideer, der opbygges i projektets praksisdele. Der arbejdes med eksemplariske forløb, som planlægges og efterbehandles i samarbejde mellem lærere og forskere. Dette samarbejde dokumenteres af lærerne og projektgruppens medlemmer i fællesskab. Her indgår fx undervisningsoplæg, materialer og genstande, evalueringsformer – og resultater samt fokusgruppe interview.Søkord: metod, sløjd, håndværk og design, aktionsforskning, folkeskolenURN:NBN:no-29962