Search

Sammendrag Mer praksis og bransjenærhet trekkes ofte frem som avgjørende for en god og relevant journalistutdanning. Utdanningen skal gi studentene både kunnskap, praktiske ferdigheter og analytisk kompetanse og forberede dem på et yrke i stadig endring. Artikkelen bygger på kvalitative fokusgruppeintervjuer med journaliststudenter og praksisveiledere i ulike mediehus og utforsker i hvilken grad studentene og bransjen opplever at de nyutdannede er forberedt til journalistyrket. Sentralt i artikkelen står drøftingen av hvilken rolle utdanningen skal ha i å forberede studentene til journalistrollen. Både studentene og mediebransjen mener at nyutdannede journalister er godt forberedt, men bransjen peker på at det er store individuelle forskjeller. De mener at utdanningen i større grad må forberede studentene på journalistrollen. De etterlyser en bedre forståelse av at man som journalist må være villig til å «blø for drakta», beherske tempoet i redaksjonen og klare å selge klikk – samtidig som man vil «redde verden».

Sammendrag Artikkelen undersøker hva som kjennetegner Aftenposten og VGs mediedekning av temaet eggdonasjon i perioden 1. oktober 2016–15. mai 2018. Det er gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse med kvalitative trekk. 119 artikler er analysert, 87 saker i Aftenposten og 32 i VG. 60 prosent av artiklene er nyhetssaker og 40 prosent kommentarer. Undersøkelsen viser at mediedekningen har størst fokus på den politiske diskusjonen om å tillate eggdonasjon i Norge. 93 av totalt 148 kilder er politikere, flest fra regjeringspartiet Høyre. Medisinske eksperter er den nest vanligste kildegruppen, og berørte foreldre er den tredje vanligste. Ekspertene og foreldrene er ofte kilder i de samme sakene. Mediedekningen av eggdonasjon preges av en positiv grunnholdning, teknologioptimisme og fokus på muligheter. Slik bidrar mediene til forestillingen om det grenseløse i teknologiens muligheter, og kan selv bli en aktør som er med på å skape press om å åpne opp for den nye mulighetsteknologien.

Etter 2. verdenskrig har vitnebeskrivelser og fotografier dominert spredningen av kunnskap om holocaust. Bakgrunnen for artikkelen er utfordringer rundt formidling av disse hendelsene i vår tid. Innledningsvis poengteres viktigheten av å opprettholde formidling av holocaust. Teksten henter eksempler fra resepsjonsteori, og etterspør nye måter å fremme tilskuerens aktive engasjement. Den historiske bakgrunnen forklares. Gjennom en serie workshoper utprøves en fenomenologisk tilnærming gjennom tegning for å minnes ofre av holocaust. Tre eksempler fra workshopene viser ulike deltakeres tilnærming, samt mulige utfordringer. Resultater av workshopene, observasjoner og tilbakemeldinger diskuteres underveis. Artikkelen vil ta opp utfordringer ved prosjektet og mulige feilkilder man kan støte på. Observasjoner av og tilbakemeldinger fra deltakerne i workshopene ser ut til å bekrefte at en innpakket stein med et nummer fungerte forløsende for flertallet fra posisjonen som passiv betrakter til aktiv, etterforskende tegner. Nøkkelord: kunstnerisk utviklingsarbeid, tegning, holocaust, deltakerbasert minnekultur, formidlingsmetoder, resepsjonsteori

Denne artikkelen presenterer funn fra en undersøkelse av hvordan journalister opplever at nedbemanning påvirker og utfordrer journalistikken fra idé til ferdig produkt. Norske medier er en del av en global trend som kjennetegnes av at den tradisjonelle journalistikken gjennomgår en strukturell transformasjon som følge av digitalisering og endrede økonomiske vilkår. Forfatterne har gjennomført en spørreundersøkelse blant journalister i nedbemannende redaksjoner på Agder og i Sør-Rogaland. Undersøkelsen viser tydelig at arbeidsmiljøet påvirkes negativt, det blir mer press, dårligere økonomiske rammer og mindre tid til grundig kildearbeid. Krevende og kritiske saker nedprioriteres. Når det blir færre journalister igjen, viser undersøkelsen at flere av de som blir værende, ofte velger minimering som strategi. Kildearbeidet blir særlig utfordret. Som en konsekvens av dette settes pressens idealer om frihet og uavhengighet på prøve. Dette utfordrer det tradisjonelle synet på journalistikkens samfunnsoppdrag. Nøkkelord: Journalistikk, nedbemanning, digitalisering, strukturell transformasjon, journalistrollen, rollekonflikt

Abstract This article examines how the three dailies Fædrelandsvennen, Agderposten and Lindesnes in southern Norway cover stories with references to religion and worldview. What characterizes these items, and how do the editors explain the coverage? The study concludes that religion and worldview rarely constitute the main theme. When they are on the agenda, they customarily refer to Christian events and happenings. Islam is covered mainly by news agencies, usually about matters far away. Low status, low interest and lack of knowledge are some of the reasons editors give when explaining why stories about religion are rarely given priority.