Search

Artikkelen gjør en historisk analyse av institusjonspsykiatriens etiske og faglige vurderinger og praksiser vedrørende tvangsmiddelbruk i perioden 1900–1950. Artikkelen studerer den faglige debatten om tvang slik den har fremstått i læreverk i sinnssykepleie og den psykiatrifaglige debatten i perioden samt konkret praksis ved Reitgjerdet asyl fra åpningen i 1923. Reitgjerdet var en spesialinstitusjon for kriminelle og særlig vanskelige mannlige pasienter, men endte også opp med å ta imot og behandle pasienter som ikke tilfredsstilte de særskilte inntakskriteriene. Reitgjerdet hadde derfor en del spesielle utfordringer, men samtidig mange fellestrekk med landets regulære psykiatriske institusjoner. Artikkelens hovedpoeng er at den norske psykiatriske profesjonen ved starten av perioden knyttet den vitenskapelige psykiatriens opprinnelse til opplysningstidens humanisering av sinnssykebehandlingen og et mål om total avskaffelse av mekanisk tvang. Isolasjon og kjemiske tvangsmidler ble regnet som de mest humane alternativene. Fra 1940-tallet var imidlertid mekaniske tvangsmidler foretrukket, og artikkelen diskuterer årsaker til endringene.

Artikkelen analyserer tvang ved Kriminalasylet under asylets to første bestyrere, Waldemar Bødtker og Hans Evensen, i perioden 1895–1915. Kriminalasylet var en spesialinstitusjon for mannlige kriminelle sinnssyke, og hadde som oppgave både å være en behandlingsanstalt og å sikre samfunnet fra potensielt farlige pasienter. Derfor hadde asylet i praksis en posisjon tilhørende både sinnssykeomsorgen og fengselsvesenet. Det var formelt en medisinsk institusjon, men ansvaret var lagt under Justisdepartementet. Artikkelen argumenterer for at bestyrerne av denne grunn hadde en todelt tilnærming til tvangsmiddelbruk. De fleste pasientene opplevde en hverdag i tråd med psykiatriens daværende idealer om human behandling, samtidig som enkeltpasienter som ble oppfattet som spesielt farlige, levde under et meget strengt tvangsregime med kontrollmetoder hentet fra fengselsvesenet. Dette illustreres gjennom pasienthistorier. Studien bygger blant annet på pasientjournaler og avdelingsrapporter fra asylets arkiv.

«The Jewish Jesus and the Question of Anti-Semitism in the German Mission to the Jews». Franz Delitzsch, Hermann L. Strack, Paul Billerbeck, and Gustaf Dalman promoted philo-Semitism into a largely anti-Semitic Germany. This article illustrates how these prominent figures of the German mission to the Jews of the late 19th century to the early 20th century construed a Jewish Jesus, in sharp contrast to leading constructions of Jesus at the time. While it would take almost half a century before mainstream Jesus research would actively leave its anti-Semitic attitudes and embrace similar rhetoric, their Jewish Jesus has arguably influenced many contexts, as their books and journals were read by laymen and scholars from various European countries. However, their works appear not to have affected mainstream research directly, and their alleged philo-semite sentiments have often been interpreted as straight out anti-Semitism. This article discusses this labelling, and uses the concept of allo-Semitism to nuance the debate.

Artikkelen undersøker hva slags forståelse lærerutdannere og lærerstudenter har av estetiske arbeidsformer i undervisningen i lærerutdanningene. Studien er en kvalitativ intervjuundersøkelse blant lærerutdannere og lærerstudenter ved en norsk lærerutdanningsinstitusjon. I lys av danningsteoretisk og didaktisk teori, finner studien at lærerutdannere og lærerstudenters forståelse av estetiske arbeidsformer i undervisningen er kjennetegnet av «frihet» som fravær av tvang og fasit i arbeid med lærestoffet, «fantasi» som bruk av forestillingsevnen slik at kunnskapen blir personlig, og «utfoldelse» som sosialisering inn i et fellesskap gjennom tilbakemeldinger på egen atferd. Til sammen kan informantenes forståelse av de tre aspektene sies å fremheve viktigheten av å utvikle de lærendes autonomi. Artikkelen gir et bidrag til undervisningspraksis i lærerutdanningene, gjennom å gi eksempler på hva estetiske arbeidsformer kan være i en slik sammenheng. Avslutningsvis drøftes funnene opp mot samtidige politiske begrunnelser for bruk av estetiske arbeidsformer i utdanningene.