Search

Sammendrag: Tittel: Glade, trygge, aktive barn som lærer - Lærere om selvoppfatning og motivasjon hos elever med utviklingshemming ved bruk av Aktiv Læring Tema for studien: Studien handler om selvoppfatning og motivasjon blant elever med alvorlig og dyp utviklingshemming og hvordan metoden Aktiv Læring kan brukes i arbeidet med selvoppfatning og motivasjon i denne gruppen. Interessen for temaene selvoppfatning og motivasjon oppsto i arbeidet med barn med ulike grader av utviklingshemming og multifunksjonshemming der Aktiv Læring var en av metodene som ble brukt. Hvordan det psykososiale blir ivaretatt i møtet med elever som i utgangspunktet har kognitive eller somatiske vansker er noe som har opptatt meg. Undersøkelser har vist at utviklingshemmede elever har lavere motivasjon enn andre og at utviklingen av selvoppfatningen kan være forsinket (Evans, 1998, Kunnen & Steenbeek 1998). Motivasjon og selvoppfatning er faktorer som påvirker livskvalitet derfor er det viktige temaer i arbeidet med elever med utviklingshemming (Eknes, 2000). Formål og problemstilling: Formålet med oppgaven er å få kunnskap om hvordan man gjennom det pedagogiske arbeidet kan bidra til økt motivasjon for læring og en positiv selvutvikling hos elever med alvorlig og dyp utviklingshemming. Metoden Aktiv Læring har blitt studert for å se på hvilke elementer i denne metoden som kan ha innvirkning på elevenes motivasjon og selvoppfatning. Problemstillingen for oppgaven har vært: Hvordan kan den pedagogiske tilnærmingen Aktiv Læring påvirke selvoppfatning og motivasjon for læring hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Ut fra problemstillingen er tre forskningsspørsmål utformet: Hvordan henger begrepene selvoppfatning og motivasjon sammen? Hvordan opplever lærere selvoppfatning og motivasjon hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Hvordan oppfatter lærere at Aktiv Læring påvirker selvoppfatning og motivasjon hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming? Metode: Kvalitativ metode med hermeneutisk tilnærming er benyttet i studien. Semistrukturert intervju er benyttet for å få innblikk i læreres erfaringer og tanker rundt bruk av Aktiv Læring og effektene på elevenes motivasjon og selvoppfatning. Utvalget består av fem informanter som jobber som lærere for elever med dyp og alvorlig utviklingshemming og som bruker Aktiv Læring som metode i undervisningen. Intervjuene ble tatt opp og transkribert før de ble lagt inn i NVivo for koding og analyse. Fem temaer med undertemaer ble identifisert ved hjelp av en kombinasjon av teoristyrt og datastyrt koding: Aktiv Læring, motivasjon og selvbestemmelse, selvoppfatning, mestringsforventninger og lært hjelpeløshet. Funnene er presentert etter tema og diskutert opp mot relevant teori og forskning. Sentrale teorier som er brukt i studien er Sterns (2003) teori om utvikling av selvet, Rosenbergs (1979) teori om selvvurdering, Seligmans (1992) teori om lært hjelpeløshet, Banduras (1997) teori om mestringsforventninger og Deci og Ryans (1985) teori om selvbestemmelse. Funn og resultater: Ved å legge premisset om at dypt og alvorlig utviklingshemmede barn lærer på samme måte som andre bare saktere til grunn, kan kunnskap og teori om utviklingen på spedbarns- og småbarnsstadiet benyttes også på denne gruppen. Basert på tolking av informantenes bidrag sammen med litteratur om Aktiv Læring opp mot teorier om motivasjon og selvoppfatning ser det ut som Aktiv Lærings filosofiske tilnærming, læringsmateriell, dynamiske hjelpemidler og samspillsmetoder kan ha en positiv effekt på motivasjon og selvoppfatning hos elever med dyp og alvorlig utviklingshemming. Tilrettelegging av miljøet i AL slik at elevene får tydelige og forutsigbare tilbakemeldinger på alle sine initiativer, samtidig som de ikke blir forstyrret av for mange inntrykk som de ikke har kontroll over kan bidra til elevenes utvikling av agens og selv-handling og bidra til at elevene opplever større kontroll og blir tryggere. AL kan gjennom grundig kartlegging av den enkelte elevs forutsetninger og tilpasning av miljøet til elevens interesser bidra til at eleven får flere autentiske mestringsopplevelser som kan bidra til høyere mestringsforventninger og dermed økt innsats og utholdenhet sammen med en større tro på seg selv. At den voksne i AL tar hensyn til elevens emosjonelle utvikling i samspillet dem imellom beskytter eleven mot for høye forventninger og kan bidra til utvikling av selvoppfatningen.

The teaching staff of a sixth-form college consists of specialists with many different academic and occupational backgrounds – which form the basis of their teaching. May-Britt Waale’s dissertation is rooted in this fact and focuses on three main themes: Which forms of teaching are found in the classrooms of teachers from four different occupational groups within the Department of Health and Social Sciences of the sixth-form college. What teaching roles can be found amongst these teachers? What characteristics can be found in the constructs of the teachers’ occupational identity? The study is based on classroom research and on collecting stories relating to the careers of a group of general teachers, nursery teachers, nurses and care workers for the mentally-handicapped. The study operates within a framework of symbolic interactionism, with Bernstein’s code theory and Weber’s concept of rationality occupying a core position alongside a socio-cultural approach to interaction and learning. Analysis of the empirical material reveals that various traditional forms of teaching appear still to be widespread and influenced by purpose rationality and actions determined by tradition. However, alternative teaching forms and flexibility of teaching role frequently occur. Within two of the professional groups a distinctive working rationale is apparent, rooted in the underlying profession. This has resulted in a teaching style termed “practice work”: learning in simulated and contextual practice, based on play and work. The concept of providing care is seen to sit deep within several of the teachers, producing various forms of care rationality. Furthermore, within the material six different teacher roles can be identified, between which the teachers move. Of these, “pilot” and “companion” represent the extremes. The “pilot” steers the pupils through familiar and traditional types of teaching, whilst the “companion” participates alongside the pupil in their work. Four different directions become clear in terms of constructs of professional identity: “Dynamic and cemented rooting”, “stigmatisation and lost dignity”, reinforced status and boosted pride” and what in the dissertation is termed “coordination” of the underlying profession, and teaching. Lærerkollegiet i den videregående skolen består av fagfolk med svært varierende fag- og yrkesbakgrunn – som er basisen for deres lærerarbeid. Avhandlingen til May-Britt Waale tar utgangspunkt i dette og fokuserer på tre hovedtema: Hvilke undervisningsformer preger klasseromsarbeidet hos lærere fra fire ulike yrkesgrupper på avdeling for helse- og sosialfag i den videregående skolen? Hvilke lærerroller kan man finne hos disse lærerne? Hva kjennetegner konstruksjonen av lærernes yrkesidentitet? Studien er basert på klasseromsforskning og yrkeslivshistorieinnsamling hos en gruppe allmennlærere, førskolelærere, sykepleiere og vernepleiere. Symbolsk interaksjonisme har utgjort rammen for studien, mens Bernsteins kodeteori og Webers rasjonalitetsbegrep har stått sentralt, ved siden av en sosiokulturell tilnærming til samspill og læring. Analysen av det empiriske materialet avdekker at ulike tradisjonelle undervisningsformer fortsatt synes å være utbredt, da preget av formålsrasjonalitet og tradisjonsbundne handlinger. Alternative undervisningsformer og lærerrollependling forekommer imidlertid også ofte. Hos to av yrkesgruppene er det funnet en særegen virksomhetsrasjonalitet med røtter i basisyrket. Dette har gitt seg utslag i undervisningsformen ”øvingsarbeid”, læring i simulert og situert praksis, basert på lek og arbeid. Å skulle yte omsorg viser seg å sitte i ryggraden hos flere av lærerne, dette gir som utslag ulike former for omsorgsrasjonalitet. I materialet kan det videre identifiseres seks ulike lærerroller som lærerne pendler mellom, der ”los” og ”ledsager” utgjør ytterpunktene. Losen styrer elevene gjennom velkjente og tradisjonelle undervisningsformer, mens ledsageren deltar sammen med elevene i øvingsarbeidet. Det utkrystalliserer seg videre fire ulike retninger med hensyn til yrkesidentitetskonstruksjon: ”Dynamisk og sementert forankring”, ”stigmatisering og tapt verdighet”, ”styrket status og økt stolthet”, og det som i avhandlingen betegnes som ”samkjøring” av basisyrke, og læreryrke.

Denne utviklingsoppgaven har befattet seg med følgende problemstilling: hvordan kan man integrere dialog i en nettforelesning på en måte som både ivaretar hensynet til forelesers tidsbruk og studentenes læringsutbytte? Med dialog i nettforelesning mener vi at stoffet hovedsakelig er fremlagt nærmest som et selvstendig radioprogram, men med synkroniserte slides, bilder, video og lenker til nettressurser. Nettforelesningen er gjort interaktiv på den måten at man når som helst kan hoppe rundt i forelesningen og sette lydfilen på pause hvis man vil undersøke noen nettressurser osv. Arbeidet har bestått i å sette seg inn i litteratur om bruk av dialog i undervisning, produsere en nettforelesningstime og la et lite knippe studenter prøve nettforelesningen for så å gi sin vurdering av den i et fokusgruppeintervju. Med bakgrunn i studentenes opplevelse og synspunkter har vi drøftet bruk av dialog i nettforelesningen. Vår hovedkonklusjon er at det å inkludere dialog i en nettforelesning medfører noe merarbeid. Men den positive tilbakemeldingen studentene ga på dialogbruken gjør likevel at vi mener at dialog bør brukes i nettforelesninger der det er mulig.