Search

Denne masteroppgaven er klausulert, og er IKKE TILGJENGELIG før juni 2024.

Bakgrunn: Hidrosadenitt (HS) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som kjennetegnes av et svingende forløp med hyppige residiv av smertefulle lesjoner. Tilstanden er en klinisk utfordring, spesielt da informasjon om best tilgjengelig behandling av disse utbruddene er vanskelig tilgjengelig for klinikere. Formålet med oppgaven er å undersøke dokumentasjonen bak disse behandlingsformene, også med tanke på å få videreformidlet denne. Materiale og metode: Oppgaven er et litteraturstudium på formen «critical review». Det ble utført et litteratursøk i PubMed på de mest brukte behandlingsmetodene for akutte lesjoner, basert på internasjonale veiledere for HS (1-4). Seks forskjellige behandlingsformer ble undersøkt. Inkluderte artikler ble vurdert ut fra sjekklister for litteraturgjennomgang. Parallelt med arbeidet ble det skrevet en klinisk oversiktsartikkel om akuttbehandling av HS-lesjoner, med mål om å nå ut til allmennpraktiserende og kirurger ved lokalsykehus. Resultater: 16 studier om fem behandlingsformer ble inkludert. Intralesjonal steroidinjeksjon har vist seg å redusere størrelse på lesjoner og smerte gjennom flere casestudier, men man så ikke den samme effekten i et randomisert forsøk. Mellom studiene er det stor differanse i dosering, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare. «Deroofing» av lesjoner er en kirurgisk teknikk som anbefales fremfor tradisjonell insisjon og drenasje på grunn av mye bedre langtidsresultater. Residivraten for «deroofing» er i inkluderte studier estimert mellom 4-29,2%, mens den for insisjon og drenasje var 83-100%. Topikalt klindamycin er den eneste veldokumenterte ikke-kirurgiske lokalbehandlingen for HS, med signifikant effekt på antall lesjoner og pasient-rapporterte symptomer vurdert i forhold til placebo. Resorcinolsprit brukes i enkelte land, men effekten er ikke vist gjennom annet enn caserapporter. Konklusjon: Topikalt klindamycin, «deroofing» og til dels også intralesjonale steroider ser ut til å være trygge og effektive behandlinger som bør foretrekkes fremfor alternativene. Gjennomgangen avdekker et behov for ytterligere studier med kontrollgrupper for å best kunne avdekke hvilke intervensjoner som egner seg best.

Siden etterkrigstiden har utdanningssosiologien vært opptatt av hvorfor ulikheter i utdanning holder seg relativt stabile når utdanningssystemer i flere land stadig blir mer utbredt og velutviklet. Både internasjonal og nasjonal forskning viser at aktører tenderer til å velge utdanning som er i samsvar med egen sosial bakgrunn. I denne masteravhandlingen søker jeg å forstå hvorfor unge velger en spesifikk utdanning. Hvilke motivasjoner og mekanismer ligger til grunn for valg av utdanning? For å svare på dette har jeg utført 14 kvalitative intervjuer med unge, mannlige sykepleie- og medisinstudenter. Sykepleie- og medisinstudiet er to profesjonsstudier som tilhører samme fagfelt, men hvor blant annet antall studieår og krav til kvalifikasjoner for opptak til studiene er forskjellig. Til analysen har jeg tatt utgangspunkt i perspektiver fra et par teoretiske bautaer innen sosiologien om utdanningsulikhet. Raymond Boudon oppfatter aktører som rasjonelle. Ved valg av utdanning vil man, med denne teorien som utgangspunkt, forsøke å minske risikoen for nedadgående sosial mobilitet, og vurdere alternativer ut ifra hvilke begrensninger og muligheter man har. Pierre Bourdieu derimot representerer forståelsen om at spesifikke arvede og tillærte kulturelle egenskaper gir fordeler i utdanningssystemet. Som følge av dette vil noen aktører ha en følelse av berettigelse, mens andre vil eliminere seg selv fra utdanningsløpet. Begrensninger, muligheter og kultur relateres til sosial bakgrunn. Informantene til denne avhandlingen forteller at de først og fremst har valgt utdannelse på bakgrunn av interesser og fremtidige jobbmuligheter. I prosessen med å velge utdanning har flertallet av informantene vurdert flere tilnærmet like studier hva gjelder utdanningsnivå. Avhandlingen diskuterer betydningen av familie og sosial bakgrunn i tråd med oppgavens teoretiske rammeverk. Det er noe variasjon mellom sykepleie- og medisinstudentene i hvor stor betydning interesser, jobbmuligheter, utdanningsnivå og familiær involvering har hatt for valg av utdanning. Det som er felles for dem alle er at valget av utdanning oppfattes som eget og at det å ta høyere utdanning er naturlig. De teoretiske perspektivene antyder at det foregår ulike tankeprosesser når det kommer til valg av utdanning. For å forstå informantenes subjektive motivasjoner, har studien derfor fokusert på hvorvidt informantene trekker på rasjonelle vurderinger, er konsistente og koherente når de forklarer valg av utdanning, eller om valget er mindre kalkulert og må forstås som naturlig eller selvfølgelig fra informantens side.

Det å søke lykken er en menneskelig drivkraft som gir livet mening. Men hva slags lykke? Synet på hva lykken består i, varierer historisk. I denne masteroppgaven utforsker jeg lykkebegrepet bonheur slik det blir formulert av de to franske tenkerne Julien Offray de La Mettrie (1709-1751) og Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, markise du Châtelet (1706-1749) på slutten av 1740-tallet. La Mettrie og Châtelet var to av de første tidlig-moderne tenkerne som beskrev lykken på måter vi kan gjenkjenne den i dag; i et kroppslig perspektiv. Begge var tidlig ute med å bestemme lykken som en følelse i kroppen, og målet mitt er å vise hvordan og hvorfor de kunne gjøre det. Utgangspunktet er å finne ut hva La Mettries og Châtelets syn på lykken er, og hvordan de formulerer de seg. Hva skjer med lykken når den forankres i naturen og fysiologien, i kropp og kjønn, og ikke i moralen eller metafysikken? Begrep som nytelse (volupté) og lidenskap (passion) står sentralt i analysen. La Mettrie og Châtelet beveger seg bort fra et metafysisk syn på lykken til et verdslig, fysiologisk og kjønnsspesifikt lykkeperspektiv. Religion er ikke bare uvesentlig, men også en begrensning for lykken, ifølge dem begge. Bakgrunnen for lykketenkningen på 1700-tallet var en revitalisering av antikkens før-kristne og naturalistiske tenkning, særlig epikureismen, som startet på 1600-tallet. Lukrets’ De rerum natura som ble gjenoppdaget i renessansen er en viktig premissleverandør for denne revitaliseringen. En annen viktig kilde til naturalismen er anatomien og den nye medisinen. Det er naturalismens konsekvenser for moralen og lykken, slik La Mettrie formulerer dem i Anti-Sénèque som er hovedtema for denne oppgaven. Som en kontrast til La Mettrie undersøker jeg Châtelets kjønnsperspektiv på lykken og viser hvordan hun synliggjør forskjeller og begrensninger på kvinners muligheter til å oppnå lykke på 1700-tallet. Som analysen min viser, er La Mettrie fysiologisk determinist på lykkens felt når han hevder at lykken ligger i blodet, som en medfødt egenskap. Det er temperamentet vi er født med, som avgjør i hvilken grad vi er lykkelige. Châtelet anlegger derimot et mer konstruktivistisk identitetsperspektiv når hun knytter lykken til tilstand (état) som kjønnsidentitet og sosial status representerer.

Bakgrunn: Postoperativ insulinresistens er assosiert med flere komplikasjoner, og behandling reduserer risiko. Inkretin-analogen GLP-1 forbedrer glykemisk kontroll, uten risiko for skadelig hypoglykemi, og kan potensielt øke postoperativ insulinsensitivitet i perifert vev samt redusere hepatisk glukoseutskillelse. Vi ønsket å finne ut av om en perioperativ infusjon av GLP-1 forbedrer insulinsensitiviteten etter større abdominal kirurgi. Metode: Vi randomiserte 19 griser til 3 grupper: Kirurgi/kontroll (n=7), kirurgi/GLP-1 (n=7) og narre-kirurgi/GLP-1 (n=5). Begge kirurgiske grupper undergikk abdominal chirurgia major. Whole-body glucose disposal (WGD) og endogenous glucose release (EGR), ble målt og vurdert pre- og postoperativt ved hjelp av en D-[6,6-2H2]-glukose-infusjon, sammen med en hyperinsulinemisk euglykemisk steg-clamp med merket glukose-infusat. For å måle hormon-nivåer, glykogen-innhold og insulin-signaleringsaktivitet, ble blodprøver og vevs-biopsier samlet parallelt gjennom forsøkene. Resultater: I kirurgi/kontroll-gruppen var den perifere insulinsensitiviteten (WGD) redusert med 44 % sammenlignet med preoperative målinger, til sammenligning var nedgangen kun 9 % i kirurgi/GLP-1-gruppen (P < 0.05). Den hepatiske insulinsensitiviteten (EGR) var uforandret i kirurgi/kontroll-gruppen, mens den derimot ble forbedret etter infusjon av GLP-1 i både kirurgi og narre-kirurgi-gruppen (40% og 104%, henholdsvis, begge P

”Barns blikk på terror”. En kvalitativ studie som setter fokus på hvordan to fokusgrupper opplever formidling av nyheter knyttet til terrorangrepet i Paris, 13. november 2015, med bakgrunn i Supernytts sending. Temaet er valgt med bakgrunn i gjentatte terrorangrep i Europa de siste årene, og at det slik foreligger et behov for å formidle nyheter som kan oppleves som skremmende for barn. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om Supernytts sendinger, med utgangspunkt i terrorangrepet i Paris, møtte NRKs intensjoner og om det hadde en tryggende innvirkning på to fokusgrupper i Supernytts målgruppe. I tillegg vil det bli undersøkt hvordan Supernytt blir brukt som et pedagogisk verktøy i klasserommet.

Genom-teknologien er et felt som på mange måter har gjenspeilet utviklingen på andre teknologiske områder. Hel-genom-tester (GWS = genome wide sequencing) har fått økt popularitet blant brukere i USA og ellers i verden til tross for at utviklingen av teknologien på dette området har tatt lengre tid enn først antatt. Det har vært debatt i media og kontroverser i forhold til myndighetenes forsøk på regulering. Forbrukere har begynt å bestille GWS-tester på internett før de er godkjent av offentlige godkjenningsmyndigheter. Beskrivelser av hvordan den teknologiske utviklingen synes å tvinge seg frem, gjør at jeg vil se på det som gjør seg gjeldende i denne utviklingen, for om mulig å kunne få et bilde på hvilke faktorer som er med på å forme fremtiden. I denne oppgaven har jeg sett etter drivere/forandringsmekanismer. Ut fra dette har jeg ekstrapolert fem ulike fremtidsscenarier ut fra et utvalg av forandringsmekanismer Jeg har funnet ut at det er myndighetene og pasientene som er de mest bestemmende i utviklingen, mens legene har mindre innflytelse. Legene finnes riktignok i et stort antall og er representert gjennom yrkesorganisasjoner, men synes ikke å påvirke bruken av GWS i særlig stor grad. Legenes nærhet til sine pasienter, sine eget fagfelt og sine arbeidsplasser kan gjøre det verdifullt å måle hvilke beslutninger som tas i et tenkt scenario. Denne analysemodellen vil også kunne benyttes som grunnlag for å utarbeide en user enactment-studie.

Introduction Our objective was to develop an educational platform presenting common clinical eye signs for medical students and physicians in Norwegian. The platform aims to complement clinical teaching, lectures, existing e-learning resources and medical literature. Method We carefully selected the present material in www.oyefunn.no based on medical literature and lectures for medical students at the University of Oslo, which were supplemented with advise from leading ophthalmologist and neurologists at Oslo University Hospital. Illustrations of the findings were photographed and filmed at the Oslo University Hospital, department of ophthalmology and department of neurology. All patients were given information about the project in both oral and written form. All patients agreed and signed consent letters. Some of the photographs of clinical findings were taken from external websites after obtaining consent for reuse of photographical material. The resource is available on the web on a MediaWiki based platform known as JournalWiki. All findings contain a short summary of symptoms and associated diseases. In addition, information about pathogenesis related to some findings is given. The website does not provide any advice on treatments. Conclusion “Øyefunn” can be reached through www.oyefunn.no and www.elæringhelse.no, a common database for electronic medical resources developed at the four medical faculties in Norway. “Øyefunn” currently consist of 146 findings divided into 10 subcategories. Potential further development areas are mobile and tablet optimization (design wise), articles about common eye diseases and expansion with more clinical findings.

Cannabis brukt som medisin er et samfunnsaktuelt tema som i den senere tid ofte har vært i medias søkelys. Studiens formål var blant annet å få økt innsikt i hvordan det argumenteres og begrunnes at cannabis brukes til medisinske formål og hvordan de opplever å være en medisinsk bruker av et ulovlig stoff. På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstilling: Hvordan oppleves det å bruke cannabis til medisinske formål? For å svare på denne har jeg utviklet tre forskningsspørsmål som er delt inn i hvert sitt kapittel. - Hvordan er bruksmønsteret deres og hvilken eventuell påvirkning mener informantene at bruken har på deres sosiale liv? - Har informantene tidligere erfaringer med å bruke stoffet til rusformål og i så fall, hvordan forklarer de selv at bruken har utviklet seg til å bli medisinen deres? - Hvordan legitimerer de bruken av et ulovlig stoff og hva er tankene deres rundt en liberalisering av narkotikalovgivningen? Oppgaven er en kvalitativ studie av 10 norske cannabisbrukere som selv mener de bruker cannabis til medisinske formål. Cannabis blir brukt av informantene til medisinske forhold som for eksempel ADHD, bipolar lidelse, posttraumatisk stressyndrom og muskel- og leddsykdommer, samt for forhold som søvn, appetitt, avslapning og bedre humør. Metoden som er brukt er dybdeintervju som grunnlag for analysen. Bakgrunn for valg av tema var at stadig flere land og stater har legalisert cannabis til medisinske formål. Studiens funn tyder i noen grad på at noe av begrunnelsen kan se ut til å være knyttet til relativt hverdagslige problemer når forhold som søvn, appetitt og avslapning er noe cannabis brukes for. Per dags dato eksisterer det ikke god nok forskning på disse områdene som tilsier at cannabis kan fungere bedre som medisin enn de tradisjonelle medisinene som allerede eksisterer for disse sykdommene eller plagene. Utvalget foretrakk cannabis fremfor andre lovlige medisiner på grunn av virkningen det hadde på deres diagnoser eller plager og på grunn av deres oppfatning av risikoen ved cannabisbruk. Informantene mente at de fleste lovlige medisinene som de kunne brukt til deres sykdommer eller plager hadde flere og mer alvorligere bivirkninger enn cannabis, dette gjelder blant annet ADHD-medisinen ritalin. For å begrunne og forsvare den medisinske bruken, brukes ulike legitimeringsteknikker, blant annet skildrer de cannabis som en naturlig og organisk plante og ritalin og andre tradisjonelle medisiner som ”kjemiske”. Jeg benytter meg også av nøytraliseringsteori for å vise hvordan de nøytraliserer bruken sin ved å sammenligne stoffet med andre legale medisiner, mat og alkohol. Utvalget benyttet cannabis så å si hver dag, men gjerne ikke før på kvelden, etter at alle plikter og gjøremål for dagen var gjort. De fleste foretrakk å være alene. Men en del av informantene fortalte at de av og til kunne bruke cannabis selv om de ikke trengte det medisinsk. Da ble det i hovedsak brukt for hygge og sosialitet. Derfor var grensene mellom medisinsk og rekreasjonell bruk noe vage og komplekse. Samtidig var det viktig for informantene å skille mellom rekreasjonell og medisinsk bruk og mellom rus og medisinske effekter. At de forteller at de ikke alltid bruker det medisinsk, gjør at man kan betvile om det i det hele tatt blir brukt som medisin. Men det kan også være med på å tydeliggjøre at det faktisk er ulike bruksformer ved bruk av cannabis og at det kan brukes ulikt i ulike kontekster. Som medisin viste det seg at cannabis ofte ble brukt alene og at doseringsmengden var mindre, noe som gjør at de ikke kjenner selve rusen men at det hjelper dem med det de sliter med av sykdommer eller plager. Cannabis brukt til rusformål eller rekreasjonelt var ofte knyttet til hygge, sosialitet, når man gjør ensformige og kjedelige ting og man bruker ofte en høyere dose enn det man bruker medisinsk. Hele åtte av informantene hadde tidligere brukt stoffet til rusformål og det opplevdes derfor som enda viktigere for dem å skille mellom de to bruksformene. Det er problematisk for informantene at stoffet er ulovlig. De er tvunget til å kjøpe stoffet i kriminelle miljøer og de er ikke sikret å få det samme stoffet fra gang til gang. Informantene hadde klare preferanser for hva de trengte for å oppnå en medisinsk effekt. De ønsker at stoffet skal bli legalisert til medisinsk bruk, men er samtidig redde for hvordan kvaliteten på det lovlige stoffet vil bli. Men de har alle en sterk tro på at den norske narkotikapolitikken kommer til å endre seg og at det vil bedre deres hverdag som medisinsk bruker av stoffet.

Hensikt: Hensikten med studien er å studere den psykiske tilpasningen til kronisk sykdom. Mer spesifikt ønsker vi å studere tilpasningen ved å sammenligne to modeller, Kübler-Ross sin «stage model of grief» og Patersons «shifting perspectives»-modell. Vi ser på deres likheter og forskjeller, deres syn på betydningen av benekting og deres validitet i klinisk praksis. Bakgrunn: Kübler-Ross-modellen er den mest brukte og best forståtte modellen for psykisk tilpasning til kronisk sykdom både blant pasienter og helsepersonell. Basert på en metasyntese av 292 primærstudier har Paterson utviklet en alternativ forståelse av psykisk tilpasning til kronisk sykdom. Metode: Et litteratursøk for perioden 2004-2015 ble utført i den elektroniske databasen Scopus. Vi brukte søkeordene «Kübler-Ross» og «Shifting Perspectives Model» alene og i kombinasjon med «chronical illness». Resultater: Kübler-Ross-modellen beskriver den normale psykiske tilpasningen til kronisk sykdom som bestående av fem stadier: sinne, benekting, forhandling, tristhet og aksept. Progresjonen gjennom stadiene er tenkt å være lineær, selv om regresjon både er mulig og normalt. Ikke alle pasienter går igjennom alle stadier. Patersons modell beskriver tilpasningsprosessen som et konstant skifte i perspektiver vekslende mellom friskhet-i-forgrunnen og sykdom-i-forgrunnen. Begge perspektiver har positive og negative effekter på pasienten og har ulike hensikter. Perspektivskiftet er en dynamisk prosess med mange ulike utløsende faktorer som både pasienten og legen bør kjenne til. Diskusjon: Det er mange ulike modeller for å forklare den psykiske tilpasningen til kronisk sykdom. Få har tidligere forsøkt å undersøke disse teoriene ved å sammenligne dem teoretisk. I vår sammenligning av Kübler-Ross og Paterson finner vi at deres teorier er ulike på mange områder, spesielt når det gjelder betydningen av benekting og deres syn på rollen til helsepersonell. De understreker begge betydningen av å lytte til pasienten med et åpent sinn. Vi finner at Paterson ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til følelsen av sinne, tristhet og skyld som oppleves av mange pasienter. Kübler-Ross tar opp disse følelsene, men kommer til kort i beskrivelsen av den langsiktige tilpasningen til kroniske sykdom. Ingen av modellene er tilstrekkelige til å forklare oss den kompliserte psykiske prosessen som ligger bak tilpasning til kronisk sykdom. Dette viser oss problemene ved å prøve å redusere komplekse psykologiske fenomener til enkle teorier. Sammen gir de to modellene oss likevel verdifull innsikt.

Formål 1) Kartlegge snusbruk i Tromsø 6. 2) Studere assosiasjon mellom snusbruk og selekterte helsevariabler. Metode og materiale Oppgaven er en tverrsnittstudie der man ser på snusbruk i Tromsø 6. Vår studiepopulasjon er deltakerne i Tromsø 6, som svarte på spørsmålet om snusbruk på utdelt spørreskjema (Vedlegg. Spørreskjema Tromsø 6). Totalt utgjorde dette 12501 personer (96,3% av de oppmøtte). Vi benyttet variabler med relevans for hjerte-kar-sykdom, røyk- og alkoholvaner, fysisk aktivitet og andre biologiske variabler med betydning for livsstilspatologi. Analysene ble gjort i IBM SPSS Statistics, versjon 23.0. Karakteristika oppgis i gjennomsnitt (standardavvik) eller prosentandel (antall). Resultater I Tromsø 6 snuser n=709 (5,7%), mens n=11792 (94,3%) ikke snuser. Mannlige snusere har i gjennomsnitt høyere vekt, høyde og BMI, samt lavere kolesterol og LDL-verdier. HDL er forhøyet og s-triglyserid er den samme som hos mannlige ikke-snusere, men gruppene har ulike standardavvik. Kvinnelige snusere har i snitt et lavere nivå av kolesterol og LDL, de veier mindre og har lavere BMI, samt har høyere snittverdi av HDL og triglyserider enn kvinnelige ikke-snusere. Ikke alle funnene er signifikante. Det er en assosiasjon mellom snusbruk og høyere utdannelse, psykologiske problemer og et alkoholkonsum med hyppig frekvens og økt antall enheter per gang. Røykeanamnese med tidligere daglig bruk av røyk, økt antall sigaretter og år med røyking, gir også økt risiko for bruk av snus. Konklusjon For begge kjønn er prosentandelen som bruker snus høyest hos dem mellom 30 -39 år. Ved økende alder faller andelen. Våre funn indikerer en sammenheng mellom bruk av snus og psykologiske problemer. Personer med høyere utdannelse eller et økt alkoholkonsum snuser hyppigst. Tidligere dagligrøyking medførte økt risiko for snusbruk. Fysisk aktivitet, systolisk blodtrykk og rapportert hjerteinfarkt har ikke statistisk signifikant sammenheng med bruk av snus.

Tema for oppgaven er hvilken rett barnet har til medbestemmelse og selvbestemmelse i medisinske spørsmål. Spørsmålet er hvem som bestemmer når pasienten er mindreårig og i hvilken grad barnet kan være med på å bestemme. I hvilken grad barnet på egenhånd kan ta beslutninger i medisinske spørsmål vil også bli redegjort for.

Bangladesh is among the worlds most densely populated countries, in addition to being one of poorest and least developed. Over the last years Bangladesh has been applauded for exceptional health achievements despite economic poverty, but they still have several challenges ahead of them in the future. Diabetes is an increasing problem in whole the world. The number of people affected by the disease is estimated to almost twofold by 2035. Low- and middle-income countries are severely affected by this because of their genetic disposition and economic transition. In Asia, the problem is greatest in the young and middle-aged population, which will have huge consequences for the community and economy. There is no doubt that gestational diabetes result in adverse pregnancy- and fetal outcome. In addition to the already known morbidity and mortality, evidences show that GDM in pregnancy predisposes the mother and her offspring to developing glucose intolerance and obesity in the future. This concept indicates that pregnancy offers a great opportunity even for intergenerational prevention of diabetes. Diabetes type 2 can effectively be prevented by lifestyle changes and drug treatment. Based on the size of the problem, the severity of the consequences and the possibility of prevention, awareness around the diagnosis and risk factors should be top priority. The Bangladesh health system has been shaped to address the first generation of poverty-linked infectious, nutritional, and maternity-related diseases. Given the epidemiological transition, the health system will now have to be adjusted to battle with chronic non-communicable diseases.

Tykk- og endetarmskreft er to av de vanligste kreftformer på verdensbasis. I Norge ble det i 2012 registrert 4022 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarmen, som tredje hyppigste kreftdiagnose blant menn og nest hyppigste kreftdiagnose blant kvinner. Ved operasjoner blir tarmresektat lagt på fikseringsvæske og sendt til patologisk undersøkelse der et av formålene er å si noe om utbredelsen av tumorvev (T), fravær eller tilstedeværelse av lymfeknutemetastaser (N) og fjernmetastaser (M). Dette er viktig for vurdering av prognose, behandling og oppfølging av pasienten. WHO anbefaler at minst 12 lymfeknuter skal være undersøkt for å gi korrekt TNM-klassifisering, og i Norge vil funn av 8 eller færre lymfeknuter kunne utløse tillegsbehandling med kjemoterapi. Det har vært et problem at man ikke har funnet adekvat antall lymfeknuter. UNN har prøvd å løse dette problemet ved å innføre en ny fikseringsvæske (GEWF), i stedet for den tradisjonelle formalinfikseringen. Denne væsken skal gi en bedre fremstilling av lymfeknuter i operasjonspreparatet. Vi ønsket å gjøre en kvalitetskontrollstudie for å vurdere antall undersøkte lymfeknuter i tykk- og endetarmspreparater før og etter innføringen av GEWF som fikseringsvæske. Det er gjort flere studier av GEWF som fikseringsvæske, og vi ville teste reproduserbarheten av disse studiene. Dette var en retrospektiv kohortestudie der vi har undersøkt alle tykk- og endetarmspreparater fra 2009/2010 og 2012/2013 ved UNN, Harstad og Hammerfest, for forskjellige faktorer som blant annet lymfeknuter, kjønn, alder og lymfeknuter med metastaser med vurdering av korrelering til fikseringsvæske. Vi fant at bruken av GEWF økte gjennomsnittlig antall lymfeknuter per resektat, men at det ikke økte gjennomsnittlig antall metastase-positive lymfeknuter. Vi fant signifikant færre resektater med 8 eller færre lymfeknuter. Dette skulle tilsi at man får et mindre antall pasienter som trenger tilleggsbehandling med kjemoterapi.

Fagara zanthoxyloides er en viktig medisinplante innenfor tradisjonell medisin i Vest-Afrika og Kamerun. Den brukes til daglig som tyggestilk av mange, særlig i Nigeria. Planten har en lang rekke andre bruksområder blant annet som anti-helmintikum, malaria inkludert. Malaria er en utbredt sykdom som rammer et stort antall mennesker i Mali og på verdensbasis hvert år. Ved stimulering av immunsystemet kan malaria-rammede føle seg bedre. Polysakkarider har i mange studier vist en immunologisk aktivitet. Målet med oppgaven var derfor å isolere polysakkarider og undersøke de med henblikk på struktur og biologisk aktivitet. I tillegg var det et mål å finne ut om bladene er så aktive at de kan brukes istedenfor bark og rotbark, da planten skades ved innhøsting av de sistnevnte. Det ble isolert polysakkarider fra blader, bark og rotbark. Dette ble gjort ved at tørket og fint pulverisert materiale fra de tre plantedelene ble ekstrahert med ulike organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Polysakkaridene ble så isolert ved ekstraksjon både i etanol og vann i forholdet 1:1 ved 70 ºC og i 100 ºC vann. Råekstraktene fra 100 ºC vann ble behandlet med α-amylase for å fjerne stivelse. De seks råekstraktene ble renset ved dialyse og polysakkaridene ble separert etter ionestyrke ved ionebytterkromatografi med ANX Sepharose Fast Flow (high sub). Det ble først eluert med vann og deretter med NaCl i økende ionestyrke slik at man fikk nøytrale og ulike sure fraksjoner. Fraksjonene ble analysert på GC og testet med komplementfikseringstest. De fraksjonene som var mest interessante med hensyn til struktur og aktivitet ble gelfiltrert. Gelfiltreringen er en videre måte å rense prøven på og i tillegg en måte å separere polysakkarider etter molekylær størrelse. Hos 7 fraksjoner ble det sett nærmere på bindingsforholdene mellom sukkermolekylene ved hjelp av GC-MS. Det var de med mest interessant monosakkaridsammensetning og høyest komplementfikserende aktivitet som ble undersøkt. Det ble valgt ut en fraksjon fra hver av de seks «råekstraktene». I tillegg ble det undersøkt en svært biologisk aktiv nøytral fraksjon som kom fra rotbark - ekstraktet 50% et. i vann. Alle de sju fraksjonene så ut til å inneholde arabinogalaktaner type II, som i flere studier har vist å være viktig for biologisk aktivitet. Tilstedeværelse av AGII ble bekreftet for alle fraksjonene, med unntak av RB50%Ne2, ved hjelp av Yariv reagens-test. I tillegg hadde alle fraksjonene andre typiske strukturelementer som man forbinder med pektiner. Nesten alle de gelfiltrerte fraksjonene fra bark og rotbark viste høyere komplementfikserende aktivitet enn den positive kontrollen BP II. RBWNe2, BA50%1.2 og BA50%Ne1 visten ingen komplementfikserende aktivitet. Fraksjonene fra bladene var også biologisk aktive, men ikke like aktive som den positive kontrollen. Det kan se ut som om det kan være en sammenheng mellom molekylær størrelse og biologisk aktivitet. RB50%Ne1 og RB50%2.1 var de mest aktive fraksjonene fra rotbark og også de med størst molekylær størrelse av fraksjonene fra rotbark. Også hos bark og blader var det den fraksjonen med størst molekyær størrelse som var mest aktiv i forhold til de andre fraksjonene fra bark og blader.

Denne rapporten gir en beskrivelse av ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor medisin og helsefag. Rapporten er basert på eksisterende datamateriale, først og fremst den norske FoU-statistikken. Siste FoU-undersøkelse gjelder året 2011, men rapporten viser også utvikling i FoU-innsatsen over tid. Andre datakilder er trukket inn der det er relevant. Hovedvekten i beskrivelsene ligger på FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetak.

Denne rapporten har som formål å belyse hvordan ulike drivkrefter har påvirket innholdet og utformingen av grunnutdanningene i sykepleie og medisin, med særlig vekt på profesjonenes interesser, roller og påvirkningsmuligheter. Fremgangsmåten i rapporten er å forsøke å gi et oversiktsbilde av hvordan profesjonsutdanningene formes i et utdanningssystem der mange aktører spiller inn sine interesser. Rapporten er basert på gjennomgang av forskningslitteratur og utvalgte stortingsmeldinger og interessepolitiske dokumenter relatert til stortingsmeldingene. Særlig vekt har blitt lagt på hvordan spenningen mellom yrkesorientering og akademisk orientering får innvirkning i grunnutdanningene i sykepleie og medisin. Denne spenningen er på mange måter et kjennetegn ved profesjonene, i og med at de skal være yrkesrettede og dermed generalistpregete, samtidig som de bygger på en viss grad av spesialisert kunnskap.

PICObase er et system som hjelper medisinsk personale å søke i medisinske databaser, videre hjelper applikasjonen til med å strukturere og vurdere resultatene søket gir. Idéen er å støtte opp om en forsknings- og kunnskapsbasert praksis i det daglige arbeidet. Prosjektet består av to applikasjoner; en webapplikasjon og en håndholdt applikasjon. Webapplikasjonen er hovedåren i systemet, mens den håndholdte applikasjonen fungerer som en bærbar miniutgave av websystemet, og er fullt synkroniserbar med en sentral database. Den håndholdte applikasjonen er utviklet i Qt med C++, et rammeverk som gir mulighet å raskt portere en applikasjon til andre plattformer enn primærmålet. I dette tilfellet Windows Mobile 5 og 6. Applikasjonen på web er utviklet i PHP med Zend framework som grunnstruktur, for å oppretteholde Model View Controller prinsippet. Databasen er implementert ved bruk av MySQL og PHPmyAdmin. Vi har gjennom prosjektet fokusert på å få til en så helhetlig prototype som mulig, da dette skal brukes som en del av et større nasjonalt prosjekt videre.

Bakgrunn: Forekomsten av kreftsykdommer er økende. For allmennlegen innebærer det en stor utfordring å fange opp pasienter med kreft på et tidlig tidspunkt. I forberedelsene til femte års oppgaven kontaktet vi professor Holtedahl ved Institutt for samfunnsmedisin, som introduserte oss for temaet kreftdiagnostikk i allmennpraksis. Vår oppgave ble knyttet opp mot registreringer fra et pilotprosjekt, som testet skjema senere brukt i et omfattende prosjekt om kreftsymptomers rolle i diagnostikken av kreft. Metode: Vi benyttet kvantitativ og kvalitativ metode. Vi analyserte et tallmateriale fra èn leges registreringer av fokale og generelle kreftsuspekte symptomer i en uselektert allmennpraksis. I tillegg gjennomførte vi semistrukturerte intervju med fire sykehusleger og en allmennpraktiserende lege. Resultater: I 1842 pasientkonsultasjoner ble det registrert totalt 161 kreftsuspekte symptomer. Symptomene hoste/heshet og føflekk hadde flest registreringer, med henholdsvis 45 og 22 prosent av alle symptomer. Fordøyelsesproblemer hadde ingen registreringer. Det var ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene i forhold til kreftsannsynlighet og symptomvarighet. Allmennlegen vurderte kreftsannsynligheten som økende med økende alder. Tiltak i form av rtg/billeddiagnostikk ble i større grad benyttet ved høy kreftsannsynlighet. Intervjumaterialet resulterte i tre hovedtema som omhandlet tillitsforholdet mellom pasient og fastlege, tidsforløpet fra symptomdebut til henvisning, og tilfredshet ved henvisningen. Konklusjon: Registreringene av kreftsuspekte symptomer var ikke helt som forventet. Vi tror at en del av de uventede funnene skyldes tilfeldigheter og et lite tallmateriale. Sykehuslegene ga uttrykk for at allmennlegenes vurderinger var faglig gode. De vektla tillitsforholdet mellom pasient og primærlege som av betydning i det diagnostiske arbeidet. Det er vanskelig å si noe om symptomenes relasjon til kreft i denne undersøkelsen. Til det trengs et større materiale og prospektive data over krefttilfeller

Rapporten viser omfanget av ressursinnsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor det medisinske fagområdet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Hoveddelen av datagrunnlaget er hentet fra de detaljerte FoU-statistiske undersøkelsene som gjennomføres annethvert år. Siste undersøkelse gjelder 2005. Det er også tatt med et kapittel som viser FoU-statistiske data fra de andre nordiske landene. I tillegg inngår data om vitenskapelig publisering.

Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag av Forskningsrådet v/ Medisin og helse evaluert Toppforskningsprogrammet. Dette programmet ble etablert i 1996 og var et pionertiltak for å dyrke fram enere i medisinsk forskning. Evalueringen omhandler primært programmodellen. Forskerne og forskningen i tilknytning til programmet er blitt evaluert tidligere.

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet gjennomført en formativ evaluering av Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). NIFU vil takke alle som velvillig har stilt sin tid og innsikt til disposisjon i forbindelse med evalueringen, det gjelder spesielt evalueringsobjektet, SMM.

The aim of the present study was to examine the association between being a Seventh-Day Adventist and risk factors for disease, pregnancy outcome, cancer incidence, site-specific mortality and total mortality in an unselected Seventh-Day Adventist population.