Search

Det innebærer ofte store utfordringer for hjelpeapparatet og for kvinnen når en rusmiddelavhengig kvinne blir gravid. Dette er en spesielt utfordrende pasientgruppe hvor majoriteten sliter med omfattende psykososiale risikofaktorer. Samtidighet av rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser, representerer ikke bare en krevende behandlingssituasjon for pasienten selv, men også betydelige risikofaktorer med hensyn til omsorgskompetanse, både i svangerskapet og etter at barnet er født. For de aller fleste rusmiddelavhengige kvinner er veien inn i avhengigheten kompleks, likeledes veien ut, noe denne oppgaven vil belyse. Mange rusmiddelavhengige kvinner som blir gravid har behov for hjelp til å komme ut av avhengighetens «klør». I dag finnes det lite teori og forskning spesifikt på hvordan hjelpeapparatet systematisk kan jobbe for å istandsette rusmiddelavhengige kvinner til omsorgsoppgaven, slik at hun kan bli en god nok mor. Denne oppgaven vil gjennom en litteraturgjennomgang presentere hva allerede eksiterende datamateriale sier som kan være av betydning i møte med denne pasientgruppen. Videre vil det bli drøftet ulike dilemmaer hjelpeapparatet kan møte på i et samarbeid med kvinnen selv og ulike instanser. Oppgaven tar til orde for nødvendigheten en langsiktig oppfølging fra hjelpeapparatet for disse familiene, helst helt frem til barnet når skolestart. Innsatsen fra de ulike tjenestene i hjelpeapparatet må i størst mulig grad være enhetlig og overkommelige for familiene, for å forhindre at de glipper i overgangen mellom en tjeneste til den neste. Ved å sette inn tiltak som styrker kvinnen i å mestre utfordringer knyttet til hennes avhengighet, kan man forebygge tilbakefall til rus og dermed omsorgssviktsituasjoner. God og sensitiv omsorg fører til god nok omsorg, som gjør barnet i stand til å forstå seg selv og andre, samt at det lærer å fungere i samfunnet. Det drøftes om dette i det hele tatt er mulig, når mors egne problemer tar stort fokus.

Epidemiologiske studier viser at separate former for psykiske vansker hos barn kan forekomme samtidig, og at dette skjer langt oftere enn ved tilfeldigheter. Dette kan ha store konsekvenser for barnets videre utvikling da komorbiditet er blitt assosiert med mer alvorlige symptomer og flere vansker senere i livet. For å drive effektiv forebygging og tilrettelegging er det derfor nødvendig å studere årsaker og risikofaktorer for komorbiditet, også hos normalpopulasjoner. Denne studien undersøkte komorbiditet ved å se på samvarians mellom eksternaliserende og internaliserende vansker, samt overlapp mellom underordnede symptomgrupper. Videre undersøkte vi om samvarians mellom internaliserende og eksternaliserende vansker var relatert til felles risikofaktorer, mer spesifikt barnets interferenskontroll og foreldres utdanning. Studien bygger på data hentet fra forskningsprosjektet «HOPP-Læring», ledet av professor Per Morten Fredriksen ved Høyskolen Kristiania. HOPP-Læring er et pågående, longitudinelt prosjekt som følger elever på samtlige barneskoler i Horten Kommune. Datamaterialet benyttet i denne oppgaven stammer primært fra første oppfølging (våren 2016) etter baseline, og ble begrenset til elever på 6. og 7. trinn (971 barn i alderen 10-12 år). Variabler er målt ved selvrapportering fra foreldre og elever, samt elevenes kognitive testskårer. Resultatene viste signifikant moderat samvarians mellom internaliserende og eksternaliserende vansker, der samvarians varierte for de ulike symptomgruppene. Hverken interferenskontroll eller foreldreutdanning var i dette tilfellet sterke prediktorer for internaliserende og eksternaliserende vansker hos barn i alderen 10-12 år. Derimot fant vi signifikante gruppeforskjeller i samvarians i henhold til prediktorene, hvilket kan indikere at prediktorene er assosiert med andre relevante risikofaktorer. Studien understreker betydningen av å undersøke komorbiditet og samvarians hos normalpopulasjoner, både på overordnet og underordnet symptomnivå, da det kan se ut som at samvarians kan oppstå før symptomene blir alvorlige.

Dette er en masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgiving innenfor området språk, kommunikasjon og læring. Formålet med oppgaven er å se på komorbiditet mellom dysleksi og matematikkvansker. Komorbiditet vil si når to eller flere vansker opptrer i et individ samtidig. Det å si noe om komorbide vansker kan være til nytte for at man i fremtiden skal kunne utvikle enda mer presise diagnostiske kriterier og en kan få vite mer om en vanskes etiologi noe som kan ha betydning for behandling av vansken. I tillegg vil det kunne ha betydning for hvordan man kartlegger og legger opp undervisning for barn med komorbide vansker i skolen. Det er forsket relativt mye på dysleksi, mindre på matematikkvansker og aller minst på komorbiditet mellom disse to vanskene. Dette til tross for at det ikke er noen nyhet for verken forskere, lærer eller spesialpedagoger at elever som viser vansker med lesing-og skriving også ofte ser ut til å vise vansker med å tilegne seg matematikk. Også kan en jo begynne å undre seg over hvorfor der er slik at matematikkvansker ofte ser ut til å opptre hos mennesker som har dysleksi. Dette leder til forskningsspørsmålet denne oppgaven prøver å besvare er: Hvilke likheter viser forskning at forekommer mellom dysleksi og matematikkvansker? Hovedfokuset ligger på i hvilken grad det forekommer prevalens, genetiske og fonologiske likheter mellom dysleksi og matematikkvansker. For å kunne si noe om dette er det først gjort en redegjørelse for hva lesing og dysleksi er. Deretter er det sett på hva matematisk kompetanse og matematikkvansker er. Så er det sett på hva komorbiditet er og hvilken og hvorfor det er viktig i forskningsøyemed. Lesing er en kompleks prosess som handler om mer enn bare det å avkode og forstå en tekst. For å bli en god leser må en også ha en god porsjon motivasjon og konsentrasjon, utholdenhet og leserens forforståelse. For at man skal få et godt utbytte av lesingen må det være en god «match» mellom leseren og teksten. Lesing handler i bunn og grunn om at man er på konstant søken etter mening. Hvorvidt man klarer å skape denne meningen eller ikke kommer an på hvor god interaksjon det er mellom leseren som forstår, teksten som blir forstått og selve aktiviteten som må til for at lesingen skal skje. Mennesker med dysleksi strever i stor grad med å lese-og skrive. Det ser ut til å være relativt bred enighet i forskningsmiljøet rundt at primærvansken ved dysleksi er knyttet til fonologi. Det er ikke like bred enighet er det rundt hva matematikkvansker er. Men slik det går frem av forskning på feltet ser det ut til at det i stor grad blir årsaks forklart med vansker knyttet til semantisk minnet, vansker med matematiske prosedyrer og visuo- spatiale vansker. Semantisk minne handler om å streve med å gjenhente tallfakta fra langtidsminnet og det er dette det er størst enighet rundt. Mennesker som har matematikkvansker strever på en eller flere av disse områdene og de strever med å oppnå en adekvat matematisk kompetanse. Med matematisk kompetanse menes det hvorvidt du klarer å se at et tall faktisk representerer en gitt fysisk mengde. Det handler om hvorvidt du klarer å se at et tall skal foran eller bak et annet tall i tallrekken fordi det er større eller mindre i verdi. Og sist men ikke minst handler det om å ha kjennskap til matematiske begreper og tegn. Eller sagt på en enklere måte matematisk kompetanse handler om å både inneha ferdighet, men også forståelse. For å svare på selve forskningsspørsmålet er det foretatt systematisk søk etter relevante studier og artikler i universitetets databaser. Målet har vært å basere seg på så ny forskning som mulig, men det ettersom det ikke har vært forsket så mye på feltet har ikke dette gjennomgående vært like lett å oppdrive. Oppgaven tar derfor for seg studier fra 90-tallet og frem til i dag. Hovedfunnene i denne oppgaven er basert på en sammenligning av ulike longitudinelle studier og meta-analyser på feltet. Og alle studiene peker i retning av at det er noen helt klare likheter mellom dysleksi og matematikkvansker. Når det gjelder prevalens viser studiene at det er en komorbiditetsrate på om lag 3-6% i populasjonen, litt avhengig av hvilken studie man støtter seg til. Ulike tvillingstudier viser at det ser ut til å være en sjanse for at det finnes genetiske likheter mellom dysleksi og matematikkvansker. Når en tror at flere genene kan ligge til grunn for utviklingen av ulike ferdigheter kaller man det for «generalist genes». En tror med andre ord at både dysleksi og matematikkvansker i stor grad er arvbart, men man må absolutt ikke utelukke miljøets innvirkning her. Når det gjelder fonologiske likheter ser det ut til at både dysleksi og matematikkvansker blir påvirket av fonologiske ferdigheter. Da spesielt knyttet til fonologisk prosessering som innebærer fonologisk minne, «Rate og Accsess» og fonologisk bevissthet. Fonologisk prosessering kan med andre ord både påvirke dine leseferdigheter og din utvikling av regneferdigheter.