Search

Master i samfunnsernæring Bakgrunn og hensikt Hjerte- og karsykdommer er en av de viktigste årsakene til sykdom og død på verdensbasis, og en av de viktigste risikofaktorene er forhøyede kolesterolnivåer i blodbanen. Nutrition literacy innebærer ferdigheter til å forstå, søke og kritisk vurdere kostholdsinformasjon, samt evne til å ta helsegunstige beslutninger. Studiens overordnet mål var å kartlegge totalkolesterolnivå og nutrition literacy hos personer med høy sosioøkonomisk status i form av høyere utdannelse. Videre undersøkte vi mulige forskjeller hos individer ≤40 år og >40 år. Metode Studien er en tverrsnittstudie som ble utført over fire dager i september 2019 på campus OsloMet. Utvalget (N=534) bestod av studenter og ansatte ved OsloMet. Måling av totalkolesterol ble utført med måleapparatet Accutrend Plus og deltakerne svarte på et digitalt spørreskjema om bakgrunnsopplysninger, påstander om helse og nutrition literacy. Resultatene er analysert med IBM SPSS versjon 25. Det ble utført kjikvadrattest og uavhengig t-test. Resultater I snitt hadde det totale utvalget vært studenter i 3,4 år. Gjennomsnittlig totalkolesterol for utvalget var 4,4 mmol/L. Deltakerne ≤40 år hadde gjennomsnittlig totalkolesterol på 4,3 mmol/L, mens deltakere >40 år hadde 4,9 mmol/L. Av hele utvalget hadde 17,2% totalkolesterol >5 mmol/L; og det var flere kvinner enn menn som hadde forhøyet kolesterol. Kun 15,4% av deltakere ≤40 år hadde målt kolesterolet ved en tidligere anledning sammenlignet med 62,4% av de >40 år. Over 70% av det totale utvalget mente at de har god kjennskap til norske kostanbefalinger. Flere ≤40 år var mindre kritiske til kostholdsinformasjon i media enn de >40 år. Konklusjon Studien viser gjennomsnittlige totalkolesterolverdier innenfor anbefalte nivåer blant gruppen med høy sosioøkonomisk status i form av høy utdannelse. Det kan se ut til at deltakerne ≤40 år var noe mindre kritiske til ernæringsinformasjon, og dette gjaldt også flere kvinner enn menn. Background and aims Cardiovascular disease is one of the most important causes for disease and premature death worldwide. One of the most important risk factors of cardiovascular disease is elevated plasma cholesterol levels. Nutrition literacy involves the ability to understand, search and critically evaluate dietary information, which promote and maintain good health. This study aimed to measure total cholesterol levels and nutrition literacy of people with higher education. Furthermore, to investigate possible differences in individuals ≤40 years and >40 years. Methods This cross-sectional study was conducted during four days in September 2019 on campus OsloMet. The study sample (N=534) consisted of students and employees at OsloMet. Accutrend Plus were used to measure capillary total cholesterol levels. Participants answered a digital questionnaire about background information, and general questions about health and nutrition literacy. The results are analyzed with IBM SPSS version 25. Preformed chi-square test and independent-t-test. Results On average, the total sample had been students for 3.4 years. Average total cholesterol in the total population was 4.4 mmol/L. Participants ≤40 years had a mean total cholesterol level of 4.3 mmol/L and participants >40 years had 4.9 mmol/L. A total of 17.2% had total cholesterol >5mmol/L, and this was seen in more women than men. Only 15.4% ≤40 years had previously measured their cholesterol level, compared with 62.4% of the participants >40. Over 70% of the total sample stated they had good knowledge of the Norwegian official dietary recommendations. Conclusions The average total cholesterol level was within the recommendations. Participants ≤40 years may appear somewhat less critical to nutrition information, and this also applies to more women than men.

Aortaaneurismer utgjør en heterogen gruppe sykdommer med potensielt alvorlige komplikasjoner. For å bedre forstå fundamentale sykdomsmekanismer er gode dyremodeller sentralt. Vi ønsket å etablere en ny metode for induksjon av aortaaneurismer med degenerativ etiologi hos villtype mus ved hjelp av proprotein convertase subtilisin/kexin type 9 (PCSK9) -overekspresjon og Angiotensin II. Vi har derfor gjennomført et pilotforsøk for å undersøke gjennomførbarheten, effekt av behandlingen og mortalitet underveis. Vi har også undersøkt om ultralyd egner seg for å vurdere aortadimensjoner underveis i studien. Rent praktisk har vi har gitt C57BL/6J (WT) mus rekombinant adeno-assosiert viral vektor (pAAV/D377Y-hPCSK9), som koder for et humant, overaktivt PCSK9 gen (D377Y), og angiotensin II (ATII) infusjon i 4 uker. Musene blir gitt høyfett/høy kolesterol diett, som skal etterlikne et vestlig kosthold, ad libitum for å øke blodlipidnivå. Vi har vurdert aortadimensjoner ved hjelp av ultralyd, samt tatt blodprøver for å følge effekten av den virale vektoren på lipidstatus. Metoden har vist seg å være relativt enkel å gjennomføre, med et akseptabelt nivå av mortalitet underveis i studien. Aortadiameteren økte i liten grad, og graden av dilatasjon varierte mellom de ulike avsnittene av aorta. Vi vil derfor vurdere å øke ATII-dosen ved fremtidige studier for å oppnå en større effekt.

Bakgrunn: Hjerte- og karsykdommer er den nest vanligste dødsårsaken i Norge. Risikofaktorer for å utvikle disse sykdommene er blant annet alder, røyking, høyt blodtrykk, overvekt, inaktivitet og høyt kolesterol. Middelhavsdietten har vist å kunne redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, og blir ofte beskrevet som en «hjertevennlig» diett. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å vurdere i hvilken grad middelhavsdietten påvirker lipidprofilen hos friske personer eller personer med høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Problemstilling: «I hvilken grad påvirker middelhavsdietten lipidprofilen?» Metode: En litteraturstudie der det ble innhentet relevant litteratur gjennom et systematisk litteratursøk i MEDLINE og PubMed. Seks vitenskapelige artikler ble inkludert, da de ble ansett som relevante for problemstillingen, imøtekom inklusjons- og eksklusjonskriterier og ble ansett for å ha god metodisk kvalitet. Resultater: Oppgaven har vurdert resultatene fra seks studier; tre tverrsnittstudier, to RCT-er og en systematisk oversikt. Studiene indikerer at middelhavsdietten kan ha gunstige effekter på lipidprofil. Tre av fem studier fant statistisk signifikant lavere totalkolesterol, fire av seks studier fant statistisk signifikant høyere HDL-kolesterol, to av fem studier fant statistisk signifikant lavere LDL-kolesterol og tre av fem studier fant statistisk signifikant lavere triglyserider blant dem med høy overholdelse av middelhavsdietten sammenlignet med lav, eller ved en intervensjon med middelhavsdietten sammenlignet med en kontrolldiett. Ingen av studiene indikerte at middelhavsdietten hadde noen negativ virkning på lipidprofilen. Konklusjon: Basert på resultatene ser det ut til at middelhavsdietten kan ha en positiv virkning på lipidprofilen hos friske personer eller personer med høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Resultatene fra studiene er imidlertid ikke entydige, og det trengs mer forskning for å kunne konstatere at middelhavsdietten virker gunstig på lipidprofilen og hvilke blodlipider dietten påvirker.

Bakgrunn: Hjarte og karsjukdom (HKS) er ei dominerande årsak til død og helsetapsjusterte livsår og ei byrde for helsevesenet og samfunnsøkonomien i Noreg i dag. Høge nivå av blodkolesterol (BK), blodsukker (BS), blodtrykk (BT) og kroppsmasseindeks (KMI) er viktige risikofaktorar for HKS. Dei tre førstnemnde er vanlegvis symptomfrie og krev fysisk måling for å oppdage risiko. Måling av totalkolesterol (TK) er ein enkel og kostnadseffektiv måte å måle mengd BK. Oversikt over helsetilstanden i befolkninga er naudsynt for å kunne betre folkehelsa, men majoriteten av norske fylke utfører ikkje screening for desse risikofaktorane i dag. Landsdekkjande data frå 1990-talet synte skilnadar i både TK og KMI mellom regionar. Mangel på oppdaterte nasjonale data gjer biletet på TK og KMI på regionsnivå i dag uklart. Målsetting: Å undersøke om det er skilnad i TK, KMI og tidlegare måling av TK, BS og BT mellom fem regionar i Noreg. Sosial ulikskap og andre faktorar vert også kartlagd. Metode: To landsdekkjande tverrsnittstudiar på kardiovaskulære risikofaktorar vart utført i apotek i Noreg i 2012 og 2014. Data på måling av TK og sjølvrapportering av alder, kjønn, vekt, høgd, geografisk tilhøyrsle, tidlegare måling av risikofaktorar, røyk, fysisk aktivitet og sosial ulikskap frå N=21 090 vert nytta i statistiske analysar og framstillingar. Resultat: Våre data viste signifikant høgare gjennomsnittleg konsentrasjon av TK justert for alder og kjønn i Nord-Noreg (n=1 001) med TK 5,70 mmol/L ± 1,00 SD samanlikna med både Austlandet (n=12 609) med TK 5,56 mmol/L ± 1,00 SD (p

Master i samfunnsernæring Sammendrag Bakgrunn: Manglende offisielle kostråd om egg på linje med andre matvaregrupper, kan føre til usikkerhet, både blant kostholdsveiledere og befolkningen, om hvilken rolle egg kan ha i et sunt kosthold. Er egg en matvare uten ernæringsmessig betydning, eller utelates egg fra kost-rådene fordi et regelmessig inntak kan øke risikoen for sykdom? Denne problemstillingen undersøkes ved å spørre norske allmennleger om deres holdninger og kunnskaper om egg i et ernærings- og helseperspektiv, og om de gir kostholdsråd som omfatter egg. Metode: En tverrsnittstudie benyttes til å innhentes data om allmennlegers holdninger, kunn-skaper og kostholdsråd om egg gjennom en web basert spørreundersøkelse. Et spørreskjema distribueres til samtlige norske allmennleger som er tilgjengelige fra en epostliste. For å dekke størst mulig kunnskapsbredde om helseeffekter, næringsinnhold, kolesterol og kostråd, benyttes flervalgsspørsmål med ett eller flere riktige svaralternativer. Allmennlegenes svar analyseres og diskuteres i lys av eksisterende ernæringsforskning om egg og de kunnskaps-oppsummeringene som de offisielle kostrådene bygger på. Resultater: Undersøkelsen viser at både de nasjonale kostrådene og allmennlegenes hold-ninger til egg, er preget av kolesterolinnholdet. Blant matvaregrupper som alle bortsett fra egg, inngår i kostrådene, er egg den matvaren allmennlegene gir minst kostholdsråd om. De respondentene som gir minst kostråd om egg, korrelerer med den majoriteten av utvalget som legger størst vekt på kostholdets betydning for kolesterolverdiene i blodet. Av samtlige kunn-skapsspørsmål besvares allikevel de som omhandler kolesterol og kolesterolmetabolismen med færrest riktige svaralternativer. Konklusjon: Selv om det ikke foreligger vitenskapelig evidens for sykdomsrisiko etter inntak av egg, legger kolesterolinnholdet føringer for holdninger og kostholdsråd om egg hos både norske helsemyndigheter og allmennleger. Resultatene fra denne studien peker på et behov for mer forskning og kunnskaper om egg i et ernærings- og helseperspektiv, for å sikre be-folkningen kostholdsråd om egg som gir informerte matvarevalg

Bakgrunn: En overflod av mat har ført til overvektsepidemi, og til en rekke tilfeller av livsstilssykdommer som en konsekvens av dette. Et uheldig kosthold med et høyt inntak mettet fett og salt, og fysisk inaktivitet øker risikoen for livsstilssykdommer og kardiovaskulær sykdom. Vegetarianere har et lavt inntak mettet fett og kolesterol, og et høyt inntak fiber, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskning har vist at et slikt kosthold gir lavere risiko for blant annet kardiovaskulær sykdom, livsstilssykdommer og overvekt. Problemstilling: På hvilken måte påvirker forskjellige vegetariske kosthold kolesterol og blodtrykk? Metode: En kvantitativt tilnærmet litteraturstudie hvor det ble innhentet relevante vitenskapelige artikler fra databasene Medline, SPORTdiscus og Cochrane Library. Søkeord som ble benyttet var: ”vegetarian, ”vegan”, ”cholesterol”, ”lipids”, ”blood pressure”, ”hypertension”, ”LDL”, ”HDL”, ”vegetarian diet” og ”vegan diet” . ”Triglycerides” ble benyttet i de første søkene, men ekskludert i senere søk på grunn av manglende relevans for oppgaven. Resultater: Oppgaven har vurdert resultater fra åtte studier, fire tverrsnittsstudier, én randomisert kontrollert studie, én kohortstudie og to meta-analyser. Totalt ble 95 193 mennesker studert. Intervensjonsgruppene eller gruppene som ble observert i observasjonsstudiene var pesceterianere, lakto-ovovegetarianere og veganere. Disse ble sammenlignet med en kontrollgruppe som bestod av omnivorer. Samtlige studier viste bedret kolesterol og blodtrykk hos vegetargruppene, men i tre av studiene ble ikke forskjellen lenger signifikant etter å ha justert for kroppsmasseindeks. Blodtrykket viste en endring mellom -1,7 og -4,7 i diastolisk blodtrykk og mellom -2,6 og -6,9 i systolisk trykk. Kolesterolverdiene viste en forskjell fra -4,1 til -6,1 mmol/L på totalkolesterol og -3,11 til -4,46 i TK:HDL-ratio blant vegetargruppene. Konklusjon: Våre funn viste lavere blodtrykk og kolesterol hos pesceterianere, lakto- og ovovegetarianere, med konsekvent lavest verdier hos veganere.

Bakgrunn Hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Hovedsakelig er hjerte- og karsykdom forårsaket av aterosklerose, selv om årsaksmekanismene ikke er fullstendig kjent. Det vi vet er at flere faktorer har innvirkning på, og kan øke, ateroskleroseprosessen. En av de viktigste faktorene for økt risiko for hjerte- og karsykdom er hyperlipidemi. Dermed er det interessant å se på hvilke kolesterolverdier barn i Norge har i dag, da risikofaktorer for hjerteog karsykdommer kan oppstå allerede i barndommen. Problemstilling ”Hvilke kolesterolverdier har norske barn i alderen 6 – 12 år, og hvordan samsvarer dette med dagens referanseverdier?” Metode: Det ble tatt blodprøver av 1344 barn. Fordeling av utvalget ble gjort ved å dele inn i kjønn, fordele på klassetrinn og kroppsmasseindeks (KMI). Inkluderte kolesterolverdier: total kolesterol, HDL og non-HDL. Resultat Signifikante forskjeller mellom kjønn for kolesterolverdier, hvorav jenter generelt lå høyere enn gutter. 4. klassinger hadde høyest gjennomsnittlig kolesterol. KMI sett mot kolesterolverdier gav 1 gruppe med høy KMI og høy kolesterolverdier, mens en annen gruppe gav høye kolesterolverdier og lav KMI. Referanseintervaller på 2,5 og 97,5 prosentiler ble ut utarbeidet. Konklusjon Generelt sett viste kartlegging av kolesterolverdier at størsteparten av barna har gunstig lipidprofil. En prosentandel hadde patologisk forhøyede verdier, med og uten overvekt, og disse bør behandles for å forebygge risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Kardiovaskulær sykdom er den ledende årsaken til dødsfall i Norge. Risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, blant annet forhøyet totalkolesterol, er sosialt skjevfordelt. Det kan være hensiktsmessig med et lavterskeltilbud for å kartlegge risikofaktorer hos befolkningen. Apotek kan være en passende arena for dette på grunn av dets kapasitet til å nå ut til en stor gruppe av befolkningen som ellers ikke oppsøker fastlege, blant annet eldre mennesker, mennesker med lav sosioøkonomisk status og med ulik etnisitet. Målsetting: Kartlegge hvilken gruppe av befolkningen som benytter seg av tilbudet om kolesterolmåling i apotek i 2014 og 2012, sammenligne de to utvalgene med hverandre samt kartlegge sosioøkonomisk status hos utvalget i 2014. Metode: Tverrsnittstudie med datainnsamling i en kampanjeuke med totalkolesterolmåling i 149 apotek i 2014 (n = 9 621) og 148 apotek i 2012 (n = 13 810). Selvrapportert informasjon om deltakerne innhentet via spørreskjema ble benyttet til statistiske analyser for å sammenligne utvalget i 2014 med 2012. Resultater: Gjennomsnittlig totalkolesterolnivå var relativt likt begge årene; 5,57 mmol/L i 2014 og 5,59 mmol/L i 2012. Derimot var det en større andel av utvalget i 2014 som hadde høyt totalkolesterol sammenlignet med 2012. Kvinner hadde høyere totalkolesterol enn menn begge årene. Vedrørende sosioøkonomisk status hos utvalget i 2014 hadde 65 % høy utdannelse og høy inntekt, og 35 % hadde lav utdannelse og lav inntekt. Det var blant annet dobbelt så mange som røykte daglig i gruppen med lav utdanning og inntekt sammenlignet med gruppen med høy utdanning og inntekt. 25 % av utvalget i 2014 og 35 % av utvalget i 2012 hadde ikke målt sitt totalkolesterol før de gjorde det i denne studien. Konklusjon: Personer blant hele befolkningen benyttet seg av tilbudet om kolesterolmåling i apotek, i alle aldersgrupper på tvers av sivilstatus, etnisitet, utdannings- og inntektsnivå

Forekomsten av metabolsk syndrom er høy og den er estimert å øke blant voksne personer de neste årene, da i noe større grad hos menn enn hos kvinner. Personer med metabolsk syndrom har kraftig økt risiko for å utvikle aterosklerose og type 2 diabetes. Både aterosklerose og type 2 diabetes kan medføre tidlig død. Utholdenhetstrening har vist seg å være effektivt for å forebygge utviklingen av metabolsk syndrom, aterosklerose og type 2 diabetes. Fortsatt er det i midlertidig usikkert hvor raskt de fysiologiske endringene inntreffer og hvilke trening som er best egnet for å bedre insulinsensitiviteten. Formålet med denne studien var å undersøke effekten av en kort periode med utholdenhetstrening på glukosetoleranse hos utrente middelaldrende menn. I tillegg ønsket vi å undersøke effekten av regelmessig utholdenhetstrening på blodlipider.