Search

Denne masteroppgaven er klausulert, og er IKKE TILGJENGELIG før juni 2024.

Hovedbudskap Dette notatet sammenlikner et lite utvalg resultater for Vestfold fra folkehelseundersøkelsene i Vestfold og Telemark. Endringer Det ser ut som det har vært endringer i mange helserelaterte variabler i Vestfold fra 2015/2016 til 2021, noen negative, andre positive: • Det ble registrert en økt forekomst av psykiske plager (HSCL), og en svak nedgang i andelen som rapporterer høy grad av trivsel (særlig blant de unge voksne). • Det ble også observert en nedgang i andelen med høy sosial støtte, en økt hyppighet i alkoholbruk, færre som aldri drikker sukkerholdig drikke, færre som spiser frukt regelmessig, en økning i andelen med BMI over 30, og en økning i andelen som plages av trafikkstøy. • På den annen side var det en lavere andel som røyket daglig, en høyere andel som regelmessig bedrev fysisk aktivitet. Bakgrunn Høsten 2021 ble det gjennomført en slik undersøkelse i Vestfold-Telemark fylkeskommune, nesten seks år etter at man gjennomførte en pilotundersøkelse i gamle Vestfold fylkeskommune. Vi ønsket derfor å utnytte denne muligheten til å se om det hadde skjedd viktige endringer i Vestfold i løpet av disse årene.

Denne masteroppgaven omhandler regulatoriske barrierer ved utvikling av kunstig intelligens i spesialisthelsetjenesten, og baseres på et praktisk case ved Akershus universitetssykehus.

Det er utført fem kvalitiative intervjuer av helsefagarbeidere ved et sykehjem i Oslo. Helsefagarbeidere på sykehjem har hatt en svært krevende arbeidssituasjon under koronapandemien. Denne oppgaven fokuserer på de tidlige stadiene av pandemien. Etterfølgelse av smitteverntiltak og evnen til å gi god omsorg til pasientene har vært vanskelig å etterleve, og det har oppstått etiske utfordringer i dette henseende. De mest fremtredende tema helsefagarbeiderne har fremlagt er følelser av redsel og bekymring, ensomhet, slitenhet og stress, påvirkning av privatlivet, omsorg og empati, bemanningssituasjon, besøksforbud for pårørende, utdanning, ledelse og etiske utfordringer. Det er lite forskning på helsefagarbeiders erfaringer under koronapandemien så langt, både i Norge og internasjonalt, enda de står nærmest pasientene på sykehjem. Oppgaven inviterer til videre forskning og teoriutvikling innen feltet profesjonsetikk. De fem transkriberte intervjuene er vedlagt oppgaven.

This master’s project in the study product design - design for complexity approaches health through the theory of salutogenesis, meaning the origin of health. Salutogenesis differs from the traditional pathological approach to health. It focuses on the cause of health rather than the cause of illness, and can be related to health-promoting work. This forms the theoretical framework for the design project. The design project focuses on the national health policy strategy that more elderly people should live at home. This is investigated through design practice, in the form of case studies and the development of solution proposals. The purpose of the project is to show that this strategy means that the public sector provides an environment that safeguards the health of the elderly as much as possible. This is shown through four case studies, which study different aspects of our environment. In addition, the home is being investigated as an extended arena, from the home to the neighborhood, the local area and the municipality you live in. The project thus also shows what it means to live at home. Findings from the case studies on the environment are combined with research in salutogenesis, and form the basis for the conceptual direction for the project’s design solution. The project proposes three design proposals. These are a tool for life management, a service for long-term planning and co-creation of housing associations, and ten principles for sustainable solutions that can contribute to increased quality of life and freedom for the elderly and their relatives. The design proposals all emphasize the experience of meaning in life, in line with salutogenesis. The project is mainly aimed at municipalities and other actors in urban development, but also society in general and individuals with their families. It also wants to illustrate the value of having a salutogenic approach to issues related to health. The project emphasizes how design can be an important tool for implementing this approach to a greater extent in health and other areas of society. The project also contributes with new design thinking through the use of salutogenesis. It also facilitates a development within a new design knowledge and practice by showing the combination of and the interplay between spatial design and service design.

Denne studien handler om implementering av kunstig intelligens (KI) i helsesektoren. Nærmere bestemt handler studien om hvordan Helse Nord og Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) legger til rette for og forbereder organisasjonen for implementering av KI-teknologi som del av beslutningsstøtten i den kliniske praksisen. Å klargjøre organisasjonen før en endring skjer, blir av flere fremhevet som den prosessen der organisasjoner har mest å hente for å legge til rette for en vellykket endringsprosess (Schein 2017, Armenakis et al. 1993, Raferty et al. 2013, Kotter 1996). Manglende forberedelser kan eksempelvis føre til at motstand oppstår, og til delvis eller mislykket implementering, fordi man mangler oppslutningen og drivkraften som trengs for å gjennomføre endringen (Weiner et al. 2008:380). Å gjøre til nødvendige forberedelser før en endring skjer, er viktig for å lykkes med endringen. Særlig fremheves klargjøring og "opptining" av organisasjonen som svært viktig. Et sentralt begrep i å klargjøre organisasjonen for endring, er endringsberedskap (readiness for change). Denne studien har undersøkt endringsberedskap og kunstig intelligens gjennom to undersøkelser, en litteraturstudie, og en kvalitativ case-studie gjennom analyse av dokumenter og fire dybdeintervjuer. Litteraturstudien viser hvordan endringsberedskap og kunstig intelligens har blitt studert, mens case-studien viser hvordan organisasjonene forbereder seg for implementering av kunstig intelligens. Oppgaven avsluttes med å belyse områder hvor endringsberedskap fremstår som utilstrekkelig for å forklare sentrale årsaker til implementeringen av KI. Dette gjøres med utgangspunkt i ny-institusjonell teori. Studien viser til særlig sentrale kapasitetsutfordringer i helsesektoren generelt og i sykehus spesielt, og hvordan sterke profesjonelle miljøer og en kompleks organisatorisk struktur virker hemmende på implementering og endringsberedskapen i organisasjonene. Samtidig viser studien en sterk endringsberedskap ved en god kunnskap om teknologien og en tydelig bevissthet i organisasjonene for KI-teknologiens begrensninger og muligheter.

Bakgrunn: Det har vært en eksplosiv vekst av frisklivsentraler i Norge de siste 10 årene, og det har i mange kommuner blitt ett viktig stilskudd til folkehelsearbeidet og arbeidet for å forebygge sykdom. Til nå er det ingen som har skrevet et litteraturstudie om arbeidet frisklivssentralene gjør, men det har de siste årene kommet mye ny fagfellevurdert forskning på feltet. Formål: Oppgavens formål er undersøke hvilken betydning fysisk aktivitets-intervensjoner, gjennom norske frisklivssentraler, har på helsen på kort og lang sikt. Teori: Resultatet i denne oppgaven vil bli diskutert opp mot det teoretiske rammeverket health lifestyle og salutogenese. Metode: 58 artikler fra frisklivssentalenes idebank ble vurdert for inklusjon i denne litteraturstudien. Etter å ha anvendt inklusjons- og eksklusjonskriteriene ble sju artikler inkludert for vurdering. Resultat: Tre studier undersøkte ending i aktivitetsnivå blant brukerne, men ingen fant en signifikant økning og opprettholdelse av økning etter lang tids follow-up. En studie undersøkte endring i opplevd helse, og brukerne hadde signifikant forbedring i opplev helse også ved 15 md. follow-up. To studier undersøkte brukernes opplevelse av involvering og to studier undersøkte ansattes opplevelse av involvering. De fire studiene om inkludering hadde liknende funn hvor det ble trukket frem at det var viktig at brukerne følte seg sett, hørt og respektert, sammen med at brukerne selv måtte ha eierskap over egne mål. Konklusjon: Frisklivsentralenes intervensjon har ingen betydning på brukernes aktivitetsnivå på lang sikt, men den har en signifikant påvirkning på brukernes opplevde helse. Det kan sees i sammenheng med brukernes opplevelse av å bli sett, hørt og respektert.

Denne studien tek sikte på å syne kva erfaringar som har vore sentralt for fedre si helse etter samlivsbrot. Problemstillinga for oppgåva er kva forhold skildrar fedre som sentrale for eiga helse etter samlivsbrot. For å svare på problemstillinga gjennomførte eg fire semistrukturerte intervju med fedre som hadde vore gjennom samlivsbrot for mellom 1 – 3 år sidan. Gjennom bruk av fenomenologisk hermeneutisk analyse (IPA )analyse kom eg fram til fire hovudfunn som er fylgjande: 1. Betydning av å vere involvert i prosessen om å avslutte forhaldet», 2. Felles erfaringar som bind oss saman», 3. Samvær og 4. Å finne nye vegar. Det empiriske materialet blir diskutert gjennom teori og tidlegare forsking som er relevant for temaet. Denne studien har ei sosialkonstruksjonistisk forankring, og søker dermed etter å forstå korleis fenomen vert konstruert gjennom relasjonane vi inngår i, og korleis vi konstruerer verda gjennom måten vi kommuniserer med kvarandre på. Gjennom oppgåve vert det argumentert for korleis vi kan betrakte kjønn og rollene vi inngår i på nye måtar. I tillegg vil studien belyse betydinga av korleis vi kan betrakte fenomen gjennom å sjå på kva som fremmar helse framfor kva som medverkar til dårleg helse.

Leveransen gir en oversikt over internasjonale, europeiske og nasjonale drivere og føringer for verdiskaping og næringsutvikling. Videre er det foreslått sju mulighetsområder for verdiskaping, knyttet til Trondheim. Mulighetsområdene er evaluert med tanke på verdiskapingspotensial, lokale behov, lokale fortrinn og terskel for å utløse potensialet. Evalueringsmetodikken er en videreutvikling av tidligere arbeid for Trondheim kommune ('Nye muligheter for verdiskaping i Trondheimsregionen'). Innspill er hentet i form av intervjuer med relevante nøkkelpersoner som representerer ulike miljøer. Mulighetsområdene er beskrevet enkeltvis med tilhørende forslag til tiltak for Trondheim kommune samt en kort oversikt over relevant næringsliv, relevante kompetansemiljøer samt referanseprosjekter. Leveransen gir videre en opplisting av forslag til arbeidsformer eller metoder som kommunen kan benytte seg av for å bidra til at potensialet i mulighetsområdene realiseres.

Bakgrunn: Yoga som bevegelsesform/-tradisjon er i økende grad blir gitt som aktivitetstilbud samt behandling ved flere institusjoner. Flere av de norske fengslene tilbyr i dag yoga gjennom organisasjonen Gangster Yoga fra en til to ganger i uken. De siste årene har yoga som bevegelsesform og -tradisjon også skapt interesse innen forskning. Det har i forskningsmiljøene blitt rettet søkelys på yogaens effekter i behandling innen psykiatri og rusproblematikk. Det har blant annet blitt gjennomført en rekke studier som har vist de positive effektene yoga kan bety for personer som soner en dom i fengsel. Formålet med denne oppgaven er dermed å undersøke hvordan personer som soner en dom i fengsel opplever det å praktisere yoga, og skape kunnskap om det å praktisere yoga i fengsel som kontekst. Teoretisk forankring: Oppgaven er forankret i et fenomenologisk førstepersons perspektiv og filosofen Maurice Merleau-Pontys kroppsfenomenologi. Metode og utvalg: Kvalitative semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i den hensikt å få fram førstepersons-erfaringer fra å praktisere yoga. Utvalget bestod av seks menn og en kvinne som sonet en dom i fengsel som alle var medlemmer av Gangster Yoga. I tillegg til en mann som var løslatt. Intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse og med narrativ tilnærming. Funn/ konklusjon: Informantene hadde ulikt syn på betydningen av yoga. Noen vektla tøying og følelsen av å bli mykere som et av argumentene for å praktisere yoga, mens for andre var det følelsen av ro, og komme i ett med pusten som var viktig. Denne oppgaven konkluderer med at det å praktisere yoga for noen kan gi for bedre kontakt og kontroll på pusten, noe som gjør at de slapper bedre av i hverdagen, mens for andre er det tøyning og utstrekning som har størst betydning. Noen forteller også at de blir møtt av instruktørene på en annen måte enn de er vant til i fengselet og at de gjennom å sammenligne ulike møter også får litt distanse til «systemet».

Introduksjon: Det finnes flere studier som viser til en positiv sammenheng mellom det å tilbringe tid i naturen og individers helse (Bischoff et al., 2007; Corazon et al., 2019; Hartig et al., 2014; Oh et al., 2017; Park et al., 2010). Liknende sammenhenger har også blitt funnet i studier knyttet til idrettsutøvere, hvor det å oppholde seg i naturen og være aktiv gjennom utendørsidretter har vært positivt assosiert med idrettsutøveres mentale helse og velvære gjennom positive følelser, opplevelse av lykke, ro og økt energi (Brymer & Gray, 2009, 2010; MacIntyre et al., 2019; Mackenzie & Brymer, 2020; McGannon et al., 2020). Til tross for disse positive indikasjonene argumenteres det for behovet for mer fremtidig forskning på feltet og flere studier med sterkere metodisk tyngde (Bischoff et al., 2007; Corazon et al., 2019; Hartig et al., 2014). Bischoff et al. (2007) argumenterer også for behovet for å undersøke feltet gjennom en mer kvalitativ tilnærming, fordi feltet er nært knyttet til menneskers opplevelser, meninger og liv knyttet til det møtet den enkelte av oss har med naturen. Forskningsspørsmål: Hva legger idrettsutøvere i begrepet naturopplevelse? Og har oppholdet i naturen noe å si for deres mentale helse? Metode: I prosjektet ble det brukt kvalitativ metode, og det ble gjennomført en fortolkende fenomenologisk analyse av datamaterialet. Deltakerne i prosjektet var tre kvinnelige idrettsutøvere som konkurrerte på et høyt nasjonalt nivå, og som aktivt gjennom idrettene sine eller av egen interesse oppholder seg i naturen. Datamaterialet ble samlet inn ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført gjennom videokonferanseverktøyet Zoom. Konklusjon: Gjennom samtaler med utøverne fremstår utøvernes forståelse av naturopplevelsen som et komplekst fenomen som består av en økt opplevelse av tilstedeværelse, i tillegg til et sanselig -, følelsesmessig -, kognitivt – og kroppslig nærvær. Som vektlegges og kommer til uttrykk på forskjellige måter i utøvernes naturopplevelser. Videre viser funnene til hvordan de ulike aspektene ved naturopplevelsen kan være bidragende til at utøverne gjennom oppholdet i naturen kjenner på en rekke positive følelser som glede, lykke, energi, indre ro og en økt mestringsfølelse, som alle kan bidra til utøvernes mentale helse gjennom å øke utøvernes emosjonelle – og psykologiske velvære. Naturen fremstår også som en arena hvor de kan koble ut ifra en stressende hverdag, og finne ro til å være i nåtiden og bearbeide egne tanker.

Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå. Denne rapporten er avgrenset til en kunnskapsstatus om anvendelse av stordata for tilrettelegging av fysisk aktivitet i friluft. FNs bærekraftsmål, folkehelseloven og Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029) peker mot en integrering av kunnskap om friluftsområder, mobilitet, fysisk aktivitet og folkehelse. Det er behov for verktøy som gjør disse dataene tilgjengelige for kommunal planlegging og tiltaksanalyser. Under korona-pandemien i 2020-2021 har vi sett at stordata også bidrar til kommunal samfunnsberedskap. Stordata som kilde til indikatorer for fysisk aktivitet er relevant for en rekke områder i samfunnet, f.eks. planlegging av by og nærmiljø, samferdsel, friluftsliv, mosjon og idrett, miljø og helse. Det finnes mange typer stordata som er mer eller mindre egnet for kartlegging av fysisk aktivitet ut ifra tilgjengelighet, kostnad, personvern, presisjonsnivå. Alle metodene har svakheter og styrker avhengig av formål. Det er optimalt å kombinere ulike datakilder som utfyller hverandres svakheter. Dette vil kreve samarbeid mellom sektorer om investeringer i metode-utvikling, database-løsninger, data-innkjøp, analyse og anvendelse i forvaltning. I denne rapporten anbefaler NINA at Norge bør ha en strategi for sammenkobling av data om egen-skaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata, beregninger av eksponering til uteområde-kvaliteter og helseeffekter. Eksisterende kartlegging og verdisetting av friluftsområder for kommuner kan kobles med stordata for mobilitet og epidemiologiske modeller for å gi kommuner nye analyseverktøy for planlegging og tiltaksanalyse. Data-integreringsstrategien vil samtidig være en plattform for sammen-stilling av kommunale data til nasjonale indikatorer. Pandemien i året 2020 har skaffet samfunnet erfaringer med sammenkobling av mobildata, treningsapplikasjonsdata og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak. Det er hensiktsmessig å bygge videre på erfaringene med disse ‘naturlige eksperimentene’ gjennom prosjekter som demonstrerer anvendelse av stordata for fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå på kort og lang sikt. Rapporten skisserer prosjekter som bygger på hverandre og kan inngå som en del av en strategi for utvikling av nasjonale indikatorer på lang sikt (5-10 år). Erfaringene fra demonstrasjonsprosjekter er grunnlaget for utvikling av nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet på lengre sikt. Vi foreslår på denne bakgrunn indikatorer for fysisk aktivitet i uteområder, med den hensikt å lage et nasjonalt friluftslivsregnskap med verdisetting av folkehelseeffekter. Vi diskuterer hvordan implementering av disse indikatorene er teknisk mulig. Vi understreker samtidig at de viktigste utfordringene for nasjonale indikatorer for fysisk aktivitet i friluftsområder er knyttet til (i) behovet for samarbeid mellom offentlige brukere av mobilitetsdata, (ii) avklaring av det offentliges juridiske rettigheter til bruk av mobilitetsdata for samfunnsformål, (iii) økonomisk forsvarlige avtaler med dataleverandører, og (iv) samarbeid blant offentlige etater om personvernsforsvarlig og kostnadseffektiv dataintegrering. This report reviews options for using big data to evaluate and facilitate physical outdoor activity. The Sustainable Development Goals, the Norwegian Public Health Act and the Norwegian Action Plan for Physical Activity (2020-2029) all point towards the need for an integration of knowledge about recreation areas, mobility, physical activity and public health. There is a need for tools that make such data more accessible to municipal planning and project assessment. During the pandemic of 2020-2021 we have also seen that big data has contributed to municipal public health preparedness. Big data as a basis for indicators of physical activity is a relevant basis planning and policy in urban local environments, public transport, recreation, exercise and sports, environment and health. There are a number of big data sources and methods that are more or less appropriate for assessing physical activity depending on availability, accuracy, cost and privacy protection. All methods have strengths and weaknesses depending on the purpose. Reliable use of big data requires combination and validation of data sources that can compensate for individual deficiencies. This will require collaboration between sector authorities on investment in method development, data platform solutions, data acquisition, analysis and application to policy and planning. Norway should develop a strategy for combining data about characteristics of open space, physical activity data, modelling of exposure to site environmental quality and health effects. Existing mapping and valuation of recreation areas conducted by municipalities can be connected with big data on mobility and epidemiological models. This can provide municipalities with new analytical tools for planning and policy assessment. Data integration strategies for local level data is also the basis for aggregation and production of national level indicators. The pandemic of 2020 speeded up experiences with combinations of mobile data, fitness app data and geographical information systems (GIS) for the study of physical activity and mobility under covid-19 lockdown measures. There is now an opportunity to build on the lessons learned through these ‘natural experiments’ through shorter and longer term demonstration projects at local, regional and national level. This report outlines a number of complementary projects that can be part of a strategy to generate national level indicators of physical activity on the longer term (5-10 years). In this report we make a proposal for indicators of physical activity in open spaces, with the aim of constructing a national recreation account with valuation of public health benefits. We discuss how to make the implementation of these indicators technically feasible. We point out that one of the most important challenges for generating national indicators of physical activity in recreation areas is re-lated to (i) the need for collaboration between public users of mobility data, (ii) clarification of legal rights to use mobility data for purposes in the public interest, and (iv) collaboration between public agencies regarding cost-effective data integration in line with GDPR requirements.

Masteroppgave i klinisk helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet Bakgrunn: Omtrent 5-15% av pasienter som gjennomgår strålebehandling for kreft i bekkenområdet får stråleskader med plagsomme symptomer som blant annet økt vannlatnings/avføringstrang, diare, blødninger og smerter (UIB, 2018). Som kreftsykepleier opplever jeg at det fokuseres mer på senskader etter kreftbehandling i helsevesenet nå. Derimot kan det se ut som at flere pasienter med senskader etter strålebehandling mot bekkenområdet har fått mangelfull informasjon før/under eller etter behandlingen. Det virker også som det er utilstrekkelig kunnskap om og lite fokus på behandling av senskader blant helsepersonell. Hensikt og relevans: Masteroppgaven er del av et større forskningsprosjekt om Hyperbar oksygenbehandling (HBOT) ved Yrkesmedisinsk avdeling på HUS. Ved å forbedre kunnskapen om og få mer innsikt i de psykososiale og fysiske utfordringene, samt behovene pasienter med senskader i bekkenfeltet har, kan man tilpasse oppholdet og behandlingen på avdelingen på en bedre måte. Målet med studien er å få mer innsikt i pasientene sine livserfaringer og deres egne fortolkninger av disse. Problemstilling: Hvordan opplever tidligere kreftpasienter med senskader i bekkenområdet etter strålebehandling at skadene påvirker deres hverdag og livssituasjon? Metode og utvalg: Det er blitt gjennomført semistrukturerte kvalitative dybde intervjuer basert på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming med pasienter som har senskader etter strålebehandling i bekkenområdet, og skal gjennomgå HBOT. Resultat: I studien har det fremkommet gjennom deltakernes levde erfaringer og opplevelser at senskadene som de har fått etter strålebehandling helt klart påvirker deres livssituasjon og helse både fysisk, psykisk og eksistensielt. De fysiske lidelsene medfører en endret hverdag som innebærer tap av kontroll over egen kropp og utrygghet. Senskadene hemmer deres Kandidatnummer 205 MAST-HELS. HVL. livsutfoldelse, og noen av deltakerne beskriver isolasjon og ensomhet som følge av dette. Skamfølelse omkring senskadene er også et sårt og viktig tema for deltakerne. Konklusjon: Fysiske senskader etter strålebehandling mot bekkenbunnen har en betydelig innvirkning på deltakernes daglige liv der emosjonell innvirkning, behov for kontroll, sosiale begrensninger, skamfølelse og endret selvbilde er viktige faktorer. Senskadene påvirker livskvaliteten både fysisk, mentalt, sosialt og eksistensielt. Deltakernes beskrivelser av sin livssituasjon gir grunnlag for å konkludere med at senskadene er en livsendrende prosess som på ulike måter fører til dyptgripende omveltninger i livet deres. Hels-oppg

Masteroppgave i klinisk helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet Bakgrunn: Studien er en del av et større forskningsprosjekt, hvor man ser på stråleskader etter kreftbehandling; symptomer, livskvalitet og erfaringer før, underveis og etter hyperbar oksygenbehandling. Målgruppen er pasienter som har mottatt stråling mot bekkenområdet. Studien er forankret i et omsorgsvitenskapelig perspektiv, og vil sette fokus på pasientenes kunnskapsnivå og forventninger før de kommer til behandling. Hensikt: Målet med studien er økt kunnskap og forståelse for hva pasienter vet om hyperbar oksygenbehandling, og hvilke forventninger de har til behandlingen før oppstart. Problemstilling: Hva har pasientene av kunnskap og forventning til hyperbar oksygenbehandling? Metode: Studien er kvalitativ med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på 6 semistrukturerte individuelle intervjuer av pasienter, ved oppstart av hyperbar oksygenbehandling. Resultat: Pasienter med senskader etter stråling i bekkenområdet, lever med lidelse og opplevelse av uhelse på grunn av plagene sine. Gjennom å se på forventninger, belyser studien at håpet er betydningsfullt for pasientgruppen. Hyperbar oksygenbehandling utgjør en kime av håp for dem, og de har et håp om en lettere hverdag og økt livsglede. Forventningene er realistiske, og bare en liten bedring i symptomer betyr mye for dem. Studien viser at hyperbar oksygenbehandling på mange måter er en ukjent behandlingsform, for både pasienter og helsepersonell som skal henvise til behandling. Konklusjon: Studiens funn rundt lidelse og helse hos pasientgruppen, gir økt forståelse for deres livsverden. Dette gjør helsepersonell bedre i stand til å ivareta pasientene gjennom god omsorg når de kommer til behandling. Det samme gjør ny kunnskap om behandlingens betydning for pasientene. Helsepersonell må bidra til pasientenes håp, og gi dem et lys i horisonten. Funnene som omhandler kunnskap hos pasienter og helsepersonell, avdekker behov for ytterligere forskning på effekten av hyperbar oksygenbehandling og behovet for å spre kunnskap om behandlingsformen. Studien viser også at pasientene føler seg tilstrekkelig informert fra avdelingen, men at de ikke har fullgod innsikt i det som venter dem. God omsorg, trygging og gjentagelse av informasjon er derfor viktig ved oppstart av behandling. De omsorgsvitenskapelige begrepene livsverden, lidelse, helse, pleielidelse, lengsel, savn, forventning og håp har bidratt til ny og dypere forståelse av pasientgruppens levde erfaring Hels-oppg

Bakgrunn: Utbredelsen av overvekt og fedme er i stadig vekst. Både stillesitting og fysisk inaktivitet er assosiert med risiko for utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer og overvekt. Globalt og nasjonalt er det satt i gang store tiltak for å snu denne trenden. Etableringen av frisklivsentaler er et slikt tiltak som skal gi mennesker med ulike helseutfordringer knyttet til livsstil, tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Forskning peker imidlertid på at flere av helsetiltakene som blir implementert ikke fungerer optimalt. Fysisk aktivitet er derimot et komplekst og meningsbærende fenomen som kan være vanskelig å måle. Tilsynelatende er det mangler på studier med kvalitative forskningstilnærminger som retter seg mot å belyse subjektive meningskonstruksjoner innad i forskningsfeltet. Kunnskap om slike meningskonstruksjoner kan være avgjørende for en bruker basert helsetjeneste. Formål: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan personer med overvekt opplever å delta i et gruppebasert livsstilsendringsprogram i regi frisklivssentral. Tema: Basert på oppgavens resultater undersøkes deltakernes opplevde erfaringer med livsstilsendring og betydningen av det, sett i lys av den salutogene teorien. Teori: Oppgaven baserer seg på teorigrunnlag fra salutogenese. Metode: Problemstillingen er belyst via de kvalitative forskningsmetodene fokusgruppeintervju og deltagende observasjon. Oppgaven baserer seg på et utvalg av totalt ti deltakere, seks kvinner og fire menn. Fem av personene deltok på både fokusgruppeintervju og deltagende observasjon, og fem personer deltok på kun deltagende observasjon. Datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. Funn: Deltakerne opplever at tidligere erfaringer er av betydning for måten de håndterer ulike utfordringer i sin livsstilsendring. En livsstilsendring oppleves som en omfattende prosess for den enkelte, og som en følelsesmessig belastende del av deres nye hverdagsliv og livsverden. De bakenforliggende motivene deltakerne hadde til livsstilsendringen handlet om en vektreduksjon. Det å ha fast tilknytning til et sted og faste instruktører ved frisklivsentralen som deltakerne har gode relasjoner til, blir beskrevet å ha en avgjørende betydning for deres livsstilsprosjekt. Til tross for dette syntes det som at deltakerne legger mye av ansvaret for deres progresjon over på instruktørene, og distanserer seg litt fra eget prosjekt. Deltakerne har en stor tilhørighet til gruppen på frisklivsentralen og opplever denne som trygg og støttende, og som en bidragsyter til at de øker innsatsen på treningene. Derimot kan gruppetreningene være en arena for sammenligning av kroppslige utfordringer og prestasjoner. Oppsummering: Det å skulle gjennomgå en livsstilsendring kan være en omfattende, tidkrevende og belastende prosess for den enkelte. Tidligere erfaring med livsstilsendringer kan være av stor betydning i ett nytt forsøk på å legge om levevaner og livsstil. Livsstilsendringer handler om mer enn bare fysisk aktivitet, trening og regulering av kosthold, og kan oppleves som svært komplekst og sammensatt. En fast tilknytning til et sted og faste instruktører blir ansett som svært betydningsfullt. Aspekter som sosial støtte, trygghet og identifisering innad i en tilhørende gruppe anses å kunne være svært betydningsfull for opplevelsen av den gruppebaserte treningen.

Denne oppgaven undersøker et aspekt av relasjonen mellom natur og samfunn, arbeid og miljø. Studien går i dybden på begrepet ytre miljø som en del av HMS-begrepet, og studerer hvordan det operasjonaliseres i forvaltning og praksis på norsk sokkel. Jeg undersøker deretter hvordan arbeidstakerrettigheter og hensynet til det ytre miljø henger sammen, og hva som kan forklare dette. Oppgaven er en kritisk case-studie som benytter seg av kritisk diskursanalyse (Critical Discourse Analysis, CDA) for å analysere seks fokusgruppeintervjuer med tillitsvalgte i norsk petroleumssektor, og seks offentlige dokumenter som er sentrale i diskursen om helse, miljø og sikkerhet i samme sektor. Tekstene analyseres både semiotisk og tematisk. Oppgaven er forankret vitenskapsteoretisk i kritisk realisme. Analysen diskuteres opp mot et teoretisk rammeverk som tar for seg aktørskapet den tillitsvalgte utøver på arbeidsplassen og i arbeidslivet, fremmedgjøringen de opplever til miljøkonsekvensene av sitt eget arbeid, samt statens interesser i å regulere forholdet mellom arbeid og miljø på sokkelen. Jeg finner at det i liten grad finnes faktiske definisjoner eller operasjonaliseringer av hva ytre miljø som begrep er i forvaltningen og praktiseringen av HMS på norsk sokkel. Sammenhengen mellom ytre miljø og arbeidstakerrettigheter fremstår tydelig, særlig når det kommer til aspekter som storulykker, tilsyn, medvirkning og medbestemmelse. Det er også tydelig at statens interne ‘arbeidsfordeling’ på ytre miljø og hvordan de forskjellige statlige institusjonene relaterer til hverandre og til øvrige aktører i næringa er kaotisk. Jeg avdekker også at selv om staten begrenser kapitalens profittuttak gjennom skatt, lover og reguleringer, begrenses også miljø- og petroleumsmyndigheter i praksis av kapitalen. Statens interesser i denne sammenheng er sterkt knyttet til en jevn tilførsel av kapital fra petroleumsaktiviteter.

Denne oppgaven søker å ta rede på hvordan ledere kan skape kultur for endring og innovasjon i sykehus. Motivasjon for studien dreier seg om å utvikle en bedre forståelse for hvordan ledere arbeider for å forberede sine avdelinger og medarbeidere på endringer. Problemstilling: Hvordan kan ledere få med seg medarbeidere for å gjennomføre pålagte endringer? Metode: Studien baserer seg på seks kvalitative semistrukturerte forskningsintervju av enhetsledere og avdelingssykepleiere ansatt i ulike somatiske avdelinger i sykehus. Funn: Sentrale funn viser at involvering av medarbeidere i endringsprosesser er det viktigste suksesskriteriet. Hver avdeling har sin kultur og sin yrkesstolthet og må få løse endringsprosesser selv. Endringer må baseres på frivillighet. Kostnaden an feilslåtte endringsprosesser er tap av kompetanse. Drøfting: Teori om endringsledelse og innovasjon drøftes opp mot funnene i studien. Det viser at ledelse gjennom endring er sammensatt og at det ikke er en rett måte å løse lederutfordringer på. Konklusjon: Involvere, lytte og ta styring er suksessfaktorene for gode endringsprosesser. Hvordan pålagte endringsprosesser implementeres bør avgjøres av den enkelte avdeling. Ledere og medarbeidere har behov for å skape en kultur for endring og innovasjon som kan møte fremtidens spesialisthelsetjeneste. Å lede gjennom endringsprosesser oppleves som et stort ansvar. Det ser ut som tillitsvalgt ikke alltid er godt nok inkludert i endringsprosesser. Feilslåtte prosesser er krevende å rette opp og i ytterste konsekvens mister man medarbeidere og verdifull kompetanse. Noe som kan ta flere å bygge opp igjen.

Bakgrunn: Innenfor forskning som foreligger virker den operative delen av politiyrket å få mest oppmerksomhet, og det er lite fokus på belastningene innenfor etterforskningsaspektet ved yrket. Hensikten med denne studien er å belyse hvilket oppfølgingsbehov politibetjenter innenfor kriminalteknikk opplever at deres yrkesgruppe har etter belastninger i jobben, og hvordan de opplever at disse behovene best kan ivaretas ved arbeidsplassen. Med bakgrunn i dette er problemstillingen: Hvilke belastninger opplever kriminalteknikere at deres yrkesgruppe har i sin arbeidshverdag, og hvordan kan deres oppfølgingsbehov best ivaretas ved arbeidsplassen? Metode: Denne studien er en empirisk kvalitativ undersøkelse gjennomført med semistrukturerte individuelle intervju av syv norske politibetjenter ved kriminalteknisk avsnitt i november og desember 2020. For å analysere datamaterialet er det benyttet tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke (2006). Resultat: Av belastninger i arbeidshverdagen er det tre situasjoner som skiller seg ut som emosjonelt belastende: Ekstra brutale situasjoner, gjenkjennelighet og hendelser som involverer barn og tilstedeværelse av pårørende / etterlatte. Uformelt mestrer de arbeidshverdagen gjennom følgende: Distansering og fokus, det psykososiale arbeidsmiljøet, og gjennom å se på aspekter ved arbeidsoppgavene som meningsfulle. Av oppfølgingsbehov vektlegger deltakerne obligatorisk faglig oppfølging, struktur og fokus i arbeidshverdagen og psykoedukasjon. Konklusjon: Det jeg har funnet betyr i praksis at oppfølgingstilbudet må favne den subjektive variasjonen i hva en opplever som emosjonelt belastende. I det ene øyeblikket ekstremt brutale situasjoner og i det andre øyeblikket noe hverdagslig, slik at det er et stort spenn i hvordan de vil oppleve ulike situasjoner. I tillegg er det også et intrapersonlig spenn, da det de står i privat også vil påvirke jobbhåndteringen. Funnene gir implikasjoner for et oppfølgingstilbud som det redegjøres for i oppgaven. Background: Within existing research, the operational part of the police profession seems to receive the most attention, and there is little focus on the burdens within the investigative aspect of the profession. The purpose of this study is to shed light on the organizational support crime scene technicians feel they need because of occupational stress. Based on this, the research question is: What burdens do criminal scene technicians experience that their professional group have in their everyday work, and how can their needs best be supported at the workplace? Methods: This study is an empirical qualitative research conducted with semi structured individual interviews of seven Norwegian police officers at the crime scene investigation department in November and December 2020. Thematic analysis inspired by Braun and Clarke (2006) has been used to analyze the data material. Results: Of the burdens in everyday work, there are three situations that stand out as especially emotionally stressful: Extra brutal situations, recognizability and incidents involving children and the presence of relatives / survivors. They cope with everyday work through the following: Distance and focus, the psychosocial work environment, and by looking at aspects of the work tasks as meaningful. Of the need for support, the participants emphasize compulsory professional interventions, structure and focus in everyday work and psychoeducation. Conclusions: What I have found means in practice that the health interventions must embrace the subjective variation in what one experiences as emotionally stressful. Sometimes extremely brutal situations and other times something less severe. There is a wide range in how they will experience different situations. In addition, there is also an intra-personal span, as what they deal with in private will also affect how to cope at work. The findings give implications for preventative interventions which is explained in the thesis.

Lyden av musikkstudenters helsefremmende ressurser - Musikkstudenters erfaringer, opplevelser og oppfatninger om helse og helsekompetanse Bakgrunn Musikkstudenter under høyere utdanning kan møte helseutfordringer, men har også ressurser som kan fremme helsen. Helsekompetanse kan bidra til helsefremming. Et ressursperspektiv for helse hos musikkstudenter, det vil si et salutogent perspektiv, er lite utforsket. Hensikt Å utforske musikkstudenters erfaringer, opplevelser og oppfatninger om helse i et salutogent perspektiv ved å belyse deres helserelaterte utfordringer og ressurser knyttet til å utøve musikk. I tillegg ble studentenes erfaringer og oppfatninger av helsekompetanse belyst. Metode Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med totalt 13 musikkstudenter mellom 19-31 år fra fem ulike musikkutdanninger i Norge. Studentene studerte klassisk musikk, folkemusikk, jazzmusikk eller rytmisk sjanger. Data ble analysert gjennom tematisk nettverksanalyse. Analysen ble gjennomført med en fenomenologisk og salutogen innfallsvinkel. Funn Funnene ble inndelt i 26 grunnleggende, åtte organisatoriske og to globale tema. Prestasjonspress var den største helseutfordringen. Press på å ivareta helsen kunne øke prestasjonspresset. Musikkstudentene viste sterk opplevelse av sammenheng gjennom god forståelse av egen situasjon, god håndtering og mestring av utfordringer, samt høy opplevelse av mening knyttet til musikken. Samtidig uttrykte studentene at de hadde manglende kunnskap og kompetanse om helsefremming. Konklusjon Musikkstudentene var bevisst på ansvar for egen helse og hadde fysiske, psykiske og sosiale ressurser som de kunne bruke i møte med helserelaterte utfordringer, som prestasjonspress. Samtidig opplevde studentene at det var behov for å øke helsekompetansen i musikkutdanningen for å styrke mulighetene til å fremme egen helse og styrke sine levevilkår som studenter og senere i yrkeslivet. Nøkkelord Musikkstudenter, helse, salutogenese, helsekompetanse, helsefremming, fokusgrupper. The sound of music students' health promoting resources - Music students' experiences and perceptions of health and health literacy Introduction Music students in higher education face health challenges but have resources for promoting health and health literacy can be a contribution for health promotion. However, resources related to health among music students in a salutogenic perspective needs further exploration. Purpose To explore music students' experiences and perceptions of health and health-related challenges and resources in a salutogenic perspective and to explore theirs experiences and perceptions of health literacy. Methods Qualitative data was collected through three focus group interviews. A total of 13 music students between 19-31 years from five different music educations in Norway participated. They studied classical music, folk music, jazz music or rhythmic genre. Thematic network analyses with a phenomenological and salutogenic approach were used to analyze data. Results From the analyses 26 basic, eight organizational and two global themes emerged. Performance pressure was experienced as the biggest health challenge, and pressure to maintain good health could increase it. The students showed a strong sense of coherence through a comprehensive understanding of their situation, mastery of challenges and a high experience of meaning related to music performance. They expressed a lack of knowledge and competence regarding health promotion. Conclusion The music students expressed responsibility for own health and possessed physical, mental and social resources to use in health-related challenges. However, a need to increase health literacy in music education to strengthen music students' opportunities to promote health both as students and as musicians were expressed. Keywords Music students, health, salutogenesis, health literacy, health promotion, focus groups. Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-LOG MAPS-HEFR

Bakgrunn: Oppgaven omhandler unge menns tanker og erfaringer i forbindelse med bruk av Garmin treningsklokke og hva dette betyr for dem. Dette er på bakgrunn av en økende trend i bruk av digitale treningsverktøy blant den generelle populasjonen i Norge i dag. Det at antallet brukere av treningsklokker øker, bidrar også til at en større del av befolkningen vil ha et forhold til hvordan digitale treningsverktøy påvirker livene våre. I den forbindelse vil det også kunne oppstå utfordringer. Studien har blitt gjennomført med et ønske om å undersøke hvilke tanker og erfaringer unge menn i alderen 20-30 år har i forbindelse med bruk av digitale treningsverktøy. For å få et bilde av hvordan menn i denne aldersgruppen tenker om dette fenomenet, har det blitt undersøkt hva bruken av klokken betyr for dem, samt hvordan de bruker klokken. Både i forbindelse med trening og ellers i deres hverdag. Ved å studere dette vil man få konkrete beskrivelser av potensielle utfordringer som kan oppstå i forbindelse med bruk av digitale treningsverktøy. Man vil dermed også bli bedre rustet til å håndtere potensielle utfordringer som kan oppstå i forbindelse med bruk av slike teknologier. Problemstilling: Ved å selv ha brukt Garmin treningsklokke over en lengre periode har jeg opplevd hvilke utfordringer man kan støte på i den forbindelse. Jeg har dermed ønsket å se på hvordan bruken av digitale treningsverktøy påvirker brukernes syn på fysisk aktivitet, helse og kroppen som identitet. Med dette som utgangspunkt ønsket jeg å gjennomføre en studie som kunne fortelle mer om denne tematikken. Problemstillingen til oppgaven er dermed: «Hvordan og hvorfor bruker unge menn i alderen 20-30 år Garmin treningsklokker og hva betyr dette for dem?» Teoretisk rammeverk: Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Michel Foucaults teorier om diskurser og maktforståelser for å svare på problemstillingen. Jeg har også brukt Mike Featherstones beskrivelse av kroppens rolle i konsumentkulturen, samt Deborah Luptons beskrivelser av ulike kroppsdiskurser i samfunnet. Deretter har jeg brukt ulike maskulinitetsforståelser for å undersøke i hvilken grad dette gjør seg gjeldende blant personene som deltar i studien. Jeg valgte disse teoriene og perspektivene som utgangspunkt for min studie fordi jeg mener det vil være et interessant utgangspunkt for studien. Disse teoriene og perspektivene forteller noe om hva som kan ligge til grunn for at mennesker tar de valgene man gjør, og det er særlig relevant i en treningskontekst hvor treningsklokker og ulike forståelser av kropp gjør seg gjeldende. Metode: Hensikten med studien har vært å få innsikt i hvilke tanker og erfaringer unge menn har rundt bruk av digitale treningsklokker i forhold til fysisk aktivitet, helse og kroppen som identitet. Det var derfor hensiktsmessig å bruke kvalitativ metode hvor jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer. Det var totalt syv intervjuer som ble gjennomført med menn i alderen 20-30 år. Resultater og konklusjon: Ved å ha gjennomført syv intervjuer har jeg funnet ut at alle jeg pratet med har en del følelser og tanker om hvilken rolle kropp har i dagens samfunn, og alle har et tett forhold til bruk av Garmin treningsklokke. Likevel er det store individuelle forskjeller når det kom til hvorvidt de opplevde det som viktig å ha en fin kropp eller ikke. Noen var bevisst på at de ble påvirket til en viss grad, noen var mer bastante og hevdet at de ikke lot seg påvirke i det hele tatt, mens andre følte at de opplevde det som viktig å ha en fin kropp i dagens samfunn. Videre fortalte alle hvordan de brukte treningsklokkene og hvilken betydning klokken hadde for dem i deres hverdag og i tilknytning til trening. Det kom fram at de lærte å kjenne sin egen kropp bedre ved å bruke Garmin treningsklokke, og at klokken var viktig for deres identitet. Det viste seg også at alle intervjupersonene hadde forskjellige oppfatninger av maskulinitet, noe som bidro til ulike svar på spørsmål sentrert rundt maskulinitetsideal i samfunnet. Det er ikke mulig å komme med noen endelig konklusjon basert på funnene i min studie, men oppgaven forteller noe om hvordan en bestemt gruppe mennesker tenker om fenomenet treningsklokker og kropp i dagens samfunn.

Denne masteroppgaven er klausulert , og er IKKE TILGJENGELIG før november 2024.

Bakgrunn: Trening i form av vektberande aktivitetar har vist å ha ein positiv påverknad på skjelettet vårt. Likevel har fleire studiar observert at mellom- og langdistanseløparar er i fare for å få låg beinmineraltettleik (BMT). I tillegg har låg vekt, lågt energiinntak og menstruasjonsforstyrringar vist å kunne påverke til lågare BMT. Føremål: Føremålet med oppgåva er å undersøkje om det er ein skilnad i BMT og LEAF-Qscore mellom kvinnelege mellom- og langdistanseløparar og kvinnelege ikkje-aktive kontrollar, samt sjå om det er ein samanheng mellom LEAF-Q-score og BMT. Metode: Denne kontrollerte tverrsnittstudien inkluderar 15 kvinnelege mellom- og langdistanseløparar og 15 kvinnelege ikkje-aktive kontrollar, i alderen 18-35 år. Lunar iDXA blei nytta for måling av BMT i dual proximal femur (D.P. femur), lumbar spine (L-spine) og total BMT. I tillegg blei spørjeundersøkinga «Low Energy Availability in Females Questionnaire» (LEAF-Q), som inneheld spørsmål omkring treningstimar, skadar, magefunksjon, nytting av prevensjonsmiddel og menstruasjon, nytta. Resultat: Det var ingen signifikante skilnader mellom løparar og kontrollar i total BMT (p=0,084), BMT i D.P. femur (p=0,096) og BMT i L-sine (p=0,234). Den lineære regresjonsanalysa viste ingen signifikante samanhenger mellom LEAF-Q-score og total BMT (p=0,204), BMT i D.P. femur (p=0,855) og BMT i L-spine (p=0,770). Det vart observert ein signifikant samanheng mellom BMT i D.P. femur og LEAF-Q-score (p=0,033) hos løparar, ved at høgre LEAF-Q-score er assosiert med høgre BMT i D.P. femur. Tre av mellom- og langdistanseløparane hadde ein Z-score i L-spine ≤ -1, som i følgje ACSM sine kriterier klassifiserast som låg BMT. Konklusjon: Det vart ikkje observert signifikante skilnader i BMT mellom kontrollane og mellom- og langdistanseløparane. Det vart derimot observert ein signifikant skilnad i LEAFQ-score. LEAF-Q er imidlertid utarbeidd for aktive idrettsutøvarar, noko som kan vere årsak til skilnaden som er observert. Vidare kan det sjå ut til at det ikkje er noko samanheng mellom LEAF-Q-score og BMT hos deltakarane i studien. For å finne ein eventuell skilnad i BMT mellom kontrollar og mellom- og langdistanseløparar, trengs det meir forsking på området.

Master i fysisk aktivitet og kosthald i eit skolemiljø Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Institutt for idrett, kosthald og naturfag 14.05.2021 Helse blir ansett som et nasjonalpolitisk satsningsområde, og skolen blir sett på som gunstig arena for å bedre folkehelsen. Helse har vært en del av legitimeringsgrunnlaget for kroppsøvingsfaget fra tidligere av, og inngår i nyere legitimeringsdebatter hvor man har diskutert hvorvidt faget i større eller mindre grad, skal være rettet mot folkehelsen. Skolen har også innført nye læreplaner (LK20) hvor folkehelse og livsmestring er ett av tre nye tverrfaglige temaer som er knyttet til kroppsøvingsfaget. Hva helse er og kan være i faget, er imidlertid avhengig av hvordan vi forstår begrepet helse, og vil legge føringer for undervisningen knyttet til tematikken. Denne oppgaven drøfter helseaspektet i kroppsøvingsfaget sett fra et lærerperspektiv. Det er blitt gjennomført kvalitative dybdeintervju med fire kroppsøvingslærere hvor hensikten var å finne ut hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt begrepet helse i kroppsøvingsfaget i tilknytning til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Problemstillingen er som følger: Hvordan reflekterer et utvalg kroppsøvingslærere rundt begrepet helse med utgangspunkt i folkehelse og livsmestring? Datamaterialet ble bearbeidet gjennom en tematisk analyse, og blir presentert gjennom fire overordnede temaer: Helse generelt, kroppsøvingsfaget, elever og helse, og folkehelse og livsmestring. Teorigrunnlaget tar utgangspunkt i Antonovskys helseforståelse og hans inndeling i et smalere patogent og et bredere salutogent helseperspektiv. Med utgangspunkt i et salutogent perspektiv ble det lokalisert flere faktorer som benevnes som potensielle helseressurser i kroppsøvingsfaget. Resultatene viser at lærerne har en bred tilnærming til begrepet helse, hvor de inkluderer ulike aspekter knyttet til fysisk, psykisk og sosial helse. Med utgangspunkt i Antonovskys tenkning om opplevelse av sammenheng, vises det til at livslang bevegelsesglede og sosiale og demokratiske verdier kan knyttes opp til folkehelse og livsmestring i kroppsøving. MFAKS514

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2021

Formålet med oppgaven er å undersøke lærerstudenters forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. Flere studier har tidligere undersøkt lærere og elevers forståelse av helse i skolen og i kroppsøvingsfaget. Imidlertid er det gjort lite forskning på lærerstudenters forståelse av helse. Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hvilke forståelser av helse kommer til uttrykk ved bruk av sosiale medier hos lærerstudenter? For å belyse problemstillingen er det benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode med fokus på visuelle metoder. Visuelle representasjoner og gruppesamtaler av 14 lærerstudenter ved OsloMet sin grunnskolelærerutdanning har vært empirien i studien. I bearbeidingen av empirien benyttet jeg meg av en temasentrert analyse for å få frem lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. I analyseprosessen har det kommet frem tre temaer som har blitt diskutert hver for seg. De tre temaene er «kroppen i sosiale medier», «åpenhet om psykisk helse i sosiale medier» og «påvirkning fra sosiale medier». Jeg har diskutert empirien opp mot teori, tidligere forskning og studiens kontekst. I teorikapittelet har jeg presentert to ulike tilnærminger til helse. Det første er en teoretisk tilnærming, hvor jeg ser på biomedisinske og holistiske helsetilnærminger. Det andre er den folkelige helsemodellen, som ikke har et teoretisk utgangspunkt, men beskriver hvordan folk flest forklarer og forstår helse. Funnene tilsier at lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier springer ut fra biomedisinske og holistiske tilnærminger til helse. Det kommer frem at representasjoner av kropp er med på å skape en forståelse av hva som regnes som god og dårlig helse. En holistisk forståelse kommer til uttrykk når lærerstudentene beskriver hvordan budskap i sosiale medier om fysisk og psykisk helse har en gjensidig påvirkning på hverandre. Flere av budskapene lærerstudentene møter på i sosiale medier kan kobles opp til helse. Jeg konkluderer med at mine funn viser at det blir opp til den enkelte lærerstudent å sette sammen helseinformasjonen de blir eksponert for i sosiale medier til sin meningsfulle helhet. Dette sammenfaller med den folkelige helsemodellens beskrivelse av helseforståelse. At mye av lærerstudentenes forståelse av helse springer ut fra sosiale medier, håper jeg vekker interesse i lærerutdanningene når de skal arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. The purpose with this thesis is to examine pre-service teachers understanding of health by using social media. With the increased use of social media the past years (Ruth, 2014), information about health has been more available for everyone (Mathiesen and Olsen, 2016). Several research studies have examined teachers and pupils concept of health in school and physical education. However, little research on this theme has been done on pre-service teachers. The research question in the thesis is: Which understanding of health are expressed through use of social media among pre-service teachers? Visual methods are the methodological approach I have used to answer the research question. The data materials consists of visual representations and a qualitative group discussion of 14 pre-service teachers at Oslo Metropolitan University. Through a thematic analysis three themes were detected for the preservice teachers understanding of health by using social media; “the body in social media”, “openness about mental health in social media” and “influence from social media”. The data materials have been discussed with different approaches to health. The theoretical framework in the study are biomedical and holistic approaches to health, and the folk health model. The analysis reveals that the pre-service teachers are influenced by biomedical and holistic approaches to health. Representations of the body on social media creates an understanding of what is considered to be good and bad health. A holistic approach is expressed when the preservice teachers describe how content about physical and mental health have a mutual influence on each other. A lot of the content they get exposed to in social media can be linked to health. I conclude that it is up to the individual to put together the health information they are exposed to in social media into a meaningful understanding of health. This is similar to the folk health model. I hope that the teacher education notes that a lot of pre-service teachers understanding of health are influenced by social media when they work with the new crosscurricular theme Public Health and Life Skills.

Dette er en masteroppgave i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole (NIH), Institutt for idrettsmedisinske fag. Formålet med studien er å undersøke overvektige personers levde erfaringer. To forskningsspørsmål belyses: «Hvordan erfares det å leve med fedme?» og «hvordan erfarer personer med fedme å delta i gruppebasert fysisk aktivitet i naturomgivelser?» Fem voksne kvinner og menn ble invitert til et aksjonsforskningsprosjekt bestående av ukentlige turer i varierte naturomgivelser over en periode på åtte uker. For utvikling av datamateriale ble Van Manen’s close observations benyttet (Van Manen, 1990), i kombinasjon med semistrukturerte enkeltintervjuer (Thagaard, 2018) før og etter turperioden. I tillegg fikk deltakerne ulike refleksjonsspørsmål, som de besvarte umiddelbart etter hver enkelt tur. Materialet ble analysert gjennom en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Oppgavens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i det kroppsfenomenologiske perspektivet til Maurice Merleau-Ponty (2005). Funnene viser at det å leve med fedme ikke bare er en erfaring som skapes gjennom en subjektiv erfaring av egenkroppen, men også kroppen slik den erfares gjennom det kulturelt skapte meningsinnholdet. Som levde kropper er deltakerne en del av en felles verden. Kroppen utgjør et subjektivt og mellommenneskelig grunnlag for alle deres erfaringer. Fedme synliggjøres som et kulturelt, relasjonelt og kontekstuelt erfart fenomen. Funnene viser videre at deltakernes grunnleggende erfaringer varierer med vekslende kontekstuelle betingelser. Det å være synlig for andres blikk er først og fremst forbundet med negative tanker og følelser, noe som gjør at kroppen ofte er i deres oppmerksomhet. Dette begrenser livsutfoldelsen. Deltakerne viser samtidig at de erfarer å være noe mer enn overvekten, men at dette er kontekstavhengig. De felles turene i naturen representerer en slik kontekst. Her faller deltakernes kropper i bakgrunnen for deres oppmerksomhet, noe som åpner opp for at de kan tre mer fram som subjekter og se verden på nye måter. Denne studien viser at det er et misforhold mellom deltakernes individuelle erfaringer og det medisinske og helsefaglige perspektivet på behandlingen av overvekt og fedme. Vektnedgang fremholdes som helsebringende og attraktivt, samtidig som omgivelsene forventer at deltakerne skal gjøre noe med sin situasjon. Deltakerne støter derimot på store problemer når de forsøker å følge helsemyndighetenes kostholds- og aktivitetsråd. Den stadige streben etter vektnedgang er altoppslukende og erfares som å ta mer enn den gir. Deltakerne forsøker stadig å oppnå varig vektnedgang, men dette har en negativ innvirkning på deres tilværelse. Trening gjennomføres av instrumentelle årsaker og forbindes med negative tanker og følelser, særlig i sosiale sammenhenger. Deltakelse på felles turer sammen med andre i tilsvarende situasjon derimot, gir positive sosiale opplevelser og bevegelseserfaringer. I denne situasjonen er kroppen taus, noe som muliggjør nye oppdagelser og erfaringer. Under turene rettes oppmerksomheten mot opplevelsen og ikke mot kroppen, noe deltakerne opplever som befriende og helsefremmende.

Målet for prosjektet "Skoler på vent" har vært å kartlegge innemiljøet og innemiljø-relaterte helseutfordringer i skolebygninger som er satt på vent, det vil si skolebygninger som venter på oppgraderinger eller som skal rives og erstattes med nybygg. På bakgrunn av denne kartleggingen har målet vært å foreslå enkle tiltak og rutiner som kan igangsettes på den enkelte skole for å avhjelpe situasjonen i venteperioden. For å etterprøve effekten av igangsatte tiltak har vi foretatt undersøkelser både før og etter tiltak, for å se hvilke som har hatt best effekt. Erfaringer fra prosjektet: • Målinger og analyser som gjennomføres av en ekstern og upartisk aktør, er et fint verktøy for skoleledelse og kommuner for å avdekke utfordringer og sette inn riktige tiltak. • Kombinasjonen av både målinger, intervjuer og spørreundersøkelse gir gode forutsetninger for å vurdere inneklimaet ved skolene. • De fleste tiltakene er generelle og kan gjennomføres også på andre skoler eller i andre formålsbygg. • Informasjon og bevisstgjøring er viktig for å få gjennomført rutiner som kan bidra til at skoler på vent kan ha et tilfredsstillende innemiljø i venteperioden. Å informere elever og ansatte og å gjøre dem bevisste på hva de selv kan bidra med, er det enkleste, billigste og mest effektive tiltaket fra skoleledelsens side, både i skoler på vent så vel som i nye skolebygg. Formålet med prosjektet har også vært å bidra til at innemiljøet på den enkelte skole som deltok i undersøkelsen, ble bedre. Dette er oppnådd ved to av skolene. Basert på kunnskapen utviklet i prosjektet, har vi utviklet et sett med prosedyrer og tiltak. Disse skal bli en del av en digital "verktøykasse" som kan brukes av skoler i en sårbar mellomfase. Tiltakene har overføringsverdi til andre kommuner og andre skoler med like utfordringer, og kunnskapen kan også ha overføringsverdi til neste generasjon læringsbygg. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er prosjekteier og arbeider med ulike samarbeidspartnere og løsninger for å gjøre verktøykassa tilgjengelig. Første versjon er nå innarbeidet på NAAF sine nettsider innunder temaet "skoler og barnehager": https://www.naaf.no/fokusomrader/inneklima/skolerBarnehager/prosjekter/Skoler_paa_vent/Verktoykasse/ 102019292

I denne oppgaven rettes søkelyset på eldre menneskers liv og deres kilder til mening. En sterk vekst i antall eldre i årene som kommer øker behovet for kunnskap om hvordan kirken kan bidra til å møte eldre menneskers behov for omsorg og fellesskap, og bidra til å skape en meningsfull hverdag for eldre. Avhandlingen har følgende problemstillinger: Hva kjennetegner kilder til mening i eldre menneskers liv og hvilken betydning har disse kildene til mening i deres hverdag? Videre spør jeg: Hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom representerer eldre menneskers kilder til mening? I forskningsoppgaven er hovedvekten lagt på Tatjana Schnell sin teori om mening i livet og hennes 26 kilder til mening gruppert i fem dimensjoner. I tillegg ser jeg det som betydningsfull å se datamaterialet i lys av det diakonale perspektivet, Seeking Conviviality; liv i mangfoldige fellesskap, da det kan gi en tilleggsdimensjon til meningsteori og belyse hvilke diakonale utfordringer og mulighetsrom kilder til mening representerer. Oppgaven er basert på kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer med åtte hjemmeboende eldre mennesker i egne selveide boliger eller seniorboliger. I materialet kommer det frem at familie, venner, sosiale og religiøse fellesskap, helse og frihet er viktige kilder til mening og har stor betydning for meningsfullhet i eldre menneskers liv. Når helsen svikter eller tap av samlivspartner oppstår medfører det ofte tap av flere kilder til mening, noe som kan føre til ensomhet og depresjon. Diakonien kan møte dette ved å bygge mangfoldige fellesskap i samarbeid med lokalsamfunnet, og skape sammenhenger med de forskjellige livsmiljøene til mennesker utenfor kirken – en slags utenfra og inn-tilnærming. Mangfoldige fellesskap er tuftet på anerkjennelse for den man er, og tilstedeværelse med de muligheter og behov man har uansett alder. Diakoniens oppgaver er å være til stede der hvor få eller ingen bryr seg, hjelpe mennesker til å leve meningsfulle liv tross smerte og lidelse og være en medvandrer og brobygger hvor man går sammen.

Background: Activities may affect individuals’ health, for instance by playing a role in determining which protective factors, but also risk, people are exposed to. The aims of this study were to explore associations between (i) time spent on different activity types and alcohol consumption, and (ii) activity recommendations and risky drinking. Methods: In this cross-sectional study, time spent on daily activities (sleep, work, housework, domestic care, media, culture, and exercise) and alcohol consumption (the Alcohol Use Disorders Identification Test) were measured in a sample of 4317 employees in Norway. Data were analysed with descriptive statistics, chi-square tests of independence, linear and logistic regression analyses and analysis of covariance (ANCOVA). Results: Higher alcohol consumption was related to more time spent on media activities and vigorous exercise, and less time spent on housework and domestic care activities. Having an activity pattern dominated by activities within (rather than outside) the household was associated with lower alcohol consumption. Being physically active in accordance with research-based recommendations was associated with a reduced probability of risky drinking. Conclusions: Health promotion efforts targeting alcohol consumption should include an emphasis on time used on different activity forms and activity patterns. Universitetet i Stavanger IN-11551 Norges forskningsråd 260640

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Masteroppgavens tema er helse i kroppsøvingsfaget. Jeg har undersøkt hvordan kroppsøvingslærere forstår helse som en del av faget. Som teoretisk rammeverk har jeg benyttet meg av et teoretisk perspektiv på helse, teori om sosialkonstruktivisme og diskursteori. Michel Foucaults forståelse av diskurs er vesentlig for denne oppgaven. Metodisk anvendes kvalitative intervju av fem kroppsøvingslærere som arbeider på skolens 5. til 7. trinn. Gjennom en diskursanalyse manifesterte det seg fire diskursive tema som påvirker lærernes forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget; 1. elevene må lære viktigheten av å være i aktivitet 2. det er god trening å være i medgang og motgang 3. elevene er ikke modne nok til å forstå helsebegrepet 4. helse har noe med den fysiske kroppen og gjøre. Funnene tilsier at lærerne er påvirket av den eksisterende helsediskursen i faget. På bakgrunn av dette ble det identifiserte to perspektiver for lærernes forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Det første perspektivet handler om at fysisk aktivitet er viktig for å få og opprettholde god helse. Dette tyder på et biomedisinsk perspektiv på helse. Det andre perspektivet handler om at kroppsøving er et fag der elevene har en sosial arena hvor de kan ha det fint sammen med andre og lære seg å samarbeide og takle ulike utfordringer. På bakgrunn av de to perspektivene som er identifisert i oppgaven hevdes det at det er et skille mellom lærernes eksplisitt og implisitte forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Lærernes eksplisitte utsagn tyder på at helse i kroppsøving handler om den fysiske kroppen, elevene skal være i fysisk aktivitet og lære hvorfor det er viktig. Lærernes implisitte utsagn tyder derimot på at de har en mer salutogen forståelse av helse som en del av kroppsøvingsfaget. Lærerne vektlegger samhandling i undervisningen, samt at elevene skal lære seg å tolerere hverandre og å takle medgang og motgang. Ut i fra studiets funn, sett i lys av teori og kontekstualisering, påstår jeg at det ut ifra eksplisitt og implisitt forståelse, at det kan virke som at forståelsen lærerne har av helse som en del av kroppsøvingsfaget har en større plass i undervisningen enn det de selv er klar over. Avslutningsvis antyder jeg at lærernes eksplisitte forståelse av helse synes å være entydig. Dersom fysisk aktivitet er den viktigste faktoren for en helsefremmende livsstil kan den fysiske helseforståelsen elevene tilegner seg går på bekostning av at det psykiske og sosiale aspektet ved helse. The theme of this masters project is health in physical education (PE). I have studied how teachers in Norwegian PE understands health as a part of the subject. The theoretical framework in this thesis is based on a theoretical perspective of health, theory about social constructivism and discourse theory. Michel Foucaults understanding of discourse is relevant for this project. The data materials consists of qualitative interviews of five teachers in PE, who works in fifth, sixth and seventh grade. Through a discourse analysis four discursive themes were detected for the teachers understanding of health as a part of PE; 1. The pupils have to learn the importance of being physical active 2. It is good practice to experience challenges 3. The pupils are not mature enough to understand the concept of health 4. Health has something to do with the physical body. The analysis reveal that the teachers are influenced by the existing health discourse in the subject. The analysis resulted in two perspectives of their understanding of health as part of PE. The first perspective is that physical activity is important to gain and maintain good health. This suggests a biomedical perspective of health. The second perspective is that PE is a subject where the pupils have a social arena where they can enjoy their time together and learn how to cooperate and manage different challenges. Based on the two perspectives that were identified in this project I argue that there is a distinction between the teachers explicit and implicit understanding of health as a part of PE. The teachers explicit statements suggest that health in PE is about the physical body. Pupils are supposed to be physical active and learn why this is important. The teachers implicit statements on the other hand suggests a more salutogenic understanding. They emphasize interaction, and that the pupils shall learn to tolerate each other and handle challenges. On the basis of the findings in this project, based on theory and contextualization, I argue that the explicit and implicit understanding that the teachers have seems to have a bigger part of the education than the teachers think. Finally I indicate that the teachers explicit understanding of health seems to be a bit one sided. If physical activity is the most important factor for a health promotion lifestyle, the physical understanding of health that the pupils acquire may go on the expense of the mental and social aspect of health.

Følgende oppgave er en litteraturstudie hvor det er blitt gjort systematiske søk etter forskning og litteratur i et forsøk på å svare på oppgavens problemstilling: Hvordan kan bruk av natur i sosialt arbeid bidra til å fremme livskvalitet? Forskning viser at naturen har en helsefremmende effekt på mennesker og har potensiale for en bred anvendelse innen sosialt arbeid både på individuelt, gruppe- & systemnivå. Det forekommer manglende forskning angående naturens påvirkningskraft uten andre elementers tilstedeværelse. Funn lagt frem viser dog at naturen har en helsefremmende effekt uavhengig av andre elementer, som for eksempel fysisk bevegelse, sin tilstedeværelse. Hvilke verdier et individ verdsetter vil være avgjørende i hvilken grad bruk av naturen kan påvirke livskvalitet under arbeidet, men det kan konkluderes dit hen at naturen vil ha en positiv påvirkningskraft uavhengig av dette.

Innledning Livskvalitetsmåling retter oppmerksomhet mot viktige menneskelige faktorer som har fått større aktualitet i møte med dagens utfordringer innen helse, velferd og bærekraft. God livskvalitet er en felles verdi og et felles mål på tvers av mennesker, kommuner og nasjoner, faglige og politiske skillelinjer. God livskvalitet har også sammenheng med en rekke positive livsutfall - for den enkelte og samfunnet som helhet, som bedre psykisk og fysisk helse, mindre sykefravær og lavere dødelighet. Innen helse- og velferdssystemet har friskhetsfaktorer, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid derfor fått stadig høyere prioritet. Temaer som brukermedvirkning, demokratiutvikling, medborgerskap og samskaping har blitt viktige. Livskvalitetsmålinger i befolkningen utgjør ett av flere verktøy for å involvere befolkningen til deltakelse og samskaping i samfunnsutvikling. Hvordan hadde vi det egentlig i Norge i 2019? Og hvor jevnt var livskvaliteten egentlig fordelt? Denne rapporten gir en første oversikt over sider av livskvaliteten i Norge som vi tidligere har hatt lite kunnskap om. Den gir et utgangspunkt for å studere utviklingen i livskvalitet i befolkningen og befolkningsgrupper i årene fremover. Metode Rapporten bygger på data fra folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS) Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Agder (fylkesstrukturen i 2019), samt en omfattende pilotundersøkelse i Hallingdal i 2019. I folkehelseundersøkelsen i Østfold inngår også livskvalitetsdata fra et mindre utvalg informanter i Akershus og Buskerud. Data ble samlet inn av Kantar i Østfold2 og Hedmark3, av Folkehelseinstituttet i Agder og Finnmark/Troms4 og av SSB i Hallingdal. Undersøkelsene var selvadministrerte webundersøkelser foruten i Hedmark. Her ble det gjennomført en postal utsendelse i tillegg til nettskjema med tanke på de eldste aldersgruppene. Svarprosenten i undersøkelsene varierte fra rundt 20 % i Østfold og Hedmark til 53 % i Hallingdal. Det samlede datasettet inkluderer svar fra nærmere 80 000 mennesker i alderen 18 til 93 år. Deltakerne i FHUS besvarte 23 spørsmål om livskvalitet og bakgrunnsfaktorer («minimumslisten»), samt et sett med spørsmål om helse og lokalsamfunn. I undersøkelsen i Hallingdal5 besvarte deltakerne totalt 168 spørsmål inkludert minimumslisten om livskvalitet. Datasettet fra Hallingdal ble koblet til registerdata om inntekt, formue og utdanning av SSB. I denne rapporten presenterer vi hovedsakelig tall for de 23 livskvalitetsspørsmålene som inngikk i alle undersøkelsene. Her inngår blant annet 14 enkeltspørsmål med en svarskala fra 0 til 10. To av disse spørsmålene omhandler globale vurderinger av fornøydhet med livet og opplevelse av mening i det daglige. Åtte spørsmål handler om følelsesmessige opplevelser siste uke (glad, engasjert, rolig og avslappet, bekymret, engstelig, trist og nedstemt, irritert), to spørsmål om gjensidige sosiale relasjoner og tre spørsmål om sosial kapital (tillit til andre mennesker, trygghet i nærmiljøet, tilhørighet til stedet hvor en bor). I tillegg inngår det ett spørsmål om sosial deltakelse (hyppighet av kontakt med gode venner), ett om sosial støtte (antall som står en nær), ett om generell helse, to spørsmål om psykisk helse (PHQ-2) og fire spørsmål om bakgrunnsfaktorer (sivilstatus, utdanning, hovedaktivitet, økonomisk romslighet). Se appendiks for detaljer. For å se på sammenhenger på et aggregert nivå for kommunene har vi også benyttet tall fra Kommunehelsa statistikkbank, henholdsvis frafallsprosent i videregående skole (2015–2017), andel aleneforsørgere (2016–2018), arbeidsledige i kommunen (2017), bruk av reseptbelagte legemidler som antidepressive medikamenter (2016–2018) og beroligende/hypnotika (sovemidler) (2016–2018), samt forskjeller i levealder totalt (1990–2004 til 2004–2018), et mål på sosial ulikhet. Folketall i kommunen ble hentet fra SSB (2020). Resultater • På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt skårer deltakerne 7,5 på en skala fra 0 til 10. Det er 16,1 % som oppgir lav (0–5) fornøydhet. Det tilsvarer rundt 684 000 personer i alderen 18 år og eldre på landsbasis. • Kvinner skårer høyere enn menn på spørsmål om negative følelser som nedstemthet og bekymring, men noe høyere på spørsmål om gode, støttende og gjensidige sosiale relasjoner. • Vi ser en klar aldersgradient for de fleste sider av livskvaliteten. Livskvaliteten stiger frem til 70-års alder og nivået av psykiske plager og ensomhet synker. Datamaterialet er imidlertid noe skjevt for de øvre aldersgruppene (over 80) og inkluderer sannsynligvis de friskeste av de eldste. • De som lever i samliv eller har kjæreste er mer fornøyde enn dem som er enslige. Blant par er andelen som er svært (skårer 9–10) fornøyde 39,0 % og 12,3 %oppgir å være lite (skårer 0–5) fornøyde med livet. Tilsvarende tall for dem som ikke har en partner er 20,6 % (svært fornøyde) og 29,0 % (lite fornøyde). Andelen som oppgir å være ensomme er betydelig høyere blant enslige (29,2 %) enn de som er gift, samboende eller har en kjæreste (10,1 %). • En høy andel av dem som mottar sosialhjelp, som er uføre, arbeidsledige, eller som opplever dårlig psykisk eller fysisk helse oppgir dårlig livskvalitet. Andelen som oppgir å være lite fornøyd med livet (skårer 0–5) er 40–65 % blant dem som ikke er integrert i arbeidsliv, som mottar sosialhjelp eller lever med psykiske og fysiske helseproblemer. Personer som er uføre, arbeidsledige og sykemeldte har en firedobbel risiko for lav livstilfredshet, mens personer som mottar sosialhjelp har en seksdobbel risiko. • Helse henger sammen med samtlige dimensjoner av livskvaliteten. Personer som rapporterer om dårlig/svært dårlig helse har betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 3,5, KI: 3,4–3,6). Resultater fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser også at de som oppgir dårlig helse har lavere økonomisk tilfredshet, større sannsynlighet for ikke å kunne klare en uforutsett utgift og for å ha opplevd diskriminering. • Andelen som opplever å ha lite innflytelse på hva myndighetene gjør, og som har lite tillit til offentlige tjenester ved sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet, er betydelig høyere blant personer som oppgir helse- og funksjonsnedsettelser. • Livskvaliteten henger sammen med økonomisk situasjon. Personer som oppgir vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon har en betydelig forhøyet risiko for å være lite fornøyd med livet (relativ risiko: 5,9, KI: 5,6–6,1) sammenlignet med dem som oppgir å ha en lett/svært lett økonomisk situasjon. Tilsvarende har personer med vanskelig eller svært vanskelig økonomisk situasjon høyere risiko for bekymring siste uke (relativ risiko 2,7, KI: 2,6–2,8). Sammenhengene er sterkere for de subjektive vurderingene av økonomien enn for de registerbaserte. • Tall fra den utvidede undersøkelsen i Hallingdal viser at en av fire av de som er uføre, som har betydelig redusert psykisk og fysisk helse, eller som er aleneforsørgere oppgir å ha vansker med å få endene til å møtes - og rundt halvparten har ikke råd til å klare en uforutsett utgift. I utvalget for øvrig er tilsvarende andeler 8 % og 23 %. • Hallingdalundersøkelsen viser at andelen med lav livstilfredshet blant enslige forsørgere er noe høyere enn gjennomsnittet (25 versus 20 %). Blant enslige forsørgere opplever 72 % å være fysisk utmattet etter jobb, 44 % opplever å være psykisk (44 %) utmattet etter jobb og 58 % oppgir å ikke kunne klar en uforutsett utgift. • Vi ser en klar og lineær sammenheng mellom opphopning av risikofaktorer og dårlig livskvalitet. I undersøkelsen har vi sett på seks konkrete risikofaktorer (enslig, lite sosial støtte, lite vennekontakt, dårlig helse, vanskelig økonomi, å ikke være integrert i arbeid). Andelen med lav livstilfredshet er 6,9 % blant personer som ikke oppgir slike utfordringer, 63,5 % og 84,2 % blant de som oppgir tre eller fire slike utfordringer. • Aggregerte mål viser forskjeller mellom kommunene og både sammenheng mellom ulike livskvalitetsmål og mellom livskvalitetsmål og objektive indikatorer på kommunenivå. Kommuner som for eksempel skårer høyt på tillit og tilhørighet skårer også høyere på fornøydhet, har høyere forventet levealder og lavere andel frafall i den videregående skolen. • Livskvaliteten er generelt dårligere for personer som har en vanskelig økonomisk situasjon, som lever med helseplager, som ikke er integrert i arbeidslivet og som er enslige. Tiltak som retter seg mot å styrke deltakelse og sosiale fellesskap hvor folk lever og bor, trygg økonomi og et trygt arbeidsliv, og meningsfulle aktiviteter for de som faller utenfor arbeidslivet, kan være viktige. • Undersøkelsene gjennomført av SSB og Folkehelseinstituttet hadde forholdsvis høy svarprosent (>45 %). Svarene viste god spredning og forventede assosiasjoner. For optimal sammensetning av spørsmål til konstruksjon av sammensatte indekser kan en vurdere å endre kombinasjonen av spørsmål noe. Før det gjøres endringer er det hensiktsmessig å dra erfaring også fra den nasjonale pilotundersøkelsen som ble gjennomført av SSB i mars 2020. Diskusjon og konklusjon De fleste oppgir god livskvalitet i Norge. Majoriteten føler seg trygge, har høy tillit til andre, er fornøyde med livet og føler at de hører til på stedet der de bor. Men livskvaliteten varierer både på tvers av kommuner og innad i kommunen. Ikke alle har gode nok liv i Norge, også her er fordeler og ulemper skjevt fordelt. Det eksisterer en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet. De som særlig faller utenom er unge, de som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid, de som har helseproblemer - særlig psykiske men også fysiske, de som opplever diskriminering og de som har en vanskelig økonomisk situasjon. I tillegg tyder den helhetlige undersøkelsen på at eneforsørgere er en utsatt gruppe, særlig med tanke på stress og dårlig økonomi. Opphopning av slike risikofaktorer er særlig uheldig. Livskvaliteten er altså ujevnt fordelt og det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som nå er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse som følge av den pågående koronapandemien. Enkelte undersøkelser tyder på en økning i bekymring og depresjonsproblemer og redusert tilfredshet som følge av pandemien og de strenge tiltakene som ble innført etter 12. mars. Tall fra undersøkelser av ungdom tyder for eksempel på en betydelig økning i andelen som oppgir lav tilfredshet med livet etter 12. mars. Hvordan kan vi bidra til en jevnere fordeling av livskvaliteten i befolkningen? Opphopning av levekårsutfordringer og dårlig livskvalitet har sammensatte årsaksmekanismer. Trygge økonomiske betingelser og tilgang på meningsfylte aktiviteter og sosiale arenaer er forutsetninger for god livskvalitet og tiltak som retter seg inn mot å styrke disse faktorene bør prioriteres. Helhetlig og regelmessig livskvalitetsmåling kan bidra som et viktig verktøy for å følge utviklingen fremover, for hensiktsmessig tilrettelegging og for å evaluere tiltak og politiske beslutninger.

Fedme og overvekt blant barn og unge er sett på som en global og nasjonal utfordring. Et mindretall av barn og unge kommer til norsk spesialisthelsetjeneste for fedmebehandling. Her får barnets familie veiledning og råd om helsetilstanden fedme, og får hjelp til å gjennomføre livsstils- og atferdsendringer. Det er få sosiologiske studier av forholdet mellom sosiale faktorer og vektendring. Formålet med denne studien er å være eksplorerende og å være et supplement til et felt som i hovedsak er dominert av medisinsk forskning. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien ligger i at fedme og behandlingen av dette må sees i lys av store sosiale endringer de siste tiårene både i Norge og internasjonalt. Barn og unge vokser opp i et fedmefremmende samfunn og det er i denne konteksten barn behandles. I denne oppgaven blir det brukt livsløps- og handlingsressurs-teori for knytte sosiale endringer til fedme som helsetilstand, for å så knytte dette opp mot et behandlingsforløp. Hovedproblemstillingen til denne studien er hvem kommer til behandling, og hvilken betydning har sosiale faktorer på vektendring for barn og unge som fullfører ett år med fedmebehandling? Problemstillingen er undersøkt empirisk gjennom et samarbeid med Poliklinikk for overvekt - seksjon barn ved Haukeland universitetssykehus. Det har blitt samlet inn informasjon om 258 barn som har påbegynt klinikkens standardbehandling i perioden 2014--2019. Studien tar utgangspunkt i et selv-utfylt spørreskjema som utdeles før behandlingsstart og medisinske opplysninger om barnet. Datamaterialet har blitt undersøkt deskriptivt for å se om det er spesielle kjennetegn ved barn og unge som kommer til fedmebehandling, samt familiene deres. Det er brukt en lineær regresjonsmodell for å undersøke i hvilken grad sosiale faktorer har en sammenheng med barnets vektendring etter ett år med fedmebehandling. Datamaterialet viste indikasjoner på et sosialt mønster, hvor flere mødre hadde kort utdannelse, flere samlivsbrudd blant foreldrene og en større andel av respondentene hadde innvandrerbakgrunn. De statistiske modellene fant ikke støtte for at barnets vektendring varierte etter mors utdanningsbakgrunn eller barnets familiesituasjon. Dette tilsier at av de barna og deres familier som fullførte ett år med behandling oppnådde omtrent lik vektendring, uavhengig av sosial bakgrunn. Et av studiens viktigste funn er et systematisk frafall fra standardbehandlingen ved klinikken. Eldre og tyngre barn kom sjeldnere tilbake for årlig kontroll. Dette har implikasjoner ettersom barna med størst behov og potensiale for å redusere sin overvekt, ikke fullfører behandlingen. Datamaterialet viste indikasjoner på frafall fra behandlingen blant eneforsørgere og mødre utenfor arbeidslivet, samt at mødre med lengre utdannelse oftere deltar i et mer ressurskrevende behandlingsprogram ved klinikken. Studien viser at behandling og ressurser ikke bare handler om vektendring, men også om muligheten for deltagelse. Det er god grunn til å undersøke sosiale faktorer videre ettersom bruken av endringsmål forutsetter at personer fullfører behandling. Det sosiologiske perspektivet er et godt supplement til forskningen på fedmebehandling ettersom studien viser et mer sammensatt bilde av endringsprosesser ved å ta høyde for tid, sted og kontekst. Dette utgjør et viktig tillegg til studier hvor behandlingsforløp og endring sees isolert. Adiposity among children and adolescents are a global and national challenge. A minority of children and adolescents are referred to come to the Norwegian specialist health care services for adiposity treatment. Here, the child's family receives guidance and advice on obesity as a health issue and receives help to implement lifestyle and behavioural changes. There are few sociological studies of the relationship between social factors and weight change. The purpose of this study is to be exploratory and to be a supplement to a field that is mainly dominated by medical research. The theoretical starting point for this study is that obesity and its treatment must be seen in the light of major social changes in recent decades both in Norway and internationally. Children and adolescents grow up in an obesogenic environment and it is in this context that children are treated. In this thesis life course- and fundamental cause theory are used to link social changes to adiposity as a state of health, and then link this to a course of treatment. The main issue for this study is what recognizes the patient population, and to what degree does social factors impact weight change for children and adolescents who complete one year of adiposity treatment? The research question has been investigated empirically through a collaboration with the Outpatient Clinic for Obesity - section children at Haukeland University Hospital in Bergen. The study population contains information on 258 children who have started the clinic's standard treatment in the period 2014–2019. The study is based on a self-completed questionnaire that is distributed before the start of treatment and medical records from patient records. The data used in this study has been examined descriptively to see if there are any special characteristics of children and adolescents who come to treatment, as well as their families. A linear regression model has been used to investigate to which extent social factors are related to the child's weight change after one year of treatment. The data material showed indications of a social pattern, where several mothers had shorter education, several marital break-ups among the parents and a larger proportion of the respondents had an immigrant background. The statistical models did not find support for the child's weight change varying according to the mother's educational background nor the child's family situation. This indicates that of the children and their families who complete one year of treatment achieved approximately equal weight change, regardless of social background. One of the most important findings of the study is a systematic drop-out from the standard treatment at the clinic. Older and heavier children returned less frequently for annual check-ups. This has implications as children with the greatest need and potential to reduce their overweight do not complete treatment. The data material showed indications of increased dropouts among single parents and unemployed mothers, as well as that mothers with longer education more often participated in a more resource-intensive treatment program at the clinic. The study shows that treatment and resources are not only about weight change, but also about participation. There is good reason to investigate social factors further, as the use of weight change presupposes that people complete treatment. The sociological perspective is a good supplement to the research on obesity treatment as the study shows a more complex picture of change by considering time, place and context. This is an important addition to studies where the course of treatment and weight change are seen in isolation. SOS360 MASV-SOS

Denne oppgaven tar for seg digital ledelse i digitaliseringen av en offentlig helseinformasjonsinfrastruktur. Litteraturen om informasjonsinfrastrukturer brukes som grunnlag for å forstå casen i studien. Det trekkes frem noen mulige mangler ved ledelsesperspektivet i litteraturen som forsøkes å eksemplifiseres ved funn fra studien. For å bøte på mulige mangler i litteraturen trekker oppgaven frem digital ledelse som konsept. Helsesektoren gjennomgår stadig en digitaliseringsprosess med ulike grader av suksess. Denne digitaliseringen fører til et behov for digital ledelse. Oppgaven argumenterer for hvordan bruk av digital ledelse kan gi gevinster for ledelsen i offentlig helse. Helsevesenet står overfor stadig nye utfordringer. Fra høyere levealder og ny eldrebølge til press fra befolkningen om en høy teknologisk standard og økende behov for samhandling og interaksjon. Det er behov for en helhetlig tankegang, hvor begrepene om informasjonsinfrastrukturer og digital ledelse kan bidra til at sektoren kan utnytte teknologiens gevinster. Studien tar for seg systemet Sampal som er i bruk på KAD-avdelingen på Aker sykehus i Oslo. Avdelingen er en mellomting mellom legevakt og sykehus, og har primært eldre pasienter. Sampal brukes av sykepleierne og legene på sykehuset. Systemet viser en oversikt over pasientene med informasjon om behandling og status. Løsningen ble utviklet under et prosjekt kalt SamKAD, med en egen prosjektledelse. Ledelsen under prosjektet hadde en annen tilnærming enn dagens ledelse, og disse forskjellene gjør seg tydelige i studiens funn. Sammenligningen mellom ledelseskultur forsøker å styrke oppgavens argument om behovet for digital ledelse i informasjonsinfrastrukturer. Funnene fra casen viser en infrastruktur med manglende helthetlig plan og kompetanse for digitaliseringen. Studiens funn danner et komplekst bilde av utfordringene avdelingen på Aker sykehus møter. Manglende plan hemmer prosessen og sykehuset får ikke utnyttet gevinstene teknologien kan gi. Oppgaven bruker begrepet om digital ledelse som linse for å tolke funnene i studien. Med dette som bakgrunn presenterer studien tre prinsipper for ledelse av offentlige helseinfrastrukturer. Forhåpentligvis kan prinsippene bidra til innsikt om digitaliseringen av helsevesenet.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene digitalisering og sosial ulikhet innenfor helse. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilken betydning kan økt digitalisering ha for sosial ulikhet innenfor helse? Problemstillingen er snevret inn med å bruke medisinsk avstandsoppfølging som case. For å svare på problemstillingen er dokumentanalyse benyttet som metode. Utvalget av dokumenter består både av avisartikler, stortingsmeldinger og sluttrapporter. De teoretiske analyseverktøyene benyttet er Foucaults diskursanalyse, Bourdieus teori om sosiale rom samt hans begreper om habitus og kapital og teorien om den grunnleggende årsak (fundamental cause theory). Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for dannelsen av de seks kategoriene: Den «rette» pasienten, den krevende forbrukerpasienten, den sosiale pasienten, den rurale og urbane pasienten, den språklige minoritetspasienten og de sårbare pasientene. Hovedfunnet som er gjort er at pasienten må oppfylle visse kriterier for å bli inkludert, og at det oppstår et skille mellom de pasientene som blir inkludert i utprøvingen og de som ikke blir det. Dette skillet baserer seg i hovedsak på kriteriene, men hvis kriteriene blir fjernet kan skillet opprettholdes av geografiske avstander, språklige barrierer og utdanningsforskjeller. Det er også blitt identifisert tre sentrale diskurser i dokumentene, som er medias, forskernes og politikkens diskurs. Hovedfunnet er at det i hovedsak var enighet mellom de forskjellige diskursene, samt en gjensidig påvirkning mellom dem. I den grad det er identifisert en kritisk tilnærming til gjennomføringen av medisinsk avstandsoppfølging er det hos medias diskurs.

Hensikt: Problemstillingen i denne studien er; “Hva lærer elever på tredje året i videregående skole om kropp og helse i og gjennom egentrening?” Her er jeg interessert i hvordan elevenes læring kommer til uttrykk både generelt i egentrening som undervisningsform, og i forbindelse med gjennomføring av treningsopplegget samt refleksjoner i etterkant. Teoretisk tilnærming: Studien benytter seg av en teoretisk tilnærming der et biomedisinsk, et alternativt og et kritiske perspektiv brukes for å identifisere hvilke temaer som kommer frem gruppeintervjuene, og undersøker deretter hvorvidt elevenes uttalelser kan forankres i disse. Til slutt diskutere elevenes synspunkter videre i lys av den teoretiske tilnærmingen. Metode: For å besvare problemstillingen har studien benyttet en kvalitativ tilnærming gjennom både deltagende observasjon og fire gruppeintervjuer med elever i VG3 fordelt på fire informantgrupper. Analysen i studien har blitt gjennomført med en temasentrert fremgangsmåte, der en modell med seks faser utgjør modellen for analysearbeidet. Funn: Studien viser at elevene erfarer at innholdet i egentreningsperioden er relatert til trening, kosthold, fysisk aktivitet og kroppens sosiale samt kulturelle betydning. Samtidig utrykker legger elevene i betydelig grad en biomedisinsk forståelse av kropp og helse til grunn, og som opererer på bakgrunn av helsismeideologien som et utgangspunkt for både innholdet og praksisen i elevenes egentrening. Konklusjon: På bakgrunn av resultatene virker det å være sentralt for elevenes læring at de utvikle en evne til kritisk refleksjon, både i sammenheng med å håndtere antagelser og diskurser relatert til kropp og helse, men også i sammenheng med at de kan utvide kompetansen i egentrening og perspektiver på kropp og helse. I tråd med teori og tidligere forskning vil jeg argumentere for en aktiv form for læringsprosess, på grunnlag av å kombinere perspektiver på kropp og helse for å skape en fysisk aktiv og læringsfremmende praksis i og gjennom egentrening i kroppsøving. Purpose: The problem in this study is; "What do third-year high school students learn about body and health in and through self-training?" Here I am interested in how the pupils' learning is expressed both in general in self-training as a form of teaching, and in connection with the implementation of the training programme as well as reflections afterwards. Theoretical approach: The study takes a theoretical approach in which a biomedical, alternative and critical perspective are used to identify the topics that emerge from the group interviews, and then examines whether students' statements can be anchored in these. Finally, discuss students' views further in light of the theoretical approach. Method: To answer the question, the study has taken a qualitative approach through both participating observation and four group interviews with pupils in VG3 divided into four informant groups. The analysis in the study has been conducted with a themed procedure, in which a six-phase model forms the model for the analysis work. Findings: The study shows that students experience that the content of the self-training period is related to exercise, diet, physical activity and the social importance of the body as well as cultural significance. At the same time, students significantly understand body and health, and operate on the basis of helsism ideology as a starting point for both the content and practice of pupils' self-training. Conclusion: Based on the results, it seems to be central to pupils' learning that they develop an ability for critical reflection, both in the context of managing assumptions and discourses related to body and health, but also in the context of expanding their competence in self-training and perspectives on body and health. In line with theory and previous research, I would argue for an active form of learning process, on the basis of combining perspectives on body and health to create a physically active and learning-enhancing practice in and through self-training in physical education.

All organisert idrettsaktivitet skal bygge på grunnverdiene idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan motsetninger knyttet til disse verdiene etterleves i toppidretten. For å besvare problemstillingen benyttes tre underproblemstillinger: 1) Hvordan forstås verdiene? 2) Hvilke spenninger kan verdiarbeidet medføre? 3) Hvordan håndteres disse spenningene? Oppgaven baseres på en kvalitativ tilnærming, hvor semistrukturerte intervju er benyttet for å samle inn data. Valgte idretter er friidrett og langrenn. Resultatene diskuteres i et institusjonelt- og ressursavhengighetsperspektiv, samt i lys av tidligere forskning gjort på de fire verdiene. Studien avdekker et spenn i forståelsen av verdiene. I tillegg belyser den aktuelle spenninger som oppstår, samt hvordan disse spenningene håndteres. Det vises til flere situasjoner og diskusjoner hvor verdisynet i norsk idrett skinner gjennom. Resultater, utvikling og det sosiale aspektet var tre hovedkilder til idrettsglede hos intervjupersonene. Ingen av dem drives i hovedsak av gleden ved selve utøvelsen av idretten. Friidrett og langrenn viser til to ulike måter å skape fellesskap, noe som medfører både muligheter og utfordringer. Utøvernes helse settes foran prestasjon, men graden av medikalisering problematiseres av enkelte intervjupersoner. Toppidretten har ikke utelukkende et prestasjonsperspektiv på idretten, men viser til moralske verdier som også omhandler dannelse av mennesket.

Erfaringsbasert master 90 stp. Persontilpasset medisin er et nytt fagområde som søker å forbedre behandlingen av pasienter ved å diagnostisere, behandle eller forebygge sykdom på en måte som er tilpasset biologiske forhold hos den enkelte pasient. Målet med denne oppgaven er å få oversikt og kunnskap om barrierer for innarbeiding av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, samt se på utfordringer i Norge gitt hvordan dagens spesialisthelsetjeneste er organisert og finansiert. For å svare på dette har jeg først gjennomført en systematisk litteraturstudie for å finne ut hva forskning sier om barrierer for persontilpasset medisin generelt. Funnene tilsier at det er behov for politisk vilje og evne til å prioritere innarbeiding av persontilpasset medisin. Videre er det en rekke problemstillinger om interoperabilitet og datadeling og usikkerhet knyttet til dataene. Den neste typen av utfordringer gjelder diagnose- og refusjonssystemer. Persontilpasset medisin innebærer en finere inndeling av diagnoser for å gjøre behandling mer presis og tilpasset den enkelte. Utfordringer som følge av usikkert erfaringsgrunnlag som følge av dette krever tilpasning av refusjons- og finansieringsordninger. Samtlige artikler peker på behov for utvikling av kompetanse, tverrfaglighet, samarbeid og innovasjon. Dette gjelder både utdanning og videreutdanning av relevant helsepersonell, men også tilrettelegging for kunnskapsutvikling innad i og på tvers av institusjoner. De etiske sidene som trekkes frem gjelder i stor grad sikker lagring og rett bruk av personsensitiv data. For å kunne si noe om hvordan disse funnene er relevante for norsk spesialisthelsetjeneste gir jeg en oversikt over organiseringen og finansieringen innenfor helseforetaksmodellen, i lys av instrumentell og institusjonell organisasjonsteori. Jeg drøfter de funnene fra litteraturstudien som jeg mener er mest relevante i lys av denne teorien og virkelighetsbeskrivelsen før jeg presenterer noen mulige konklusjoner. Hovedinntrykket et at innarbeiding av persontilpasset medisin i stor grad krever instrumentelle virkemidler som ikke krever fundamentale endringer i helseforetaksmodellen eller finansieringssystemene, men heller videreutvikling og oppdatering av det eksisterende. Behovet knytter seg blant annet internasjonalt samarbeid, standardisering av datahåndterings-systemer og å sørge for at finansieringssystemet utvikler seg i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen, blant annet ved å ta inn over seg utfall av behandlinger, håndtere utfordringer ved små pasientgrupper og å stimulere til innovasjon og tverrfaglighet. Engelsk sammendrag (abstract) Personalized medicine is a new subject area in medicin that aims to improve health outcomes by tailoring tailoring treatments to ech patient’s specific biological traits. The goal of this paper is to provide an overview over barriers for implementation of personalized medicine in clinical practice, and the spesific barriers arising in Norway because of the current organizaition and financing of specialized health services. In order to analyze these questions, I have set up a systematic litterature review to find out what the litterature have to say about barriers for implementation of personalized medicine in general. My findings suggest that there is a need for policy makers to prioritize implementation on a national level. Furthermore, there are challenges with interoperability and sharing of medical data and with uncertanty in the data. The next type of challenges have to do with the link between systems for diagnosing patients and the systems for reimbursement of hospitals. Personalized medicing involves a more granular categorization of diagnoses in order make treatments more precise and individually adapted. As a result, challenges arising from insufficient data create a need for adjustments in reimbursement and financing schemes. All of the articles point out that there is a need for developing knowledge, interdisciplinary research, cooperation and innovation, both by educating health personell and by fascilitating such development within and between institutions. The ethical challenges that are highlighted mostly pertains to safe storage and correct use of personal data. In order to analyze how these findings are relevant for the Norwegain specialized health services, I provide an overview over the current organization and financing in Norway, in light of instrumental and institutional organizational theory. I then analyze the findings I believe are most relevant in light of this, before I present some possible conclusions. My main impression is that the implementation of personalized medicine mostly call for an instrumentell approach that do not involve fundemanetally changing the current organization and financing of the specialist helath services, but rather involve development and updating of the current system. Possible developments include international cooperation, standardizing of electronic data processing and making sure that reimbursement sechemes evolve in line with medical and technological developments, by accounting for health outcomes, dealing with challenges from small patient/diagnostic groups and by insentivizing innovation.