Search

Hensikten med denne studien er å belyse relasjonen mellom gehørfaget og utøvende virksomhet. Studien tar for seg hvordan gehørlærere på universitets- og høyskolenivå vektlegger denne relasjonen for sine studenter. Studiens hovedproblemstilling er: «Hvordan knytter gehørlærere gehørundervisning til studentenes utøvende praksis, og hvilke læringsstrategier presenteres for studentene?» For å belyse dette, benyttes kvalitativ forskningsmetode, med observasjon og intervju av fem informanter. Sentral teori knyttet til studien er sosial læringsteori, mesterlære, situert læring, dybdelæring og læringsstrategier. Funnene i studien gir grunnlag for å si at informantene ser gehørfaget som et støttefag for hovedinstrument. Informantene bruker hovedinstrument og relevant repertoar for å styrke relasjonen til utøvende virksomhet. Sang er en mye brukt strategi, og instrumentbruk i undervisningen bygger videre på ferdigheter etablert via sang. I tillegg vektlegges øvelser som styrker indre gehør, musikalsk orienteringsevne og oppfattelse av musikalske strukturer. Studentene skal tilegne seg både internaliserte ferdigheter og ulike strategier i gehørfaget. På sikt er det et mål at studentene skal bli sine egne lærere, og slik få en livslang læring. I tillegg er det et mål at gehørfaget er med på å utvikle en yrkesstolthet og musikerkompetanse hos studentene.

I denne masteravhandlingen belyses samsvaret mellom kompetansemålene i LK06 og et utvalg av lærebøker som benyttes i undervisningen på mellomtrinnet i den norske grunnskolen. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming der jeg benytter meg av kvalitativ tekstanalyse som forskningsmetode. I studien blir det først foretatt en analyse av kompetansemålene i LK06. Dette blir gjort ved å dele de komplekst sammensatte kompetansemålene i mindre delmål bestående av ferdigheter og kunnskaper. Ved å benytte meg av begrepene sterk og svak innramming har jeg videre vurdert graden av valgfrihet som ligger i hvert enkelt av disse delmålene. Det vil si i hvor stor grad elevene selv kan være med på å bestemme hvordan kompetansen i de ulike delmålene skal oppnås. Ut fra denne inndelingen har jeg utarbeidet et analyseskjema som har gjort det mulig å identifisere den tilsvarende kompetansen i lærebøkene. Ut fra mine tolkninger kategoriserte jeg graden av samsvar mellom kompetansemålenes delmål og lærebøkenes innhold i tre kategorier; godt samsvar, delvis samsvar og manglende samsvar. Til slutt ble resultatet innenfor hver av disse kategoriene tallfestet for å skape oversikt over analyseresultatene. Sentrale funn i studien viser at innholdet i de undersøkte lærebøkene i stor grad samsvarer med kompetansemålene i LK06. Funnene i studien er sett i lys av grundig drøfting av studiens validitet og reliabilitet.

Denne masteroppgaven ser på endring av kompetansekrav i Industri 4.0. For å utforske problemstillingen gjøres en litteraturstudie om kompetanse i Industri 4.0. For å illustrere funnene i litteraturstudiet gjøres en komparativt casestudie. Her ser jeg på tre ulike case, ett som illustrerer avansert produksjon som ikke er Industri 4.0, ett som representerer en vanlig produksjonsfabrikk som har begynt å ta i bruk Industri 4.0 og ett som lager industri 4.0 løsninger for industrien. Funnene i studien tyder på at det vil stilles høyere og andre krav til kompetanse i Industri 4.0. Særlig tyder funnene på at vilje til å tilpasse seg forandring, evnen til å jobbe tverrfaglig og evnen til problemløsning og å ta avgjørelser vil være viktig.

Formålet med denne studien er å framheve kartferdighet som et verktøy for elevene i samfunnsfag. Studien fokuserer på bruk av kart i undervisning, og hvordan dette påvirker elevenes kartferdighet. Vi har valgt å bruke disse funnene til å diskutere hvordan kartferdigheter kan være et verktøy for å heve elevenes kompetanse. Studiet består av metodetriangulering og har dermed et særegent forskningsdesign. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant samfunnsfaglærere på mellom- og ungdomstrinnet. Denne undersøkelsen ble «et springbrett» til et semi-strukturert intervju. Videre analyserte vi resultatene i undersøkelsene, transkriberte og kodet intervjuene, og ut fra våre begreper tolket vi datamaterialet for å se etter mønster og andre interessante funn. Gjennom analysen oppdaget vi at kart ble benyttet oftere enn vi trodde, men at det sjeldent har et overordnet mål. Inntrykket vi fikk av deltakerne i studien er at elevene generelt er interessert i kart og liker å jobbe med kartaktiviteter, og derfor kan begrepene kartopplæring og kartferdighet ha betydning i samfunnsfag.

Denne masteravhandlingen er en tekstanalyse av prototypiske trekk i en reflekterende tekst. Materialet for analysen er en tekst skrevet i forbindelse med RLE-faget av en elev på mellomtrinnet i barneskolen, og teksten er hentet fra Normprosjektets intensivutvalg. På bakgrunn av min vurdering av seks tekster eleven har skrevet innenfor andre skrivehandlinger, og vurderinger gjort av fem andre lærere som er en del av Normprosjektet, fremstår eleven som en stabil skriver som skriver til forventet nivå for alderstrinnet. En analyse av prototypiske trekk i teksten vil derfor kunne klargjøre og konkretisere hva som kjennetegner en forholdsvis god reflekterende tekst. For å utlede prototypiske trekk i tråd med Rosch (1973,1975) teori om prototyper, tar jeg utgangspunkt i den systemisk-funksjonelle lingvistikken og Ruth Grüthers (2011) teori om retoriske og refleksive spørsmål. På bakgrunn av en analyse av hvordan eleven bruker prosesser, modalitet, spørsmål, referentkjeder og relasjonskoplinger i sin tekst, arbeider jeg frem en hypotese om hvilke prototypiske trekk som kjennetegner reflekterende skriving. Studien kan derfor betegnes som en hypotesegenererende eller abduktiv studie. Tekstanalysen har også en kumulativ tilnærming ved at jeg bruker kunnskap om reflekterende skriving fra masteravhandlingene til Ingeborg Kind Ekroll (2010), Kristin Torjesen Marti (2013), Anne Marthe Rådahl (2013), Anne Holten Kvistad (2013) og Ruth Grüthers (2012) doktoravhandling Refleksjon i blogg. I oppgavens siste kapittel utleder jeg en hypotese om at prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen blant annet er et tydelig jeg , prosesser knyttet til en abstrakt og indre bevissthetsverden, hovedvekt av modalitet i form av modulasjon knyttet til jeg-et , referentkjeder realisert ved hjelp av litterære virkemidler og implisitte kausale og additive relasjonskoplinger. Avslutningsvis i oppgaven drøfter jeg hvilke bruksområder en hypotese om prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen kan ha i en skolekontekst, før jeg avslutter oppgaven med å skrive om den reflekterende skrivehandlingens plass i RLE-faget.