Search

Rusfeltet har liten oppmerksomhet på endringsbistand til personer med risikoforbruk av rusmidler, men som har bolig, sosialt nettverk og arbeid. Denne befolkningsgruppen har behov for å distansere seg sosialt fra pasienter med avhengighetslidelser som er preget av bostedsløshet, mangel på sosialt nettverk og arbeidsledighet. Det er grunn til å tro at personer med risikoforbruk i liten grad kontakter helsevesenet for råd om reduksjon av rusmidler. De er bekymret for stempling i møte med helsevesenet, og at stemplingen blir varig. Helsevesenet bør øke kunnskap om befolkningsgruppens behov og mulige metoder for å bistå. Autonomi og verdighet står som sentrale verdier i hjelpesøkingen. Ett av helsevesenets tiltak bør være å gi informasjon og veiledning om egenhjelp og selvhjelp, i grupper eller individuelt. Informasjonen må være lett tilgjengelig. Endringstilbud bør både være eksplisitte på reduksjon av rusmidler, men også implisitte der rusendring inngår i et tiltak sammen med andre livsendringer. Tilbud bør være både anonyme og der identitet blir oppgitt, og der det er mulig å starte et tiltak anonymt for å være åpen med hjelpeinstansen etterhvert. Både metoder som kunnskapsbaserte og alternative metoder framstår som interessante, men appelerer til ulike segmenter. Kommersielle behandlingstilbud i form av implisitt livstilsendring ved for eksempel Sats Elixia eller Grete Roede er aktuelle for noen segmenter, og eksplisitt rusendring ved kommersielle rusbehandlingsteder i Norge og utlandet oppfattes som aktuelle for andre segmenter. Særlig ser det ut til at det er viktig med anonyme hjelpetilbud for personer som har bekymring og frykt for forstigmatisering og sanskjoner. Eksplisitte og individuelle helseråd om rusmidler gitt i sammenheng med somatiske undersøkelser utført av helsepersonell oppfattes som en god måte å bli gjort oppmerksom på endringsbehov. I informasjonsinnhentingen har det blitt gjennomført to fokusgrupper med personer uten rapporte rusproblemer, og innholdet har blitt analysert ved å bruke metoden needs assessement i tillegg til ordinære analysemetoder for fokusgruppe.

SAMMENDRAG Studiet gir en vurdering av lese- og skriveprogrammet «Early Years Literacy Program» (EYLP) som har hatt en sentral plass i Osloskolers begynneropplæring. Programmet er en videreføring av «Early Literacy Research Project» (ELRP), som viste fremtredende resultater hos minoritetsspråklige elever i delstaten Victoria, i Australia. Programmet er bygd opp av omfattende prinsipper, forenklet i fire hovedelementer: et klasseromsprogram, foreldresamarbeid, kompetanse utvikling av lærere og et spesial pedagogisk program for elever med lite framgang. Disse er avhengig av hverandre for å oppnå gode resultater. Likevel ses klasseromsprogrammet som det viktigste for elevenes utvikling, dermed legges det mer vekt på det i studiet. Klasseromsprogrammet består av stasjonsundervisning hvor elever arbeider med lese- og skriveoppgaver. Blant seks stasjoner, er kun én stasjon lærerdrevet. I de resterende stasjonene arbeider elevene på egenhånd, med varierte oppgaver som skal være tilpasset deres utviklingsnivå. Stasjonene rulleres hvert 12. til 15. minutt, hvor en økt varer omtrent to skoletimer. Programmet er bygget opp av prinsipper fra sosiokulturelt læringssyn. Problemområdet «Early Years Literacy Program» (EYLP) har hatt en økende vekst i Norge uten omfattende forskning og resultater som viser at programmet er egnet for den sammensatte elevgruppen vi har. Oversikt viser at rundt 59 % av skoler i Oslo brukte EYLP i begynneropplæringen for lesing og skriving i 2013 (Lunde, 2014). I dette studiet ønskes det dermed å vurdere om en slik stasjonsundervisning er egnet for flerspråklige elevers begynneropplæring, da statlige dokumenter og internasjonale undersøkelser viser at denne elevmassen utgjør en stor del av de svakeste leserne i Norge. Ulike spørsmål tas opp i studiet. Hovedproblemstillingen tar fatt på: − Egner «Early Years Literacy Program» seg som et grunnleggende lese- og skriveopplæringsprogram for flerspråklige elever? For å besvare hovedspørsmålet brukes forskningsspørsmålene: − Hva er «Early Years Literacy Program» og forskningen bak programmet? − Hvilke forutsetninger bør legges vekt på for å gi flerspråklige elever en god lese- og skriveopplæring? − På hvilke måter er de ulike stasjonene i «Early Years Literacy Program» tilpasset flerspråklige elevers forutsetninger? − Hvilke erfaringer har lærerne hatt med flerspråklige elever og programmet? − Hvordan opplever lærerne læringsutbytte for flerspråklige elever og hvordan kan praksisen kan forbedres? De første tre spørsmålene inngår i et teoretisk arbeid, mens de tre siste inngår i et empirisk studie. Dermed blir forskningsspørsmål 3 felles for både det teoretiske – og empiriske arbeidet. Metode Studiet er basert på litteratur- og kasusstudie. Til å begynne gis det en programteoretisk presentasjon av ideene og prinsippene bak «Early Years Literacy Program», samt sentrale allmenne forutsetninger som opplæringen bør omfattes av for å gi flerspråklige elever en tilpasset lese- og skriveopplæring. Disse tar utgangspunkt i «Den heuristiske tenkningen» for forståelse, presentert av Sweet og Snow (2003). Modellen brukes også for å vie et kritisk analytisk blikk på EYLP. Teoriene i seg selv gir ingen perspektiver på om programmet egner seg for flerspråklige elever i Norge. Derfor foretas en kasusstudie av tre lærere i Osloskolen. Kasusstudien utgjør en «multippel case-study design» med intervju med lærere, og observasjon av deres klasserom som metodiske tilnærminger. Hovedfunn Sammenlagte funn viser at «Early Years Literacy Program» har gode innebygde elementer og prinsipper for undervisningen. Likevel foreligger det sentrale momenter i programmet som ikke gir flerspråklige elever tilpasset og tilrettelagt lese- og skriveopplæring. Lite fokus på systematisk begrepslæring og tid på stasjonene, manglende muntlighet og samarbeid, gjør at programmet vurderes som lite egnet for flerspråklige elever slik den anvendes i dag. Selvgående stasjoner uten støtte fra lærere vurderes også kritisk for flerspråklige elever, og står i motsetning til det sosiokulturelle grunnlaget for programmet. Praktiseringen av programmet er heller ikke godt nok, og lærere har ikke erfart videre resultatforbedringer og utvikling hos elevene. Likevel har programmet muligheter for god lese- og skriveopplæring, dersom det arbeides grundigere med å tilrettelegge programmet for flerspråklige elever. For eksempel flere voksne som kan bidra med veiledning og samarbeid på stasjonene, bedre tid til oppgavene, løsere retningslinjer, kompetanseutvikling av lærerne og hjelp til flerkulturelt foreldre samarbeid, ses som gode utgangspunkt for å forbedre programmet. Nøkkelbegreper − Flerspråklige elever − Lese- og skriveprogram − «Early Years Literacy Program» − Lese- og læreforutsetninger

Avhandlingen undersøker i hvilken utstrekning konkursretten utgjør en begrensning på partsautonomien i internasjonal kommersiell voldgift. Første del av avhandlingen behandler spørsmålet om hvilke konkursrettslige tvister som kan behandles ved voldgift. Hovedfokuset i avhandlingen er å analysere om en voldgiftsdom som håndhever en avtaleklausul som gir en kreditor et fortrinn i konkurs, kan kjennes ugyldig eller nektes tvangsfullbyrdet fordi den er i strid med ordre public.

Bakgrunn: Hjerneslag er en av verdens mest dødelige sykdommer og medfører betydelig innvirkning på pasientens funksjonsnivå og store samfunnskostnader. Det er utfordrende å finne et system hvor alt helsepersonell kan oppdage mulige slagpasienter tidlig. Hensikt: Litteratursøk for å avdekke hvilke kartleggingsverktøy som finnes for å avdekke hjerneslag hos risikopasienter i hjemmetjenesten. Metode: Det ble funnet 939 artikler i databasene Medline Ovid, Cinahl og SveMed+, hvorav 18 artikler fulgte studiens inklusjonskriterier. Resultat: Litteraturstudien viser til 12 forskjellige verktøy i de 18 artiklene som representerer utvalget. Verktøyene viser følgende hovedsymptomer: armsvakhet/lammelse, fotsvekkelse/lammelse, ansiktslammelse og taleforstyrrelse. I tillegg ble måling av glukose og sykehistorien vektlagt i kartleggingen. Sensitiviteten og spesifisiteten for verktøyene varierte. Konklusjon: Det bør utarbeides en standard retningslinje eller bruk av kartleggingsverktøy som er anbefalt på internasjonalt nivå. Face Arm Speech test (FAST) anbefalt i den norske veilederen, er tilfredsstillende på mange punkter, men har utfordringer knyttet til spesifisitet.

Det er stor interesse for effekten av tiltak i tidlig barndom. Mange studier viser positive effekter av å gå i barnehage på blant annet utdannelsesoppnåelse og arbeidsmarkedsutfall. Effektene er særlig store for barn fra en lav sosio-økonomisk bakgrunn, dette gjør at barnehage potensielt kan bidra til øke sosial mobilitet. Fem bydeler i Oslo har innført gratis barnehagetid for fire- og femåringer. Jeg ser på hvordan dette tiltaket påvirker senere skoleprestasjoner for barn med innvandrerbakgrunn. Jeg bruker en forskjell-i-forskjell-metode der jeg sammenligner utviklingen i resultater på nasjonale prøver i 5.-klasse i bydeler med Gratis kjernetid før og etter at tiltaket ble innført, med utviklingen i andre bydelene i Oslo. Jeg finner at Gratis kjernetid har en positiv effekt på resultatene på nasjonale prøver i lesing for jenter. Bedringen skjer i den nedre delen av resultatskalaen. Jeg finner ingen effekter på gutters resultater på nasjonale prøver.