Search

Bakgrunn: Antall LAR-pasienter øker og de fleste blir værende lenge i behandlingen. En av tre LAR-pasienter avbryter imidlertid behandlingen, og det er et behov for å undersøke LARpasienters erfaring og tilfredshet med ulike sider av LAR-behandlingen, spesielt i forhold til medikamentvalg og dosering. Metode: I begynnelsen av 2014 ble en anonym spørreundersøkelse gjennomført blant LARpasienter (n=304) ved seks kommunale LAR-sentre i Bergen. Totalt samtykket 219 til å delta i undersøkelsen. Resultater: Svarprosenten var 74. Av disse sto 49 prosent på metadon og 51 prosent på et buprenorfin-preparat. Nåværende LAR-medikament og dosering ble oppgitt som utilstrekkelig i forhold til pasientenes behov hos henholdsvis 52 og 65 prosent av pasientene. For lav dosering ble oppgitt av 66 prosent prosent av pasientene. En høy andel (70-95 %) av pasientene mottok behandling med det hovedvirkestoffet (metadon eller buprenorfin) de ønsket. Subutex® var klart foretrukket blant pasienter på et buprenorfin-preparat, mens metadon var klart foretrukket av metadon-pasienter. Blant metadon-pasientene ønsket 6 prosent heller et buprenorfin-preparat (utelukkende Subutex®), mens kun en pasient på buprenorfin monopreparat ønsket metadon. En av fire (24 %) av Suboxone®-pasientene ønsket heller metadon. Kun to pasientene i undersøkelsen ønsket Suboxone®. Konklusjon: Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at LAR-pasientenes ønsker og preferanser i stor grad blir vektlagt i forhold til valg av hovedvirkestoff, men at valg av spesifikt LAR-medikament og dosering er mer styrt av andre forhold enn pasientens preferanser. Det er grunn til å tro at en større individuell tilpasning, i forhold til spesifikt medikamentvalg og dosering, kan være et viktig bidrag til å oppnå økt pasienttilfredshet og redusere unødvendig behandlingsfrafall.