Search

Høsten 2022 utførte LFI NORCE, i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Forekomst av oppdrettsfisk ble kartlagt ved snorkling/drivtelling. Utfisking ble utført med harpun, garn, not, samt lokal utfisking ved stangfiske av lokale grunneierlag/fiskerlag etter ordinær fiskesesong. Totalt ble det høsten 2022 fisket ut 273 oppdrettsfisk fra de aktuelle vassdragene, fordelt på 266 oppdrettslaks og 7 regnbueaure.

Høsten 2022 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i åtte elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 0 -719 gytefisk av laks og fra 14 – 942 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 70 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene, men fem av de syv vassdragene hadde en økning i laksebestanden sammenliknet med året før. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.

Høsten 2022 utførte LFI NORCE, i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, utfisking av rømt oppdrettslaks i 13 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Forekomst av oppdrettsfisk ble kartlagt ved snorkling/drivtelling. Utfisking ble utført med harpun, garn, not, samt lokal utfisking ved stangfiske av lokale grunneierlag/fiskerlag etter ordinær fiskesesong. Totalt ble det høsten 2022 fisket ut 273 oppdrettsfisk fra de aktuelle vassdragene, fordelt på 266 oppdrettslaks og 7 regnbueaure.

Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Vang kommune. Samla areal var 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapp-orten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.

Gjerder, murer og støyskjermer er ment å avgrense, sikre eiendommer og skape trygghet. Samtidig begrenser de også vår mulighet til å bevege oss fritt. Spørsmålet som reises i denne oppgaven er om forekomst av disse hindringene i oppvekstmiljøet kan påvirke mestringstro (self efficacy) (Bandura, 1977) og hvilke andre faktorer som virker inn. Psykologisk reaktans er ifølge Brehm (1966) en reaktiv atferd med hensikt å gjenopprette frihet. I tråd med dette ble det undersøkt om «Reaktans ovenfor barrierer» som en motiverende faktor ville motvirke den negative effekten av barrierer i oppvekstmiljøet. Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk og prinsipper fra byutvikling, psykologi og sosiologi med et forskningsspørsmål fra psykologi for å studere forholdet mellom mestringstro, fysisk barriere og hindringer som gjerder, personlighetstrekk, psykologisk reaktans, nabolagseffekter og psykologiske faktorer. De empiriske dataene ble samlet inn fra mars til juni 2022. Utvalget bestod av totalt 129 respondenter i ulik alder. Resultatene fra korrelasjonsanalyser viste signifikante sammenhenger mellom variablene mestringstro, opplevelse av barrierer, reaktans overfor barrierer, nabolagseffekter, psykososiale faktorer samt ulike personlighetstrekk. Det ble videre utført en hierarkisk regresjonsanalyse. Resultatene viste en negativ sammenheng for opplevelse av barrierer og mestringstro. Den negative korrelasjonen avtok i den endelige modellen ved også å ta hensyn til reaktans overfor barrierer. Nøkkelord: Mestringstro, psykologisk reaktans, personlighetstrekk, nabolagseffekter, byutvikling, psykososiale faktorer, barrierer, hindringer, gjerder Fences, walls and noise barriers are intended to demarcate, secure properties and create security. At the same time, they also limit our ability to move freely. The question raised in this thesis is whether the occurrence of these obstacles in the upbringing environment can affect self efficacy (Bandura, 1977) and which other factors come into play. According to Brehm (1966), psychological reactance is reactive behavior with the intention of restoring freedom. In line with this, it was investigated whether "Reactance to barriers'' as a motivating factor would counteract the negative effect of barriers in the upbringing environment. The assignment is based on a theoretical framework and principles from urban planning, sociology and psychology with a research question from psychology to study the relationship between self efficacy, physical barriers and obstacles such as fences, personality traits, psychological reactance, neighborhood effects and psychological factors. The empirical data was collected from March to June 2022. The sample consisted of a total of 129 respondents of different ages. The results from correlation analysis showed significant relationships between the variables self efficacy, experiencing barriers, reactance to barriers, neighborhood effects, psychosocial factors and various personality traits. A hierarchical regression analysis was also carried out. The results showed a negative correlation between experience of barriers and self efficacy. The negative correlation decreased in the final model by also taking into account reactance to barriers. Keywords: self-efficacy, psychological reactance, personality traits, neighborhood effects, psychosocial factors, urban planning, barriers, obstacles, fences

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.

Ved drivtelling i Suldalslågen 1-2. desember 2021. ble det registrert 1055 laks og 592 sjøaure. Blant 653 laks som var mulig å observere for merking, var 373 fettfinneklippet (dvs. 57 %). Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en høyere andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget enn i øvre del. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og observasjonsforholdene var gode. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Som i tidligere år er gytebestanden som ble registrert ved drivtelling noe lavere enn det som var forventet ut fra tellinger i trappesystemene i Sandsfossen og fangster. Drivtellinger vil på generell basis gi et minimumsestimat av gytebestanden, men det er også usikkerhet knyttet til registreringene i tellesystemene i Sandsfossen. Suldalslågen var det vassdraget i Ryfylke med den høyeste gytebestanden av laks registret ved gytefisktellinger høsten 2021, og var også det mest fiskerike vassdraget dersom en inkluderer fangst (dvs innsig). Antall gytefisk i Suldalslågen er imidlertid lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.

Høsten 2021 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i syv elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 7 -334 gytefisk av laks og fra 12 – 1271 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestandene av laks i både Daleelva og Modalselva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde henholdvis 68 % og 71 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene. Modalen skiller seg ut med en betydelig økning i laksebestanden de siste tre årene som følge av utsettinger av smolt i forbindelse med reetableringsprosjektet for laks i vassdraget. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.

Sammendrag Bakgrunn: På verdensbasis dør seks til ti millioner mennesker hvert år av sepsis. Det er en av de vanligste dødsårsakene og forårsaker ca. 4% av alle sykehusopphold på norske sykehus. Vi ønsker derfor å belyse dette temaet ytterligere og mener dette må settes på dagsorden blant sykepleiere. Hensikt: I oppgaven ønsker vi å kartlegge hvordan sykepleier kan bidra til å tidlig identifisere sepsis hos pasienter i akuttmottak. Studien vår setter søkelys på viktigheten av at sykepleier kan anvende kunnskap og erfaringer i møte med sepsis pasienter. Sykepleier bør kunne bruke eventuelle scoringsverktøy som et hjelpemiddel for å oppdage sepsis. Problemstillingen er: “Hvordan kan sykepleier bidra til tidlig identifisering av sepsis i akuttmottak?” Metode: Studie er en systematisk litteraturstudie basert på fem forskningsartikler. Tre av artiklene er kvalitative og to er kvantitativ. Resultater: Sykepleierens mangel på kunnskap og erfaring står sentralt. Videre belyses bruken av skåringsverktøy som et hjelpemiddel for å oppdage sepsis. Organisatoriske faktorer som tidspress, mangel på sengeplasser og personal mangel påvirker sykepleiers mulighet til helhetlig sykepleie. Konklusjon: Sykepleiere i akuttmottak er blant de første som møter og behandler pasienter og er derfor i en god posisjon til å kunne oppdage sepsis på et tidlig stadium. Bruk av validerte scoringsverktøy med kunnskap og erfaring er essensielt for å oppdage sepsis under tidspress, arbeidsbelastning og mangel på personal.

På oppdrag fra Lakseelvene på Sunnmøre, Hofseth Aqua AS og Statsforvalteren i Møre og Romsdal gjennomførte NORCE LFI bestandsovervåking i anadrome vassdrag på Sunnmøre høsten 2021. Dette var andre av seks år i et overvåkingsprogram som inngår i prosjektet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre». I 2021 ble gytefisktellinger utført i tolv vassdrag, og ungfiskundersøkelser i fem av de samme vassdragene. 2021 var på Sunnmøre et år med relativt dårlig innsig av laks fra havet, og sammen med lav vannføring i fiskesesongen resulterte dette i det som sannsynligvis var den laveste samlede fangsten av laks i elvene i moderne tid. Gytefisktellingene viste at mengden gytelaks var over gytebestandsmålet i fem av de undersøkte vassdragene; Tafjordelva, Valldøla, Stordalselva, Hareidvassdraget og Åheimselva. I Ørskogelva, Norangdalselva, Bondalselva, Barstadvikelva, Søre Vartdalselva og Ørstaelva tyder tellingene på at gytebestandene var under gytebestandsmålet, selv om det ble fisket relativt få laks i sportsfisket i disse elvene. Barstadvikelva og Søre Vartdalselva var stengt for fiske i 2021, men disse laksebestandene var likevel ikke i nærheten av å innfri gytebestandsmålet. I Riksheimelva, som også var stengt for fiske, ble det ikke registrert en eneste laks under gytefisktellingen. Oppdrettslaks ble registrert i tre av vassdragene, men andelen oppdrettslaks i gytebestandene var lavt. Det ble registrert flere laks enn sjøørret under gytefisktellingene i ti av tolv vassdrag. Estimerte eggtettheter for sjøørret var generelt lave, og kun i Tafjordelva, Valldøla og Norangdalselva var estimert eggtetthet over 1 sjøørret-egg per m2. I seks av vassdragene ble gytefisktellingene imidlertid utført for sent i forhold til sjøørretens gytetid, slik at dataene ikke ble vurdert som representative for reell bestandsstørrelse. Små gytebestander av sjøørret sammenfaller med tidligere resultater fra Sunnmøre, som viser at sjøørretbestandene har gått drastisk tilbake de siste tiårene. En økning i antall sjøørret i Valldøla, Stordalselva og Ørskogelva sammenlignet med 2020 var likevel et lyspunkt. Ved ungfiskundersøkelser ble det registrert betydelige forskjeller i tetthet av laksunger mellom vassdragene. Hareidsvassdraget, Bondalselva og til dels Stordalselva ser ut til å ha relativt bra produksjon av laksunger. I Valldøla var det, som tidligere år, store forskjeller i ungfiskproduksjon mellom ulike strekninger, noe som tyder på at lite gyting i nedre og øvre del medfører at vassdragets produksjonskapasitet fortsatt ikke utnyttes fullt ut. Tettheten av ørret var lav i alle vassdragene, noe som samsvarer med lite gytefisk og generelt dårlig bestandsstatus for sjøørret på hele Sunnmøre. I Riksheimelva var det uvanlig lav tetthet av både laks og ørret, og det anbefales å utrede hvilken innvirkning vannkraftregulering av vassdraget har på fiskebestandene.

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forventninger det første kullet i den femårige integrerte masterutdanningen for grunnskolelærere har til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Det empiriske grunnlaget for rapporten består av svar fra studenter som nettopp hadde startet i det siste året i grunnskolelærerutdanningen. Spørreskjemaet omfattet i hovedsak spørsmål med faste svaralternativer, men med anledning for respondentene til å kommentere sine svar. Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2021, i en periode preget av Covid19-pandemien med nedstengning og utstrakt nettbasert undervisning som erstatning for planlagt undervisning på campus. Det er også verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før studentene hadde startet arbeidet med masteroppgaven, og deres vurderinger av utdanningen og betydningen av masteroppgaven må forstås i lys av det. Resultatene viser at studentene generelt sett ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise i fagene de har fordypning i fra utdanningen. Samtidig viser kommentarene at mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen. Denne usikkerheten handler i første rekke om to forhold: For det første er de urolige med tanke på eventuelt å undervise i fag de ikke har fordypning i. Videre indikerer svar og kommentarer at de mener de er lite forberedt til å håndtere en del av de oppgavene som understøtter møtet med elevene i klasserommet. Det gjelder i første rekke samarbeid med foresatte, kontaktlærerrollen, samarbeid med skolens hjelpetjenester og tilrettelegging for elever med særskilte behov. Studentene forventer at overgangen fra utdanning til arbeidet i skolen blir krevende. De har en offensiv og læringsorientert holdning til møtet med disse utfordringene. Når det gjelder deres eget behov for tilrettelegging og lærings-støttende tiltak, peker de i første rekke på forventninger om samarbeid med erfarne kolleger, tilpasning fra ledelsen i form av arbeids- og undervisningsplaner som de kan mestre og deltakelse i en kvalitetssikret veiledningsordning i tråd med de nasjonale prinsippene for veiledning av nyutdannede lærere. På spørsmål om hva studentene mener de vil kunne tilføre det profesjonelle fellesskapet i skolen, peker de på entusiasme og glød for elevenes læring og skolemiljø og vilje til å stimulere til elevmedvirkning og demokratiforståelse. Studentene gir også uttrykk for at de tror de kan bidra med en kritisk-analytisk og utforskende tilnærming til undervisning og læring. Både svar og kommentarer viser at svært mange av studentene primært oppfatter arbeidet med masteroppgaven som en ytterligere fordypning og spesialisering i fag.

Bakgrunn: Alvorlig og kritisk syke pasienter har behov for overvåking utover hva en vanlig sengepost kan tilby. Mye av denne overvåkingen foregår ved bruk av medisinsk teknisk utstyr som kan foreta kontinuerlige målinger. Kontinuerlig hjerterytmeovervåkning utføres på en mengde spesialavdelinger på sykehus og følges opp primært av sykepleiere. Gjennom praksis på intensivavdeling opplevde vi at flere sykepleiere var usikre og fortalte at de ikke har nok kunnskaper om elektrokardiografi (EKG) til å kunne si noe om pasientens hjerterytme. Hensikt: Vi ønsket å undersøke om sykepleiere på ulike avdelinger hvor man anvender kontinuerlig hjerterytmeovervåkning, klarte å gjenkjenne de viktigste og vanligste hjerterytmer en pasient kan ha, samt om de klarte å kjenne igjen patologiske forandringer som ST elevasjon. Metode: Kvantitativ tverrsnittstudie i form av spørreundersøkelse ved bruk av digitalt spørreskjema. Studien inkluderte 77 sykepleiere fra tre avdelinger ved et norsk universitetssykehus. Spørreskjemaet besto av 15 ulike hjerterytmer som deltakerne skulle tolke. Dataene ble analysert i SPSS, med analyse av median poengskår, andel riktig på hver individuelle hjerterytme og sammenheng med demografiske variabler. Resultater: Median poengskår hos deltakerne var 12,5. Omtrent 18 prosent hadde riktig svar på samtlige hjerterytmer. Sykepleierne hadde lavest antall riktige svar på hjerterytmer som sinusbradykardi (60,3 prosent), AV-blokk grad 3 (57,1 prosent) og AV-blokk grad 2 type 2 (47,7 prosent). Enkelte hjerterytmer sykepleierne tolket hadde statistisk signifikant sammenheng opp mot demografiske variabler, hvor Torsades de Pointes viste signifikant sammenheng med flest variabler. Sykepleiere som jobbet ved medisinsk intensiv overvåkningsavdeling (MIO) skåret signifikant høyere på poengskår sammenliknet med sykepleiere ved de to andre avdelingene. Konklusjon: Det var gjennomgående gode ferdigheter hos sykepleierne. Kun 18 prosent svarte riktig på alle hjerterytmer, som kan tyde på et forbedringspotensiale. Det anbefales et større fokus på tolkning av hjerterytmer med jevnlig kompetanseheving. Det anbefales også tydeligere forventninger fra utdannings- og helseinstitusjoner når det kommer til kunnskaper om hjerterytmer for sykepleiere, samt tydeligere beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom lege og sykepleier. Background: Patients with critical illnesses needs monitoring beyond what a regular inpatient ward can offer. Much of this monitoring takes place through the use of medical technical equipment. Continuous ECG-monitoring is performed in a number of specialized hospital wards, primarily by nurses. Our experience from an ICU was that several nurses were insecure about this task and lacked critical knowledge required to interpret a patient’s heart rhythm. Aim: The aim of our study was to investigate whether nurses who use continuous ECG-monitoring, are able to recognize the most important and common heart rhythms a patient may have, including pathological changes like ST-elevation. Data from this study can be used in quality improvement projects, for example planning and implementation of teaching in ECG-interpretation to nurses and nursing students. Method: Quantitative cross-sectional approach with a digital questionnaire. The study included 77 nurses from three specialised hospital wards at a Norwegian University Hospital. The questionnaire consisted of 15 different ECG-strips, which the participants had to interpret. The data were analysed in SPSS, with analysis of median score and correlation with demographic variables, as well as a correct percentage for each individual heart rhythm and their correlation with the demographic variables. Results: The median score for the participants was 12,5 (4). 18,3 percent answered correctly to all questions, and there was a significant correlation between median score and participants department. The heart rhythms with the lowest proportion of correct answers in percentage, were sinus bradycardia (60,3), third degree AV-block (57,1) and second-degree AV-block type 2 (47,7). Some individual heart rhythms had a significant correlation with demographic variables, with Torsades de Pointes showing significant correlation with both department, training (education) and nurses experience. Conclusion: This study revealed good skills among the participating nurses. We recommend emphasising on interpretation of heart rhythms, with regular knowledge enhancement projects for nurses. Clearer expectations and guidelines provided from educational and health institutions are recommended regarding knowledge of heartrhythms for nurses, as well as more specific guidelines on responsibility between doctors and nurses.

NORCE LFI fikk i mars 2022 en henvendelse fra Eviny v/Sissel H. Mykletun om å utføre undersøkelser for å prøve og avklare om laksesmolten overlever utvandringen ned Samnangervassdraget. Eviny har et elvekraftverk (Tyssefossen kraftverk) i nedre del av Tysseelva, og utformingen av dette gjør at det er mulig at mange laksesmolt vandrer ut av vassdraget gjennom dette kraftverket. NORCE LFI har fått flere bekymringsmeldinger fra lokalt hold tilknyttet denne problemstillingen. Ved å merke smolt med akustiske sendere kan man prøve å avklare spørsmålet angående smoltens overlevelse ut av vassdraget. Våren 2022 ble laksesmolt merket med akustiske merker for å redegjøre for om smolt overlever passasjen gjennom selve kraftverket eller om de vandrer forbi og ned hovedløpet, videre ned fossen og ut i fjorden. I forbindelse med smoltvandring er det også kjent at elvemunninger, altså hvor elva møter sjøen, ofte er forbundet med høy risiko for predasjon for smolten. Ved å merke et utvalg av individene med predasjonsmerker ble det forsøkt å undersøke denne problemstillingen parallelt. Overordnet problemstilling var: Går merket smolt inn i Tysse kraftverk ved utvandring eller vandrer de ned hovedløpet? Overlever merket smolt om den vandrer gjennom kraftverket til Eviny? Hvordan er overlevelsen for smolt som vandrer fra elv til fjord?

Den nye norske femårige grunnskolelærerutdanningen har som mål at studentene skal utvikle sin FoU-kompetanse. I artikkelen undersøker vi hvordan aksjonslæring i FoU-oppgaven kan bidra til lærerstudenters kompetanse i utviklingsarbeid. Vi har induktivt og deretter deduktivt analysert 51 kvalitative semistrukturerte intervjuer med lærerstudenter som har gjennomført aksjonslæring som en del av FoU-oppgaven på det tredje året av en femårig integrert masterutdanning. Vi har komplementert datamaterialet ved å analysere fire av studentenes FoU-oppgaver. Det teoretiske begrepsapparatet for den deduktive analysen er Dales (1989) kompetanseområde K3, som dreier seg om læreres kompetanse i utviklingsarbeid. Til K3 knytter Dale tre kjennetegn: konstruksjon av hverdagsteori, forskningsavstand til egen praksis og kritisk drøfting i førsteperson. Studien viser at aksjonslæring i FoU-oppgaven bidro til å gi lærerstudentene kompetanse, som de anvendte til å reflektere over og forbedre sin egen praksis, i tråd med Dales tre kjennetegn på K3-området. Studien viser imidlertid også at utdanningsinstitusjonen sendte studenter ut i praksis uten å ha forberedt praksislærerne på aksjonslæring og etablering av et lærende partnerskap.

Kriminalomsorgen i Norge er kjent verden over for sin humane tilnærming til straff. Fengslenes høye kvalitet omtales ofte i spektakulære ordelag som skaper både sinne og begeistring. Fengslene i Halden og på Bastøy trekkes stadig frem som «verdens beste». På tross av dette har soning, også i Norge, store negative konsekvenser for den innsatte. Fengselsbefolkningen har betydelig dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Frihetsberøvelsen fører til at de innsatte må oppholde seg i påtvungne landskap. Da er det spesielt viktig at disse landskapene har høy kvalitet, slik at de kan bidra til rehabilitering av de innsatte. Landets største høysikkerhetsfengsel, Romerike fengsel, Ullersmo avdeling, huser nesten 300 mannlige innsatte. Uteområdene deres er slitne, flate, har få kvaliteter, og det har skjedd lite med dem siden fengselet sto ferdig for over femti år siden. I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan gode uteområder kan utformes innenfor fengslenes strenge rammer, med Romerike fengsel, Ullersmo avdeling som prosjekteringscase. Gjennom en kunnskapsbasert tilnærming til prosjekteringen, har vi gjort en systematisk gjennomgang av kvaliteter i uteområdene til fem nordiske høysikkerhetsfengsler. Vi har intervjuet fagpersoner som har medvirket i prosjekteringen av fire av de fem fengslene. Fagpersonenes erfaringer er sammenstilt til åtte råd for prosjektering av uteområder i fengsler. Med utgangspunkt i de åtte rådene fra casestudiene prosjekterer vi et forslag til transformasjon av uteområdene på Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Vi legger frem en helhetsplan for overordnet utvikling av hele fengselet, og mer detaljerte planer for noen delområder. The Norwegian Correctional Service is widely known for its humane approach to imprisonment. Prisons such as Halden High Security Prison, and the low-security prison at Bastøy island are often highlighted internationally. They seem to both provoke and excite. In spite of several good penal facilities, detention in Norwegian prisons has a severe harmful impact on the lives of the inmates. The prison population has great health challenges, compared to the rest of the population. Due to the loss of freedom, the features of the imposed landscapes are crucial for the quality of life of the imprisoned. Norway’s largest high security prison, Romerike Prison, Ullersmo Ward, houses almost 300 inmates. The site is worn, flat and contains few positive distractions. The site has undergone few changes since the opening in 1970. In this master’s thesis, we explore how the yards and landscapes of prisons can be designed to facilitate rehabilitation, while still meeting the strict security measures of a modern high security facility. Romerike Prison, Ullersmo Ward is the site for our case project. We wanted a knowledge-based approach to our project, and so we conducted case studies of five Nordic prisons, mapping landscape qualities. We organised interviews with five professionals who have been involved in the design of four of the Nordic prisons. We have refined their experiences with prison design and present them as The Eight Recommendations for Designing Prison Landscapes. In the thesis we design a transformation of Romerike Prison, Ullersmo Ward, based on the eight recommendations. The final result is presented through several plans ranging in scale and level of detail. M-LA

Ved drivtelling i Suldalslågen 1-2. desember 2020. ble det registrert 845 laks og 444 sjøaure. Blant 471 laks som var mulig å observere for merking, var 235 fettfinneklippet (dvs. 50 %). Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en betydelig andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen. Siktforholdene var middels gode, men noe dårligere enn ved tidligere tellinger. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Gytebestanden som ble registrert ved drivtelling var noe lavere enn det som var forventet ut fra tellinger i trappesystemene i Sandsfossen og fangster, men det er også noe usikkerhet knyttet til registreringene i tellesystemene. Suldalslågen var det vassdraget i Ryfylke med den nest høyeste gytebestanden av laks registret ved gytefisktellinger høsten 2020, men var det mest fiskerike vassdraget dersom en inkluderer fangst (dvs innsig). Antall gytefisk i Suldalslågen er imidlertid lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.

Denne rapporten presenterer ei oversikt over beiteressurser for husdyr i utmark i regionen Inntrøndelag, og for hver av de tre kommunene i regionen. Det er gitt omtale av beitekvalitet og laget beregninger av beitekapasitet sett i forhold til ressursgrunnlag og beitebruken i 2020. Det er også sett opp oversikt over areal av innmarksbeite i region og kommuner. Arbeidet er gjort på oppdrag frå ØVLI-prosjektet.

MASPED18-21 Høgskulen på Vestlandet, avd. Sogndal/ Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag/ Master i spesialpedagogikk Innleveringsdato: 28.05.2021 Dette prosjektet tar føre seg barnehagetilsette si forståing av mobbing som fenomen, og korleis dette blir jobba med i barnehagen. Prosjektet tar sikte på å få innsikt i vurderingar frå både styrarar, pedagogar, fagarbeidarar og assistentar. I oppgåva sitt teorigrunnlag blir aktuell teori og forsking om mobbeomgrepet og mobbing i barnehagen presentert. Vidare blir gjeldande lovverk og rammefaktorar avklart, før teori om førebygging blir gjennomgått. Her blir vaksenrolla, samarbeid med føresette, kompetanse, antimobbeprogram og sosial kompetanse løfta fram. I dette prosjektet blir ei kvantitativ forskingsmetode, med eit tverrsnittdesign nytta. Utvalet består av 307 barnehagetilsette som arbeider i barnehagar i Norge. For innhenting av data er eit spørjeskjema blitt nytta, som vart sendt ut gjennom SurveyXact. I spørjeskjemaet blir det stilt spørsmål om korleis tilsette vurderer sin eigen kunnskap om mobbing, om foreldreinvolvering, bruk av antimobbeprogram, kva dei ser på som mobbeåtferd, kva dei ser på som kjenneteikn på barn som mobbar og barn som blir utsett for mobbing, og om dokumentasjon og tiltak. Datamaterialet har blitt analysert i analyseverktøyet SPSS, der det har blitt sett etter statistisk signifikante forskjellar basert på demografiske variablar som kjønn, stillingstype, erfaring og barnehagestorleik. Informantane i dette prosjektet er einige i at mobbing skjer i barnehagen og at det visar seg i ulike former. Dei vurderer sin eigen kunnskap til å vera litt god, og dei vektlegg opplevinga til den utsette, men er ikkje einige i at barna som mobbar nødvendigvis gjer det med intensjon. Informantane er nøgde med barnehagen si evne til å setta inn tiltak, men det ser ut til å variera korleis dei vurderer si eiga evne til å dokumentera. Det ser og ut til at informantane stort sett involverer foreldra til både barn som mobbar og foreldra til dei utsette når mobbing skjer i barnehagen. MASPED3-303

Denne rapporten er en leveranse til bestillingen «Grunnlagsstudie: Pelagisk økosystem» fra Oljedirektoratet til Havforskningsinstituttet. Studien er bestilt i forbindelse med at regjeringen har igangsatt en prosess for åpning av norsk sokkel for havbunnsmineralvirksomhet. Rapporten sammenstiller vår nåværende kunnskap om de pelagiske økosystemenes struktur og funksjon og belyser viktige kunnskapshull. Det er lagt særlig vekt på å beskrive økosystemkomponenter og prosesser som er essensielle for arbeidet med planprogram for konsekvensutredning av havbunnsmineralvirksomhet i norske havområder, og fokus vil derfor tidvis være litt annerledes enn det man vil finne i en generell beskrivelse av Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet. Vi har lagt mer vekt på eksisterende kunnskapshull, og fokusert mer på utredningsområdet og på økologi og prosesser i pelagisk sone i dyphavet, enn det som kan forventes i for eksempel en lærebok om plankton-, fisk eller sjøpattedyrøkologi. Selv om formålet dermed har farget fokuset for beskrivelsene, beskriver kapitlene generell fordeling og økologi i de pelagiske systemene i Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet.

Høsten 2020 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i syv elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva og Haugsdalselva. Det ble registret fra 11 -327 gytefisk av laks og fra 19 – 1148 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Daleelva hadde den største gytebestanden av både laks og sjøaure. Gytebestandene av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 68 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene. Modalen skiller seg ut med en betydelig økning i laksebestanden de siste to årene som følge av utsettinger av smolt i forbindelse med reetableringsprosjektet for laks i vassdraget, og i 2020 ble det registrert 310 laks. De fleste sjøaurebestandene viseren negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som gjelder flere av vassdragene i regionen.