Search

I rapporten dekkes tre hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i Barentshavet siden 2016 med vekt på å beskrive hvordan sentrale prosesser påvirker tilstanden; (2) en mer detaljert beskrivelse av status og utvikling for de ulike komponentene i økosystemet; og (3) en beskrivelse av fiskeriforvaltningen i Barentshavet.

Revidert versjon av rapport 7341-2019. Revidert 28.02.2019. Prosjektleder Norman W. Green. Ved implementeringen av vannforskriften er det krav om at minimum «god tilstand» skal oppnås i alle vannforekomster. Kronos Titan AS og Borregaard AS har utslipp til Glomma som når munningsområdet. Her presenteres resultatene fra analyse av arsen, kobolt, krom, kobber, jern, molybden, titan, vanadium sink, kadmium, kvikksølv, nikkel og bly i blæretang og blåskjell fra Hvalerestuariet. I vannforskriften er det kun fastsatt grenseverdi i biota for kvikksølv. Øvrige stoffer er derfor klassifisert etter Miljødirektoratets fem-delte klassifiseringssystem, eller hvor det mangler en eldre fire-delt klassifisering av forurensningsgrad. For denne undersøkelsen er konsentrasjoner i Klasse I – Ubetydelig-lite forurenset eller Klasse II – Moderat forurenset betraktet som «lave». For stasjonene nærmest Glommas munning (innen 8 km) var konsentrasjonene for de vannregionspesifikke stoffene jern og titan høyere enn Klasse II på alle stasjonene, og for krom og vanadium på én stasjon (Kjøko). Blant de prioriterte stoffene som ble undersøkt i dette området nærmest munningen var det kun én stasjon (Kråkerøy) med konsentrasjoner over Klasse II for bly. NIVA konkluderer med at i den grad undersøkelsesområdet har et metallproblem, er dette i hovedsak knyttet til jern og titan. Forutsatt at det ikke gjennomføres mudring eller finner sted andre betydelige tiltak eller endringer av utslippsregimet, vil overvåking med 3 - 6 års intervaller være tilstrekkelig for å fange opp eventuelle endringer i tilstanden over tid. Imidlertid må det understrekkes at det statistiske grunnlaget for å detektere tidstrend blir betraktelig redusert jo lengre intervaller det er mellom målinger. Vi anbefaler derfor at overvåkingen skjer hvert 3. år. Kronos Titan AS og Borregaard AS

Prosjektleder Sigurd Øxnevad Denne undersøkelsen har hatt som mål å gi ny kunnskap om artsmangfoldet og den økologiske tilstanden i Grandefjæra samt beskrive eventuelle påvirkninger fra avrenning fra flyplassen på artsmangfoldet og vannkvaliteten i Grandefjæra. Artsmangfoldet i Grandefjæra synes ikke å være påvirket av avrenningen fra flyplassen, men forbindelser som kan knyttes til avrenning fra flyplassen er påvist i strandsnegl og sediment. Det ble gjort undersøkelse av artsmangfold av bunnfauna i den dype delen av Grandefjæra for å bestemme økologisk tilstand. De undersøkte stasjonene var i «god økologisk tilstand». Artsmangfoldet i den grunne delen av Grandefjæra ble også undersøkt. Det var flere arter og individ og høyere biomasse av dyr i Grandefjæra sammenlignet med Innstrandfjæra. Det ble gjort undersøkelser av artsmangfoldet på hardbunn, og basert på makroalgevegetasjonen i fjæra var det «god» og «moderat» tilstand på de undersøkte stasjonene. Observasjonene gjort med droppkamera viser at den dypere sjøsonen i Grandefjæra er preget av kråkebollenedbeiting. I sedimentet var det normale nivåer av TOC (totalt organisk karbon), lavt innhold av totalt nitrogen og det var ikke grønnalger eller lukt av hydrogensulfid. Det ble påvist perfluorerte alkylforbindelser (PFOS og PFOA) i sediment fra den dype delen av Grandefjæra og fra den dype delen av Innstrandfjæra, og i strandsnegl fra Grandefjæra og Innstrandfjæra. De høyeste konsentrasjonene ble funnet i strandsnegl samlet inn ved utløpet av Leirbekken. Strandsnegl fra den stasjonen hadde konsentrasjon av PFOS som oversteg miljøkvalitetsstandarden (EQS). Forsvarsbygg

Prosjektleder Sissel Brit Ranneklev Miljøgifter i brakkvann har vært overvåket i flere tiår i Norge, men det er ikke etablert en felles overvåkingsstrategi, slik som det er for kystvann, elver og innsjøer. I denne rapporten viser vi eksempler på overvåkingsmetoder for vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i brakkvann. Anbefalinger for valg av overvåkingsmetoder er gitt. Miljødirektoratet

Kvikksølv, dioksiner og PAH ble undersøkt i området Kragerø havn, fra Kilsfjorden i vest til Pumpeviken i øst og utenfor Ytre Kalstadkilen i nord. Undersøkelsen foregikk i 2013 (sediment og blåskjell) og 2014 (torsk). Det ble analysert overflatesediment (0-2cm) på fem stasjoner, blåskjell på fem stasjoner og blandprøver av torsk på én stasjon. Konsentrasjonen av kvikksølv på alle fem sedimentstasjonene var i klasse III eller IV og var dermed ikke akseptabel i henhold til vannforskriften. Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjell var lav (lite eller moderat forurenset). Konsentrasjon i torskefilet lå godt under EUs grense for trygg sjømat. Dioksinkonsentrasjonen i sediment var høyest i Kilsfjorden og nord for Furuholmen. Konsentrasjonene av dioksin i blåskjell og torskelever var lave, og godt under EUs grense for trygg sjømat. PAH-konsentrasjonen i sedimentene var ikke akseptabel i henhold til vannforskriften. Konsentrasjonene av PAH i blåskjell var lave. Fylkesmannen i Telemark

Kunnskap om optimal individtetthet under levendelagring av snøkrabbe er mangelfull. Hensikten med forsøkene i dette prosjektet var å teste ut hvilken effekt ulike individtettheter under levendelagring har på overlevelse og dyrevelferd. Det ble satt opp tre forsøk, med utgangspunkt i systemer som brukes for levendelagring av kongekrabbe. Det første forsøket (I) ble utført i firkantet kar (700 L) med individtettheter på 100 (lav - L), 150 (medium - M) og 200 kg m3 (høy - H) over en periode på 30 dager. Som en parallell til forsøk I, ble det satt opp et forsøk (forsøk II) på 4 kar med individtetthet på a 50 kg m3. I dette forsøket fikk krabbene i to av karene tilgang på mat mens de i resterende to ble sultet. Som et følge av mye skader på krabbene under forsøk I og II ble det satt opp et tredje forsøk (III). I forsøk III ble klo til en gruppe med snøkrabben inaktivert ved bruk av strikk (R). Som kontroll ble det brukt ei gruppe med aktiv klo (C). I det første forsøket (I) var dødeligheten (H = 27, M = 26 og L = 36 %) og forekomst av skader (H = 27, M = 20 og L = 16 %) høy i samtlige grupper. I forsøk II var dødelighet (Fôr = 13 % og Sult = 14 %) og andelen med skader (F = 12 % og S = 17 %) vesentlig lavere. I det siste forsøket (III) var det ingen dødelighet i noen av gruppene og nivåer av skade var lavt i begge gruppene (5 og 7 %). Våre forsøk viser at dagens karsystem brukt for levendelagring av kongekrabbe er lite egnet for langtidslagring av snøkrabbe når individtett er høyere enn 50 kg m3. For å unngå dødelighet anbefales en individtetthet på 25 kg m3 i slike system. In this study the effects of different stocking densities on survival, injury and weight of captive male snow crab were examined. The first experiment (I) was carried out in square plastic tanks (700 L) with stocking densities of 100 (low - L), 150 (medium - M) and 200 kg m3 (high - H) for 35 days. In a second experiment (II) snow crabs were kept at a stocking density of 50 kg m−3 and were either fed (F) or not fed (S) for the same period of 35 days. The last experiment III, was carried out with stocking densities of 25 kg m3 for 21 days with two groups, one with inactivated claw and one without rubber bands, with 3 replicates per treatment. In the first experiment mortality (H=27, M=26 and L=36 %) and occurrence of injuries (H=27, M=20 and L=16 %) was high in all groups, but not significantly different between the groups. The weight loss during the experimental period was; H=15.3, M=10.9 and L =15.5 g, and was not significantly different between the groups. In experiment 2 the mortality (F=13 % and S=14 %) and injuries were lower (F=12 % and S= 17 %). The average weight increased in the fed treatment and decreased in the starved treatments. In the last experiment there was no mortality in any of the groups and levels of injury was low (5 and 7 %). The results show that the tank system used for King crab is not suitable for long term storage of snow crab, when individual density is higher than 50 kg m3. To avoid mortality we recommend an individual density of 25 kg m3 in such system.

Overvåkingen utenfor NOAHs anlegg på Langøya har siden starten i 1994 i hovedsak indikert en god miljøtilstand i området. I 2014 ble det undersøkt metaller, organiske miljøgifter og radioaktivitet i blåskjell, metaller og radioaktivitet i sediment, tilstanden til biologiske samfunn i fjæra og i sjøsonen samt tilstanden på bløtbunn på dypere vann. Tilstanden var i 2014 for det meste god. Metaller i blåskjell viste i hovedsak ubetydelig/lite forurensing (klasse I), men med litt forhøyede nivåer av enkelte metaller som arsen, vanadium og krom (kl. II, moderat forurensing). Ingen metaller ble påvist over klasse II. Analysene av TBT viste lite forurensing på alle stasjonene, mens det ble registrert svært høye verdier av PAH-forbindelser på fire av seks stasjoner. Flere prøver viste dårlig-svært dårlig tilstand for Sum kPAH, Sum PAH og BAP. Ingen aktivitet på Langøya skulle tilsi en slik økning; det ble også påvist noe økning på kontrollstasjonen på Mølen som indikerer en påvirkning generelt for området. Langøya ligger langs skipsleden i Oslofjorden, og påvirkes av dette. Videre flyter vann fra Drammensfjorden forbi Langøya, vekselvis på øst- og vestsiden. Det arbeides med å finne kilden til de forhøyde verdier. Analyser av sediment i området utenfor bulkkaia, og lenger sør på Langøya, viste bakgrunnsverdier av både kadmium og sink. I en av prøvene nærmest kaiområdet var det en liten økning fra klasse I til klasse II (moderat forurensing) i verdiene til bly. Analyser av radioaktivitet i sediment, blåskjell og vann gav verdier som anses å være normale. Sedimentprofilfotograferingen (SPI) viste i hovedsak gode forhold på bløtbunnen rundt hele Langøya. Analyser av bløtbunnsfaunaen viste også god tilstand. Undersøkelsene av organismesamfunn i fjære- og sjøsonen tyder på at miljøtilstanden er forholdsvis god rundt Langøya. Det er sannsynlig at flere forurensningskilder i området enn NOAH-Langøya kan påvirke de stasjonene som undersøkes. Littoral and sublittoral communities, concentrations of contaminants in blue mussels (Mytilus edulis), and the environmental condition in sediments were investigated by NIVA in 2014. The investigation is part of a monitoring programme in the marine recipient in the vicinity of a plant receiving industrial waste on the island of Langøya in the Oslofjord. The plant is owned by NOAH AS. A brief inspection of the area was performed by NIVA in 1994 (Walday & Helland 1994), and monitoring has been done yearly since 1996. Results from the investigations performed in 2014 are presented in this report. NOAH AS