Search

Rapporten dokumenterer resultater fra prosjektet SENBYGG der Statens kartverk er oppdragsgiver. Prosjektet har som formål å detektere bygningsendringer (nybygg, tilbygg eller revet bygg) ved hjelp av radarsatellittene Sentinel-1 A og B. I prosjektet har vi studert flere mulige metoder for endringsdeteksjon. Radarsatellitter (SAR) har relativt god oppløsning (10m) men betydelig med støy. For å redusere støyen midler vi bilder over samme område for hvert kalenderår. Endringer detekteres ved å sammenligne tilbakespredning fra to etterfølgende år. I prosjektet har vi påvist at det er fult mulig å detektere bygningsendringer i SAR bilder basert på årlige middelbilder. Man kan også redusere tidsintervallene noe, men antall feil vil øke siden støyene i bildene da blir mer merkbar.

Den norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær firedobles til 2060. Gitt den kunnskapen vi har per i dag vil trolig en relativt stor andel av disse ha et stort behov for arbeidsintensiv langtidspleie (Chatterji mfl. 2015). I tillegg er det en pågående forskyvning i befolkningsmønstrene mot sentrale strøk (Leknes og Løkken 2022). Byene og deres omland vokser i befolkning, mens distriktene tenderer til å bli færre. Både aldringen og sentraliseringen har konsekvenser for etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester regionalt. Denne rapporten er todelt. I den første delen ser vi nærmere på om det er regionale forskjeller i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester blant de eldre. I den andre delen av rapporten studerer vi samvariasjonen mellom formell og uformell omsorg. Vi kontrollerer for individenes demografiske kjennetegn og helsetilstand. Helsetilstand har en direkte påvirkning på bruk av helsetjenester, men også en indirekte påvirkning ved å plukke opp innflytelsen fra sosioøkonomiske forhold som utdanningsnivå. I analysen benytter vi data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for årene 2018-2020. Dataene omfatter hele befolkningen, og har detaljert informasjon om hver enkelt persons bruk av ulike kommunale helse- og omsorgstjenester.

Brosme (Brosme brosme) er en bunnlevende torskefisk som lever i Atlanterhavet, i vest langs Amerikas kyst og i øst langs Norgeskysten samt mellom Irland og Island. Gjennom særlig line-, garn- og trålfiske fanges brosme som bifangst. Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk, men det er et mål om å øke verdiskapningen fra arten. Målet for prosjektet har vært å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon. I denne rapporten presenteres resultater fra teknologikartlegging og produksjonsforsøk. Uttesting av Baader filetmaskin og Baader skinnemaskin viste at maskinene fungerte bra for filetering og skinning av linefanget, iset, sløyd hodekappet brosme og at utbytte var sammenlignbart med andre hvitfiskarter. Kveis er tidligere rapportert som en utfordring på konvensjonelle produkter av brosme. Det ble observert kveis i 91% av fisken som inngikk i denne studien, og hovedandelen av fisken hadde fra en til fire kveis. Disse var lett synlige og enkle å fjerne, så kveis ble ikke vurdert å være en begrensende faktor i dette forsøket. I videre studier bør en se på løsninger for maskinell kutting av loins fra filet og gjennomføre en større kartlegging av kveis i brosme til filetproduksjon. Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon - Teknologikartlegging og produksjonsforsøk

Refreshed produkter, dvs. produkter som blir fryst, for deretter å tines og presenteres "refreshed" til forbruker, er et segment i vekst. I denne studien er det undersøkt hvilken effekt frysing og tining, samt kjølelagring etter opptining har på kvalitet og lagringsstabilitet for vakuumpakkede torskeloins. Resultatene viste at de største forskjellene mellom refresh-kjedene og den kjølte kjeden var knyttet til et høyere drypptap og endringer i tekstur for refresh-produktene. Resultatene viste videre at råvarekvaliteten har stor betydning for lagringsstabilitet og holdbarhet. Basert på resultatene fra forsøket anbefales en holdbarhet etter opptining for refershed torskeloins pakket i vakuum på opptil 10 dager dersom råvarekvaliteten er god. Dersom det benyttes råvarer som har vært islagret før foredling og innfrysing, bør holdbarheten justeres ned tilsvarende. Variasjon i kvalitet og holdbarhet for refreshprodukter av torsk - "Refreshed"

En refresh-produksjon henviser til produkter som har vært fryst, lagret og tint en eller flere ganger gjennom verdikjeden fra fangst til butikk. En vanlig metode for en refresh-produksjon av hvitfisk er å produsere konsumentforpakninger av filet eller loins som fryses, transporteres og deretter tines nært utsalgsstedene [13,16,18]. En annen tilnærming er å fryse inn porsjoner i blokk eller IQF (individuelt raskt frosset), for deretter å tine og pakke produktene nært markedet (Se figur 1, s.4). Det norske fisket etter torsk er sesongbasert. Hovedtyngden av volumet landes i løpet av årets første måneder i perioden januar til april. Sesongvariasjonene skaper utfordringer for ferskfiskindustrien som er avhengig av jevn produksjon. Markedet ønsker stabile leveranser slik at forbrukerne kan tilbys torsk hele året. En løsning på dette er å fryse fisken i høysesong for deretter å tine og selge "refresh"-produkter utenfor sesong [4,13,18]. Refresh-produksjon kan gi flere fordeler knyttet til holdbarhet og matsvinn, mer miljøvennlig distribusjon, lavere distribusjonskostnader, jevn og høy kvalitet og mer stabile leveranser. Norsk industri ønsker også å øke andelen innenlands foredling fremfor å eksportere fisk til prosessering i utlandet. Refresh-produksjon kan bidra til dette. I dag er den kun en norsk industriell aktør som har en slik produksjon, men flere industriaktører er interessert i å starte opp. Skal det satses ytterligere på en slik produksjon, er det avgjørende at den beste teknologien og produksjonskonseptene blir benyttet. Fersk selvfangstet fisk eller fisk som man kjøper direkte fra fisker har selvsagt den ideelle kvaliteten så lenge den har blitt optimalt behandlet. Men, med utgangspunkt i råstoff av høy kvalitet og god kunnskap om innfrysing, lagring og tining kan man også produsere tinte produkter av høy kvalitet også utenom høysesong. Denne veilederen oppsummerer "best practice" for en refresh-produksjon basert på kunnskapsstatus og resultater fra FHF prosjektet ReFresh (Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk, prosjektnr 901596). FHF - Fiskeri– og havbruksnæringens forskningsfinansiering

Norsk Kylling AS ble etablert på Støren i 1991, og flyttet mai 2021 sin produksjon fra Støren til en helt ny slakte- og foredlingsfabrikk på Orkanger i Orkland kommune. Ifølge tall oppgitt fra Norsk Kylling hadde de i 2020 en markedsandel på omtrent 30% på salg av hvitt kjøtt i Norge og de omsetter for cirka 1.3 milliarder kroner årlig. Hver morgen leveres levende slakteklar kylling til Norsk Kyllings lokasjon på Orkanger for slakting og foredling. På slutten av dagen leveres fersk bearbeidet kylling til Rema 1000 distribusjonslagre rundt om i Norge. Norsk Kylling AS og søsterselskapet Hugaas Rugeri AS er 100% eid av Rema 1000 Økonomiske konsekvenser av uforutsett driftsstans på grunn av en komponentsvikt i Norsk Kyllings maskinpark kan enkelte ganger være veldig høye. I disse tilfeller er riktig reservedelsberedskap viktig for at tilgjengelighet på produksjonsutstyr skal opprettholdes. Med riktig reservedelsberedskap menes at utstyr som er kritisk for produksjon er kartlagt og tiltak er gjort for å sikre tilgang på reservedeler til dette utstyret. Studiens hovedoppgave er å beskrive krav og forventninger til effektiv reservedelsstyring, identifisere svakheter og avvik knyttet til dagens rutiner rundt lageruttak, organisering og bestilling, samt utvikle modeller som sikrer gode rutiner for uttak, bestilling og oppfølging av vedlikehold. Målet er å redusere nedetid på maskiner og utstyr knyttet til ventetid på reservedeler ved å ha de «riktige» reservedelene tilgjengelig på eget reservedelslager eller hos underleverandør med kjent ledetid. Norsk Kylling bruker vedlikeholdssløyfa utviklet av Oljedirektoratet i 1998 som styringsmodell for sitt eget vedlikehold. Vedlikeholdssløyfa er beskrevet i Norsk Kyllings vedlikeholdshåndbok som i tillegg tar for seg følgende punkter: Organisering, vedlikeholdsstrategi, arbeidsmetode, planlegging, delelager og utførelse. Norsk Kyllings vedlikeholdsavdeling er i denne rapporten kartlagt etter vedlikeholdssløyfas hovedpunkter. Det betyr at for å finne svar på gruppens problemstilling er følgende i Norsk Kyllings vedlikeholdsavdeling kartlagt: mål og strategier, måltall og akseptkriterier, vedlikeholdsprogram, planlegging, gjennomføring (herunder ressurser), rapportering, analyse og tiltak. Disse hovedpunktene brukes som referanser gjennom hele rapporten. I slutten av kapittel 4 presenteres seks forslag til forbedringer knyttet til punktene som er kartlagt og problemstilling. Blant annet er det skissert flere løsninger på hvordan man kan sikre at vedlikeholdsprogram oppdateres, forbedres og sikrer at Norsk Kylling har riktige reservedeler på lager. I diskusjonskapittel blir disse løsningene analysert og knyttet mot teori før gruppen til slutt gir entydig konklusjon til Norsk Kylling.

Bacheloroppgave økonomi og administrasjon ØKB3111, Høgskulen på Vestlandet - Campus Haugesund ØKB3111

Bachelor i politiutdanning

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2022

Med de endrede kravene etter fornyelse av læreplaner for grunnskole og videregående skole i 2020, er uttrykk som pseudo-kode, metoder, algoritmisk tenkning og programmering blitt høyaktuelle begrep. Dette er nok nye begreper for de fleste av elevene som skal få gleden av å delta i undervisning hvor dette skal inkorporeres i allerede eksisterende emner, men også for lærerne, der nok en stor andel kanskje møter disse nye kravene med en noe ambivalent holdning. I Norge har en valgt en stegvis tilnærming til det å introdusere programmering og algoritmisk tenkning, som allerede starter på barneskolen gjennom å snakke om modeller og det å følge konkrete oppskrifter, til at en allerede i 5-klasse på barnetrinnet snakker om programmering som et problemløsings-begrep i matematikkfaget. I stedet for å legge det en i rammeplanen kaller “digitale ferdigheter” for seg selv i et eget fag i skolen, har en i Norge valgt å inkorporere programmering og algoritmisk tankegang, i flere ulike fag. Således dukker programmering og algoritmisk tenkning også opp i tradisjonelle fag som matematikk og fysikk, men også som deler av Naturfag på ungdomstrinnet. Målet med denne oppgaven er å levere et godt hjelpemiddel for lærere i ungdomsskole-trinnet og i videregående skoler. Sluttproduktet tilbyr innføringshefter hvor lærerne kan sette seg inn i både de mest elementære konseptene, og en rekke videregående konsepter innen programmering i Scratch, og i Python. I tillegg tilbyr sluttproduktet ulike oppgavehefter rettet mot hvert enkelt av de ulike års-trinnene på ungdomsskolen, og videregående skole. De enkelte oppgavene starter med en tankeprosess fra å definere en problemløsnings-strategi, via algoritmisk tenking og steg-for-steg beskrivelse av fremgangsmåte for å omforme et praktisk problem i form av en oppgave-tekst, til kode, til siste steg i prosessen som er skriving av fungerende programkode som svarer på de definerte spørsmålene som skal løses. Vi har utformet følgende hefter: For 8. til 10. klasse: "Innføringshefte i Scratch og Python for ungdomsskolen", inkludert utfyllende eksempler. For 8. til 10. klasse, naturfag: "Oppgavehefte i Scratch og Python for ungdomsskolen" med åtte oppgaver. For 1. til 3. klasse VGS: "Innføringshefte i Python for videregående skole", inkludert utfyllende eksempler. Temaene i heftet for ungdomsskolen forutsettes kjent. For 1. klasse VGS, naturfag: "Oppgavehefte i Python for VG1" med seks oppgaver. For 2. klasse VGS, fysikk: "Oppgavehefte i Python for VG2" med ni oppgaver. For 3. klasse VGS, fysikk: "Oppgavehefte i Python for VG3" med seks oppgaver. Oppgavene er av ulik størrelse, vanskelighetsgrad, og kompleksitet. De er også utformet på en slik måte at de er selvstendige oppgaver, og lærerne kan selv bedømme hvilke oppgaver som er aktuelle å bruke i sin undervisning. With the changed requirements after the renewal of curricula for primary and secondary school in 2020, expressions such as pseudo-code, methods, computational thinking, and programming have become highly relevant concepts. These are most likely new concepts for most of the students who will have the pleasure of participating in teaching where this will be incorporated into already existing subjects, but also for the teachers, where another large share of the teachers may meet these new requirements with a somewhat ambivalent attitude. In Norway, a step-by-step approach has been chosen to introducing programming and computational thinking, which already starts in primary school by talking about models and following specific recipes, to already in 5th grade in primary school talking about programming as a problem-solving concept in mathematics. Instead of putting what one in the curricula plan calls "digital skills" for itself in a separate subject in school, Norway has chosen to incorporate programming and computational thinking in several different subjects. Thus, programming, and algorithmic thinking also appear in traditional subjects such as mathematics and physics, but also as parts of science at the lower secondary level. The aim of this thesis is to provide a good aid for teachers in the upper primary school level and in secondary schools. The end product offers introductory booklets where teachers can familiarize themselves with both the most elementary concepts, and a number of advanced concepts in programming in Scratch, and in Python. In addition, the end product offers various exercise booklets aimed at each of the different year-stages in upper primary school and secondary school. The individual tasks start with a thought process from defining a problem-solving strategy, via computational thinking and step-by-step description of procedures for transforming a practical problem in the form of a task text, into code, to the last step in the process which is writing working program code that answers the defined questions to be solved. We have designed the following booklets: For 8th to 10th grade: An introduction booklet in Scratch and Python for upper primary school, including supplementary examples. For 8th to 10th grade, science: An exercise booklet in Scratch and Python for upper primary school, with eight assignments. For 1st to 3rd grade secondary school: An introduction booklet in Python for secondary school, including supplementary examples. The topics in the booklet for upper primary school are assumed to be familiar. For 1st grade secondary school, science: An exercise booklet in Python for 1st grade secondary school, with six assignments. For 2nd grade secondary school, physics: An exercise booklet in Python for 2nd grade secondary school, with nine assignments. For 3rd grade secondary school, physics: An exercise booklet in Python for 3rd grade secondary school, with six assignments. The tasks are of different sizes, degree of difficulty, and complexity. They are also designed in such a way that they are independent tasks, and the teachers can judge for themselves which tasks are relevant to use in their teaching.

Denne bacheloroppgaven har bærekraft hos bilforhandlere som tema. Oppgaven baserer seg på data innhentet gjennom en eksplorativ kvalitativ studie gjort i samarbeid med en forhandler tilknyttet et av Norges største bilkonsern, nemlig Toyota/BMW Sulland Gjøvik. Formålet med oppgaven er å utforske og analysere hvordan en bærekraftstrategi burde se ut for en mellomstor bilforhandler, ut ifra de ansattes perspektiv. Oppgaven ønsker å belyse hva en bærekraftstrategi innebærer for en bilforhandler, samt hvordan den bør utvikles med utgangspunkt i de ansatte. Teorigrunnlaget er basert på hva bærekraftig utvikling er, hva dette innebærer for en virksomhet, hva en bærekraftstrategi er og hvilket samfunnsansvar en virksomhet har. Videre går den inn på hvordan strategiimplementering foregår hos virksomheter. Teorien avsluttes så med dekning av jobbholdninger, tilfredshet og forpliktelse hos de ansatte. I resultatkapittelet blir informasjon innhentet både fra Sulland konsernet og hos Toyota/BMW Sulland Gjøvik presentert. Samlet danner dette grunnlaget for videre drøfting og til slutt grunnlaget for vår konklusjon. De mest interessante funnene som er verdt å nevne er at alle informantene opplever strategiutformingen til Sulland Gruppen som et positivt tiltak, med visse punkter som unntak. Unntakene som kommer til lys, er at de ansatte ønsket inkludering i forarbeidet til strategien. Enkelte ansatte ytret også at de savnet tallfestede mål som ga dem en pekepinn på situasjonen raskere enn KPIene gjør. Videre ønsket de klare delmål og oppgaveområder, samt et større fokus på HMS. Dernest har gruppen kommet med noen forbedringsmuligheter forankret i teori. Blant annet trekkes det fram kursing i bærekraft for de ansatte, revurdere endring av visjon og analysere den dynamiske evnen til konsernets bedrifter i forkant av strategiutviklingen. This bachelor thesis is based on the sustainability of car dealers. The thesis is based on data obtained through an exploratory qualitative study done in collaboration with a dealer affiliated with one of Norway's largest car groups, namely Toyota / BMW Sulland Gjøvik. The purpose of the thesis is to explore and analyze what a sustainability strategy should look like for a mediumsized car dealer, based on the employees' perspective. The thesis wants to shed light on what a sustainability strategy means for a car dealer, as well as how it should be developed based on the employees. The theoretical basis is based on what sustainable development is, what this means for a company, what a sustainability strategy is and what social responsibilities a company has. Furthermore, it discusses how strategy implementation takes place in companies. The theory then ends with coverage of job attitudes, satisfaction and commitment among employees. In the results chapter, information is obtained from both the Sulland Group and Toyota / BMW Sulland Gjøvik. Taken together, this forms the basis for further discussion and ultimately the basis for our conclusion. The most interesting findings worth mentioning are that all the informants experience the strategy design of the Sulland Group as a positive measure, with certain points as exceptions. The exceptions that come to light are that the employees wanted inclusion in the development phase of the strategy, some employees also stated that they wished for quantified goals that gave them a clue to the situation faster than the KPIs do. Furthermore, they wanted clear sub-goals and task areas, as well as a greater focus on HSE. Finally, the group has come up with some improvement opportunities rooted in theory. Among other things, training in sustainability for the employees is highlighted, the change of vision should be reassessed, and the dynamic ability of the group's companies should be analyzed in order to advance the strategy development further

In this thesis, perspectives from Wittgenstein's late philosophy are applied to three case studies from different genres in music performance, with the aim of identifying rules governing ways of playing and singing. The thesis is motivated by a desire to investigate music practices in the light of a promising perspective from Wittgentein’s aesthetics. This has not previously been done to this extent or in this way, and will be a contribution to research on art practices and art education. Through observation of musical knowledge management in case studies, I identify constituting rules for singing and playing. Identified rules are compiled for analysis, outlining distinctive musical grammars in the case studies. The main research question asks which ways of playing and singing constitute the case studies as aesthetic practices. Complementary research questions elaborate how these are to be identified: Which ways of playing and singing are valued and desirable, and how are these promoted? Which ways of playing and singing are unwanted, and how are they eliminated? Comparison across the case studies clarifies similarities and differences, revealing intrinsic qualities. The research method used in the field work is structured video-based observation. The cases were selected on the basis of expectations about their information content, and are understood as exemplary paradigms in their genres. The cases are three experts leading musical practices: a violinist leading a European classical string orchestra, a singer teaching Norwegian vocal folk music, and a trumpeter and conductor leading an American style big band. Analysis of instruction and teaching in the video data generated case-specific rules for playing and singing. A key finding is that the grammars in the three cases are diverse, with contradictory ideals operating as grammar for playing and singing across the three cases. In the string orchestra case, representing classical music, rules are clear and the ideal is a high degree of homogeneity. In the vocal case, representing Norwegian folk music, there are rules related to individuals and traditions, but the main finding is a great deal of diversity and heterogeneity. The big band case is in an intermediate position, since improvisation in jazz can be understood as characterized by heterogeneity, while ensemble playing in a big band is characterized by homogeneity, governed by a grammar that is largely different from that found in the string orchestra. Finding common themes in the particular rules in the different grammars provided the basis for a conception of music performance that showed greater similarities between the cases on a more abstract level. The philosophical starting point was found to offer valid descriptions of musical practices. This thesis can deepen awareness of musical diversity, by showing how ways of playing and singing appreciated in some contexts are undesirable in others. Doktorgradsavhandling

Executive Master of Management i Consulting fra Handelshøyskolen BI, 2021 Formål – Oppgaven har et to-delt formål. En, å teste om kunder kan motiveres til å gi kundeutbytte videre til et samfunnsnyttig formål og to, å finne ut i hvilke grad kunder opplever en sosial identitet til sparebanken ved at det betyr noe å være «medlem»/ kunde. Oppgaven drøfter også sparebank-modellen og en del mulige utviklingsområ-der knyttet til kundeinvolvering, samfunnsmidler og tilpasninger av kundeutbytte. Teori – Det teoretiske fundamentet er forankret i følgende fem felt; Eierskapsmodeller i sparebanker/-stiftelser («den eierløse kapital»), narrativ teori og metode, filantropi og effektiv altruisme, sosial identitetsteori og kundelojalitet og CSR (Company Social Re-sponsibility). Hypotesene og vurderingene i oppgaven er utviklet med bakgrunn i disse Metode og utvalg – Test av hypoteser gjennom en kundeundersøkelse med 2.733 re-spondenter. Spørsmål ble utformet som påstander og det ble brukt åpne spørsmål for å få kvalitative tilbakemeldinger fra kundene. Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar i mars 2021 og var en del av en større kvartalsvis undersøkelse om kundetilfredshet. Funn – Det er en klar majoritet som ønsker å beholde kundeutbytte selv. Noen be-grunner dette med svak økonomi, andre med at kundeutbytte kompenserer for dårlige betingelser mens andre sier at de ønsker selv å bestemme både om og eventuelt hva de vil støtte. Jo mindre kundeutbytte er, jo mer motiverte blir kundene til å gi deler av det videre. Kunder oppfatter Sparebanken Vest som en viktig lokal støttespiller, og sier at de opplevelser at det å være «medlem»/kunde i banken i høy grad er viktig for dem. Scoren er på nivå med en annen måling av sosial identitet, og må tolkes som et klart bevis på at kunder opplever «medlemskap» og sosial identitet til Sparebanken Vest som viktig. En positiv og interessant nyanse er at de yngste kundene gir banken en nesten like høy score som de aller eldste kundene gjør. Noen implikasjoner Det ser ikke ut for at det er en god idé å tilby kundene muligheten til å dele sitt kunde-utbytte til et godt formål. Sparebank-modellen gir imidlertid fortsatt positiv differen-siering fra andre banker, men den må ikke tas for gitt. Modellen må vedlikeholdes og fornyes der tiltak som større kundeinvolvering i utøvelse av eierskap, samfunnsansvar og kundeutbytte kan være spennende områder å utforske. Sparebanker som ikke har tatt i bruk kundeutbytte, må gjøre vurdering knyttet til kapasitet (kan vi), identitet (vil vi) og effekt (gir det noe). Glem heller ikke å være en konkurransedyktig bank. K

Hensikten med denne bachelorrapporten er å undersøke ulike tilnærminger for bruk av energilagringssystemombord i offshorefartøy, med et fokus på økonomiske og miljømessige gevinster. Et energilagringssystem er en alternativ strømkilde som består av litium-ionbatterier, som kan ettermonteres om bord i fartøyet og samkjøres med generatordriften. Formålet til et energilagringssystem er å redusere driftskostnadene og karbonavtrykket til fartøyet. For å gi et svar på hvilke besparelser et energilagringssystem kan gi, ble det utviklet en simuleringsmodell av et «Energy Management System» (EMS). Dette er et system som er ansvarlig for å kontrollere begrensningene og energistrømmen til batteriet. Simuleringsmodellen har muligheten for å lastes med reelle lastprofiler fra ulike driftsoperasjoner til et offshorefartøy. Resultatene fra simuleringen er flere grafer som viser den totale belastningen for fartøyet, både med og uten batteri. I tillegg estimerer simuleringsmodellen drivstofforbruket og utslippene for lastprofilen. Driftsoperasjonene som har blitt undersøkt er DP, transitt- og havneoperasjon. For å kalkulere en årlig besparelse for hver operasjon, ble det benyttet en gjennomsnittlig operasjonsprofil for et forsyningsfartøy i norske farvann. Resultatene viser at ved å installere et energilagringssystem vil det potensielt kunne redusere fartøyets totale drivstofforbruk med 8,58% årlig. I tillegg vil det redusere fartøyets årlige karbonavtrykk med 1573,26 tonn CO2-ekvivalenter. De samlede resultatene viser at en ettermontering av et energilagringssystem vil være en lønnsom utvidelse. Systemet vil redusere drivstofforbruket, minske utslippene og gi betraktelig lavere driftskostnader. I tillegg tilføyer et energilagringssystem en ekstra sikkerhet til fartøyet, ved å ha en tilgjengelig effektreserve dersom en feil skulle oppstå med generatordriften.

Sammendrag: Denne bacheloroppgaven omhandler bruk av BIM i Norske kommuner. Stortingsmelding nr. 27 (2016-2017) Industrien — grønnere, smartere og mer nyskapende, sier noe om hva myndighetene forventer. I denne stortingsmeldingen viser de til samarbeidet med Bygg21. Gjennom Bygg Nett-strategien følger Direktoratet for byggkvalitet opp regjeringens ambisjoner om å tilrettelegge for framtidens digitale byggsektor. En del av strategien er å stimulere markedet i å utvikle løsninger for bruk av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i plan- og bygge-sak. Også Statsbygg spiller en viktig rolle gjennom å stille høye krav til leverandører om anvendelse av BIM og digital teknologi i statlige byggeprosjekter. For å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling er det etablert et samarbeid med statlige myndigheter gjennom Bygg21. Bygg21 har anslått at næringen har potensial til å redusere byggekostnadene med 20pst. innenfor 2020. Bygg21 skal bidra til at næringen kan nå dette potensialet ved å motivere og stimulere til en mer kunnskapsbasert og effektiv produksjon. (Meld. St.27 (2016-2017)) Samarbeidet med Bygg21 utledet til at byggenæringen utarbeidet et digitalt veikart. Verden står midt i en rask og omveltende teknologisk utvikling og digitalisering påvirker alle næringer, herunder Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (heretter BAE-næringen). Digitalisering vil radikalt endre måten vi jobber, samhandler og kommuniserer på. Spørsmålet er ikke om BAE-næringen skal digitaliseres, men hvordan den bør gjøre det. (Sjøgren, Krogh, Christensen, Olsen-Skåre, 2017) Med dette tatt i betraktning ønsker vi å se hvilke bygningsinformasjonsmodelleringer (BIM) krav norske kommuner stiller ved innkjøp av nye bygg. Oppgaven er gjennomført som ett litteraturstudie med en kvantitativ tilnærming, da ved gjennomgang av konkurransegrunnlag for innkjøp for innkjøp av 10 offentlige bygg, (skoler og barnehager), i 10 forskjellige kommuner. Prosjekter som er utlyst eller ferdigstilt i perioden 2020-2021. Det er i hovedsak små og mellomstore kommuner som er utvalgt. Kommuner av ulik størrelse, demografisk sammensetning og plassering. Det er i oppgaven gjort undersøkelser av kravspesifikasjoner i konkurransegrunnlagene for å se om, og hva de utvalgte kommunene eventuelt har stilt av BIM-krav for deres innkjøp. Oppgaven vil ikke kunne gi ett fasit svar, da det ikke er blitt sett på samtlige av landets 356 kommuner. Utvalgte kommuner er funnet gjennom søk i doffin.no og mercell.no. Sammen med de 2 store kommunene som er medtatt vil det være med å vise retningen og gi en pekepinn for hvor kommune Norge står for øyeblikket i forhold til å stille krav om BIM i nye byggeprosjekter. Vi vurderer det slik at det skjer mye positivt innad i kommune Norge, kommunene har nok en del å hente på samarbeid og erfaringsutveksling, samt å lære og bli inspirert av hverandre. BIM som verktøy vil kunne være nyttig om man på forhånd har tatt stilling til hva og hvorfor man skal medta dette i nye byggeprosjekter. Videre kan BIM gi en merverdi om det blir brukt riktig i forhold til det enkelte prosjekt.

I hjemmesykepleien er det behov for bedre klinisk kompetanse ettersom pasientene blir sykere og behov for avansert medisinsk oppfølging større. Samtidig er systematisk klinisk undersøkelse og vurdering (SKUV) på vei inn i sykepleierutdanningen i Norge. Som tema for vår bacheloroppgave ser vi nærmere på bruken av SKUV i hjemmesykepleien, med hensikt å undersøke om arbeidsmetoden kan bidra til økt pasientsikkerhet. Oppgaven er en litteraturstudie. Problemstillingen blir drøftet ut fra relevant forsknings- og faglitteratur, lovverk, retningslinjer og sykepleieteorier. Resultatene bekrefter at sykepleiere mangler tilstrekkelig klinisk kunnskap og kompetanse for å ivareta pasientgruppen i hjemmesykepleien. For å møte de økte kompetansekravene kan SKUV være et nyttig verktøy for både nye og erfarne sykepleiere og gir muligheter for å øke pasientsikkerheten. Forskning som bekrefter den faktiske effekten SKUV har på pasientsikkerhet etterspørres.

Denne rapporten studerer hvorvidt det er regionale forskjeller i flyttemønster og yrkesaktivitet blant de to største yrkesgruppene av helsepersonell i helse- og omsorgssektoren, sykepleiere og helsefagarbeidere. I følge beregninger gjort av Statistisk Sentralbyrå vil mangelen på helsefag­arbeidere og sykepleiere på nasjonalt nivå øke fram mot år 2030 (Hjemås mfl. 2019). Denne mangelen er derimot ikke likt fordelt på tvers av kommunene. Selv om mange kommuner rapporterer at det er vanskelig å få tak i nok sykepleiere, har vi lite kunnskap om hvordan situasjonen vil utvikle seg på regionalt nivå. I denne rapporten studerer vi atferden til nyutdannede helsefagarbeidere og sykepleiere – begge gruppene ble utdannet i 2009 – når det gjelder regional mobilitet over tid og regional tilknytning til arbeidsmarkedet. Den regionale inndelingen er basert på opptaksområdene til helseforetakene, med 19 opptaksområder i alt.

Masterprogram i innovasjon og entrepenørskap. Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling/ Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie om utvikling av ny teknologi for grønn hydrogenproduksjon offshore, og er en casestudie av Deep Purple-prosjektet i et teknologisk innovasjonssystem (TIS). Deep Purple jobber med teknologiutvikling innen grønn hydrogenproduksjon offshore. TIS består av syv funksjoner og brukes for å støtte, utvikle og kommersialisere fremvoksende teknologi. I studien blir et analytisk rammeverk for TIS brukt for å synliggjøre styrker og svakheter blant funksjonene i systemet. Studiens funn viser at de største driverne for grønn hydrogenproduksjon offshore er god kultur for å spre kunnskap og informasjon, energibedrifter med kjernekompetanse innen olje og gass satser på hydrogen, og karbonavgiften. De største barrierene er derimot er manglende ressurser til pilotering, og manglende enighet om retningen for hydrogenteknologi. Studien viser òg at bedrifter bør benytte seg av de sterke driverne, ved å bruke ressurser på å bygge nettverk og samarbeidsarenaer. Samtidig bør de jobbe for mer gjennomslag hos myndighetenes avgjørelser for å dekke deres behov, som kan gjøres ved å sette av mer ressurser til lobbyvirksomhet, eller jobbe mer opp mot interesseorganisasjonene som har stor gjennomslagskraft hos myndighetene. Innhentet datamateriale består av ni dybdeintervjuer, desk research og nettsøk. This master's thesis is a qualitative study about the development of new technology within green hydrogen production offshore and is a case study of the Deep Purple project in a technological innovation system (TIS). Deep Purple is engaged in technology development within green hydrogen production offshore. TIS consists of seven functions used to support, develop and commercialize emerging technology. This study uses the analytical framework for TIS to highlight the strengths or weaknesses of the functions in the system. The study's findings show that the biggest drivers for green hydrogen production offshore are good culture for distributing knowledge and information, energy companies with core expertise within oil and gas focus on hydrogen, and the carbon taxes. The biggest barriers on the other hand are lack of resources for piloting, and lack of agreement on the direction of hydrogen technology. The study also shows that companies should take advantage of the strong drivers, by using resources to build networks and collaboration arenas. At the same time they should work for more impact on the authorities' decisions to meet their needs, which can be done by allocating more resources to lobbying or work more towards the interest organizations that have great impact on the authorities. Obtained data material consists of nine in-depth interviews, desk research and web search. INN599

I denne oppgåva utforskast det korleis mixed reality (MR) kan nyttast i utdanning for berekraftig utdanning (UBU), og kva nytta av dette kan vere. For å gjere dette nyttar oppgåva TPACK-rammeverket for å forsøkje å danne eit felles kunnskapsområde, TPCK, mellom desse delane. Dette kunnskapsområdet vert i denne oppgåva kalla "den digitale utflukta". Oppgåva vil så nytte dette kunnskapsområdet til å gjennomføre ei kort analyse av litteratur i lys av denne modellen, og så drøfte desse funna. I hovudsak finn oppgåva at MR er eit verktøy ein kan nytte for å auke interessa som ein elev har for eit tema, og endre haldningar. Dette bør nyttast i samanheng med teori om korleis ein realiserer den alternative læringsarenaen til sitt fulle potensiale. Dette inneber hovudsakleg at sjølve utflukta kan ha mange former; vere interaktiv eller ein video, så lenge den er immersive. Det viktigaste for å danne eit godt grunnlag av den digitale utflukta er at læraren har bygd opp eit godt læringsopplegg rundt. Då er den digitale utflukta eit opplegg som i stor grad kan auke eleven si interesse i, og gje eleven haldning til handling innan berekraftig utvikling. The purpose of this thesis is to explore how mixed reality (MR) can be used in education for sustainable development (ESD), and what the function of this could be. To accomplish this the TPACK framework is utilised to try and create a unified area of knowledge, TPCK, between these two parts. This thesis dubs this area of knowledge "the digital fieldwork". This area of knowledge will then be utilised to do a short literature study in the light of this model, followed by a discussion of the findings. The thesis mainly finds that MR is a tool to improve general interest for a field, and to change the attitude of the participants. This should be utilised in conjunction with theory about how to best utilise outdoor learning. This means that the digital fieldwork may have many forms; it may be interactive, or follow a linear video. The most important aspect are the surrounding parts, and that the teacher constructs a controlled scheme around it. The digital fieldwork is thus a tool that can improve students' interest in, and give the students' attitudes for action within sustainable development.

Bakgrunn Innføringen av pakkeforløp for rus og psykisk helse representerer en av de største endringene som er blitt gjennomført i psykisk helsevern, og har betydelige implikasjoner for hvordan behandling og behandlingsforløp organiseres. Denne oppgaven undersøker hvordan innføring av pakkeforløpene påvirker organisasjonene og de ansatte som arbeider der. Vi har valgt å ha fokus på poliklinikker i Distriktspsykiatriske sentre (DPS) i psykisk helsevern da disse er en sentral del av dette fagområdet, og har en viktig rolle i innføringen av pakkeforløpene. Pakkeforløpene blir studert i lys av tre byråkratimodeller: New Public Management, samt to av Henry Minzbergs byråkratiformer, fagbyråkratiet og maskinbyråkratiet. Disse modellene blir brukt som analytisk ramme for å belyse på hvilken måte pakkeforløp endrer psykisk helsevern. Problemstilling Hvilke konsekvenser får innføringen av pakkeforløp for de organisasjonene som implementeringen skjer i og behandlerne som arbeider der? Vi undersøkte særlig fire spesifikke spørsmål: 1.) Vil det skje organisasjonsmessige endringer som følge av innføringen av pakkeforløp? Vil innføringen av pakkeforløp medføre en dreining bort fra den profesjonsbyråkratiske strukturen som tradisjonelt preger organiseringen i sykehus? Hvordan opplever behandlere og ledere i poliklinikkene i DPS i psykisk helsevern innføringen av pakkeforløp? 3.) Hvordan vil behandlerne som arbeider i DPSene respondere på de endringene som innføringen av pakkeforløpene innebærer? Metode For å belyse problemstillingen valgte vi en kvalitativ tilnærming. Kvalitative metoder er godt egnet der en ønsker å belyse erfaringsbredde og opplevelser. Det ble gjennomført 14 semistrukturerte intervjuer på 3 DPS i ulike helseforetak på Østlandet. Både ledere og behandlere ble intervjuet Funn Pakkeforløpene innfører et betydelig antall standarder og målkrav knyttet til pasientforløpene, og de fleste av informantene beskrev at pakkeforløpet reduserer deres faglige autonomi. Tidskravene knyttet til utredning kunne medføre at kliniske beslutninger ble tatt på svakt grunnlag, og at pasienter som ikke er i utredning blir nedprioritert. Kravet til dokumentasjon av ikke standardisert behandling opplevdes også som hemmende. Flertallet av våre informanter rapporterte at deres faglige vurderinger fikk forrang hvis disse kom i konflikt med eller sto i motsetning til kravene i pakkeforløpene. Ledere var positive til pakkeforløp og beskrev at de ble fulgt opp med hensyn til målkravene i sine ledermøter. Det var imidlertid variasjon med hensyn til hvilken grad lederne selv fulgte opp sine behandlere. Et resultat av oppfølgingen var blant annet et økt fokus på effekt av behandling og pasientgjennomstrømning. Samtidig ble det beskrevet at kvaliteten på behandling kunne bli redusert som følge av dette fokuset. Informantene var samstemte i sin opplevelse av at pakkeforløp har medført økt standardisering av arbeidet som de utfører. Den økte standardiseringen påvirker spesielt utredningsdelen av pasientforløpet og gjør seg mindre gjeldende i behandlingsdelen. De faglige standardene som innføres har høy legitimitet og oppleves å understøtte god faglig tenkning. De oppleves også å være til hjelp for å øke kvaliteten på arbeidet som den enkelte utførte. Samtidig mente mange at standardiseringen økte dokumentasjonskravet og dermed arbeidsbelastningen. Enkelte av de standardiserte elementene opplevdes også påtvunget og forstyrrende i behandlingen. Standardiseringen skapte spesielt problemer i de kompliserte forløpene hvor forløpskravene og pasientenes behov i liten grad stemte overens. Det ble også uttrykt en viss bekymring for at pasienter som ikke passer inn i pakkeforløp ville bli nedprioritert. Det tydelige skillet mellom utrednings- og behandlingsfase ble av flere oppfattet som lite tilpasset arbeidsmåten i psykisk helsevern. Informantene var delte sin opplevelse av målkravene i pakkeforløpet. Enkelte opplevde disse som en nødvendig innstramming og verktøy for kvalitetsforbedring. Andre igjen opplevde disse mer som kontrollelementer. Ledere og behandlere formidlet at de hadde klare intensjoner om å fylle målkravene, men at de opplevde det som vanskelig å overholde tidsfristene for ferdigstillelse av utreding. Det ble også pekt på at dette kunne føre til en ikke- intendert dreining fra behandling til utredning, der utredningsfasen ble prioritert på bekostning av behandlingsfasen. Konklusjon Selv om implementeringen av pakkeforløpene fortsatt er i et tidlig stadium, begynner enkelte effekter å gjøre seg gjeldende. Innføringen medfører en endring i organisasjonsform i retning av en mer tradisjonell maskinbyråkratisk form med elementer fra New Public Management. Samtidig ser vi at profesjonsbyråkratiet til en viss grad motsetter seg disse endringene. Behandlerne har en sterk faglig identitet og prioriterer faglige vurderinger foran pakkeforløpskravene der disse ikke samsvarer. Vi observerte også uintenderte effekter av målkravene i form av dreiningseffekter og målforskyvninger. Pasientene med de mest kompliserte lidelsene synes å være den gruppen som forløpene i minst grad passer for, da disse forløpene ofte krever mer tilpasning og fleksibilitet enn de enklere forløpene. Det kan derfor synes som at strukturen i pakkeforløpene er for lite fleksibel til å kunne passe for alle pasientgruppene. Pakkeforløpene synes også å ha medført en økt arbeidsbelastning for behandlerne da disse har blitt tilført flere ekstraoppgaver i form av koding, rapportering og dokumentasjon. Funnene indikerer også at pakkeforløpene påvirker rollen til førstelinjelederne da enkelte syntes å bli mer tilbaketrukket fra den faglige ledelsen. Økt fleksibilitet med hensyn til standardene og målkravene kan bidra til en implementering som er mer i tråd med intensjonene, og redusere noen av de ikke- intenderte effektene som vi har sett.

ShareOn har sett på motivasjon og betingelser for å få til deling samt hvilke effekter deling har på forbruk og sosial interaksjon. Vi har også gjort beregninger av utslippseffekter av deling ut fra ulike forsetninger når det gjelder organisering av delingsordning og hvordan deling er koblet til annet forbruk. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som ble valgt og gjennomført i samarbeid med ulike samfunnsaktører som jobber med delingsløsninger. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse om deling i Norges befolkning. Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet og gir til slutt anbefalinger basert på prosjektresultatene for samfunnsaktørers og da spesielt kommuner som ønsker å initiere og utvikle nye delingsløsninger

Det ble gjennomført feltarbeid i Saltstraumen i september 2019 for å kartlegge fauna av marine invertebrater. Feltarbeidet ble gjennomført i samarbeid med interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde som arrangerte sin årlige dykkesamling. Prosjektet Hardbunnsfauna, som kartlegger marin fauna i hardbunnshabitater på grunt vann langs kysten, og prosjektet NorHydro som studerer bunnlevende polyppdyr, la et av sine feltarbeid til området i samme periode. På den måten var det mulig å samarbeide med dykkerne som deltok i campen og overta prøver de samlet inn. Det ble gjort innsamlinger på 14 lokaliteter i Saltstraumen verneområde, og to utenfor verneområdet. Resultatene viser et stort antall arter i de undersøkte lokalitetene. Alt materialet er ved rapportering ikke fullstendig opparbeidet. Der har så langt blitt funnet 235 taksoner, hvorav 150 også er karakterisert med en DNA strekkode. Av det opparbeidete materiale fordeler antall taksoner seg til om lag 70 % bløtdyr (Mollusca), krepsdyr (Crustacea) og leddormer (Annelida), mens mangfoldet av fastsittende arter i gruppene svamp (Porifera) og nesledyr (Cnidaria) utgjør om lag 20 %. Individer av alle arter blir over tid plukket ut til DNA strekkoding, noe som på sikt vil øke presisjonen i artsidentifiseringen. Det er gjort en særskilt studie av hydrozoer som var en prioritert gruppe både under selve innsamlingen og i den videre bearbeidingen av materiale. Antall arter registrert er høyt og utgjør om lag 1/3 av alle kjente hydrozoer med bunnlevende polyppstadium fra norske farvann. Flere arter er funnet for første gang på lang tid i norske farvann. Hydrozoer er en gruppe med stor sesongvariasjon, og det er å forvente at langt flere arter forekommer i området. Resultatet dokumenterer en høy biodiversitet i de strømrike lokalitetene som ble undersøkt, og støtter opp om at Saltstraumen som område er en hot-spot for regionalt biologisk mangfold. Saltstraumen domineres av fastsittende filtrerende organismer. Det er tilsynelatende lite diversitet når storvokste fastsittende arter opptrer i store antall, men resultatene fra feltarbeidet som er gjort viser at det biologiske mangfoldet er stort. De fastsittende organismene i gruppene svamp (Porifera), nesledyr (Cnidaria) og sekkdyr (Ascidiacea) er strukturelle dyr som bygger tredimensjonale habitater som skaper mikrohabitater for en lang rekke andre arter. De strukturbyggende organismegruppene er av stor betydning og har i den internasjonale litteraturen fått et eget begrep og blitt kalt dyreskoger "animal forests". Nesledyr og svamp bidrar til en høy diversitet av assosiert fauna som et resultat av den høye heterogeniteten i miljøvariabler disse gruppene bidrar til. De innsamlingene som er gjort viser at dykkere fanger opp artsrike prøver ved å samle selektivt og skånsomt av observerte organismer. Ved samtidig å få med substrat rundt de fastsittende artene bidrar dette til å prøveta en fauna som viser seg å være svært artsrik. Det er likevel å forvente at dykkerens erfaring og kunnskap om marin fauna vil ha stor betydning for dokumentasjon og innsamling av materiale. I denne undersøkelsen bidro svært erfarne undervannsfotografer med målrettet og effektiv innsamling av ulike habitater, samt detaljert dokumentasjon i form av omfattende in situ bildemateriale

Kirurgiske fremskritt har blitt preget av kikkhullskirurgi de tre siste 10 årene1. Denne utviklingen har videreforedlet tanken om kirurgisk dagbehandling – dagkirurgi. Det betyr at antall inngrep og forskjellig antall prosedyrer har vært økende. Kirurgisk behandling av overvekt har vært en del av kikkhullskirurgien i Norge siden 2004. Ved vår avdeling startet vi med denne behandlingen desember 2013 med mandat fra Helse Sør Øst. Det ble dermed en utfordring å endre logistikk, kultur og team arbeid med endringsledelse som teoretisk og praktis grunnla. Overvekt har blitt betegnet som en moderne epidemi, og i Norge har 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner fedme (BMI > 30)2. Kirurgisk behandling er den eneste som gir langvarig effekt til tross for en mengde komersielle slankekurer og andre behandlingsalternativer. Utfordringen har vært å kombinere moderne kirurgiske fremskritt med strømlinjeformet logistikk og sikker pasientbehandling. I form av dagkirurgisk tankegang har vi derfor satt i gang et prosjekt med denne pasientgruppen, og prosjektet ser ut til å være svært så vellykket med en PhD grad som slutt resultat. Videre arbeid vil være å sette andre kirurgiske prosedyrer på kartet som dagbehandling.

In this chapter, the authors focus on textbooks’ portrayal of religions and worldviews and their thinking and practice regarding environmental, climate and sustainability issues. Tomren shows how religious institutions work with environmental problems and climate change and analyzes how textbooks designed for religious education in the Norwegian school system address this commitment. His method thus falls under what is referred to as ideological textbook analysis. None of the analyzed books contain texts that explain how various religious institutions are involved in environmental work. The analysis also shows that textbooks for religious education do not place much priority on environment and climate ethics. Another finding is that environmental ethics is detached from the general descriptions of world religions in these books. Tomren argues that the new curricula for Norwegian schools (which will be introduced in 2020–2021), with an emphasis on sustainability education and existence-oriented instruction, requires an upgrade of material that shows how climate and environmental commitment is rooted in reflection and practice in world religions today. Tomren suggests that by taking these steps, the school system can provide a more truthful presentation of religion than they do in existing textbooks and that this can contribute to improved and more relevant environmental education.

Det finnes lite kunnskap om hva som kjennetegner gode oppvekstområder for kysttorsk. Torsk mellom 1-8 år og fra 15-55 cm lengde ble samlet inn med fiskestang og trål ved lokaliteter på dypt og grunt vann i Balsfjord og utenfor Tromsø. Biologiske indikatorer ble analysert med hensyn å undersøke indikatorer for habitatkvalitet

Sentralt i den norske fornorskningspolitikken fra 1851 til 1921 stod Finnefondet, en underpost av opplysningsvesenets understøttelsesfond, som skulle brukes til å lære samene og kvenene norsk. Det tradisjonelle synet har vært at lønnstillegget ble brukt aktivt til å drive fornorskning, sammen med en språkinstruks som satte grenser på bruken av samisk og kvensk i undervisningen. Denne forestillingen har takket være nyere undersøkelser slått sprekker da stort sett alle som søkte fikk lønnstillegg i årene 1901-1902. Mine undersøkelser bygger videre på dette, med å avdekke bruken av lønnstillegget under skoledirektør Bernt Thomassen, samt å avklare noe av forvirringen omkring hva lønnstilleggene faktisk var. Mine funn har vært at lønnstilleggene har stort sett vært brukt slik tiltenkt og at skoledirektør Thomassen gjorde tilsynelatende ingenting til å presse lærerne med lønnstillegget. Deler av dette kan knyttes til den rollen Thomassen tok blant lærerkorpset, spesielt i Vest-Finnmark, men også som følge av at han i store tilfeller fungerte som en støttespiller og rådgiver for lærerne.

Sammendrag Denne oppgaven omhandler hvordan en Lean-implementering har påvirket ansatte i en offentlig virksomhet. Virksomheten som undersøkes er Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon (DSS). Oppgaven er en kvantitativ studie av de ansattes subjektive oppfattelse av hvordan Lean påvirker faktorene kvalitet, effektivitet og fokus på kjerneoppgaver. Ved å se på disse faktorene fra et medarbeiderperspektiv søker studien å belyse problemstillinger knyttet til Lean på en ny måte. I tillegg til et fokus på medarbeideren skiller studien seg fra mye annen forskning ved at den fokuserer på en offentlig virksomhet med et bredt spekter av tjenestetilbud. Problemstillingen i oppgaven er «Hvordan oppleves Lean i DSS?». Denne operasjonaliseres gjennom fem forskningsspørsmål og er videre brutt ned til konkrete spørsmål som har dannet grunnlaget for en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til alle fast ansatte i DSS. Mye av oppgavens omfang vies til å beskrive den empiriske konteksten. Den historiske fremveksten av Lean presenteres, før konseptet ses i sammenheng med offentlige organisasjoner. Hvordan DSS er organisert og hvilke oppgaver de løser er sentralt for forståelsen, sammen med hvilken tilnærming virksomheten har til implementering av Lean. DSS har arbeidet med implementering av Lean siden 2018. For å belyse empirien som bringes frem gjennom denne undersøkelsen presenteres tre organisasjonsteoretiske perspektiver og en gjennomgang av kravene som stilles til organisasjonen som skal arbeide under en Lean-filosofi. Teorien har til hensikt å hjelpe leseren med å forstå empirien, og de forskjellige perspektivene tas i bruk for å analysere resultatene fra undersøkelsen. Metoden som er brukt gir studien et deskriptivt design hvor det er benyttet en utvalgsundersøkelse for å innhente data. Det teoretiske utvalget består av alle fast ansatte i DSS. Resultatene av undersøkelsen viser at de ansatte har god forståelse av Lean. Det eksisterer en kultur for endring i DSS og en utbredt oppfattelse av at Lean er et hensiktsmessig verktøy for å innføre endringer. Dette gir DSS et omdømmeløft ved at organisasjonen fremstår som kostnadseffektiv og ny-tenkende. Studien kan suppleres med ytterligere forskning, enten ved å tilføre kvalitativ forståelse ved å intervjue et utvalg ansatte i DSS, eller den kan suppleres med å undersøke andre offentlige organisasjoner som benytter seg av Lean.

I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007, og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke. Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn. Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet.

Denne studien er del av prosjektet UPSCALE, der formålet er å undersøke mulighetene for å øke omfanget av bærekraftig utlån og deling med utgangspunkt i lokale biblioteker. For å få vite mer om bruk av eksisterende dele- og låneordninger, og interessen for å låne gjenstander ved butikkutsalg ved hjelp av bibliotekenes utlånskort, er det gjennomført spørreundersøkelser i fem kommuner: Nordre Follo, Drammen, Tromsø, Lillestrøm og Lier. Rapporten viser at seks prosent av befolkningen i disse kommunene har benyttet eksisterende utlånsordninger det siste året. Det er først og fremst praktiske motiver som gjør at folk låner utstyr, men ønsker om å redusere forbruk mer generelt spiller også en rolle. Totalt oppgir hver fjerde innbygger i kommunene at de kan være interessert i å låne utstyr i butikker ved hjelp av bibliotekenes lånekort.

Økonomi og administrasjon, Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap / Institutt for økonomi og administrasjon / Finansiering og økonomistyring ØKB3113

Straffeprosessloven § 216g kan ikke tolkes etter sin ordlyd, og både Høyesterett, KK-utvalget og politiet har uttrykt misnøye med paragrafen. Ved lovvedtak 31. mars 2020 er bestemmelsen endret. Lovvedtaket og dens forarbeider gir imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved om den nye reguleringen egentlig er egnet til å lette lovens tilgjengelighet og klarhet. Denne oppgaven søker å besvare spørsmålet. Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Systad, G.H.R., Breistøl, A., Follestad, A., Gjershaug, J.O., Guidos, S., Hamre, Ø., May, R., Stokke, B., Østerås, T.R. & Åström, J. 2019. Undersøkelser av trekkaktiviteten for fugl på Guleslettene 2018-2019 - Observasjoner, radarkartlegging og lyttedata med supplerende materiale. NINA Rapport 1693. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten omhandler undersøkelser av trekkaktiviteten i ytre deler av Guleslettene vindpark. NINA har utført radarkartlegging i trekktidene høsten 2018 og våren 2019, samt samlet inn lyddata begge sesonger. Vi vært i felt og kartlagt trekket, samt verifisert radardataene. Observasjoner fra en tidligere undersøkelse er lagt til grunn, sammen med data fra artsobservasjoner.no. Rødlistede arter innenfor anlegget omfatter en rekke arter, men de trekkende artene omfatter sædgås (VU), stjertand (VU), storspove (VU) og fiskemåke (NT). I tillegg er det flere nært truede arter (NT) som både trekker gjennom området, og som sannsynligvis hekker der, deriblant bergirisk, blåstrupe og gjøk. Det finnes flere rødlistede arter i kategorien NT i de lavereliggende områdene mot sjøen som kan tenkes å trekke over Guleslettene. Av truede arter observert utenfor anlegget ellers er vipe (EN) og sanglerke (VU) potensielle konfliktarter. I forhold til trekkende arter vil omfanget være mer omfattende for større arter som sangsvane, grågås og hvitkinngås som ikke er rødlistet, sammen med sædgås, eventuelt kortnebbgås og tundragås, samt tallrike arter som heipiplerke og enkeltbekkasin. Stasjonære arter er ikke fokusert her. Grågjess ble observert trekkende flere ruter over Guleslettene, samt vest for dette. Sædgås ble registret i de ytre delene av Guleslettene våren 2019 ved hjelp av lydutstyr. Kortnebbgåsa trekker gjennom området. Sangsvanen overvintrer regelmessig i Bremanger og Flora. Trolig følger disse artene noenlunde samme trekkmønster som beskrevet for grågås. Hvitkinngjessene trekker i april/mai fra overvintringsområdene i Skottland til hekkeplassene på Svalbard langs Norskekysten i en 30 km bred korridor. Også hvitkinngås ble ved to anledninger registrert på lytteutstyret under vårtrekket, men observasjonene på Bremangerlandet samme periode tyder på at hovedtyngden av trekket gikk lenger ute. Ringgåsa trekker også langs ytre strøk av Vestlandskysten på veg mot hekkeområdene i Arktis. Radardataene fra Guleslettene viser at den ytre delen av vindparkområdet skiller seg mindre fra områdene lenger inne enn det vi forventet. Gjess trekker over Sagavatnet og over til Sørgulen eller Botnane i like stor grad som i de helt ytre delene av parken. Av rødlistede arter er sædgås, storspove og stjertand påvist å trekke gjennom området, alle klassifisert som sårbar (VU). Ellers er flere nært truede arter funnet i området, både utenfor og inne i vindparkområdet. Radardataene domineres av registreringer under 300 meter over bakkenivå begge sesonger. For høsten 2018 viser data fra høyderadarenen en fordeling høyere over bakken enn de kombinerte dataene. Denne forskjellen grunner først og fremst i at fuglene nok flyr lavere på høsten, men først registreres når de kommer over kanten av Gulefjellene og dermed blir høyden over bakken større. Det er lite trolig at konfliktnivået er lavere, eller for den sags skyld høyere i fokusområdet enn lenger inne i parken. Det viktigste er likevel den generelle trekkstrømmen, om den går hovedsakelig utenfor, i fokusområdet, eller bredt gjennom hele området. Våre observasjoner tyder på at mye av trekkstrømmen går utenfor, spesielt for vannfugl og sjøfugl, men mye går rett gjennom nokså spredt, både i fokusområdet og i det større området øst for posisjonen for turbin T39. Det er påvist en klar trekkrute over Sagavatn fra sør og over mot Sørgulen eller Botnane, samt en rute opp fra Årebrott, opp til Gulevatnet og videre over fjellet. Dette foregår nokså bredt over høydedragene. Fokusområdet ytterst i planområdet skiller seg ikke vesentlig fra planområdet ellers i forhold til trekkaktivitet.