Search

Vinteren i Norge kan by på mye snø. For bygninger og hus som er utsatt for snø er det viktig å vite tyngden til snøen, for dimensjonering av bygningene. I denne rapporten er det studert snølaster i Norge historisk for perioden 1961-2020. Tre forskjellige metoder for beregning av 50 års returperiode av snølaster er sammenliknet. Gammel normalperiode, 1961-1990, er sammenliknet med dagens normalperiode 1991-2020. Klimanormalene viser et endret klima med generelt høyere temperaturer i perioden 1991-2020 enn i perioden 1961-1990. Et varmere klima korter ned vinteren mange steder, med en sannsynlig reduksjon i maksimal snølast. Samtidig gjør høyere temperatur at atmosfæren kan holde på mer fuktighet og at nedbøren kan øke. Der det fortsatt er kaldt nok vil den økte nedbøren kunne komme som snø, og dermed øke snølasten. Det vises typisk at verdien for maksimale snølaster minker i lavlandet og langs kysten. I de høyereliggende områder, der det fortsatt er kalde vintre, har de maksimale snølastene økt. Det er også en økning i deler av Nord-Norge. Tre metoder, en diskret Gumbel, en numerisk Gumbel og en GEV Type II-metode, anvendes for å beregne verdien for maksimal snølast med 50 års gjentaksintervall. Alle viser den samme tendensen. I tillegg er maksimale snølaster hentet ut for kommunesentrene, der det typisk er mest bebyggelse. En tabell med snølaster for kommunesentrene for perioden 1991-2020 ligger i appendix

Bacheloroppgave sykepleie, 2017 Oppgavens formål: Å belyse hvilke faktorer som kan påvirke sykepleiers veiledning av ernæringsmessige tiltak hos en voksen pasient med ADHD i hjemmesykepleien. Vi ønsker å øke bevisstheten når det gjelder ernæringsmessige behandlingsmetoder som kan redusere symptomer på ADHD, og hvordan dette kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier veilede pasient med ADHD til ernæringsmessige tiltak som virker symptomdempende?» Metode: Oppgaven er en litteraturstudie hvor faglitteratur, pensumlitteratur, forskning og praksiserfaringer er benyttet for å besvare problemstillingen. Konklusjon: Sykepleiers ernæringsmessige veiledning av pasient med ADHD vil avhenge av om sykepleier evner å skape en god relasjon til pasienten. Det må tilrettelegges for en individuell veiledning og tas hensyn til eventuelle konsentrasjonsproblemer hos pasienten. Det er nødvendig at sykepleier har en åpen holdning og er villig til å justere behandlingsopplegget ved behov, samt viser mellommenneskelig varme, ekthet og empati. Pasientens selvbilde og motivasjon blir styrket ved at sykepleier viser tillit og respekt, og en god relasjon vil bidra til motivasjon og en forpliktelse til livsstilsendring hos pasienten. Relasjonen mellom sykepleier og pasient er den viktigste og mest avgjørende faktoren for behandlingsutfallet. Ernæringstiltak ser ut til å spille en sentral rolle i behandlingen av ADHD, og et variert sunt kosthold basert på grønnsaker, frukt og gode proteinkilder anbefales i et individuelt tilpasset kostholdsprogram.

Utført på oppdrag fra Riksantikvaren

Masteroppgave Master i rettsvitenskap JUS399 MAJUR

Forecasting severe weather events is of great importance, especially since it can have impact on life and society. Even though numerical weather prediction (NWP) models have had great improvements in the last decade, some severe cyclogenesis fail to be forecasted, especially in data-sparse regions. For meteorologists on duty it is important to use all available information to make the best possible forecast. Potential vorticity (PV) field can be superimposed onto a water vapour (WV) image to find mismatches, or similarities, between the output coming from the NWP model and the reality. Comparison between pseudo water vapour (PWV) images and WV images can also be used for the same purpose. This thesis investigates four selected low pressure developments during autumn 2009 and spring 2010, with emphasis on comparison between PV fields and WV images, or between WV images and PWV images. If deviations were found in the interpretation between these fields, an attempt to improve the initial state of the weather forecast was made with PV modifications. In one of these cases there was mismatch between the PV field in the upper troposphere and the WV image, and also between the PWV image and the WV image. In this case PV modification was done, and a new initial height field was obtained by PV inversion. The new modified height field was compared with the ensemble members from NORLAMEPS (Norwegian Limited Area Model Ensemble Prediction System). The ensemble members which where similar to the new modified initial field were chosen. 54% of these members gave a better prognosis of the low pressure system than the original forecast, in comparison to 17.5% before using this method. On this basis a meteorologist on duty could have made a better forecast.