Search

Barnevernet har et viktig ansvar om å ivareta barns oppvekst- og levevilkår. Barn er en sårbar gruppe som blir sterkt påvirket av omgivelsene. Dette er noe av grunnen til at å arbeide med barnets nettverk kan spille en viktig rolle i barnevernsarbeidet. Barnevernsarbeid har gått fra en individorientert tilnærming til å forstå barn som en del av et system. Det er en sterk tro på at det ligger ressurser i nettverket til barnet blant barnevernsarbeidere, men det oppleves ikke like enkelt å benytte seg av det i praksis. Forskning viser mange muligheter og positive resultater fra nettverksarbeid, men det viser også at nettverksorienterte tilnærminger er vanskelige å implementere som en reell praksis i barnevernet. I denne oppgaven går jeg i dybden på hvilke muligheter og begrensninger som finnes ved dagens nettverksarbeid. Jeg trekker også inn to nettverksorienterte metoder, familieråd og nettverksmøter, for å konkretisere og eksemplifisere nettverksarbeid i barnevernet. Det er viktig med en implementering fra ledelse- og systemnivå for en reell praksis av nettverksarbeid i barnevernet. Child welfare services have an important responsibility when it comes to children’s living conditions. Children are a vulnerable group, which is easily affected by their surroundings. This is why it´s very important to include the child’s network in the child welfare work. The child welfare work has had a change from an individual vision on their work, to a bigger understanding of the importance of seeing the children as a part of a system. Child welfare workers strongly believe in the resources that lie in the children´s network, but find it challenging to take advantage of this in their work. Research can tell us that there are many opportunities by including children’s network, but it can also tell us how challenging it is to implement this to the actual work. In this task I will look deeper into the opportunities and challenges by using networking I child welfare. I will look into two different network-oriented methods, called familieråd and nettverksmøter, to make it more concreate and to exemplify networking in the child welfare work. It is important that the implementation of networking comes from the system and the management, to make it an actual practice in the child welfare work.

Bakgrunn: I Noreg er forholdet til rus eit aukande problem. Statistikk frå 2019 viser at 35% av menneske i alle aldrar benytter seg av alkohol og illegale rusmiddel ein, eller fleire gongar i veka. Det er ikkje meir enn 16 år sidan denne gruppa menneskjer fekk like rettigheiter som andre pasientgrupper innanfor helsevesenet. Til tross for stigma, dårleg motivasjon og redusert livskvalitet ynskjer me å undersøkje korleis sjukepleiaren kan skape ein relasjon som motiverer til endring og eit betre liv hos opioidavhengig. Problemstilling: Korleis kan sjukepleiaren gjennom relasjon legge til rette for motivasjon i rusbehandling? Hensikt: Å få belyst viktigheita av ein god relasjon mellom sjukepleiar og pasient, og korleis denne relasjonen vidare kan skape motivasjon og endring i forhold til livsstil. Studien baserar seg på eit sjukepleiefagleg perspektiv. Metode: Bacheloroppgåva er basert på ein systematisk litteraturstudie. Me har benytta oss av både sjølvvalt litteratur og pensumlitteratur. Forskingsartiklar og lover som belyser problemstilling er òg nytta. Det er fem kvalitative, ein kohort og ein forskningsartikkel med kombinert design. Vidare har me applisert erfaringar frå praksis. Resultat: Funn frå forsking har vist at ein god relasjon mellom sjukepleiar og pasient er heilt grunnleggande for oppleving av motivasjon og god behandlingseffekt. Samt har fysisk aktivitet gunstig effekt i fleire fasar i rusbehandling. Konklusjon: Ei sentral oppgåve for sjukepleiaren vil være å bygge ein god relasjon og motivere til endring gjennom ulike tiltak som fremmar autonomi og auka sjølvfølelse. Samtidig er det nødvendig med brukarmedverknad og lytte til pasienten sine behov. SK152

Skrå luftede tretak er en veldig vanlig takkonstruksjon i Norge. Konstruksjonsformen krever tilstrekkelig lufting av takflaten for å unngå snøsmelting og ising i takrenner. I en nylig fullført masteroppgave ved NTNU har vi vist at motstanden mot luftstrømning i luftespalten under taktekningen minker 30% ved å bytte ut rettkantete steinlekter med justerte lekter.

I områdene Østfold i Norge og Bohuslån i Sverige er det bevart en rekke helleristningsfelt fra bronsealderen. Naturlige og antropogene kilder har forårsaket en akselererende nedbrytning av regionens bergkunst, og flere av feltene er i dag i ferd med å forsvinne. Interreg-prosjektet "Helleristninger i grensebygd" har utviklet et tverrfaglig samarbeid hvor forskere fra begge land har analysert og vurdert belastning fra kjemiske, fysiske og biologiske nedbrytningsfaktorer. Ulike former for tiltak for å beskytte bergkunsten er også vurdert.

Den klassiske aristoteliske forståelsen av det gode liv, eudaimonia, og menneskelig blomstring er — i moderniteten — truet i større grad enn noen gang forut. Denne trusselen er mangefasettert, noe der i stor grad skyldes det moderne samfunnets altomfattende teknologiske struktur. I denne filosofiske teksten ønsker jeg å undersøke flere av de mange måtene moderne teknologier, og det gjennomteknologiserte samfunnet, utgjør en hindring for menneskelig blomstring. Hovedvekten på det tidlige filosofiske arbeidet vil være i å undersøke, og etablere, hvordan naturen er en nødvendig forsørger av en viss type opplevelse og erfaring som er bidragsytende til menneskelig blomstring. Det filosofisk fundamentet vil være å finne i Aristoteles’ Den nikomakiske etikk, men fordi problemene relatert til forholdet mellom menneske og natur i stor grad virker å være problemer knyttet til moderniteten vil det være nødvendig å bygge videre via moderne filosofers bidrag. Her kommer jeg primært til å basere med på arbeidet til Henry David Thoreau og Arne Johan Vetlesen, og ved deres hjelp skal jeg etablere en posisjon som betraktet naturen for å være av den største viktighet i kultiveringen av menneskelige dyder — spesielt krondyden, fronesis. Jeg kommer til å bruke Hans Jonas som utgangspunkt for denne diskusjon, i stor grad fordi hans kritikk av konvensjonell etisk teori er uunngåelig i en diskusjon som angår menneske, natur, forholdet mellom menneske og natur og menneskets avhengighet av naturen. Videre vil jeg bevege meg inn i en diskusjon av det marxistiske konseptet fremmedgjøring, for så å vise hvordan fremmedgjøring kan knyttes opp mot eudaimonia gjennom Marx’ og Aristoteles’ felles forestilling om menneskets natur som fundamentalt sosial, politisk og moralsk. Deretter skal jeg igjen blande inn Thoreau og Vetlesen, men denne gangen dreier tematikken seg om hvordan teknologi er en fremmedgjørende faktor i det moderne menneskets liv — spesielt med henblikk på dets relasjon til naturen. Selv om Marx til en viss grad tar opp dette temaet, drukner diskusjon noe i den nødvendige sammenhengen mellom moderne teknologier og den historiske utviklingen av økonomiske strukturer. Jeg ønsker derfor å utvide Marx’ begrep om fremmedgjøring for å gjøre det bedre egnet til å kapre egenskapene ved det moderne teknologiske samfunnets altomfattende fremmedgjøring — dette skal jeg gjøre ved hjelp av Herbert Marcuses One-Dimensional Man. Stephen Gardiners The perfect moral storm kommer til å bli benyttet som en illustrasjon på hvordan moderne etiske problemstillinger er sammenvevd på en kompleks måte, og hvordan dette leder til menneskets utvikling av psykologiske forsvarsmekanismer for å håndtere virkeligheten. Dette fenomenet, muliggjort av moderne teknologiske løsninger og systemer, representerer en trussel mot bruken av våre rasjonelle egenskaper og, i forlengelsen av det, en trussel mot menneskets væren som moralske vesener. For å konkludere kommer jeg til å betrakte måtene vi er nødt til å forholde oss til teknologi på for å sørge for at fremmedgjøring blir unntaket, ikke normen, for menneskelig tilværelse. Blant disse måtene vil jeg foreslå moderne dyder som kan legges til I den opprinnelige, Aristoteliske dydekatalogen på grunn av deres viktighet for menneskets forhold til naturen. Til slutt vil jeg ha en kort diskusjon omkring hva dette vil si for politikere og politisk struktur. The Aristotelian conception of the good life, eudaimonia, and human flourishing are, in modernity, to a greater degree than ever before under threat. The threat to a good life is multifaceted, but a large part of it is due to the functioning of modern society’s all-encompassing technological structure. In this philosophical text, I will examine the way modern technologies can be a hindrance to human flourishing through multiple avenues, but all of them have a common denominator in that they are non-conducive to eudaimonia. My primary focus will be considering the ways in which nature is a necessary provider of forms of experience and impressions conducive to human flourishing. The philosophical groundwork will be found in Aristotle’s Nicomachaen Ethics, but because the problems relating to the relationship between humanity and non-human nature seems to be a problem of modernity, I will build upon these Aristotelian building blocks. From Henry David Thoreau, through to thoroughly modern philosophers, such as Arne Johan Vetlesen, I will establish a view that considers nature to be of the upmost importance in the development of human virtues — in particular, the most superior of all the moral virtues, namely phronesis. Hans Jonas will be used as a pivot for the expansion of a modern Aristotelian ethics, seeing as his critiques of conventional ethical theories are not possible to avoid in a discussion concerning humanity and nature, their relationship and humanity’s dependence on nature. Moving on from this, I will transition into a discussion of the Marxist concept of alienation and how alienation ties into Aristotle’s conception of eudaimonia through a shared view of human nature as fundamentally social, moral, and political. In turn, I will, again, engage in a discussion with Thoreau and Vetlesen, but this time the central topic is how technology is an alienating factor in the lives of modern humans — especially in humans’ relationship with nature. Though Marx considers this to some extent, his discussion is lacking because he inherently ties this to the role technology plays in the historical development of economic societal structures. I will therefore expand upon the classical, Marxist idea of alienation to make it more in tune with modern technological society’s all-consuming alienation — this expansion of the concept of alienation will, in large part, be done with the help of Herbert Marcuse’s One-Dimensional Man. I will use Stephen Gardiner’s The Perfect Moral Storm as an illustration of how modern ethical issues are intricately woven together and complex in a way that makes humans develop psychological defense-mechanisms to cope with reality; this phenomenon, made possible by modern technological solutions and systems, is a danger for the use of our rational faculties and, therefore, a danger to our being as moral creatures since rationality is a necessary feature of phronesis. To conclude my text, I will consider the ways in which we must relate to technology if alienation is to become the exception and no longer the norm of human existence. Amongst these are virtues not found in the original Aristotelean texts, but that are made necessary in a modern human’s catalogue of virtue because of their importance to the relationship between humans and nature. A discussion of what this demands of politicians and of the political structure will be had at the end.