Search

Nedklassifisert saueull kan fungere som gjødsel og som jorddekkeduk.

Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord. Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster pga. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.

Bruken av limtre og krysslimt tre i byggebransjen har auka betydeleg i seinare tid. Dette har opna opp for nye konstruksjonsmoglegheiter, mykje på grunn av treet si høge styrke i forhold til eigenvekt. Det byggjast stadig lengre spenn og høgare konstruksjonar, og Noreg har i dag fleire verdsleiande byggjeprosjekt i limtre og krysslimt tre. Samstundes som bruken av limtre og krysslimt tre aukar, aukar også viktigheita av å kunne analysere og kontrollere eigenskapane til desse konstruksjonane ved ulike temperaturar. Forsking viser at dei styrkerelaterte eigenskapane til materialet vil variere ved ulike temperaturar. Det er derfor naudsynt å ha god innsikt i både treet og limet sine termiske eigenskapar for å kunne føreseie korleis konstruksjonen vil reagere i ein brannsituasjon. I denne oppgåva har det største fokuset vore på limet som vert brukt i dagens limtrekonstruksjonar. Det har vorte utført målingar for å kunne analysere dei termiske eigenskapane til dei to limtypane melamin-urea-formaldehyd (MUF) og polyuretan (PUR) ved bruk av dynamisk mekanisk analyse (DMA) ved NIBIO på Ås. Gjennom metodeutvikling ved tre ulike metodar, vart det funne ein som gjer det mogleg å analysere dei viskoelastiske og termiske eigenskapane til limet mellom to overlappskomponentar av gran. Metode 3 var den mest eigna av dei tre metodane, og resultata frå denne er derfor vekta høgst i konklusjonen i denne oppgåva. Det har vorte prøvd ut to ulike overlapp på 3 millimeter og 5 millimeter. Her har resultata vist at materialstivheita aukar med auka limareal. Prøveobjekt har vorte produsert og påført dynamiske pulserande krefter i DMA. Desse kreftene har resultert i skjerspenningar i limfuga i prøveobjektet, som vidare har gjeve resultat og faktorar som har gjeve grunnlag for å kunne analysere styrkeeigenskapar og skilnadar i dei to limtypane på eit detaljert nivå mellom 30 °C og 240 °C. Resultat frå målingane i denne oppgåva har vist at MUF-limet som er brukt her er betydeleg meir termisk stabilt enn PUR-limet. MUF beheldt store delar av si stivheit gjennom det valte temperaturområdet, medan stivheita til PUR vart sterkt redusert. Årsaka til desse skilnadane vert i oppgåva anteke å vere eit resultat av at MUF har høgare grad av sterk tverrbinding i molekylstrukturen enn PUR. Forsking har vist til liknande resultat ved testing av MUF- og PUR-lim. Ved standard branntesting av limtre viser resultata at PUR-lim smeltar og gir stor grad av delaminering og auka forkolingshastighet, medan MUF-lim ikkje smeltar og gir liten til ingen grad av delaminering. Sjølvsløkking er også erfart ved bruk av MUF-lim. Samla viser resultat frå målingar og forskingslitteratur at val av lim har betydning for kor lenge limtrekonstruksjonar kan tilfredsstille påkravd bereevne og stabilitet i ein brannsituasjon (R-tid). Denne tida bør verte kortare enn vanleg innbrenningstid tilseier som følgje av at limet smeltar. The use of glued laminated timber (glulam) and cross-laminated timber (CLT) in the construction industry has increased significantliy over the last years. This has resulted in new opportunities for construction, largely because of the high strength of wood compared to its weight. The spans are getting longer and the hights of constructions are getting higher. Today, Norway has some of the world-leading construction projects in glulam and CLT. While the use of glulam and cross-laminated timber increases, the importance of knowledge about how to analyse and control the properties of these constructions at different temperatures increases as well. Research shows that the strength-related properties of the material will vary at different temperatures. Therefore it is essential to have knowledge about the thermal properties of both the wood and adhesive, in order to predict how the contruction will react in a fire situation. The biggest focus for this thesis is on the adhesive that is used in today’s glulam constructions. Measurements have been made to analyse the thermal properties of the two adhesive systems melamine-urea-formaldehyde (MUF) and polyurethane (PUR) using dynamic mechanical analysis (DMA) at NIBIO at Ås. Through methodological study with three different methods, it was found one that makes it possible to analyze the viscoelastic and thermal properties of the glue between two overlap components of spruce. The third method turned out to be the most suitable of the three methods, and the results from this method are therefore weighted the most in the conclusions of this thesis. Two different overlaps of 3 millimeters and 5 millimeters have been tried out. The results have shown that the stiffness of the material increases with increasing adhesive area. Samples have been produced and applied to dynamic oscillating forces in the DMA. These have resulted in shear stresses in the adhesive layer of the samples, which gave results that can be used to analyze the strength-related properties and differences in the two adhesive systems in detail between 30 °C and 240 °C. The results have shown that the used MUF adhesive is consideably more thermally stable than the PUR adhesive. MUF retained much of its stiffness through the selected temperature range, while the stiffness of PUR was greatly reduced. The reason for these differences is assumed to be a result of the fact that MUF has a higher degree of strong cross-linking in the molecular structure than PUR. Research has shown similar results for MUF and PUR adhesives. In standard fire tests of glulam, the results show that PUR melts and gives a high degree of delamination and increased charring rate, while MUF does not melt and give little or no degree of delamination. Self extinguishing has also been experienced for glulam with MUF. The overall results shows that the choice of adhesive is important for how long glulam can obtain the required carrying ability and stability in a fire situation. This should be shorter than the normal charring rate estimates due to the melting of adhesives. M-BA

Regjeringen Stoltenberg II vedtok ved utgangen av 2012 å slå sammen Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til det som skulle bli Miljødirektoratet, med virkning fra 1. juli 2013. Frem til fusjonen hadde DN og Klif vært to separate etater under Miljøverndepartementet med plassering i henholdsvis Trondheim og Oslo. Ved å samle de ulike delene av miljøpolitikken under ett, skulle man sikre en ”mer slagkraftig gjennomføring” av politikken (Miljøverndepartementet, 2012). Mens DN arbeidet for vern av naturen, fokuserte Klif i stor grad på forurensning og fornybar energi – to områder som i sine hovedmål har et spenningsforhold, ved at den ene vil verne, mens den andre vil gripe inn i naturen. Effekten av en slik sammenslåing er derfor interessant. Denne kvalitative casestudien tar sikte på å forklare hvordan DN og Klifs sammenslåing påvirker Miljødirektoratets beslutningsatferd. Organisasjonsstrukturens betydning for beslutninger er i litteraturen blitt lagt mindre vekt på enn hvordan strukturene kommer i stand. Det er få studier som går direkte på effekter av fusjoner, noe som skaper et rom for flere studier på dette feltet. For å belyse problemstillingen tar studien utgangspunkt i flere antakelser utledet fra instrumentell og institusjonell teori. Data fra semi-strukturerte intervjuer og offentlige dokumenter utgjør det empiriske materialet, som sammen med de teoretiske antakelsene vil være gjenstand for analysen. I samsvar med hva litteraturen om instrumentell teori kan gi inntrykk av, finner denne studien støtte for påstanden om at endring i organisasjonsstruktur fører til endring i beslutningsatferd. Opprettelsen av Miljødirektoratet som resultat av horisontal de-spesialisering har ført til at tidligere enheter har økt grad av koordinering, at konflikthåndtering og koordinering har blitt flyttet nedover fra departementet og blitt internalisert i Miljødirektoratet. Samtidig finner studien mindre støtte for antakelsen utledet fra institusjonell teori om at ulike organisasjonskulturer og stiavhengighet modifiserer effektene av de formelle endringene.

Hensikt Hensikten med dette forskningsstudiet er å belyse positiv og negativ påvirkning hos et utvalg beboere i et omsorgssenter på Nordvestlandet, ved å ha intervensjoner i fellesarealet med en sosial robot. Gjennom dette ønsker vi å samle informasjon om hvilke positive stimuli dette kan tilføre beboere i hverdagen, samt belyse utfordringer ved bruk av en sosial robot i denne sammenhengen. Metode Dette forskningsstudiet er et empirisk studie, hvor vi har valgt å gjennomføre strukturerte observasjoner ved hjelp av observasjonsskjema med ulike kategorier. Våre observasjoner består i tillegg av kvalitative feltobservasjoner med tilhørende feltnotater, hvor interaksjoner mellom en sosial robot og beboerne ved omsorgssenteret er vårt forskningsområde. Resultat Resultatene i vår studie viser at intervensjoner med den sosiale roboten Pepper førte til god motorisk deltakelse, hvor beboerne utførte instruerte bevegelser med hele kroppen. Til tross for fysiske utfordringer deltok hele utvalget. Den verbale samhandlingen med den sosial roboten viste seg å være noe mer varierende. Dette var personavhengig, og i tillegg var det begrensninger i helsetilstand som bidro til variasjon. Det vi også har sett ut i fra resultatene i denne studien er at implementering av velferdsteknologi kan by på ulike utfordringer. Teknologien som ble brukt i studien var i en tidlig fase av utviklingen og dette bidro til at det kunne være tidkrevende å benytte seg av den. Resultatene viste at det var mest positive reaksjoner blant beboerne både under og mellom intervensjonene. Konklusjon Pepper gir beboerne i forsøksgruppen en annen opplevelse i hverdagen som har en positiv innvirkning både motorisk og verbalt. Flere har en positiv innstilling til å benytte seg av denne typen teknologi, men ikke alle. Teknologien må derfor videreutvikles slik at den kan tilpasses hver enkelt bruker sitt behov og interessefelt, for å igjen kunne nå frem til flere. Vi mener på bakgrunn av dette at det er viktig å fortsette utviklingen av velferdsteknologi slik at den kan benyttes som en ressurs i fremtiden.

I : A.Johannessen, N. Askeland, I. B. Jørgensen & J. Ulvestad (Red.), Døden i livet Døden går som ein svart tråd gjennom Bob Dylans songlyrikk. Frå debutplata i 1962 med sine dødsfikserte tradisjonelle bluessongar, via menneskeleg liding og død i protestsongar på 1960-talet til meditasjonar over eigen dødelegheit og forgjengelegdom på 1990-talet, for berre å ha nemnd tre opplagte døme. I dette kapitlet vil eg argumentere for at Dylan sine framstillingar av menneskeleg liding og død inneber ein narrativ etikk (Booth, 2002; Newton, 1995). Omgrepet narrativ etikk viser til at forteljingar presenterer oss for ulike etiske og moralske problemstillingar gjennom dei hendingane og karakterane som møter oss, og gjennom den haldninga som forteljaren og forteljinga syner fram.

Temaet for denne oppgaven er ungdoms religiøsitet. Mer konkret er jeg opptatt av hvordan et utvalg unge kristne og muslimer i det flerkulturelle Oslo forstår sin religiøsitet. Mye av medias fremstilling av innvandring og muslimer har bidratt til å forsterke et skille mellom majoritetsbefolkningen og minoriteter. En del forskning kan også ha bidratt til at skillene opprettholdes, ved å benytte kategorier som vestlig og ikke-vestlig, 2. generasjon innvandrer og lignende, og forholde seg til muslimer som en kategori som skiller seg fra majoritetsbefolkningen på sentrale områder. Hensikten med oppgaven er derfor å få innsikt i ungdommers religiøsitet i Oslo, og bidra til bedre forståelse av måten noen unge muslimer og kristne forholder seg til religion på i dag. Ved å se på informantenes kjønn og oppvekst håper jeg å få innsikt i noen religiøse forskjeller og likheter mellom unge kristne og muslimer. Slik håper jeg å bidra til nye måter å se religiøsitet på, på tvers av religiøse og etniske skillelinjer.

Temaet for avhandlingen er vilkår for familieinnvandring, mer konkret underholdskravet (inntektskravet) og fireårskravet (krav om fire års arbeid og/eller studie). Utgangspunktet for avhandlingen er hypotesen: Vilkårene for familieinnvandring er ikke etisk legitime. De fleste som søker får innvilget familieinnvandring, men en del får også avslag. I 2008 fikk for eksempel 20 766 innvilget sin søknad, mens 4 423 fikk avslag. Med den nye utlendingsloven og utlendingsforskriften, som trådde i kraft 1.1.2010, ble det innført flere innstramninger når det gjelder vilkårene for familieinnvandring. Blant annet må referanseperson nå vise til tilfredsstillende inntekt også bakover i tid, gjennom ligning for fjoråret. Det nye fireårskravet går ut på at referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag, med flyktningstatus eller som selv har familieinnvandret må ha arbeidet og/eller studert fulltid i fire år før en søknad om familieetablering kan innvilges. Hypotesen om at vilkårene ikke er etisk legitime er basert på en kosmopolitisk forforståelse, der landegrenser ikke tillegges moralsk betydning. Ut fra en drøftelse av etiske teorier, basert på debatter mellom liberale og kommunitarister, har jeg sett at også andre etiske tradisjoner har holdbare argumenter som bør tas i betraktning. Blant annet anerkjenner jeg, i tråd med John Rawls, at nasjonale grenser må tas hensyn til i etisk teori. Likevel opprettholder jeg ideen om mennesker som moralsk likeverdige, uavhengig av nasjonalitet og statsborgerskap. Jeg ser også viktige poeng i den kommunitaristiske tradisjonen, der det legges vekt på fellesskapet som utgangspunktet for at mennesker skal kunne fungere moralsk og sosialt, og som et viktig gode i seg selv. I likhet med liberale kommunitarister mener jeg at forskjellene mellom de ulike teoretiske retningene er mindre enn de i utgangspunktet kan virke. Teoretikerne på tvers av de teoretiske tradisjonene har til felles at grunnleggende rettigheter skal ha forrang der de kolliderer med mer sekundære goder. Alle tradisjonene gir derfor grunnlag for å forsvare retten til familieinnvandring, fordi dette anses som en menneskerett. For å vurdere de aktuelle vilkårene, og hvorvidt disse kan forsvares, har jeg tatt utgangspunkt i empiri om de aktuelle temaene, for så å vurdere dette ut fra de etiske prinsippene jeg regnes som holdbare fra de ulike etiske tradisjonene. I forarbeidene til den nye utlendingsloven og utlendingsforskriften fant jeg fire begrunnelser for vilkårene for familieinnvandring: De er ment å (1) motvirke tvangsekteskap, (2) styrke integreringen av nyankomne, (3) begrense offentlige utgifter og (4) motvirke tilstrømningen av asylsøkere uten behov for beskyttelse. I utgangspunktet regner jeg formålene for vilkårene som legitime. Tvangsekteskap bør bekjempes, integrering gagner som regel både nyankomne og mottakersamfunnet, store offentlige utgifter kan truse velferdsstaten, som jeg anser som et gode som bør bevares, og myndighetene har en legitim rett til å begrense asylsøkere uten behov for beskyttelse. For å vurdere den moralske gyldigheten av vilkårene måtte jeg likevel vurdere hvordan vilkårene fungerer og vil fungere i praksis. Ut fra en analyse av etiske prinsipp og empiri konkluderte jeg med at ingen av begrunnelsene er moralsk legitime. Når det gjelder tvangsgifte kan det argumenteres for at friheten til å leve med ens familie innskrenkes for å sikre en annen frihet, nemlig det å ikke giftes bort mot egen vilje. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at én grunnleggende rettighet skal begrenses for å beskytte en annen, dersom disse rettighetene ikke står i åpenbar konflikt til hverandre. Begrunnelsen om at vilkårene skal stimulere til integrering kan i enkelte tilfeller føre til at innvandrere kommer raskere ut i arbeid for å få familiemedlemmer til Norge. Kravet om inntekt kan imidlertid også virke mot sin hensikt, fordi mange slutter på norskkurs eller sliter med dårlig psykisk helse på grunn av savn og bekymring for familien i hjemlandet. Integrering er et gode, men retten til å leve med sin familie er å regne som en menneskerett, og må derfor ha forrang foran mindre grunnleggende goder. Når det gjelder begrunnelsen om at vilkårene skal begrense offentlige utgifter, argumenterer jeg for at begrunnelser som gjelder økonomisk vinning ikke kan legitimere at familiers rett til å leve sammen begrenses. Selv om det for mange kun handler om en overgangsfase før de innfrir kravene, kan ventetiden ta flere år og være psykisk belastende. Det siste argumentet, det at vilkårene skal begrense antallet asylsøkere uten krav på beskyttelse, gjelder i særlig grad for fireårskravet. Her er det også foreslått nye innstramninger som enda ikke er vedtatt, spesielt rettet mot referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag. Dette rammer en gruppe som ofte står svakt i samfunnet, og gjerne har liten mulighet for retur. Enten tanken bak det å begrense antall asylsøkere handler om økonomisk sparing eller bevaring av nasjonalt fellesskap, er ikke argumentet holdbart, siden grunnleggende menneskeretter alltid skal prioriteres.

1. En ideologikritisk analyse av livskvalitetsskjemaet SF – 36 av May Aasebø Hauken 2. Evidensbasert praksis i et standariseringsperpektiv av Hilde Smith‐ Strøm 3. Metodetriangulering; Hvilken kunnskap kan metodetriangulering gi? Muligheter og begrensinger ved å anvende metode-triangulering i et konkret forskningsprosjekt av Kari Røykenes 4. Taus kunnskap og refleksjon som essensielle deler av studenters kunnskapsutvikling av Kjellaug Tvedt Nautvik 5. Forteljing som identitet‐ Eit forsøk på ein presentasjon av Paul Ricoeurs omgrep ”narrativ identitet” i eit filosofisk perspektiv av Oddgeir Synnes Rapporten inneholder 5 vitenskapsteoretiske essay skrevet av ansatte ved Betanien, som et ledd i en kompetanse heving frem mot opprykk til første lektor. Essayene utgår fra Senter for Vitskapsteori ved Universitetet i Bergen hvor den enkelte har hatt veiledning. Videre har essayene vært vurdert av en komité, samt vært lagt frem i en åpen høring med opposisjon.

Is age-related endothelial dysfunction reversible by rosuvastatin treatment? Background: Statins are known to reduce cardiovascular mortality, partially independent of their cholesterol-lowering action and still not fully understood. In this study we tried to assess the effectiveness of rosuvastatin treatment for reduction of age-related endothelial dysfunction. Methods: 32 normotensive rats from NIA (Indianapolis, USA), including 16 old (30 months) and 16 young (5 months) animals, were divided into groups getting rosuvastatin 20mg/kg daily for 8 weeks or to a control group. Afterwards, isolated rings from aorta were tested in organ chambers. We registered the endothelium dependent vasodilatation induced by adding acetylcholine and used sodium nitroprusside to test the endothelium independent vasodilatation. In addition, the influence of basal NO release and superoxide anion on the vascular tone was assessed respectively as a single response to L-NAME and as a cumulative concentration response to superoxide dismutase. Vasoconstrictive properties were measured by reactions to endothelin-1, big-endothelin-1 and norepinephrine. Results: The endothelium dependent vasodilatation was significantly lower among the old animals, but showed significantly better reactions in rats treated with rosuvastatin, while endothelium independent relaxation showed no changes. However, by L-NAME, no differences in basal vascular tone were found in any of the groups. Interestingly, with superoxide dismutase there was an increased relaxation among the old animals compared to the young ones, with non-significant effects from rosuvastatin treatment. In both groups of rosuvastatin treated animals, there was found lower vasoconstrictor response to endothelin-1, most obvious among the old animals, which also to norepinephrine showed more response than their control-group. Conclusion: This study could imply that HMG-CoA inhibition partially reduces age-related endothelial dysfunction. Suggested mechanisms are improvement of the local NO availability and inhibition of the endothelin system.

Utgitt av Landbruksbokhandelen.