Search

Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og er en form for ytring. Kritikkverdige forhold vil i denne utredningen omfatte, det man innen for økonomi- og revisjonslitteraturen kaller misligheter. Det er tilsiktede handlinger for uberettiget å skaffe seg selv eller andre fordeler eller goder man i utgangspunktet ikke har rett eller krav på. Flere forskningsrapporter viser til en underrapportering av kritikkverdige forhold i norske virksomheter, og at blant annet ytringsmiljøets kvaliteter, varslingens reelle innhold, organisasjonsstruktur og -kultur, samt en rekke sosiale og psykologiske faktorer på arbeidsstedet har betydning for om en melder fra eller ikke. Utgangspunktet for dette prosjektet var en undring over hvorfor det er så vanskelig å si i fra når en opplever kritikkverdig praksis. Hovedspørsmålet er hva som påvirker ytringsmiljøet. Tilnærmingen er bred med fokus på hvilke psykologiske og organisasjonskulturelle forhold som øker risikoen for grenseoverskridende atferd, samt hvilke faktorer som påvirker evnen og motivasjonen til å varsle. Som vi skal se, henger disse to perspektivene sammen og påvirker hverandre. Dette gjør det også mulig å igangsette tiltak som både reduserer risiko for misligheter og samtidig fremmer god varslingskultur. Denne utredningen ser nærmere på det norske Forsvaret. En stor og sammensatt etat med et betydelig offentlig budsjett. Vi skal se nærmere på hvordan varsling kan oppleves av en som har varslet, samt sette dette inn i en referanseramme av etikk, omdømme, prosessuell behandling av varslingssaker, mislighetskarakteristika og ytringsfrihet. Bredden i prosjektet ivaretar sammenhengen mellom områdene som berøres, men bredden har samtidig redusert noe av muligheten for å gå i dybden innenfor de samme områdene. Utredningen vil også ta for seg hvordan etaten kan bruke mislighetssaker inn mot den interne kontrollen med forvaltningen, i den hensikt å redusere den iboende risiko for grenseoverskridende atferd blant organisasjonens medlemmer. Dobbeltkretslæring er et kjent organisasjonsfenomen, men viser seg vanskelig å praktisere.

Media har rettet mye oppmerksomhet mot opphopningen av minoritetselever ved enkelte skoler i Oslo. Flere foreldre som har blitt intervjuet av dagspressen har vært bekymret for kvaliteten på undervisningen og mangelen på norske miljøer ved skolene. De er urolige for at deres barn ikke skal lære seg norsk og mangle kunnskap om norsk kultur og samfunn. Det er tydelig at mange nordmenn finner det problematisk med høye innvandrerandeler i den offentlige skole. Det er dette som er utgangspunktet for min problemstilling: Hvilken rolle spiller den etnisk norske befolkningen i utviklingen av skolesegregasjon blant ikke-vestlige familier med barn i skolealder? Det vil si at i denne masteroppgave undersøkes sammenhengen mellom flytting og skolekretsens minoritetsandel. Studien tar derfor sikte på å undersøke hvordan flyttemønsteret til norske barnefamilier påvirker utviklingen av skolesegregasjon i Oslo. Spørsmålet er om vi er vitne til en fraflytting av nordmenn med barn i skolealder på grunn av den høye andelen med minoritetselever i skolen, det som også kalles ”white flight”. Et annet alternativ er at norske familier med barn i skolealder unngår å flytte til skolekretser, med høy opphopning av minoritetselever, altså ”white avoidance”. Studien setter dermed søkelys på et fenomen som har vært lite studert tidligere, nemlig norske barnefamilier rolle i utviklingen av skolesegregasjon blant barn og unge For å svare på problemstillingen i oppgaven har jeg brukt teoretiske perspektiver fra amerikansk segregasjonsforskning om nabolagsendringer, hvor nettopp majoritetens handlinger og holdninger er sentralt, samt intraurban flytteteori. Disse to perspektivene ga en god innfallsvinkel til å analysere funnene fra analysen. For svare på problemstillingen har jeg fått tilgang til registerdata som er satt sammen av SSB til denne oppgaven, mens jeg har strukturert og analysert dem. Datasettet inneholder informasjon om alle elevene som begynte i 1. klasse i grunnskolen i skoleåret 1998/99 i Oslo, totalt 5519 elever. Resultatene fra analysen viser klare antydninger til både white flight og white avoidance blant norske barnefamilier. Hva dette skyldes fanges ikke opp av denne studien, men andre undersøkelser har vist at fordommer, preferanser når det gjelder boligvalg og etnisk sammensetning i nabolag er sentralt for å forstå white flight og white avoidance.

I løpet av 2006 bodde 1900 kvinner på norske krisesentre, og 43 % av disse hadde med seg barn under atten år. I perioden 1992-2004 bodde totalt 23 924 barn på norske krisesentre, og hele 417 barn tilbrakte sommerferien 2007 på krisesenter. Formålet med studien er å belyse hvordan barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, ivaretas på krisesentre. Undersøkelsens hovedproblemstilling er: Hvordan blir barn som har opplevd vold i nære relasjoner, ivaretatt på krisesentre? Studien belyser følgende underproblemstillinger: -Hvilke arbeidsmetoder benyttes i arbeid med barn på krisesentre, og hvordan begrunnes metodene faglig? -Hvordan opplever barn, mødre og krisesenteransatte arbeidet med barn på krisesentre? -Hvordan opplever barn krisesentertilværelsen? -Hvordan opplever mødre å bo med barn på krisesenter? Datamaterialet er innhentet gjennom kvalitative forskningsintervjuer med to barn og tre mødre som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, og derfor har bodd perioder av livet på krisesenter. I tillegg er tre krisesenteransatte intervjuet om sine erfaringer omkring arbeid med voldseksponerte barn på krisesenter. Informantene er tilknyttet tre ulike krisesentre. Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Studien bygger på de åtte informantenes subjektive beretninger, og har slik en fenomenologisk tilnærming. Innsamling av data og analyseprosessen har vært inspirert av Grounded Theory, og bruk av memos og kategorisering har vært fremtredende. Studiens krisesenteransatte har ulike mål i arbeidet med barna på krisesentrene. Ved to av sentrene fokuseres det på å bearbeide traumer, samt å forberede barna på å håndtere sitt videre liv, og ved det tredje senteret støttes barna primært i sin akutte krisesituasjon. Arbeidet med barna på krisesentrene består av en formell og en uformell del. Det formelle arbeidet omhandler strukturerte samtaler og opplegg, og arbeidsmetodene kan på ulike måter knyttes til Antonovskys perspektiv om Sense Of Coherence, opplevelse av indre sammenheng. Det uformelle arbeidet preges av aktiviteter på krisesentrene, samt turer til blant annet kino og svømmehall. Studiens mødreinformanter opplever det formelle arbeidet med barna som ustrukturert og mangelfullt, og de ønsker seg et mer formalisert og strukturert opplegg. Barneinformantenes klareste fokus ligger på den uformelle siden av de krisesenteransattes arbeid. Barna kjeder seg når det ikke skjer noe på krisesenteret, de ønsker seg flere aktiviteter og utflukter. Barna i utvalget fremhever mangel på oppmerksomhet fra krisesenteransatte som den største svakheten i krisesentertilværelsen. Barna ønsker at de ansatte hadde mer tid til å være sammen med dem i krisesenterhverdagen. Mødrene etterlyser flere aktivitetsmuligheter for barna, slik at de selv kan få avlastning. Samtlige krisesenteransatte i studien ønsker seg flere ansatte til å arbeide med barna på krisesentrene. Studien indikerer at krisesentertilværelsen har ulik innvirkning på barna vi har intervjuet, avhengig av omfanget på oppholdene. Den ene barneinformanten, Sigurd, har tilbrakt store deler av livet på ulike krisesentre, og hans tro på egen fremtid synes negativ. Han er usikker på om han skal bli voksen, og han lurer på om han må bo på krisesenter resten av livet. Studiens andre barneinformant, Kristoffer, oppholdt seg på krisesenter for første gang da undersøkelsen ble gjennomført. Han vet at oppholdet er midlertidig, og at han snart flytte til en leilighet sammen med moren og søsknene sine. Krisesenteret har trolig fungert som hjelpetiltak for Kristoffer, mens Sigurds mange opphold har ført til at han er usikker på om det finnes et liv utenfor krisesenteret for han. I studien knyttes barneinformantenes erfaringer opp mot The Adverse Childhood Experiences (ACE) study, Antonovskys perspektiv om Sense Of Coherence (SOC), samt aspekter innenfor resiliens.

Sammendrag Orfisme har alltid vært et omdiskutert tema innen antikkforskningen. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å undersøke begrepet ut fra de litterære kildene vi har overlevert fra antikken, og de nye arkeologiske funnene som har kommet i løpet av det 20. århundre. Oppgaven er først og fremst et tekststudium, hvor en analyse av den orfiske Derveni-papyrusen ligger sentralt. Med utgangspunkt i denne teksten har jeg argumentert for en bred forståelse av begrepet orfisme. Det sprikende materialet kildene gir oss, peker mot et fenomen uten en overordnet organisering eller struktur. Orfismen er derfor preget av lokale forskjeller, men har allikevel et felles utgangspunkt: Den orfiske litteraturen. Ved å fremstille orfisme som primært et litterært fenomen, fremfor en helhetlig religion eller bevegelse, tar jeg høyde for de lokale forskjellene vi møter i kildene. Min analyse av Derveni-papyrusen, og særlig forfatterens tolkning og gjengivelse av Orfevs skapelsesmyte, fungerer samtidig som en kritikk av mythos/logos dikotomien. Denne dikotomien hevder å finne et fundamentalt skille mellom den religiøse/mytiske (mythos) og den filosofiske/rasjonelle måten å forholde seg til verden på. Ved å vise hvordan forfatteren kombinerer det mytiske og filosofiske på en uløselig måte, hevder jeg at en kategorisering av Derveni-papyrusen som enten mythos eller logos ikke vil stemme med tekstens innhold og mening. Jeg argumenterer for forfatterens religiøse status og agenda, men viser også at hans metode og argumentasjon i stor grad bygger på førsokratisk kosmologi. Jeg vil derfor hevde at det er mer fruktbart å identifisere religiøse og filosofiske elementer i enhver tekst, fremfor å kategorisere hele teksten som en av delene. En slik innfallsvinkel til tekstene vil åpne for et mer komparativt studie på tvers av de gamle grensene hvor mythos og logos har fungert som strenge grensevakter.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Statistikk over internasjonale porteføljeinvesteringer viser betydelige avvik mellom samlede utgående og inngående betalingsstrømmer på verdensbasis. På denne bakgrunn ble det i 1998 gjennomført en undersøkelse av internasjonale porteføljefordringer. Denne artikkelen presenterer noen resultater fra undersøkelsen.