Search

I en ny undersøkelse av global marin biodiversitet er det vist at det i østre Atlanterhavet er registrert 12 270 ulike arter; 28 % planteplankton og storalger, 18 % krepsdyr, 13 % børstemark, 11 % bløtdyr, mens fisk utgjør 9 % og andre ryggradsdyr utenom fisk bare 2 % (Webber et al. 2010). Undersøkelsen viser også at det er i dyphavet og på dypere sjøbunn færrest arter er kjent. I utkanten av østre Atlanterhavet ligger den norske økonomiske sonen med en enorm utstrekning som dekker havområder fra den grunne og tempererte Nordsjøen, via det dype norskehavet til polare havområder under isen i Barentshavet (Fig. 2.1). Området omfatter fire havområder, Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet som hver for seg har helt spesielle karaktertrekk, men også fellestrekk som klart skiller dem fra andre naturtyper. Beskrivelsene nedenfor er hentet fra Gjøsæter et al. 2009; Gjøsæter et al. 2010; Sunnanå et al. 2010.

Ved hjelp av modeller for strøm, temperatur, plankton og fisk i Barentshavet skal fiskenes fordeling, vekst og overlevelse beregnes fra biologiske (evolusjonære, økologiske) og fysiske drivkrefter. Målet er å utvikle modeller der forståelse (teori) danner grunnlaget for prediksjonene. Klassiske forvaltningsmodeller er basert på observasjoner og statistikk, som gjør dem i stand til å håndtere konstante situasjoner, men svakere under variable forhold. Prosjektet har tre stadier: (1) utvikle modeller for vandring, vekst og overlevelse, (2) teste modellene på historiske data og (3) evaluere deres nytte i forvaltning og diskutere sammenkoplinger med eksisterende forvaltningsmodeller.

Sluttrapport for prosjektet NFFR-nr. 701.155