Search

Prosjektleder/Hovedforfatter James Edward Sample NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.

Prosjektleder Kari Austnes Det har blitt beregnet tålegrenser for forsuring og overskridelse av disse for Samnanger-, Uskedals-, Eksingedals-, Modals-, Yndesdals- og Flekke- og Guddalsvassdraget. Overskridelser er beregnet for dagens (2012-2016) og framtidig (2030) avsetning av svovel og nitrogen. For 2012-2016 var det overskridelser av tålegrensene i mange delnedbørfelt og i ett eller fire vassdrag som helhet, avhengig av hvilken tålegrensemodell som ble benyttet. Med redusert avsetning i 2030 var overskridelsene lavere, og færre områder var overskredet. Det var størst overskridelse i Yndesdalsvassdraget, mens det ikke var overskridelse i Uskedalsvassdraget. Det er viktig å merke seg at på grunn av forsinkelser i systemene kan det være forsuring selv om tålegrensene ikke er overskredet. Men så lenge det ikke er overskridelse vil forsuringen gradvis avta, og de sure episodene vil bli mindre hyppige og alvorlige. Forbedringen fram mot 2030 forutsetter at landene overholder internasjonale forpliktelser med hensyn til utslippsreduksjoner.

Prosjektleder/Hovedforfatter Solrun Figenschau Skjellum Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

Prosjektleder Atle Hindar I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. De aller fleste av innsjøene ble prøvetatt fra helikopter i perioden 15. september og ut oktober i 2019, og det er analysert på over 30 ulike parametere. Hovedresultatet er en markant reduksjon i forsuringspåvirkning siden den forrige nasjonale innsjøundersøkelsen i 1995. Det har resultert i økt pH og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og reduksjon i potensielt giftig aluminium. Også konsentrasjonen av en rekke spormetaller er kraftig redusert, og er på nivåer som i hovedsak ligger under grenseverdier i vannforskriften. Det var svært få innsjøer som hadde så høye fosforkonsentrasjoner at de kan regnes som eutrofe. På sørvest‐landet var fosforkonsentrasjonene redusert, trolig som et resultat av tiltak i landbruket, mens de var økt på Østlandet sammenlignet med undersøkelsen i 1995. Det kan delvis skyldes en markant økning i organisk materiale i innsjøene, noe som også bidrar til økning i organisk bundet fosfor. Denne økningen i organisk materiale har også økt konsentrasjonen av organiske syrer og bidratt til en mindre markant pH‐økning enn reduksjonen i forsurende forbindelser skulle tilsi. På den andre siden er aluminium i større grad blitt organisk bundet og dermed mindre giftig for vannlevende organismer.

Main Author Øyvind Garmo The report presents trends in sulphate, nitrate, chloride, base cations, ANC (acid neutralising capacity), pH and DOC at circa 500 ICP Waters sites in Europe and North America for the period 1990-2016. Time series were analysed for trends in annual median values, annual extreme values and change points, that indicate years with sudden changes in trend or level. Also provided is a brief overview of possible implications of land use change for recovery of acidified surface waters. Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), United Nations Economic Commission for Europe

Prosjektleder Asle Økelsrud I 2019 ble fisk, elvemusling, edelkreps og vannvegetasjon undersøkt i Nitelva for å se på økologiske effekter av de tre kraftverkene Verkfossen, Sagfossen og Rotnes Kraftstasjon. I tillegg ble kraftverkenes påvirkning på dagens vannføring og hydromorfologiske tilstand undersøkt, samt betydningen av fraført vann. Strekningen Sagfossen-Rotnes i flere år vært preget av hyppige og raske endringer i vannføring. Resultatene viser at bestandsnedganger av elvemusling og edelkreps for deler av den undersøkte elvestrekningen trolig kan forklares av hyppige og raske variasjoner i vannføring. Effekter på ørret er ikke entydige, men det er sannsynlig at ørretbestanden er negativt påvirket i deler av elva. Oppstuving av vannmasser i Sagdammen og Verksdammen fungerer som sedimentasjonsfeller og hindrer naturlige tilførsler av sediment til den meandrerende strekningen nedstrøms, samt danner grunnlag for tette bestander av vasspest. Endring i manøvreringsregimet, med stans i dagens start/stopp-kjøring ved det nederste av de to øverste kraftverkene, antas å ha en positiv effekt på livsmiljøet for elvemusling og edelkreps på strekingen Sagfossen-Rotnes. En tilbakeføring av fraført vann vil kunne redusere både lengden på perioder med delvis tørrlegging rett nedstrøms demningene samt generelt øke vannstanden i elva. I tillegg til stans i start/stopp-kjøring bør framtidig overvåking og forvaltning av Nitelva, inkludere fastsettelse av kjemisk tilstand, fortsatt overvåking av vannkvalitet, undersøkelser av tilstedeværelse av krepsepest og biotopjusterende tiltak for å sikre et bedre livsmiljø for levedyktige bestander av sårbare og sterkt truede arter som elvemusling og edelkreps. Vannområde Leira-Nitelva.

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2018. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften). Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er videre gjort beregninger av tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløpsrenseanlegg, spredt bebyggelse, industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Prosjektleder Kari Austnes Rapporten viser overskridelser av tålegrenser for forsuring av vann og jord, samt overgjødslingseffekter på vegetasjon, med avsetningsverdier for perioden 2012–2016. Det er kun en liten reduksjon i areal med overskridelse siden forrige periode: For vann, ved bruk av SSWCoaa-modellen er 7% av Norges areal overskredet (8% i forrige periode). Bruk av FABoaa-modellen, som forutsetter et mye større forsuringsbidrag fra nitrogen, gir en overskridelse på 19% av Norges areal (20% i forrige periode). Overskredet areal for overgjødslingseffekter på vegetasjon er 20% (21% i forrige periode). Tålegrensene for forsuring av skogsjord er ikke overskredet. Noen oppdateringer av tålegrensene har blitt gjort, primært for overgjødsling av vegetasjon. Det er også benyttet en ny metode for beregning av avsetninger. Ingen av endringene gav store forskjeller i totalt overskredet areal, men noen forskjeller i hvor man finner overskridelser og størrelsen på overskridelsene. Miljødirektoratet