Search

Sammendrag Formål: Formålet med denne studien var å sammenligne effektene av 7-dager moderat intensitet trening (MIT) bolk (BOLK), med normal trening (KON) for samme gruppe på prestasjonsbestemmende faktorer og sykkelprestasjon. Gruppen bestod av godt trente mannlige syklister (n = 30; maksimalt oksygenopptak (VO2maks) = 70,5 ± 4,6 mL·min-1·kg-1) Metode: Etter pre-test ble deltakerne delt i to grupper, hvor (n = 16) startet med 7-dager MIT bolk etterfulgt av 6 dager restitusjon, og (n = 14) startet med normal trening. Ved test etter første periode byttet gruppene intervensjon. MIT-bolk bestod av 6 intervaller, fordelt på syv dager, tilsvarende 14-15 på Borg`s 6-20 skala. Intervallene ble gjennomført i følgende rekkefølge: 7x10 min, 6x12 min, 5x14 min, hviledag, 7x10 min 5x14 min og 6x12 min. Kontrollperioden inneholdt lavintensitetstrening og totalt fire intervaller. Resultat: BOLK hadde større endring enn KON i VO2maks (hhv. 2,0 ± 3,9 %, vs. 0,0 ± 3,5 %, p = 0,050), maksimal aerob effekt (Wmaks), (hhv. 2,4 ± 4,1 %; -0,3 ± 4,1 %, p = 0,019) og effekt 4 mmol∙L-1 blodlaktatkonsentrasjon ([La-]) (hhv. 3,9 ± 4,4 %, -0,9 ± 3,3 %, p < 0,001). Det var tendens til forbedring i arbeidsøkonomi for BOLK sammenlignet med KON i uthvilt (hhv. 0,1 ± 0,4 %-poeng, -0,1 ± 0,5 %-poeng, p = 0,061), og sliten tilstand (hhv. 0,2 ± 0,6 %-poeng, -0,1 ± -0,0 %-poeng, p = 0,059). Det ble ikke observert noen andre prestasjons relaterte forskjeller. Det var moderat korrelasjon mellom total tid > 90 % av VO2maks og prosent endring i Wmaks (p = 0,041, r = 0,451) og tendens til moderat korrelasjon mellom total tid > 90 % av VO2maks og prosent endring i Wmaks (p = 0,054, r = 0,407). Konklusjon: For godt trente syklister gir syv dager MIT bolk, med seks intervaller, og seks påfølgende dager med restitusjon, større forbedring i terskeleffekt, Wmaks og VO2maks, men ikke prestasjon i 15 minutters prestasjonstest, sammenlignet med tradisjonell trening.

De siste årene har bankmarkedet vært preget av sterk konkurranse, og det har stadig vokst frem nye aktører. For at bankene skal kunne ha et konkurransefortrinn og være ledende i markedet er det viktig at de har en klar plan for hvordan de skal styre opp mot de målene de har satt seg. For å understreke dette er det viktig at de har en god virksomhetsstyring lagt til grunn. I denne masteroppgaven har vi ønsket å analysere ulike banker sin virksomhetsstyring og vi har derfor kommet frem til følgende problemstilling: Belyse likheter og forskjeller i banker sin strategiske virksomhetsstyring. For å besvare denne problemstillingen har vi gjennomført dybdeintervju med tre norske banker. Banken sin virksomhetsstyring ble undersøkt ved hjelp av temaene: * Bankenes verdier, visjon, mål, strategier og konkurransefortrinn * Planlegging og oppfølging * Styringssystem * Risiko Disse temaene er noen viktige aspekter Hoff (2021) trekker frem i boken sin «Strategisk økonomistyring», som vi også har basert mye av teorien vår på. De empiriske funnene våre og analysen viser at virksomhetsstyring er noe DNB og Sparebanken Vest har fokus på, mens BN bank har mer fokus på medarbeiderinvolvering og kontinuerlig forbedring. Det som viser seg å være hovedskillet når det kommer til bankene sitt virksomhetsstyringssystem er knyttet til banken sin kompleksitet og styringssystem. DNB er den mest komplekse banken, og har opprettet sitt eget styringssystem bestående av en trekant for å få bedre oversikt. Sparebanken Vest har et ønske om å ha en lav kompleksitet og har et fokus rettet mot bank og eiendomsmeglervirksomhet. De har et styringssystem som er mer tilnærmet OKR (Objectives and Key Results). BN bank er den minste banken i studiet vårt og har gått vekk fra et tradisjonelt Top-Down system, og har et fokus på tertialvise handlingsplaner og ukentlige/ daglige oppfølgninger. Vi har også funnet at det er flere likheter mellom de to større bankene (DNB og Sparebanken Vest), i forhold til den mindre banken (BN bank). Dette kan være knyttet til faktorer som at BN bank er mye mindre, og at de har gått vekk fra det tradisjonelle Top-Down systemet. In the recent years, the banking market has been characterized by stronger competition, and new type of players have emerged. For the banks to have a competitive advantage and be a leader in the market, they need a clear strategy for how they will manage towards the goals they have set themselves. To underline this, they need good business management system as a basis. In this master thesis, we have wanted to analyze the business management of various banks and we have therefore arrived at the following problem: Clarify similarities and differences in banks strategic business management. To answer this issue, we have conducted in-depth interviews with three Norwegian banks. The bank's business management system was evaluated with regards to: * The bank's values, vision, goals, strategies, and competitive advantage * Planning and follow-up * Management system * Risk These themes are important aspects which Hoff (2021) highlights in his book "Strategisk økonomistyring", on which we have based much of our theory. Our empirical findings and the analysis show that DNB and Sparebanken Vest focus on business management systems, while BN bank focuses more on employee involvement and continuous improvement. The main difference when it comes to the banks` business management system is linked to the bank`s complexity and management system. DNB is the largest and most complex bank and has created its own management system consisting of a triangle to get a better overview. Sparebanken Vest has a desire to have a low complexity and has direct focus on baking and estate agency business. They have a management system that is related to OKR (Objectives and Key Results). BN bank is the smallest bank in our study and has moved away from the traditional Top-Down system and has a focus on quarterly action plans and weekly/ daily follow-ups. We have also found that there are more similarities between the two larger banks (DNB and Sparebanken Vest) compared to the smaller bank (BN bank). This may be linked to factors such as the fact that BN bank is much smaller, and that they have moved away from the traditional Top-Down system.

Økende verdensbefolkning presser matprodusentene til å tenke nytt. Sjømat inkludert tare, vil kunne være viktige ressurser for matproduksjonen fremover. Det vil derfor være nødvendig å utvikle gode metoder for prosessering av tare. Gjennom denne studien ble det utført et stort forsøk på sukkertare, for å undersøke effekten av ulike prosesseringsteknologier. Målet med studien var å undersøke effekten av pulserende elektrisk felt (PEF), blansjering og høytrykk (HPP). Studien ble utført gjennom ett forforsøk, hovedforsøk og lagringsforsøk. Forforsøket bestod av PEF behandling og blansjering ved 20 °C. Hovedforsøket bestod av PEF behandling og/eller blansjering ved ulike temperaturer (20, 45, 60 og 75 °C). Resultatene fra begge forsøk indikerte at behandling med PEF hadde effekt på dehydreringen når blansjeringstemperaturen var 20 °C, men liten effekt ved økt blansjeringstemperatur. Det ble tatt vannprøver underveis i forsøkene for å analysere jod- og polyfenolinnhold. Ved analyse av vannprøvene indikerte resultatene at polyfenolene generelt var sensitive for de ulike prosesseringsmetodene. Resultatene fra jodanalysen indikerte at behandling med PEF hadde god effekt på reduksjon av jodinnholdet i taren, ved alle blansjeringstemperaturene, men at temperatur over 60 °C ikke var nødvendig. Målet med lagringsforsøket var å sammenligne holdbarheten på ubehandlet fersk sukkertare, og fersk sukkertare behandlet med høytrykk og/eller blansjering. Prøvene ble analysert for aerobe kimtall og sporer fra sporedannende bakterier. Resultatene antydet at behandling med HPP virker lovende for å hemme bakterievekst og forlenge holdbarheten på fersk tare. Fersk tare behandlet med HPP holdt ok kvalitet på dag 36, med hensyn til kimtall. Behandling med HPP kombinert med blansjering, antydet derimot å kunne trigge vekst av bakterier, da resultatene viste akselererende vekst fra dag 15 og utover i lagringsperioden.

Oppgaven med tittel «Teater er en aktivitet der det er rom for alle» har som problemstilling: Hva er dramaterapi, og hvordan kan kulturskolen la seg inspirere av dramaterapi? Målet er å undersøke og presentere hvordan kulturskolen kan ha nytte av dramaterapeutiske tilnærminger. Dette gjøres med en kvalitativ metode i form av dybdeintervju med en kulturskolelærer, samt relevant teori om dramaterapi og rammeplanen fra Kulturskolerådet. Teorien viser at dramaterapi bruker dramabaserte teknikker for å for eksempel endre adferd, helbrede eller oppnå personlig vekst. Analysen viser likhetstrekk mellom feltene, som relasjon mellom leder/deltager, lek og tilrettelegging. Ulikheten er hovedsakelig intensjonen bak teknikkene, da dramaterapi fokuserer mer på forandring og helbredelse. Resultatene besvarer problemstilling ved å sammenligne feltene og gi eksempler på mulige innganger for dramaterapi i kulturskolen som Breddeprogrammet, veiledning eller kurs. Den viser at kulturskolen kan ha nytte av kunnskapen og erfaringene dramaterapeuter har, spesielt med dagens økte fokus på tilrettelegging for ulike behov og fokus på psykisk helse. This thesis is entitled «Theatre is an activity where there is room for everyone», and the research question is: What is dramatherapy, and how can dramatherapy inspire Schools of Music and Performing Arts? The aim of the thesis is to investigate and present how Schools of Music and Performing Arts can benefit from drama therapeutic approaches. This was done using a qualitative method, where a teacher from Schools of Music and Performing Arts works, as well as relevant theory about dramatherapy and the curriculum. The theory shows that dramatherapy uses drama-based techniques to for example change behavior, heal or for personal growth. The analysis shows that the fields have several similarities, such as the importance of the relationship between leader and participant, play and facilitation. The difference is mainly the intention behind the techniques, as dramatherapy focuses more on change or healing. The results compare the fields and shows several entrances for Schools of Music and Performing Arts to be inspired by dramatherapy, for example by being incorporated into the school’s breadth-program, or by guidance or courses. It shows that they probably will benefit from the knowledge and experience drama therapists have, especially due to the increased focus on facilitation for different needs and the focus on mental health.

The aim of this study is to highlight the flow of information in the transfer of patients from the specialist to municipal healthcare services, by interpreting the experiences of employees in the administrative level of TK. The study is based on qualitative interviews with 11 informants. The data analysis is inspired by Granheim and Lundman’s qualitative content analysis. Three themes were identified; 1. different perspectives in reporting, 2. frustration and control and 3. reciprocity in interaction. The topics are discussed in light of viewpoints such as information quality, consequences of different choices in perspective, reciprocity and recognition. The study finds a clear need for recognition of perspectives, responsibility and competence of TK employees, as well as a desire for formal dialogue around the challenges., Hensikten med denne studien er å belyse informasjonsflyt i overføring av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, gjennom å fortolke erfaringer fra saksbehandlere i forvaltningsnivået TK. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 11 informanter. Dataanalysen er inspirert av Granheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse. Tre temaer ble identifisert; 1. ulike perspektiver i rapportering, 2. frustrasjon og kontroll og 3. gjensidighet i samhandling. Temaene diskuteres i lys av informasjonskvalitet, konsekvenser av ulike perspektivvalg, gjensidighet og anerkjennelse. Studien finner et tydelig behov for anerkjennelse av perspektiv, ansvar og kompetanse hos TK ansatte, samt et ønske om formell dialog rundt utfordringene.

Hensikten med denne studien er å belyse informasjonsflyt i overføring av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, gjennom å fortolke erfaringer fra saksbehandlere i forvaltningsnivået TK. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 11 informanter. Dataanalysen er inspirert av Granheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse. Tre temaer ble identifisert; 1. ulike perspektiver i rapportering, 2. frustrasjon og kontroll og 3. gjensidighet i samhandling. Temaene diskuteres i lys av informasjonskvalitet, konsekvenser av ulike perspektivvalg, gjensidighet og anerkjennelse. Studien finner et tydelig behov for anerkjennelse av perspektiv, ansvar og kompetanse hos TK ansatte, samt et ønske om formell dialog rundt utfordringene.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som et underlag for Inntektssystemutvalgets vurderinger av lokal beskatning, beskatningsfrihet og utforming av skatteutjevningen ved beskatningsfrihet., Inntektssystemet for kommunene : Lokale skatteinntekter

Institutt for økonomi og administrasjon - Regnskapsprofil ØKB3111

Sammendrag Bakgrunn Kapasiteten på Ahus intensivavdeling ble satt under press i den første bølgen av Covid-19 pandemien. Det ble lagt logistiske planer for håndtering av flere intensivpasienter, og nye rom og lokaler ble tilpasset intensivbehandling av Covid-19 intensivpasienter. Personale fra andre deler av sykehuset ble omdisponert til intensiv og postoperativ seksjon. Vi har i denne oppgaven sett på hvordan omdisponering av personalet påvirket annen drift ved sykehuset. Vi har sett på kvaliteten i behandlingen som ble gitt til intensivpasientene, og vi har samtidig sett på kvaliteten i behandlingen som ble gitt til intensivpasientene både Covid-19 smittede og de ikke smittede. Metode I vårt prosjekt har vi valgt å bruke kvantitativ metode og deskriptiv statistikk. Data er innhentet fra NIPaR- Norsk Intensiv- og pandemiregister, og i tillegg deskriptive data når det gjelder økonomi. Disse er innhentet fra Kirurgisk Divisjon sine budsjetter. For å vurdere ressursbruken ble data som liggetid, ventilatortid og NEMS brukt, i tillegg til DRG og budsjettall. Vår sentrale kvalitetsindikator er overlevelse. Perioden vi undersøkte, og har definert som første bølge, var 10/3- 30/6 2020. Vi sammenliknet pasientinnleggelsene på intensiv i første Covid-19 bølge med samme tidsperiode i 2019. Samtidig som vi så på innleggelsene på intensivavdelingen, så vi også på de intensivpasientene som i disse periodene ble behandlet ved postoperativ seksjon. Resultater Totalt behandlet Ahus 51 Covid-19 intensivpasienter på intensiv under første bølge av pandemien. Mortaliteten for Covid-19 intensivpasientene var lav (14%), og betydelige lavere enn det vi forventet. Erfaringer fra Kina viste på dette tidspunktet en mortalitet på > 50% for pasienter behandlet på intensivavdelinger. Covid-19 intensivpasientene på Ahus hadde lengre liggetid på intensiv enn de øvrige intensivpasientene, og lengre behandlingstid på ventilator. Omdisponering av personale og allokering av ressurser til intensiv medførte kanselleringer av flere operasjoner, og totalt var det en reduksjon på 600 operasjoner i månedene mars-juni sammenliknet med 2019. Kansellering av operasjoner førte til et inntektstap på 38 millioner for denne perioden. Det var økte kostander spesielt relatert til den økte bemanningen, totalkostnaden til variabel lønn i perioden var på 20 millioner kroner. Med tapte inntekter og økte kostnader var det for mars-juni et totalt tap på 55 millioner kroner for Kirurgisk Divisjon. Konklusjon Utvidelse av intensivkapasiteten på Ahus intensiv som var nødvendig for å håndtere Covid-19 intensivpasientene medførte stor grad av omdisponering av personale, og nedtrekk av operasjonsaktivitet. Det var gode behandlingsresultater for både Covid-19 intensivpasientene og de øvrige intensivpasientene. Det krevde mye ressurser å få det til, og det medførte kansellering av et stort antall operasjoner.

I denne oppgaven ønsker jeg å se på hva organisasjonskultur er, og hvilke metoder en leder kan bruke for å påvirke denne. Problemstillingen min ble: Hvordan påvirker ledere organisasjonskulturen? For å hjelpe meg med denne problemstillingen, vil jeg først definere hva er en organisasjonskultur. Her finns det mange forskjellige teorier, men med hjelp fra C. Homburg og C. Pflesser føler jeg meg på trygg grunn. Videre vil jeg framstille min forståelse av hvordan ledere kan påvirke den kulturen ved hjelp av E.H Schein og hans seks kanaler, og videre forklare en lederteori som jeg mener passer inn med organisasjonskultur. Jeg har latt meg inspirere av min veileder Bjørn Olav Roaldseth ved å oppsummere det vi har lært i dialogform. Ved å bruke filosofisk tenkning og noen gode teorier håper jeg vi kan få innsikt i problemet – Hvordan påvirker ledere organisasjonskulturen?

Revidert versjon av rapport 7627-2021. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak omfatter 14 vannforekomster lokalisert i Ytre Oslofjord og Grenlands- fjordene. Samlet tilstand i vannforekomstene varierte fra “dårlig” til “god” tilstand i 2020. Blant undersøkte biologiske kvalitetselementer, er det særlig makroalge-samfunnene som viser en negativ trend. Totalt fem av åtte makroalgestasjoner oppnår «moderat» tilstand i 2020.

Denne masteroppgaven i byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir et forslag på hvordan bærekraftig rehabilitering av kulturminner kan vurderes. Som prosjekt for masteroppgaven ble det valgt å se på en rehabilitering av den bevaringsverdige tømmerbygningen Konservativen i Halden. Konservativen er Norges eldste bevarte teaterlokale, og er en av få bygninger stående fra 1700-tallet. Gjennom tidene har bygget hatt en rekke eiere, men de siste hundre årene har det i varierende grad stått tomt. Som følge har bygget begynt å forfalle. På 90-tallet malte Halden kommune bygget og renoverte taket, foruten om dette har derimot nødvendig vedlikeholdsarbeid vært fraværende. Bygget står i dag i fare for irreversible råteskader i tømmerkonstruksjonen. Fremtiden for Konservativen er noe både lokale og nasjonale miljøer har diskutert, men gode planer for rehabilitering av bygget er dessverre fraværende. Denne oppgaven presenterer en diskusjonsmodell som tar for seg ulike prinsipper for en bærekraftig rehabilitering, med hensyn til kulturminneverdier. De viktigste verneprinsippene settes sammen med bærekraftsprinsippene for å danne en modell som kan avgjøre hvilke tiltak som best vil være egnet for rehabiliteringen av et kulturminne. Modellen viser hvilke tiltak som burde prioriteres på bekostning av andre. I tillegg fremheves sammenhengen mellom de ulike aspektene i bærekraft. Resultatet er en «kvalitetsmodell for bærekraftig prosjektering» som består av fire kategorier: kulturminnevern, funksjonalitet, varighet og miljøvern. Løsningsforslaget setter Konservativens viktigste kulturhistoriske kvaliteter i fokus. Forslaget innebærer at det byggetekniske oppgraderes til dagens standard. I tillegg oppfordres det til energieffektivisering av bygget. Dette vil blant annet øke den økonomiske og miljømessige bærekraften, samtidig som det transformer byggets funksjon til noe nytt og spennende som sikrer både god sosial bærekraft og ivaretar byggets historie. This master's thesis in Structural Engineering and Architecture at the Norwegian University of Life Sciences provides a proposal on how sustainable rehabilitation of heritage buildings can be assessed. As a project for the master's thesis, it was chosen to look at a rehabilitation of the listed timber building named Konservativen in Halden, Norway. Konservativen is Norway's oldest preserved theatre and is one of the few buildings remaining from the 18th century. Throughout the ages, the building has had several owners, but in the last hundred years it has been vacant to varying degrees. As a result, the building is on the verge of deterioration and decay. In the 90s, Halden municipality painted the building and renovated the roof, apart from this, however, necessary maintenance work has been absent. The building is today in danger of irreversible rot damage in the timber construction. The future of Konservativen is something that both local and national communities have discussed, but good plans for rehabilitation of the building are unfortunately absent. This thesis presents a discussion model that addresses various principles for sustainable rehabilitation, with respect to heritage preservation. Preservation theories are combined with sustainability principles to form a model that can determine which measures will be best suited for rehabilitation of heritage buildings. The model shows which measures should be prioritized at the expense of others. In addition, the connection between the various aspects of sustainability is emphasized. The result is a "Quality model for sustainable design" which consists of four categories: heritage preservation, functionality, durability and environmental conservation. The proposed solution focuses on the Konservativen's most important heritage qualities while it suggests that requirements that are stipulated in building regulations shall be provided. In addition, energy efficiency of the building is encouraged. This will increase the economic and environmental sustainability, at the same time as it transforms the building's function into something new and exciting that ensures both good social sustainability and preserves the building's history. M-BA

Oppgaven tar for seg vilkårene hjelpetiltak og pålegg om disse. Det ses på de forskjellige tiltakene, samt hvordan pålegg av de kan gjennomføres. Oppgaven tar også for seg bvl. § 4-12 annet ledd. Det redegjøres for spillerommet mellom disse ulike tiltakene.

For novellesamlingen Efter solen (2018) ble danske Jonas Eika tidenes yngste vinner av Nordisk råds litteraturpris i 2019. Eikas grensesprengende noveller utfordrer etablerte ideer om sjangeren, og tematikkene forvirrer. Karakterene i samlingen lider i undertrykte roller, og de lengter etter mening i en fordreid variant av nåtiden. Formålet med denne masteroppgaven er å se etter kontinuitet, brudd eller fornyelse av novellesjangeren, gjennom en nærlesning av novellene «Alvin», «Bad Mexican Dog» og «Rachel, Nevada». Dette gjøres i lys av novellens historiske utvikling, fra Giovanni Boccaccios Dekameronen (ca. 1350-1353) og frem til vår egen tid. Analysen tar særlig stilling til Johann W. Goethes novellebegrep – den allerede inntrufne uhørte begivenhet – som et konstituerende sjangertrekk. Den tar også stilling til novellen som samfunnskritisk uttrykksform. Analysen konkluderer med «Alvin» som den eneste begivenhetsdrevne teksten, i en tydelig forlengelse av klassisk sjangerteori. Med oppstykket struktur, groteske bilder og forvirrende symbolikk, må «Bad Mexican Dog» leses med andre forventninger enn det etiketten på bokomslaget tilsier. Disse to tekstene kritiserer henholdsvis hyperkapitalismen og turistindustrien som undertrykkende systemer. «Rachel, Nevada» har også en ukonvensjonell novellestruktur, men den indre logikken er mer til stede enn i foregående tekst. I den har kritikken derimot gått mer over til en interesse for utenomjordisk liv og alternative fellesskap. Danish author Jonas Eika became the youngest ever to win the Nordic Council Literature Prize in 2019, with the novella collection After the Sun (2018). Eika's groundbreaking novellas challenge established ideas about the genre, and the themes offer confusion. The characters of these novellas suffer in repressed roles, and they long for meaning in a distorted variant of the present. The purpose of this master's thesis is to look for continuity, severance or renewal of the novella genre, through a close reading of the novellas "Alvin", "Bad Mexican Dog" and "Rachel, Nevada". This is done in the light of the historical development of the novella genre, from Giovanni Boccaccio's Decameron (ca. 1350-1353) to as far as contemporary times. The analysis pays certain attention to Johann W. Goethe's concept of novellas - the unheard-of event that already has occurred - as a constitutive genre feature. It also considers the novella as a socially critical form of expression. The analysis concludes with "Alvin" as the only event-driven text, as a clear extension of classical genre theory. With fragmented structure, grotesque images and confusing symbolism, "Bad Mexican Dog" must be read with different expectations than the label on the book cover suggests. The two texts criticize hyper capitalism and the tourism industry, respectively, as oppressive systems. "Rachel, Nevada" also has an unconventional novella structure, but the inner logic is more present than in its predecessor. On the other hand, the critique in this text has shifted more to an interest in extraterrestrial life and alternative unity.

Executive Master of Management i Digitalisering og ledelse fra Handelshøyskolen BI, 2022 Det er mange forhold som påvirker elevers læring og utvikling. I så måte er skoleledelse en viktig og sentral faktor. I studiet vårt har vi hatt fokus på hva som ligger til grunn for en målrettet og vellykket digitalisering i skolen og hvordan vi som ledere skal lede denne prosessen. En hovedutfordring i digitaliseringsprosessen ved en skole er å omsette det som observeres og erfares i klasserommene og i profesjonsfelleskapet i læring for elevene, samt å kombinere det med forskning slik at den pedagogiske praksisen forbedres. Denne oppgaven handler om hvordan man kan bruke profesjonsfelleskapet til kompetanseheving i digitaliseringsarbeidet blant lærerne med mål om å øke elevenes læringsutbytte

Antibiotikaresistens i form av karbapenemaseproduksjon i Gram-negative bakterier er en økende helseutfordring på verdensbasis. Plasmidmedierte karbapenemasegener gir økt spredningspotensiale, og spres raskt til og mellom klinisk viktige Gram-negative bakterier. Bachelorprosjektet ble utført i regi av avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital, og hadde som hensikt å undersøke og evaluere MBT STAR-Carba kittets evne til å detektere karbapenemaseproduksjon i Gram-negative bakterier. Metoden vil, dersom denne tas i bruk, kunne bidra i avdelingens arbeid med å raskt bekrefte/avkrefte eventuell karbapenemaseproduksjon i klinisk viktige Gram-negative bakterier. Resultater for eventuell karbapenemaseproduksjon/karbapenemasegener i 35 utdelte bakterieisolater ble opparbeidet ved bruk av metodene fenotypisk lappediffusjon, PCR og O.K.N.V.I. Resist-5 og sammenlignet med resultater oppnådd av de samme bakterieisolatene ved bruk av MBT STAR-Carba. MBT STAR-Carba detekterte karbapenemaseproduksjon i alle de 23 bakterieisolatene med kjent karbapenemaseproduksjon. Det ble også detektert hydrolyse av imipenem i fire av bakterieisolatene ved analysering med MBT STAR-Carba, selv om disse ikke hadde tidligere påvist karbapenemaseproduksjon. I tillegg forekom uoverensstemmelse mellom resultatene for fire andre prøver som kan skyldes svakheter ved de ulike anvendte metodene. Det ble konkludert med at videre tiltak er nødvendig for å kunne vurdere om MBT STAR-Carba kan tas i bruk ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital. Videre tiltak bør inkludere helgenomsekvensering av bakterieisolatene hvor dette ikke var utført i forkant av bachelorprosjektet. Dette kan bidra i arbeidet med å undersøke om MBT STAR-Carba gjør feil i sin deteksjon av karbapenemaseproduksjon i Gram-negative bakterier. Carbapenemase production in Gram negative bacteria makes antibiotic resistance an increasing global health challenge. Plasmid mediated carbapenemase genes facilitate the spread of carbapenem resistance in and between Gram negative bacteria of clinical importance. This bachelor’s project was assigned by the Department of Medical Microbiology at St. Olavs hospital in Trondheim, Norway. The project’s aim was to research and evaluate the MBT STAR-Carba kit’s ability to detect carbapenemase production in Gram negative bacteria. If evidence suggests that MBT STAR-Carba could be implemented in the laboratory, the method could help with quick confirmation or debunking of carbapenemase production in Gram negative bacteria of clinical importance. The applied methods to achieve results about the assigned bacterial isolates were agar tablet/disc diffusion method, PCR and O.K.N.V.I. Resist-5. Comparison of the results on the bacterial isolates’ status on presence or absence of carbapenemase production and carbapenemase genes were done between the previously mentioned methods and MBT STAR-Carba. MBT STAR-Carba detected carbapenemase production in all 23 bacteria isolates with known carbapenemase production. In addition, hydrolyzation of imipenem in four bacterial isolates were detected by MBT STAR-Carba, although these isolates had no previously detected carbapenemase production. Discrepancies also occured between the achieved results for four other isolates. These discrepancies may be due to weaknesses in the other applied methods. It was concluded that further efforts are necessary to properly evaluate whether MBT STAR-Carba can be implemented at the Department of Medical Microbiology at St. Olavs Hospital. Further efforts should include whole genome sequencing of the bacteria isolates where this had not been done previously to the bachelor’s project. This can contribute to the work of researching whether MBT STAR-Carba makes errors in the detection of carbapenemase production in Gram negative bacteria.

Hensikten med denne studien er å belyse informasjonsflyt i overføring av pasient fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, gjennom å fortolke erfaringer fra saksbehandlere i forvaltningsnivået TK. Studien er basert på kvalitative intervjuer med 11 informanter. Dataanalysen er inspirert av Granheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse. Tre temaer ble identifisert; 1. ulike perspektiver i rapportering, 2. frustrasjon og kontroll og 3. gjensidighet i samhandling. Temaene diskuteres i lys av informasjonskvalitet, konsekvenser av ulike perspektivvalg, gjensidighet og anerkjennelse. Studien finner et tydelig behov for anerkjennelse av perspektiv, ansvar og kompetanse hos TK ansatte, samt et ønske om formell dialog rundt utfordringene. Informasjonsflyt ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunale tjenester: Erfaringer fra saksbehandlere ved forvaltningsleddet tildelingskontor (TK)

Background: The prevalence of people living with multiple long-term conditions (LTCs) is increasing and challenges how healthcare services are organised. Most patients with LTCs in Norway are followed up in general practice. International research literature suggests that extending the workforce in general practice with nonphysician healthcare professionals (HCPs) can improve care quality and facilitate more person-centred care. In Norway, most general practitioners (GPs) work in solo with their list patients. Little knowledge exists regarding multiprofessional collaboration in Norwegian primary care and the clinical involvement of nonphysician HCPs in general practice. Moreover, research on patient preferences and experiences of multiprofessional care in general practice is scarce. The overall aim of this PhD project was to explore facilitators and the experiences of multiprofessional care among GPs, nurses, medical secretaries and patients with multiple LTCs in general practice. Results are discussed considering theory on teamwork and Self-Determination Theory and recent governmental initiatives to improve multiprofessional teambased approaches in Norwegian primary care. Methods: This PhD project is built upon three peer-reviewed published papers. The first paper is a mixed-method scoping review, applying a content analysis to describe facilitators and barriers to collaboration and team-based care among GPs and other HCPs in Norwegian primary care. Paper 2 explores the experiences of GPs, nurses and medical secretaries related to their role and care approaches in multiprofessional diabetes care, recruited from five purposely selected general practices. Paper three examines the care experiences and preferences of persons with diabetes and multimorbidity recruited from the same multiprofessional practices. In Papers 2 and 3, qualitative semi-structured interviews were conducted. Six GPs, three nurses, two medical secretaries and 10 patients with type 1 or type 2 diabetes and multimorbidity were interviewed individually during March–September 2017. Data were analysed using thematic analysis and theoretical perspectives from person-centred care. Results: Paper I The scoping review revealed that little literature exists on the effects and experiences of multiprofessional collaboration and team-based practice in Norwegian primary care. Based on 19 included studies, the review summarises organisational, processual, relational and contextual facilitators and barriers to multiprofessional collaboration. In general, a lack of leadership, time and structures for HCPs to share patient information and spend time together to learn about, with and from each other were important elements impacting multiprofessional collaboration. Paper II found that GPs’ personal experience of time pressure and perception of their diabetes care as unsystematic and of inadequate quality motivated the involvement of trained nurses and medical secretaries in diabetes care. GPs felt diabetes controls were easy to standardise and had become more regular, accessible and comprehensive following the delegation of tasks to nurses or medical secretaries. They related this to how they themselves often forgot to follow up on diabetes when other more pressing symptoms were prominent. Nurses and medical secretaries emphasised that they used various communication techniques to individualise care and provide emotional support. None of the professional groups explained that they used care planning as a tool to uniform diabetes care or to engage patients in setting health goals. Paper III indicated that patients with diabetes and multimorbidity experienced nurses and medical secretaries as attentive to their psychosocial needs and easy to approach with their questions and worries. In this sense, nurses and medical secretaries complemented GPled diabetes care, which patients often found stressful. While persons with type 1 diabetes explained that they felt competent and highly involved in decisions related to glucose targets, some persons with type 2 diabetes explained that they lacked the knowledge necessary to successfully self-manage their diabetes and ask relevant questions. Conclusions and implications: There is a shortfall in published research investigating multiprofessional collaboration between GPs and other HCPs in Norwegian primary care. Introducing new HCP groups in patient follow-up can possibly improve the quality of and add new dimensions to patient care in general practice if HCPs receive relevant training and are enabled to respond to patients’ requests for longer consultation times. When GPs no longer practice in solo with patients on their list, time must be prioritised for the general practice team to coordinate their actions and manage their relations. This PhD project may provide policy makers with relevant information about multiprofessional collaboration in primary care. Our study suggests considerable work remains related to care organisation, establishment of roles, responsibilities, team activities and removing the financial barriers hindering nurses and other nonphysician HCPs from practicing to the extent of their expertise in Norwegian general practice. Bakgrunn: Flere personer lever med langtidssykdom og dette utfordrer dagens organisering av helsetjenesten. De fleste personer med en eller flere langtidssykdommer blir fulgt opp i allmennpraksis. Internasjonal forskning antyder at en tverrprofesjonell og team-basert tilnærming i allmennpraksis kan bedre kvaliteten og føre til en mer personsentrert tjeneste. Dette er i tråd med nasjonale politiske ambisjoner. De fleste fastleger i Norge har eneansvar for pasientene på sin liste. Vi har liten kunnskap om tverrprofesjonell samhandling i allmennlegetjenesten og hvordan helsepersonell med annen fagbakgrunn enn medisin blir involvert i pasientbehandlingen. Forskning på pasienters erfaringer med, og preferanser for, tverrprofesjonell oppfølging i allmennlegetjenesten er også mangelfull. Det overordnede målet med dette doktorgradsprosjektet var å studere hva som fremmer tverrprofesjonell samhandling i primærhelsetjenesten, samt utforske hvordan fastleger, sykepleiere, medisinske sekretærer og pasienter opplever tverrprofesjonell diabetesoppfølging i allmennpraksis. Resultatene er diskutert på bakgrunn av nylige offentlige initiativ for å bedre tverrprofesjonell samhandling i norsk primærhelsetjeneste, samt teori om teamarbeid og personsentrerte helsetjenester. Metode: Doktorgradsprosjektet er bygget på tre fagfellevurderte, publiserte artikler. Den første artikkelen er en kombinert metode (mixed-method) sonderende oversiktsartikkel (scoping review) hvor det ble benyttet innholdsanalyse (content analysis) og deskriptiv metode for å identifisere og beskrive hva som fremmer og hemmer samhandling og teambasert oppfølging mellom fastleger og annet helsepersonell i norsk primærhelsetjeneste. Artikkel to utforsker erfaringene til fastleger, sykepleiere og medisinske sekretærer relatert til deres rolle og fremferd i tverrprofesjonell oppfølging av personer med diabetes. Deltakerne ble rekruttert fra fem hensiktsmessig valgte allmennpraksiser. Den siste artikkelen studerer personer med diabetes og multimorbiditet og deres erfaringer med og preferanser for tverrprofesjonell diabetesoppfølging i allmennpraksis. Pasientdeltakerne ble rekruttert fra de samme fem allmennpraksisene. I artikkel to og tre ble det gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer. Seks fastleger, tre sykepleiere, to medisinske sekretærer og elleve personer med diabetes ble individuelt intervjuet i perioden mars til september 2017. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultater: Artikkel 1 Resultatet fra den sonderende oversiktsartikkelen (scoping reviewen) viste at det finnes lite publisert forskning om effekter og erfaringer med tverrprofesjonell samhandling og team-basert praksis fra norsk primærhelsetjeneste. Basert på 19 inkluderte studier, oppsummerer artikkelen organisatoriske, prosessuelle, relasjonelle og kontekstuelle fremmere for tverrprofesjonell samhandling. Kortfattet fant vi at lederskap, tid og etablerte strukturer for helsepersonell til å dele informasjon og tilbringe tid i sammen for å lære om, med og fra hverandre er viktige elementer som påvirker tverrprofesjonell samhandling. Artikkel 2 Fastlegene vi intervjuet opplevde tidsnød og følte dette førte til en lite systematisk og utilstrekkelig oppfølging av personer med diabetes. Dette motiverte dem til å involvere sykepleiere og medisinske sekretærer i diabetesoppfølgingen. Oppfølging av diabetes ble av fastlegene beskrevet å være standardisert. Etter at sykepleiere og medisinske sekretærer fikk delegert ansvar for å gjennomføre diabeteskontroller, erfarte alle helsepersonellgruppene at deres tilbud til personer med diabetes var mer strukturert, tilgjengelig og helhetlig enn da fastlegen hadde dette ansvaret alene. Fastlegene relaterte dette til at de selv ofte glemte å følge opp diabetes dersom pasienten hadde andre, mer presserende symptomer. Sykepleiere og medisinske sekretærer la under intervjuene vekt på at de brukte ulike kommunikasjonsteknikker for å individualisere behandlingen og gi emosjonell støtte. Ingen av deltakerne nevnte at de brukte behandlingsplanlegging som verktøy for å samkjøre behandlingen eller engasjere pasientene i å sette mål for egen helse selv om dette er anbefalt i nasjonale retningslinjer for diabetes. Artikkel 3 Pasienter med diabetes og multimorbiditet opplevde at sykepleiere og medisinske sekretærer var oppmerksomme på deres psykososiale behov og lett tilnærmelige for spørsmål og bekymringer. På denne måten følte de at sykepleiere og medisinske sekretærer komplementerte fastlegekonsultasjonene – som pasientene ofte opplevde som stressende. Mens personer med diabetes type 1 forklarte de følte seg kompetente og delaktige i avgjørelser relatert til behandlingsmål for glukose, savnet enkelte personer med diabetes type 2 kunnskapen de trengte for å kunne stille relevante spørsmål og mestre egen sykdom. Konklusjoner og implikasjoner: Introdusering av nye grupper helsepersonell kan bidra til å øke kvaliteten og tilføre nye dimensjoner i pasientoppfølgingen i allmennlegetjenesten, gitt at de får nødvendig opplæring og mulighet til å imøtekomme pasientenes ønske om lengre konsultasjonstid. Når fastleger ikke lenger arbeider alene med pasientene på sin liste, må tid prioriteres slik at det tverrprofesjonelle teamet kan koordinere sitt arbeid og ivareta relasjoner. Dette doktorgradsprosjektet kan gi nyttig informasjon til beslutningstakere om hvordan tverrprofesjonell samhandling i primærhelsetjenesten kan forbedres. Våre resultater indikerer at viktige elementer i dette arbeidet er tydeliggjøring av roller og ansvar, mer tid til teamforsterkende aktiviteter og endring i finansieringsmodeller som hindrer sykepleiere og annet helsepersonell enn leger å praktisere i henhold til deres ekspertise i norsk allmennpraksis.

Bachelor i politiutdanning

I denne masteroppgaven ønsker vi å avdekke hvilken plass menneskerettighetsundervisning har i ungdomskolen, gjennom å undersøke hvordan et utvalg lærere arbeiderer med menneskerettighetsundervisning samt om innføringen av LK20 har påvirket dette arbeidet. Skolen som institusjon har verdier som respekt og likeverd nedskrevet i opplæringsloven, tema nært knyttet til menneskerettigheter. Etter introduseringen og innføringen av LK20 berører menneskerettighetsundervisning flere fag grunnet de tverrfaglige temaene i overordnet del. Vi vil ved bruk av kvalitative semistrukturerte intervjuer analysere seks ulike lærere sine erfaringer og tanker rundt menneskerettighetsundervisning. Med dette ser vi og på LK20 sammen med informantene. Dette vil også analyseres i lys av ulike teorier og fagpersoners drøftinger rundt lignende diskurser. Vår studie viser at våre informanter tar i bruk menneskerettighetsundervisning på en god og tverrfaglig måte, hvor «om, for og gjennom» dimensjonen kommer frem implisitt og eksplisitt i undervisningen. Informantene viser positiv innstilling til LK20, som har bidratt til mer tverrfaglighet. Arbeidet med tverrfaglig bruk av fag og temaer var til stedet før innføringen blant informantene, med LK20 har de fått en form for bekreftelse til å videreføre og videreutvikle tverrfaglighet gjennom LK20.

Bakgrunn: Det å bli innlagt på sykehus med hjerteinfarkt oppfattes av de fleste pasienter som skremmende og livstruende. Utgangspunktet for valg av tema var egne erfaringer fra klinisk praksis da jeg erfarte at noen av pasientene vegret seg for bevegelse og fysisk aktivitet selv om de var behandlet og klar for utskrivning. Dette er uheldig ettersom fysisk aktivitet betraktes som et sentralt sekundærforebyggende tiltak. Hensikt: Å finne kunnskapsbasert støtte for at sykepleiere kan øke pasientens forståelse av egen situasjon gjennom undervisning og veiledning og at bekymringen for bevegelse og fysisk aktivitet etter nylig gjennomgått hjerteinfarkt reduseres. Metode: Det ble gjennomført strukturerte litteratursøk på databasene Cinahl og Pubmed, hvor 7 relevante artikler ble tatt med i oppgaven. I tillegg ble det gjennomført håndsøk hvor 2 artikler ble inkludert. Det ble benyttet totalt 9 forskningsartikler. Resultat: Forskningslitteraturen viste at bevegelsesangst i etterkant av hjerteinfarkt var å finne hos en stor andel av pasientene som deltok i de ulike studiene. I tillegg viste flere av artiklene at pasientene som opplevde bevegelsesangst følte seg dårlig informert av helsepersonellet. Attpåtil viste noen av artiklene at bevegelsesangst reduserte deltagelsen på hjerterehabilitering. Konklusjon: Litteraturen viser at sykepleieren gjennom adekvat kommunikasjon og informasjon, samtidig som sykepleieren er bevisst sin rolle som veileder, kan veilede pasientene i å velge strategier som fremmer mestring og reduserer bevegelsesangst etter gjennomgått hjerteinfarkt. Nøkkelord: Kinesiophobia, bevegelsesangst, undervisning, veiledning, hjerteinfarkt Background: Being admitted to a hospital with a heart attack is perceived by most patients as frightening and life-threatening. The reason I chose the following topic was based on my own experiences from clinical practice when I experienced that some of the patients avoided early mobilization and physical activity even though they were ready for discharge. This is unfortunate as physical activity is considered a key secondary preventive measure. Aim: Finding knowledge-based support so that nurses can increase the patient's understanding of their own situation through teaching and guidance and that the concern for movement and physical activity after a recent heart attack is reduced. Method: Structured literature searches were performed on the databases Cinahl and Pubmed, where 7 relevant articles were included in this thesis. In addition, a hand search was conducted where 2 articles were included. A total of 9 research articles were used. Results: The research literature showed that movement anxiety after a heart attack was found in a large proportion of the patients who participated in various studies. In addition, several articles showed that patients who experienced movement anxiety felt poorly informed by healthcare professionals. additionally, some of the articles showed that movement anxiety reduced participation in cardiac rehabilitation. Conclusion: The literature shows that the nurse, through adequate communication and information, at the same time as the nurse is aware of her role as a supervisor, can guide patients in choosing strategies that promote coping and reduce movement anxiety after a heart attack Keywords: Kinesiophobia, movement anxiety, teaching, guidance, heart attack

Prosjektleder Eli Rinde Tilknyttet Litangen-Utvikling AS i Kragerø sine planer om å transformere Litangen kvartsbrudd til et område for fritidsboliger og rekreasjon for lokalbefolkningen og andre tilreisende, med en saltvannslagune som sentrum, har NIVA og Urbant HAV bidratt med kunnskap om framgangsmåter, viktige prinsipper, og en verktøykasse for å komme fram til løsninger som gir de beste muligheter for marint liv og mangfold inne i lagunen og i planområdet utenfor lagunen. Vi har basert våre løsninger på lokal kunnskap om de stedegne marine artene og det marine landskapet, blant annet innhentet gjennom befaringer, samt gjennom tverrfaglige diskusjoner med prosjektleder Asplan Viak, landskapsarkitekt ATSITE, arkitekt Lund Hagem og utbygger Fredensborg Fritidsboliger. Asplan Viak AS

Rapporten presenterer resultater som omhandler energibruk til produksjon av varmt tappevann. Prosjektresultater som gjelder dimensjonering av rørsystemer, er beskrevet i rapporten "Dimensjonering av varmtvannsrør i bygg – Resultater fra prosjektet VarmtVann2030" (SINTEF Fag 81). Rapporten sammenfatter resultater fra detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruk og varmetap i fire hoteller, fire sykehjem og fire boligblokker. Videre foreslår rapporten tiltak for å redusere energiforbruket til varmtvann og diskuterer effekten av disse tiltakene. Resultatene fra prosjektet viser at riktig utforming, dimensjonering og drift av varmtvannssystemer har et betydelig potensial for energisparing, og at det er viktig å legge mer vekt på dette både under prosjektering, bygging og i driftsfasen.

Objective: This project thesis aims to investigate the mechanisms, clinical impacts, and side effects related to Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) and relate this to the extensive use of NSAIDs among athletes. Methods: Literature study. Results: NSAIDs exert their analgesic and anti-inflammatory effects through inhibition of the cyclooxygenase (COX)-isoenzymes, thus reducing prostaglandin production. There are uncertainties concerning the long-term effects of NSAIDs on the recovery of musculoskeletal injuries. All NSAIDs increase the risk of adverse effects affecting the cardiovascular system, the kidneys, and the gastrointestinal tract. Individuals with underlying risk factors or chronic diseases are particularly at risk for developing NSAID-induced side effects, but healthy people can also be affected. Consumption of NSAIDs among both elite athletes and amateurs in different kinds of sports is frequent. Simultaneously, there is a lack of knowledge concerning NSAIDs and adverse effects among athletes. Common causes for usage are pain relief, enhanced injury recovery, and prophylaxis against pain and injury. The combination of NSAIDs and intense exercise can cause increased risk of damage to the mucosal membrane of the gastrointestinal tract, and increased risk of renal impairment. Intense exercise and intake of NSAIDs may increase the risk of cardiovascular events. Conclusion: NSAIDs can lead to cardiovascular, gastrointestinal and renal adverse effects, which may be potentiated by exercise. The consumption of NSAIDs among athletes is high, and they have limited knowledge regarding potential side effects. More research about adverse effects of NSAIDs among athletes is needed. Athletes should receive more information about NSAIDs.

Kunnskap om områdebruk hos høstede bestander er nødvendig for å sikre forvaltning på riktig romlig skala. Et viktig forvaltningsspørsmål er hvor store områder som bærer belastningen av lokalt høyt jakttrykk. I henhold til det overordnede miljømålet for svalbardrein skal hverken bestandsstørrelse eller alders- og kjønnsfordeling i bestanden endres som følge av jakt. Formålet med dette studiet er å undersøke om lokalt høyt jaktuttak i Colesdalen blir kompensert gjennom innvandring fra lavintensitets jaktområdet Reindalen og jaktfritt område, men også spesielt om skjev avskytning mot bukk kompenseres gjennom høyere innvandring av bukk enn simle. Undersøkelser er basert på romlige data bestående av 25 år med bestandsregistreringer om høsten før jakt (av både merkede og umerkede dyr), samt fellingsstatistikk. Forflytningen av merkede dyr fra en høst til neste ble antatt å representere forflytningsraten mellom områdene, under antagelsen at de merkede dyrene er et tilfeldig utvalg av den ikke-merkede bestanden. Kernel-metoden ble brukt på fellingslokaliteter for å finne romlige ulikheter i jakttrykk. Om dyr forflyttet seg til områder med høyere jakttrykk mellom år, ble studert ved parvis t-test der inngangsdata var jakttrykk ved individers posisjoner i ulike år. Ved bruk av digitale forvaltningsområdekart, ble det identifisert om merkede dyr byttet område mellom år. Årlig kompensasjonsgrad ble beregnet ut fra årlig avskytning i Colesdalen og netto flyt inn. Om forflytningen var aldersavhengig, ble undersøkt med kjikvadrat-test, hvor antall individer som forflyttet seg per aldersklasse ble sammenliknet med aldersfordelingen i bestanden. Tetthetsavhengighet i forflytningen ble testet ved lineær regresjon, hvor årlig forflytning ble testet mot endring i bestandsstørrelse. Jeg fant at det var høyest jakttrykk ved kysten i Colesdalen (enkelt tilgang med båt) og lavere jakttrykk i Reindalen (jegere ankommer til fots). Det foregikk signifikant kompensasjon hos begge kjønn av svalbardrein, med netto flyt av dyr til Colesdalen. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for simler var på 11% og for bukker 10%, dvs. at for hvert 10. skutte dyr vandret det i snitt ett dyr inn i Colesdalen. Det var høyere netto flyt av bukk enn simle til Colesdalen, hvor unge bukker var overrepresentert. Forflytningen var negativ tetthetsavhengig, med økt forflytning ved bestandsnedgang. Kompensasjon og tetthetsavhengighet var derimot avhengig av få enkeltår tidlig i studiet. Mitt studium er det første som viser at forflytning til Colesdalen delvis kompenserer for jaktuttaket, noe som tyder på at det foregår kilde-sluk dynamikk (eng: source-sink), hvor det jaktfrie området og Reindalen (lavt jakttrykk) fungerer som en kildebestand for Colesdalen (høyt jakttrykk), som fungerer som en sluk. Mine funn viser også at forflytningen ikke gir en jevn årlig kompensasjon, men at enkeltårene med stor forflytning, trolig tilknyttet bakkeisingsperioder, gir kompensasjon over mange år. For forvaltningen betyr dette at bestanden i Colesdalen med lokalt høyt jakttrykk er noe mindre utsatt for overhøsting, da den inngår i kilde-sluk dynamikk, men det må påpekes at graden av kompensasjon er lav. Det betyr videre at forvaltningen ikke kan regne med en fast årlig kompensasjonsgrad ved fastsetting av kvoter. Knowledge of dispersal patterns of harvested populations is necessary to ensure management at correct spatial scales. To achieve this, it is important to take into account the size of the area affected by locally high hunting pressure. The management goal for Svalbard reindeer states that neither the population size, nor the age and sex distribution should be altered due to harvest. This study aims to investigate whether locally high harvest rates in Colesdalen are compensated through immigration from Reindalen (low hunting intensity) and hunting-free area, and to determine if the biased harvest offtake towards males is compensated though higher immigration of males than females. This was investigated using spatial data with 25 years of population census in the autumn before hunting (of both marked and unmarked animals), and hunting statistics. The movement of marked animals from one autumn to the next was assumed to represent the migration rate between the areas, based on the assumption that the marked individuals are a random selection of the non-marked population. The kernel method was used at hunter kill sites to understand spatial variation in hunting pressure. To determine if animals moved to areas with higher hunting pressure between years, t-tests were used. The dispersal pattern was found by identifying whether marked individuals changed management area between years. The annual degree of compensation was calculated using the net immigration into Colesdalen and the annual harvest offtake. Age dependence in the migration was studied using a quisquared test, comparing number of movements within each age class with the age distribution of the population. Finally, density dependence in the migration was investigated using linear regression, where the proportion of annual migration was tested against changes in population size. I found that hunting pressure was highest along the coast in Colesdalen (easy access by boat), and lower in Reindalen (hunters mainly arrive by foot). For both sexes of reindeer,significant compensation occurred, with a net flow of animals to Colesdalen. The average compensation degree for females was 11%, and 10% for males. There was a higher net flow of males than females, where young males were overrepresented. The dispersal was negative density dependent, with high movement associated with population declines. Both compensation and density dependence were contingent on a few years early in the study period. My study is the first to demonstrate that flow to Colesdalen partially compensates for harvest offtake. This indicates the presence of source-sink dynamics, with the hunting-free area and Reindalen functioning as source populations for Colesdalen, which acts as a sink. My findings also show that there are large variations in annual compensation, where a few individual years provide compensation over a longer period. Management implications are that the population in Colesdalen with high hunting pressure, is less exposed to over-harvesting than the population would be without compensation. At the same time, managers cannot expect an even degree of annual compensation when setting quotas. However, it must be pointed out that the degree of compensation is low. Svalbards Miljøvernfond M-NF

Temaet for denne oppgaven er endring og kommunikasjon i forbindelse med det grønne skiftet, og bærekraftig utvikling i en politisk styrt organisasjon. Formålet med oppgaven har hele tiden vært å finne ut hvordan Randaberg kommune oppfatter og forstår begrepene det grønne skiftet og bærekraftig utvikling, og på hvilken måte de har valgt å ta fatt på, og iverksette pålagte og ikke-pålagte tiltak i endringsprosessen. Forskningsspørsmålet er besvart gjennom en kvalitativ casestudie av en utvalgt enhet. Målsetningen har vært å utforske et ukjent tema gjennom dybdeintervju, for kunnskapsøkning og forståelse, og samtidig innsikt i respondentenes egne holdninger, erfaringer og opplevelser rundt valgte tema. Oppgaven drøfter gjennom datainnsamlingen og resultatene med et åpent og konstruktivt, men samtidig kritisk innblikk fra en utenforstående posisjon, og knyttes sammen med et teoretisk perspektiv. De primære utfordringene Randaberg kommune står ovenfor er klima, energi og samfunnsbaserte, både i forhold til reduksjon og besparelse, men også atferdsendring inn i det grønne skiftet. Konklusjonen er at Randaberg kommune etter beste evne har forsøk å sette seg inn i utfordringene et grønt skifte bringer med seg. De har fått på plass flere ulike strategiske tiltak, som bidrar til reduksjon innenfor klimamål, og fått stadfestet en retning, hvor veien skal føre kommunen videre på en bærekraftig måte. Forskningen viser at det er et meget komplisert tema. Det er tydelig at behovet for endring er forstått, men at det både er kunnskaps, - og ressursmangel som gjerne er den største faktoren for begrensning. Samtidig oppfattes er at derimot mangler en handlingsplan for hvordan de skal angripe og føre en kommunikativ endringsprosess til sin kommunale befolkning. Gjennom manglende tiltaksplan for atferdsendring, aksept og forståelse, stilles det derfor spørsmål til hvordan de som enkeltkommune, men også i et regionalt samarbeid, skal kunne lykkes med å oppnå en samfunnsmessig felles aksept.

SAMMENDRAG Bakgrunn: Behandlingen til gynekologisk kreft påvirker kvinners seksualitet. Seksualitet er et intimt tema som ofte er tabu og skambelagt, dette kan føre til at pasienter møter utfordringer i samhandling med helsepersonell. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke konsekvenser knyttet til seksualitet pasienter med gynekologisk kreft opplever, og hvordan sykepleieren kan bidra til at deres seksuelle helse blir ivaretatt. Metode: Oppgaven vår bygger på metoden integrativ litteraturoversikt, der vi tar i bruk 4 kvalitative forskningsartikler som analyseres etter Fribergs metode. Vi har også brukt relevant bakgrunns teori og sykepleieteori, samt egne synspunkter for å kunne belyse vår hensikt. Resultater: Resultatene viser at kvinner opplever flere konsekvenser av behandlingen, deriblant infertilitet, smerter ved samleie, fysiske vaginale-endringer, endringer i kroppsbilde og selvfølelse, samt nedsatt seksuell lyst og hyppighet. Det fremkommer et umøtt behov for informasjon hos deltakerne. Kvinnene synes seksualitet var tabu og flaut å snakke om, og ønsket at helsepersonell skulle være mer åpne og initiere samtaler om temaet. De fleste prefererte skriftlig informasjon, men noen ønsker også en-til-en. De ønsket informasjonen skulle omhandle behandlingens konsekvenser og råd. Diskusjon: For å adekvat ivareta pasientenes seksuelle behov må sykepleieren være empatisk og kunne sette seg inn i pasientens situasjon. Pleien og omsorgen må være individuell. Som sykepleier har man en lovpålagt plikt til å informere, og informasjonen skal tilpasses pasienten. Sykepleieren må ta initiativ til samtaler om seksualitet, og disse må være preget av åpenhet, tillit og gode holdninger som inviterer til videre samtale. Nøkkelord: Gynekologisk kreft, seksualitet, sykepleie, konsekvenser

Oppsummeringen finnes på: www.omsorgsbiblioteket.no Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

Problemstillingen i denne oppgaven er hva er Mowi verdt per 31.12.2020? I løpet av dette semesteret har vi fått innblikk i hvordan et selskap av så stort omfang driftes, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes. Ved å benytte års- og kvartalsrapporter, ulike artikler, dokumenter, pensumbøker og nyheter har vi klart å samle inn relevant data som er brukt til å analysere Mowi. Aksjeprisen som er fastsatt i oppgavens konklusjon er et resultat av innhentet data og prognoser mellom 2015-2025. Oppgavestrukturen er lagt opp slik at man først får ett innblikk i Mowi sin historie hvor de med stabil vekst og tilfredsstillende drift har opparbeidet seg en global markedsandel på hele 20% og dermed er ledende produsent av atlantisk laks. Videre har vi gjort en strategisk analyse av Mowi ved å benytte kjente strategiske verktøy som PESTEL , Porters 5 konkurransekrefter, VRIO og SWOT . I den oppsummerende SWOT analysen er det flere mikro- og makroøkonomiske faktorer som kan endre dagens bilde. Etter den strategiske analysen gjennomfører vi en regnskapsanalyse av selskapet. Fra analysen fremgår det at Mowi har en sunn kapitalstruktur med stabilitet i balansen mellom egenkapital og gjeld. Både selskapets likviditet og soliditet viser til stabile nivåer, selv om lønnsomheten har hatt en svak negativ trend i løpet av de siste fem årene. Videre i den finansielle analysen av oppgaven benytter vi den fundamentale Discounted Cash Flow-metoden og en komparativ multippel analyse. Ved å kombinere de to verdsettelsesmetodene estimerer vi en aksjekurs på 186,33. Tar vi utgangspunkt i den egentlige aksjekursen, som var på 190,72 per 31.12.2021 er konklusjonen at aksjen er overpriset. Avslutningsvis belyser vi noen kritikkverdige forhold ved verdsettelsen som kan ha påvirket validiteten til estimatet. The problem to be addressed in this paper is what is Mowi worth per 31.12.2020? During this semester we have gotten insight into how such a big company is operated, and what possibilities and opportunities that exist in the market. By researching annual and quartal rapports, different articles and documents, textbooks, news, and more we have been able to collect relevant data which is used to analyze Mowi. The stock price which is concluded in the conclusion is a result of collected data and forecasts between 2015-2025. The structure of the paper is made in a way that firstly gives insight into Mowi's history where they with stable growth and satisfying operations have obtained a global market share of 20% and are thereby the leading producer of Atlantic salmon. Furthermore, we have worked with a strategic analysis of Mowi by using familiar strategic tools, such as PESTEL, Porter's 5 forces, VRIO and SWOT. In the summarizing SWOT analysis, we notice that many micro- and macroeconomic factors can affect the current economic situation. After the strategic analysis, there will be a financial statement analysis. From the analysis, we can see that Mowi has an acceptable capital structure with a stable balance sheet in terms of equity and debt. Both the company’s liquidity and solidity show stable levels, even though profitability for the last 5 years has been on a weak negative trend. In addition, in the financial statement analysis, we are using the fundamental DCF-method and the relative valuation method. By combining these two valuation methods, we have estimated the stock price to be NOK 186,33. By comparing with the market share price, which was 190,72 per 31.12.2020, our conclusion is that the stock is overpriced. Lastly, we present and discuss some criticism of the valuation that can affect the validity of the estimate.

Hensikten med studien var å finne forklaringer og forståelse for hvordan og hvorfor fotballtrenere opplever utbrenthet i sitt yrke. Problemstillingen for denne studien var derfor følgende: Hvilke faktorer påvirker norske fotballtreneres utvikling av utbrenthet? I den anledning har vi også undersøkt trenernes håndtering av sine utfordringer. For å svare på dette ble kvalitative intervju i form av semistrukturerte intervjuer benyttet. Studien tok utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien og det ledende psykologiske vurderingsinstrumentet for utbrenthet; Maslach Burnout Inventory. Tidligere forskning viser at det er gjort lite kvalitativ forskning på trenere med utbrenthet, og ingen med hovedfokus på trenere i ungdomsidretten. Derfor var det et mål å utforske et emne som ikke har blitt studert og dermed bidra til utbrenthetsforskningen. Seks fotballtrenere mellom 24 og 31 år som har opplevd utbrenthet og motivasjonssvikt i sin jobb ble intervjuet. Studien benyttet en tematisk analyse der det ble dannet temaer ut ifra følgende kategorier: 1) Utfordringer og problemstillinger i trenerrollen 2) Opplevde konsekvenser ved utbrenthet og motivasjonssvikt 3) Håndtering av symptomer. Resultatene viste at utbrente trenere i ungdomsidretten opplever flere utfordringer ved jobben. Høy arbeidstid på ugunstige tider, konflikter og mangel på støtte, var temaer som var gjennomgående for deltagerne. Trenere oppga at utfordringene også påvirket det personlige livet, og at fotballtrenerrollen er en jobb som er vanskelig å legge fra seg. I møte med utfordringene oppga flere trenere at de er usikre på hvordan de skal håndtere utfordringene, og dette ledet til at flere sluttet i sin jobb. Studien indikerer at fotballklubber bør forsøke å tilrettelegge for autonomi og dialog med trenere, samt at man legger til rette for at totalbelastningen ikke blir for stor og at trenerne får restituert nok. Det anbefales også at klubber og foreninger som NFF og NTF bør øke sitt fokus på preventive forebyggende tiltak for utbrenthet fremfor sekundære og tertiære tiltak.

Denne oppgaven tar for seg motstanden norske lærere utførte mot den nye skolepolitikken som Nasjonal Samling la ut for dem etter partiet fikk politisk makt 25. september 1940 som følge av den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Det blir trukket frem måten de gjorde motstand, hvilke nyordninger de ble pålagt, handlingene til enkelte maktpersoner og straffen mange lærere fikk for det de gjorde. Hovedfokuset ligger på kampen mot NS-organisasjonen Norges Lærersamband, den forsøkte implementeringen av tvungen ungdomstjeneste gjennom Nasjonal Samlings Ungdomsfylking og de lærerne som ble arrestert og sendt til Kirkenes for å utføre straffearbeid. Oppgaven tar kun for seg lærernes motstand og sammenligner den ikke med motstand blant andre grupper. Avslutningsvis blir betydningen av lærermotstanden vurdert, og hvilken påvirkning den hadde. This tekst takes a look at the resistance norwegian teachers conducted against new school policies that were put apon them by the norwegian collboration government, Nasjonal Samling, that came into power the 25th of september 1940 under the german occupation of Norway during world war two. How they resisted, the policies they objected to, the actions of relevant people of power and the punishment many of them recieved for the resistance they performed. The main focus lies on the struggle against the NS-controlled organisation Norges Lærersamband, the attempted implementation of forced youth service through Nasjonal Samlings Ungdomsfylking and the teachers that were arrested and sent to do forced labour in Kirkenes. The tekst only looks at the teacher opposition and does not compare it to resistance in other parts of the population. To conclude the significance of the teacher resistance is discussed and what kind of sort of impact it had.

Masteroppgave i teknologiledelse - Nord universitet 2021

Bakgrunn: I Norge har vi en aldrende befolkning. Kroppssammensetning kan si noe om en persons helsestatus og diagnostisere enkelte sykdommer, og endres med økende alder. Kjennskap til kroppssammensetning kan ha betydning for forebygging og behandling av aldersrelatert sykdom. Dette gjelder både eksisterende og «nye» tilstander, eller samlebegreper, som osteosarkopeni og osteosarkopenisk fedme. Formål: Å utforske hvordan ulike kroppssammensetningsprofiler er assosiert med ulike risikofaktorer og fysisk funksjon. Metode: Med data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (2015-2016) ble det funnet forekomst av ulike kroppssammensetningsprofiler, og det ble undersøkt hvordan disse er assosiert med fysisk funksjon. Resultat: Data fra 3539 deltagere (58,6% kvinner) med alder 40-85 år ble analysert. Forekomsten av osteoporose, sarkopeni og fedme samsvarte godt med funn fra andre vitenskapelige artikler. Forekomsten av samlegruppene osteosarkopeni, osteoporotisk og sarkopenisk fedme, og osteosarkopenisk fedme var betydelig lavere enn tidligere funn. Sarkopenisk fedme var sterkest assosiert med redusert grepsstyrke og total SPPB-skår, mens osteosarkopeni var sterkest assosiert med redusert ganghastighet (m/s) og tid på å reise seg fra stol x 5. Funnene var signifikante. Konklusjon: Alle de «nye» tilstandene var assosiert med reduksjon i tester på fysisk funksjon, men ikke alle var assosiert med større reduksjon enn de tradisjonelle kroppssammensetningsprofilene. Mer forskning for å samkjøre forskningsfeltet med tanke på diagnosekriterier og grenseverdier, samt undersøkelse av kliniske endepunkt for samlebegrepene trengs.