Search

Bakgrunn: Det forekommer en økende bruk av MR, samtidig som det er en økning av antall implantater i befolkningen. Stadig flere og nyere implantater kan skape usikkerhet blant radiografene angående pasientsikkerhet ved MR-undersøkelser. Hensikten med denne studien er å undersøke status ved sikkerhet på MR for pasienter med cochleaimplantat (CI). Hva er de potensielle risikoene og komplikasjonene ved å utføre MR-undersøkelser på pasienter med cochleaimplantat? Metode: Kvalitativ metode i form av en litteraturstudie, med totalt seks artikler inkludert som omhandler sikkerhet på MR ved undersøkelser av pasienter med CI. Resultat: Resultatet fra de utvalgte studiene viser at mellom 2,2% og 37,5% av CI pasientene som ble undersøkt med MR opplevde komplikasjoner; smerte, dislokasjon og polaritetsreversering av CI. Mellom 1,1% og 27,8% måtte avbryte undersøkelsen, og mellom 0,0% og 17,6% måtte ha kirurgisk reposisjonering av interne komponenter etter endt MR-undersøkelse. Konklusjon: Det er enighet i de inkluderte studiene om at pasienter med CI kan undersøkes ved 1.5 T så lenge sikkerhetsanbefalingene fra produsentene følges. Visse CI modeller kan også undersøkes opptil 3.0 T med magneten in situ. Det er en avtagende trend i antall komplikasjoner etter at MED-EL introduserte SYNCHRONY med fritt roterende diametrisk intern magnet i 2014, etterfulgt av Cochlear Limited og Advanced Bionics som introduserte egne CI med henholdsvis fritt roterende diametrisk og sylindrisk roterende interne magneter i 2019. Da CI og MR er i kontinuerlig utvikling er det viktig at radiografene holder seg faglig oppdatert om nyere CI og deres MR-status. Ved bruk av sikkerhetsrutiner og kunnskap om cochleaimplantater vil man kunne begrense komplikasjoner og alvorlige hendelser. Background: There is an increasing use of MRI, simultaneously there are increasing numbers of implants in the general population. More and newer implants can cause uncertainty among radiographers regarding patient safety during MRI examinations. The purpose of this study is to investigate the status of MRI safety for patients with cochlear implants (CI). What are the potential risks, and complications of performing MRI examinations on patients with cochlear implants? Method: Qualitative method in the form of a literature study, a total of six articles included which concentrated on MRI safety when examining patients with cochlear implants. Result: The results from the selected studies shows that between 2.2% and 37.5% of CI patients who were examined with MRI experienced complications; pain, dislocation, and polarity reversal of the CI. Between 1.1% and 27.8% had to abort the examination, and between 0.0% and 17.6% had to surgically reposition internal components after the MRI examination. Conclusion: The included studies concur that patients with CI can be examined with MRI up to 1.5 T as long as it is in accordance with the safety recommendations from the manufacturers. Certain CI models can also be examined up to 3.0 T with the magnet in situ. There is a decreasing trend in the number of complications after MED-EL introduced the SYNCHRONY with a freely rotating diametric internal magnet in 2014, followed by Cochlear Limited and Advanced Bionics introducing their own cochlear implants with respectively freely rotating diametric, and cylindrically rotating internal magnets in 2019. As both CI and MRI technology are continuously evolving, it is of utmost importance for radiographers to stay up to date on newer cochlear implants and their MRI compatibility. With the use of safety protocols, and knowledge about cochlear implants, we can minimize the occurrence of complications and serious incidents.

Denne oppgaven tar for seg det pågående arbeidet med kompetansemålbilde i Tolletaten. Etaten har gjennom flere år opplevd store organisatoriske endringer, på bakgrunn av et endret virkelighetsbilde for etaten. Organisasjonen gikk i 2020 bort fra regional inndeling, og over til egne fagdivisjoner med nasjonalt ansvar for fagområder. For å svare på omgivelsens økte krav, har etaten også iverksatt et arbeid som skal ende i en kompetansestrategi som vil gi svar på hvilken kompetanse etaten har bruk for i fremtiden, og hvordan denne kompetansen skal produseres. Et ledd i dette arbeidet er å utarbeide et felles kompetansemålbilde for hele etaten. I denne oppgaven ser jeg på om dette arbeidet er i henhold til Linda Lais oppskrift for strategisk kompetanseledelse. I tillegg benytter jeg strategi som praksis for å utfylle og utfordre Tolletatens arbeid. Oppgaven har følgende problemstillinger: - I hvilken grad samsvarer Tolletatens kompetansemålbildeprosess med Linda Lais oppskrift om utarbeidelse av kompetansestrategi? - Hvordan kan strategi som praksis utfordre eller utfylle Tolletatens arbeid med nytt kompetansemålbilde? Oppgaven er en kvalitativ casestudie, hvor jeg har gjennomført intervjuer med ansatte i Tolletaten. Informantene har alle deltatt i en referansegruppe opprettet for å få innspill, drøfte og formulere kompetansemålbildet. Det er også benyttet en rekke offentlige dokumenter i oppgaven, for å gi et godt innblikk i etatens oppgaver og endring over tid. Funnene peker på at kompetansemålbildeprosessen er i tråd med strategisk kompetanseledelse og dens oppbygging, ettersom det kommer i forkant av utarbeidelsen av en kompetansestrategi. De organisatoriske endringene har preget dette arbeidet ved at det har tatt lang tid, og at det er vanskelig å planlegge for fremtiden når man befinner seg i en endringsprosess. Likevel har man underveis gjennomført kompetansetiltak ved å opprette en bachelorgrad, og legge ned den interne etatsutdanningen. Informantene uttrykker seg positivt om dette, men rekkefølgen er ikke i tråd med strategisk kompetanseledelse. Ved å bruke strategi som praksis ser man at det kan være et resultat av felles meningsdannelse i etaten. Rollene i etaten har i ulik grad vært til stede i dette arbeidet. Strategi som praksis utfordrer Tolletaten på manglende involvering av ulike roller, og manglende formalisering i arbeid med involvering. Etatens kjernekompetanse er tollfaget, men likevel er det store avstander internt mellom det operative ledd og støttefunksjoner. Tollfaglig kompetanse er i liten grad representert i referansegruppen, også uten at man evner å involvere dem på en annen måte. Dette kan føre til manglende tilhørighet til kompetansemålbildet, ifølge både strategisk kompetanseledelse og strategi som praksis. Informantene uttrykker et håp knyttet til at opprettelsen av bachelorgrad vil kunne være en brobygger, og minimere den interne avstanden. I tillegg kan felles meningsdannelse og større involvering av andre deler av organisasjonen øke tilslutningen til kompetansemålbildet.

Bacheloroppgave i Økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, 2020 I nyhetsbildet i Trondheim florerer det med overskrifter om «butikkdød» og nedleggelser i Midtbyen. Formålet med vår bacheloroppgave er å se på hvordan motebutikken Carma i Midtbyen opplever vekst til tross for nedgangen i markedet, og hvordan andre butikker kan gjøre det samme. Basert på dette har vi kommet frem til problemstilling: «Hvorfor opplever Carma vekst i et marked i endring, og hvilke tiltak kan trekke flere kunder til fysiske butikker i Midtbyen?» Digitalisering har gjort sitt inntog i handelsbransjen, og med dette har markedet og kundeatferden endret seg. Gjennom denne bacheloroppgaven vil vi ta for oss situasjonen i Midtbyen, samt ta en titt på en av dens suksesshistorier, Carma AS. Vi har holdt intervju med både daglig leder for Carma AS for å forstå hvorfor Carma opplever vekst i et marked i endring, samt en representant for Midtbyen Management for å få forståelse om hvordan situasjonen i Midtbyen egentlig er. For å svare på hvorfor Carma opplever vekst har vi gjennom litteraturstudie presentert relevante teorier. Dette har gitt oss grunnlag for å analysere dette videre. I metodekapittelet har vi brukt kvalitative og kvantitative metoder. Vi har analysert Handelsrapporten 2019/2020 og Midtbyens handlevaneundersøkelse, samt utført en kundeundersøkelse blant Carma sine kunder for å få et bredere perspektiv og gi oss et godt grunnlag for å kunne diskutere situasjonen. Med denne oppgaven ønsker vi å besvare hvorfor det er så mye snakk om butikkdød, og komme med forslag til hva fysiske butikker i Midtbyen kan gjøre for å konkurrere mot nettbutikkene som overtar handelen. Viktige funn fra analysen tyder på at det å være tilgjengelig på de kanalene kundene er og følge med i tiden er viktig for å oppleve suksess. Andre tiltak vil vi presentere i konklusjonen, som er basert på relevant teori og funn fra analysene.

I januar 1977 åpnet det en nyskapende utstilling på Bergen Kunstforening. Medlemmer fra den Bergensbaserte, aktivistiske kunstnerbevegelsen Gruppe 66 hadde i to år samarbeidet med kunststudenter, medisinstudenter og helse- og sosialarbeidere og sammen skapt utstillingen Samliv. Samliv var et tverrfaglig prosjekt som ønsket å undersøke om opplysning rundt det norske seksuallivet- og helse kunne formidles gjennom kunstnerisk prosess, strategier og verk. Seks tematisk overordnede avdelinger, bestående av Abort, Kjønnssykdommer, Sterilisering, P-piller og spiral, Kondom og pessar og Samlivs egne temaverk ble visualisert gjennom blant annet tekstilverk, skulptur, installasjon, maleri og grafikk. Gjennom problemstillingen: På hvilke måter føyer Samliv seg inn i tradisjonen rundt aktivistiske kunsttradisjoner? tar avhandlingen for seg Samliv gjennom en historisk undersøkelse av Gruppe 66, tidsrommet og aktuelle strømninger i kunsten og samfunnet, ved bruk av verk- og utstillingsanalyse. Avhandlingen gir først en oversikt over aktivistiske strømninger i kunsthistorien og Gruppe 66s egen historie, før den undersøker Samlivs hovedtemaer. Avhandlingen baserer seg på dokumentasjon fra Bergen Kunsthall, Riksarkivet og KODE Bergen, og inkluderer blant annet originalverk, debattbøker, fotografier, plansjer fra Samliv, samt et dybdeintervju med Gruppe 66-medlem og Samliv-initiativtager Elsebet Rahlff. Undersøkelsens resultater viser at Gruppe 66 tok i bruk flere aktivistiske strategier og utstillingens utførelse favnet over flere aktivistiske temaer, blant annet feministiske kampsaker og skandinavisk Situasjonisme. Samliv inkluderte også bruk av kollektivitet, performativitet, pedagogikk, samhandling med publikum, dialogbaserte verk og anvendelse av sosialpolitiske temaer i kunsten.

På en kulturpolitisk oppfordring fra Stortinget opprettet Kulturrådet Mosaikk-programmet i 1998, og i år 2000 ble den oversatte skjønnlitteraturen inkludert under tilnavnet Mosaikk- litteratur. Programmets overordnede mål var å få utgitt flere bøker knyttet til språket og identiteten til minoritetsspråklige forfattere, og få de ut i norsk språkdrakt. Fra 2000 til nedleggelsen, eller omdirigeringen, i 2015 ble 126 skjønnlitterære- og essayistiske titler oversatt fra språkområder utenfor Europa og større vestlige språkområder. I denne masteroppgaven vil jeg undersøke Kulturrådets insentivordning Mosaikk- litteratur under og i forlengelse av Mosaikk-programmet. Jeg vil forsøke å besvare spørsmålet hvorfor lyktes ikke Mosaikk-litteratur? Fantes det ikke nok oversettere? Kom det ikke inn nok søknader? Viste ikke forlagene nok interesse? Var programmet for snevert? Var det ikke nok kunnskap om litteraturen fra de mindre utbredte språkområdene? Eller var titlene rett og slett for krevende å jobbe med? For å kunne besvare spørsmålene, tar undersøkelsen form av en kvantitativ analyse av titlene som ble påmeldt og kvalitative forskningsintervjuer med informanter tilknyttet Kulturrådet og forlagene.

This qualitative study presents the experiences of three counselors, in the role of high school career counselor, and how they have experienced this role in relation to shifts in the surrounding political environment in the last decade. Using a phenomenological research approach, data was collected over a series of in-depth interviews. "Grounded theory" forms the basis for the method of analysis. The use of grounded theory allowed me to establish four main categories, which describe the counselors' shared experiences of the role: quality of relationships, process, cooperation and organization. These categories serve to describe how the counselors in the study experience every day professional life and the role of career counselor, as well as the experiences they emphasize in their interactions with students and other collaborative partners. While the counselors view their pupils as a primary driving force; and although their work happens, in large part, at the level of the individual, their daily professional life is increasingly occupied by system level responsibilities and tasks. The counselors experience this reality as challenging but also as an important development in the role. The results of this study indicate that a relationship to the school leadership, defined by confidence and freedom, provides breathing space within the organizational framework for more individual guidance, in spite of restricted windows for counseling work. At the same time, the study's participants experience a growing pressure in relation to critical evaluation of the scope, content and purpose of the counseling profession. All of the participants expressed a wish that the counseling work could be shared among a larger group of professionals, both to avoid burn out as well as to provide counselors with a support network in a school environment shaped by increasingly complex counseling needs. This study indicates a need for greater time resources for the counseling profession, as well as a need to continue the work towards a "guidance-giving school". In the light of the last decade's political shifts and in a society in a state of rapid change, this would imply an increasingly complex and challenging workday for high school career counselors and a need for a more holistic approach to career counseling. I denne kvalitative studien presenteres tre rådgiveres opplevelse av rollen som karriereveileder i videregående skole i dag, og hvordan rollen er erfart i lys av det siste tiårets endringer i politiske føringer for rådgivningstjenesten. Med utgangspunkt i en fenomenologisk forskningstilnærming er datamaterialet hentet inn gjennom dybdeintervjuer. Den konstant komparative analysemåten i Grounded theory har vært utgangspunkt for analysen og har resultert i fire hovedkategorier som beskriver rådgivernes felles opplevelse av sin yrkesrolle. Kategoriene relasjonskvalitet, prosess, samarbeid og organisering, sier noe om hvordan rådgiverne opplever sin arbeidshverdag og rollen som karriereveileder og hva de legger vekt på i møtet med elevene og andre samarbeidsaktører. Selv om rådgiverne betrakter elevene som sine viktigste oppdragsgivere og på tross av at de i stor grad jobber på individnivå, består deres arbeidshverdag i økende grad av ansvar og oppgaver på systemnivå. Dette opplever rådgiverne som en utfordring, men samtidig også som en hensiktsmessig utvikling. Funnene i denne studien kan tyde på at en relasjon til skoleledelsen preget av tillit og frihet, gir spillerom til mer individuell veiledning, på tross av en knapp tidsressurs til rådgivningsarbeidet. Samtidig opplever forskningsdeltakerne et økende press med hensyn til rådgivningstjenestens innhold og hva de skal rekke over, både på individnivå og systemnivå. Alle forskningsdeltakerne har et ønske om at rådgivningsarbeidet fordeles på flere personer. Både for å unngå slitasje og for å ha støttespillere i en arbeidshverdag med en elevmasse med et stadig mer sammensatt veiledningsbehov. Denne studien indikerer et behov for en økt tidsressurs, samt et behov for å fortsette arbeidet mot en "rådgivende skole". I lys av det siste tiårets politiske føringer og et samfunn i rask endring, impliserer funnene en stadig mer kompleks og utfordrende hverdag for karriereveilederne i skolen og behovet for en mer holistisk tilnærming til karriereveiledningen.