Search

Forstyrrelser og suksesjoner er en del av den naturlige dynamikken i boreal skog, og skaper store og små, romlige og tidsmessige endringer. Endringene fører til heterogenitet i økosystemene og kan øke artsdiversiteten. Vanlige forstyrrelser i skogen er blant annet stormer som fører til trefall og rotvelt, som igjen fører til åpne glenner med bar jord som legger til rette for etablering av tidlig suksesjonsarter, og åpne glenner i kronedekket som gir ekstra sollys i skogbunnen, noe som kan være avgjørende for spiring og etablering av trær. Plantene i skogen har ulike etablerings- og revegeteringsstrategier for å fylle de forskjellige nisjene i naturen. Dette har jeg undersøkt nærmere på artsnivå. Derfor har jeg valgt ut fire tre-arter og en sivplante for (1) å finne ut om forskjellig grad av små-skala forstyrrelser påvirker hvordan gran, furu, rogn, bjørk og hårfrytle har etablert seg i skogbunnen 26 år etter forstyrrelsen, og (2) om lystilgangen på skogbunnen påvirker etablering av de nevnte artene. Jeg samlet inn data på forekomst og mengde for de fem artene fra 75 vegetasjonsruter som ble brukt i et små-skala forstyrrelseseksperiment i 1993. Eksperimentet simulerte en forstyrrelsesgradient, som varierte fra ligge- og brunstgroper laget av rådyr og elg, til eksponert mineraljord etter rotvelt. Jeg målte diffust og direkte lystilgang ved kalkulere ut fra Fisheye-fotografier av kronedekket i de samme rutene. Jeg analyserte dataene med Linear Mixed-Effects models og forenklet modellene til jeg kom frem til den best tilpassede modellen; «minimal adequate model». Resultatene viste at det var signifikant mer gran og hårfrytle i to av de tre behandlingene med høyest grad av forstyrrelse, enn i de resterende behandlingen. Dette tyder på at gran og hårfrytle krever en forstyrrelse som gir dem tid til å etablere seg på jord fri for strøfall før konkurranse fra lyngplanter og mose inntreffer. Videre viste resultatene at forekomst av rogn avtok signifikant med økende mengde diffust lys. Dette tyder på at rogn, begunstiges av å spire på de mørkere delene av en generelt mørk skogbunn. Disturbances and successions are parts of the natural dynamics of the boreal forest. It creates large and small, spaciotemporal changes. The changes lead to heterogeneity in the ecosystems, which can increase the species diversity. Normal disturbances in the forest may be windstorms that causes trees to uproot, or tree falls, and makes gaps in the forest floor which enables establishment of pioneer species, and gaps in the canopy so that more sunlight reaches the forest floor, which could be crucial for tree seedlings to establish. The plants of the forest have different strategies of establishment and growth to fill all niches. I have examined four tree-species and a rush (1) to find out if different treatments of fine-scale disturbance are affecting the establishment of Norway spruce, Scots pine, rowan, downy birch and hairy wood-rush 26 years after the disturbance, and (2) if light availability on the forest floor affects the establishment of the same species. I collected data of frequency for the five species from 75 plots which were used in a fine-scale disturbance experiment in 1993. The experiment simulated a disturbance gradient, spanning from heat and rut hollows made of roe-deer and elk, to exposed mineral soil caused by tree uprooting. I measured the diffuse and direct light availability by calculating it from Fisheye-photographs of the canopy from the same plots. I analysed the data by using Linear Mixed-Effects Models and simplified the model to achieve the best fitted model; “minimal adequate model”. My results showed that there were significantly more Norway spruce and hairy woodrush in two of the three treatments with the highest degree of disturbance. This suggests that Norway spruce and hairy wood-rush needs a disturbance that gives them time to establish and grow on a litter-free ground before the clonal ingrowth of competing shrubs and mosses reaches inn from the margins. The results showed further that the occurrence of rowan went down significantly as the diffuse light increased. This may suggest that rowan establishment and growth benefits from establishing on the darker parts of the dark forest floor. M-NF

LiDAR er i dag benyttet til mange formål, men er mest benyttet i skoginventering og terrengmodellering. Det sier altså noe om hva som befinner seg i det øverste vegetasjonssjiktet – skogen, og det som befinner seg helt nederst, altså bakken. Men hva med det som er midt imellom – altså bakkevegetasjonen? Formålet med denne oppgaven var å undersøke om LiDAR kunne anvendes til å finne informasjon om bakkevegetasjonen. Mine funn indikerer at LiDAR kan anvendes til å finne informasjon om bakkevegetasjonen, og at laservariablene for høyde og kronetetthet er bedre egent til å si noe om bakkevegetasjonen enn laservariablene hvor alle bakketreff og alle treff over 3 meter ikke er med. Grunnene til dette kan være flere ting, men siden LiDAR er mye brukt i skoginventering gir den mye informasjon om trærne, og det kan godt tenkes at informasjonen om trærne også indirekte kan gi oss informasjon om hva som befinner seg under trekronene. En annen er at kronetettheten blant trær vil variere, og noen vil være tettere enn andre og de som har litt sparsomme kroner tillater kanskje flere laserpulser å komme ned gjennom trekronene. Mine funn viser at LiDAR kan brukes til å finne informasjon om bakkevegetasjon. LiDAR is used for many purposes today, but it is mostly used for doing forest inventory and terrain modelling. It tells us something about what the upper vegetation layer meaning the trees and what can be found all the way at the bottom of the forest meaning the ground. But what about the layer in between these two, the ground vegetation? The purpose of this study is examining whether or not LiDAR can be used to find information about the ground vegetation. My findings indicate that LiDAR can be used for finding information about ground vegetation and that the laser variables saying something about height and crown density are better fitted for saying something about ground vegetation than the laser variables where all hits on ground level and all hits above 3 meters are excluded. The reasons for this may be several, but since the LiDAR is much used for doing forest inventory it provides information about the trees, and it might be that the information about the trees also indirectly can provide information about what is hiding underneath the canopies. Another reason for this might be that the canopy density among trees will vary, some of the canopies will be denser than others, and those that have more sparse canopies may allow more of the laser pulses to go through the canopies. My findings show that LiDAR can be used for finding information about ground vegetation. M-SF

Mer enn 40 % av Norges landareal er dekket av skog og omtrent 60% av alle landets kjente arter er knyttet til dette biomet. Skogbruk har vært en viktig næring i landet i lengre tid, og skogbruket i Norge og Fennoskandia har i flere tiår vært blant de mest effektiviserte og mekaniserte i verden. Dette har gitt negative konsekvenser for biomangfoldet, og i tråd med nasjonale og internasjonale mål for vern jobbes det fortløpende med utvikling av egnet metodikk for kartlegging og verdisetting av skog og natur for øvrig. Natur i Norge (NiN) er systemet som skal brukes i offentlig kartlegging. Lav er en viktig funksjonell gruppe i skogøkosystemet og utgjør en god andel av skoglevende arter. Rundt 10 % av alle verdens lavarter finnes i Norge, mange av dem er knyttet til eldre skog og påvirkes negativt av moderne hogstmetoder. I dag finnes det svært lite uberørt skog tilbake og det er vesentlig å ivareta de arealer med høyest mulig verdi som gjenstår. Kartlegging med NiN-metodikk skal legges til grunn for vern av slike viktige skogarealer. Men det foreligger mye kritikk av metodikken, og blant annet av kriteriene for å skille ut naturskog og skog av høy verdi. Målet med denne undersøkelsen var å undersøke hvorvidt det lar seg gjøre å skille mellom normalskogens ulike kvaliteter som følge av hogsthistorikk, ved hjelp av NiN og tilstandsvariabelen skogsbestandsdynamikk, som blant annet har til hensikt å skille naturskog fra normalskog (kulturskog). Videre ble det undersøkt om det var forskjeller i epifyttisk lavbiomasse mellom to undersøkte skogtyper som begge i dag omfattes av normalskogsbegrepet. Analysen baserer seg på data samlet inn i løpet av sommeren 2017, fra skogarealer med etablerte prøveflater beliggende i Hurdalsområdet Nord for Oslo, samt fra tidligere undersøkelser av lokalitetene. Det ble vist at det forekommer større mengde lavbiomasse i skog som kun har vert plukkhogget (naturskogsnær skog) enn i skog som har vert gjennom åpen hogst (kulturskog). Forskjellen skylles ulik skogstruktur hvor den naturskogsnære skogen var mer åpen enn den gamle kulturskogen. Dette viser at denne skogen skiller seg fra kulturskog og er verdifull selv om den ikke tilfredsstiller naturskogskriteriet i NiN. NiN-kartlegging resulterte i at bare tre av de 55 kartlagte prøveflatene ble skilt ut som naturskog etter naturskogskriteriet, til tross for at noen flere prøveflater oppfylte flere av minsteverdiene for naturskogselementer, og således hadde kvaliteter som er av betydning for biomangfoldet. Dette er en indikasjon på at kriteriet er for strengt i forhold til målsettingen om å skille ut skog med høy verdi. More than 40 % of the Norwegian land mass is covered by forest and approximately 60 % of all known species in the country are affiliated with this biome. Forestry have been an important industry for Norway since the1500s and the forestry in both Norway and the other countries of Fennoscandia have been amongst the most efficient and mechanized in the world for several decades. This have caused negative consequences for biodiversity. To secure preservation of nature and forest areas development of suitable methods for forest assessment in line with national and international conservation objectives are ongoing. “Natur i Norge” (NiN) in now the official assessment system in Norway. Lichens, which are an important functional group to the forest ecosystems, make up a large amount of the forest dwelling species. Approximately 10 % of all known lichen species can be found in Norway and many are affiliated with older forest and negatively affected by modern forestry methods. There is very little pristine forest left and the need to preserve areas of high biological value is essential for survival of species. Assessment of areas by use of methods in NiN shall provide a foundation for conservation of valuable forest areas. But the method has received much critique, amongst others the criteria for identifying natural forest and forest of high value. The aim of this analysis was to investigate whether it is possible to separate different qualities of older managed forest with differences in historic logging with the use of NiN and the variable of condition of stand dynamics which is intended to separate natural forests from managed forests. Furthermore, an investigation of differences in epiphytic lichen biomass in two forest types both categorized as older managed forest was conducted. The analysis was based on data collected from established research stands in the Hurdal area north of Oslo in the summer of 2017, as well as data from earlier external studies. The results show more lichen biomass in forest that had only been subject to selective dimension logging (near natural forest) than in forest that had been clear cut (old managed forest). This was due to structural differences where the near natural forest was more open than the managed forest. This shows that the near natural forest differs from managed forest and is valuable even though it did not qualify as natural forest as defined in NiN. The NiN-assessment resulted in only three of 55 assessed stands being identified as natural forest according to the natural forest criterium, even though several stands did fulfil more than one of the minimum values of natural forest elements required and therefore showed valuable qualities for biodiversity. This indicates that the criterium for natural forest is too strict in relation to the objective of identifying high value forest for conservation. M-NF