Search

Høsten 2020 ble det med fagfornyelsen innført nye læreplaner, der det i matematikk settes økt fokus på utforskning og problemløsning, samt innføring av følgende kompetansemål i 1T: «formulere og løse problemer ved hjelp av algoritmisk tenkning, ulike problemløsningsstrategier, digitale verktøy og programmering» (Kunnskapsdepartementet, 2020). Hensikten med studien er å undersøke overføringsverdien mellom arbeid med programmering i matematikkundervisning og utvikling av matematiske ferdigheter og kompetanse. Basert på relevant teori, tidligere forskning og resultatene fra datainnsamlingen i denne studien er følgende problemstilling forsøkt besvart: «Kan bruk av programmering i matematikkundervisning bidra til å fremme algoritmisk tenkning hos elever» For å besvare problemstillingen ble det utviklet et forskningsdesign der en 1T-klasse utførte en prestasjonstest i forkant og etterkant av et 2 uker langt undervisningsopplegg med programmering i matematikk. Prestasjonstesten ble analysert og vurdert kvalitativt i henhold til et rammeverk for å vurdere nivå av elevers matematiske resonnementer. Oppgavene i testen var oppgaver som tilrettela for demonstrasjon av algoritmisk tenkning. I tillegg besvarte elevene et åpent og lukket spørreskjema, og 4 elever ble invitert til intervju i etterkant av undervisningsopplegget. Målet var å avdekke om elevene utviklet sine ferdigheter innen algoritmisk tenking som hadde overføringsverdi til andre områder innen matematikk. Funnene i studien indikerer at elever kan utvikle sine abstraksjonsevne, matematiske resonnementer og problemløsningsferdigheter i matematikk gjennom arbeid med programmering. Funnene avdekker også faktorer som begrenser algoritmisk tenkning i problemløsningsprosessen. Disse faktorene er begrenset kreativitet, tid og terskelbegreper. Det vil være interessant å se om disse begrensende faktorene blir mindre signifikante etter hvert som læreplanen har vært i virksomhet og undervisningspraksisen stadig utvikles for å nå målene definert i LK20.

Denne kvalitative undersøkelsen tok utgangspunkt i forskningsspørsmålet «På hvilke måter erfarer lærere på MatematikkMOOCen ved UiT og HiST, profesjonsutvikling gjennom sin videreutdanning?» og videre oppfølgingsspørsmålet «På hvilke måter kan lærernes profesjonsutvikling påvirke elevenes matematiske læring?». Jeg jobber med videreutdanning, hvor inntrykket mitt er at dette er et tema studenter generelt kan lite om. Hensikten var å belyse hvilket utbytte lærere som er engasjerte får fra videreutdanning, og videre prøve å belyse hva dette kan ha å si for elevene. Jeg benyttet meg av intervju som metode for å undersøke på hvilke måter ni lærere fra fire fylker erfarer profesjonsutvikling gjennom MatematikkMOOCen. Gjennom analysearbeidet har jeg funnet ut at samtlige lærere erfarte utvikling på følgende måte; gjennom forskningsbasert kunnskap eller ny kunnskap, bevisstgjøring og systematisering, trygghet og tidsaspektet, motivasjon og gjennom endring av praksis. Denne utviklingen ble også forsterket gjennom observerte endringer hos elevene. Den nye kunnskapen som satte seg var hovedsakelig undervisningskunnskap som i stor grad ga bevisstgjøring og systematisering over egen kunnskap, åpne opplegg som ga et nytt syn på hvordan elever lærer matematikk bedre samt inspirerte til engasjement både hos lærer og elever og RME (Realistic Mathematics Education) som inspirerte lærerne til å ta utgangspunkt i elevenes interesse. Gjennom MatematikkMOOCens arbeidskrav, refleksjon rundt egen praksis og utprøving av forskjellige typer opplegg, indikerer dette prosjektet at det har skjedd en endring hos noen av lærernes forestillinger og overbevisninger i sammenheng med studiet, samt en bekreftelse for de som allerede bedrev slik praksis. Dette har ført til en større trygghet, mindre stress og til slutt en løsrivelse fra de mange læreverk skolene følger. Videre har de endringene lærerne har gjort i sin praksis lagt til rette for undervisning som fremmer til relasjonell forståelse av matematikk.

Dette mastergradsprosjektet er et kvalitativt studie som bygger på et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn. Studiens forskningsspørsmål er: «hva kjennetegner elevers intuitive tenkning i sannsynlighet?». Et underliggende tema i studien er sammenhengen mellom elevenes intuisjoner og misoppfatninger i sannsynlighet. Med et rammeverk basert på Efraim Fischbeins (1987) kjennetegn ved intuitiv tenkning, har jeg gjennomført en deduktiv analyse på et datamateriale fra 10 oppgavebaserte intervjuer med 5. klasseelever. Basert på elevenes løsninger og forklaringer til 7 utvalgte oppgave har jeg sett på 6 kjennetegn ved intuitiv tenkning: (1) Intuisjoner generer en oppfatning om at noe er selvinnlysende (2) Intuisjoner generer følelsen av sikkerhet (3) Intuisjoner virker tvingende (4) Intuisjoner virker utvidende (5) Intuisjoner generer et helhetlig perspektiv (6) Intuisjoner generer ubevisste tanker Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene i undersøkelsen ofte velger løsninger som representerer de vanligste misoppfatningene i sannsynlighet. I noen tilfeller fordi intuisjonens egenskaper (kjennetegn) leder til en misoppfatning, og i andre tilfeller fordi intuisjonen i seg selv er en misoppfatning.