Search

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan et utvalg norsklærere tilpasser leseopplæringen for elever med lesevansker på mellomtrinnet. For å svare på problemstillingen min trengte jeg å finne norsklærere og få et innblikk i deres hverdag og hvordan de reflekterer rundt egne avgjørelser og tiltak i arbeidet med leseopplæringen. Jeg gjennomførte tre kvalitative intervju av tre norsklærere fra tre ulike kommuner. Intervjuene var semistrukturert, noe som gav meg muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål eller spørre informantene om å utdype. Forutsetningen for å delta i min undersøkelse var at de underviser i norskfaget på mellomtrinnet. Resultatene fra min undersøkelse viser at lærerne mener at digitale hjelpemidler hjelper både elever som sliter med lesing og lærerne selv. De kan dele tekster med elevene som er på ulike nivå gjennom læringsplattformer, de kan også dele lydfiler lærerne har spilt inn som lydstøtte eller finne andre lydfiler. I klasserommet er det lite synlig for andre rundt at noen elever får tilpassede tekster og oppgaver. For noen elever kan det med lesevansker medbringe vonde følelser som frustrasjon eller flauhet. Resultatene i denne undersøkelsen viser også at motivasjon er en viktig faktor innen leseforståelse og åpenheten for læring. Engasjementet til elevene rundt tekstene kommer frem når de leser i helklasse eller når de har individuell stillelesing. De som i utgangspunktet har lav lesemotivasjon, kan også synes det er interessant med lesing dersom de finner de riktige tekstene. Det å finne riktige tekster trenger de ofte hjelp til av enten lærere eller andre voksne. Det hender at lærerne setter i gang litterær erfaringsdeling, da deler elevene tanker om bøker de har lest og kan gi videre anbefaling. I den norske skolen har lærere over hele landet samme rammer og retningslinjer for opplæringen, som blir satt av regjeringen og opplæringsloven. Skoleeiere har en ramme de jobber innenfor, den individuelle læreren jobber innenfor disse reglene og retningslinjene. De rammene gir rom for lærerens autonomi som gjør det mulig å ha ulike praksiser innen samme institusjon. Denne ulikheten kom frem i de tre intervjuene jeg gjennomførte, samt mulighetene de hadde med tilgang eller begrensning av ressurser. Skoler med høy lærerdekning og tilgjengelige resurser i form av materiell vil gi læreren større handlingsrom når de skal tilpasse leseopplæringen for en klasse. En av informantene i denne undersøkelsen forteller om en lav lærerdekning som begrenser mulighetene, for eksempel å ta en mindre gruppe ut av klasserommet for intensiv leseopplæring.

Aure (Salmo trutta) er ein potensielt anadrom art som kan smoltifisere og vandre til nye habitat som innsjøar eller fjordar. Denne oppgåva fokuserer på to studieområde, Eidfjordvassdraget og Granvinsvassdraget, der aurebestandane sidan 1980-talet har vist ein tydeleg tilbakegong. Målet for studiet var å nytte akustisk telemetri til å finne auren si utvandringstid og undersøke kva faktorar som påverka utvandring, heimebruksområde og djupnebruk i Eidfjord og Granvinsvatnet, samt avdekke moglege skilnadar mellom dei to studievassdraga. Det totale datagrunnlaget for 2019 utgjorde 91 fanga og merka aure fordelt mellom dei to vassdraga (60 i Eidfjord, 31 i Granvin, lengdefordeling 30±13 cm). Merka aure vart fanga og sett ut i elvestrekningane oppstraums og nedstraums innsjøane, og i Granvin vart det i tillegg sett ut aure i innsjøen. Sendarane nytta i studiet leverte djupnedata for aurane, og mottakarane vart plassert på ein måte som gjorde det mogleg å gjennomføra triangulering. Gjennom innsamlingsperioden lukkast det å detektere 84% av aurane i Eidfjordvassdraget, og 93% i Granvinsvassdraget. Av aure som nytta Eidfjordvatnet over ein lengre periode døydde fire av 32 (12,5%), og i Granvinvatnet døydde to av 26 aurar (7,5%), noko som indikerer låg dødelegheit og predasjonsrisiko i systemet. Utvandringsandelen frå Eidfjordvassdraget (65 %) var noko høgare enn den frå Granvinsvassdraget (55 %). Ein større del av aurane frå elvar nedstraums innsjøane vandra ut i fjorden samanlikna med aurane oppstraums innsjøane. 9 % av Eio-aure og 33 % Granvinselva-aure (nedstraums) vart verande att i ferskvatn, frå Bjoreio og Storelvi (oppstraums) vart respektivt 32 % og 50 % av aurane verande i ferskvatn. Studiet synte variasjonar i djupnebruk i innsjøane. Prediksjonsdata for djupnebruk synte at aure i Eidfjordvatnet nytta djupare delar av vassøyla i innsjøane om dagen (4 -6 meter) og natta (2-6 meter) enn det aure i Granvinsvatnet gjorde, (3,5-4 meter om dagen, 1 meter om natta). Innsamla data vart testa opp mot faktorar som tidlegare er viste å påverke utvandring, i utvalde kandidatmodellar. Faktorane med størst påverknad på aureutvandringa i studievassdraga viste seg å variere. For Eidfjordvassdraget predikerte den utvalde kandidatmodellen at når vasstemperaturen auka parallelt med endringar i vassføring frå dag til dag vart det estimerte sannsynet for utvandring større. Den utvalde modellen for Granvinsvassdraget predikerte at ved auke i vassnivå, samstundes som det vart seinare på året, vart det estimerte sannsynet for vandring større. Faktorane vasstemperatur, dag på året og staden auren vart sett ut vart estimert til å påverka heimebruksområde sterkast i Eidfjordvatnet. Det estimerte arealet (hektar) nytta, synte at bruksområdet var størst i april og mai (ni hektar for Eio-aure og seks hektar for Bjoreio-aure), men ved temperaturendringar og at det vart seinare på året vart bruksområdet mindre for aure i Eidfjordvatnet og var på det minste i september (ein hektar for Eio-aure og tre hektar for Bjoreio-aure). For bruksområdet i Granvinsvatnet vart auren si lengd, staden auren vart satt ut og dag på året i andre potens estimert til å vera dei mest utslagsgjevande faktorane. Bruksområdet for aure sett ut i innsjø og i Granvinselva var størst i april og mai (åtte hektar), minst i juli-august (ein hektar) og aukande i september (fire og fem hektar). Funna i dette studiet indikerer at både utvandring og innsjøbruk i dei to vassdraga vart påverka av til dels ulike miljøfaktorar. Det er viktig å merke seg at resultatet presentert er samansett av data samla inn i 2019 og frå aure mindre enn 31 centimeter. Dei sterkast påverkande faktorane i 2019 er nødvendigvis ikkje dei same i komande år. Ut frå funna i denne studien bør undersøkingar kring røye (Salvelinus alpinus) og røyetettleik gjennomførast og i Eidfjordvatnet, for å finne ut om det er konkurranse mellom røye og aure, noko som kanskje kan påverka mellom anna djupnebruken. I framtida bør det og samlast meir informasjon om miljøtilhøve og næringstilgang i innsjøane. Dette for å sjå kva effekt desse faktorane har på utvandringsdel, djupnebruk og størrelse på heimebruksområde. Utvandringstidpunkta for aure kan nyttast av oppdrettsnæringa som ein indikator for når luse-behandling bør gjennomførast i oppdrettsanlegga. Dersom dette vert gjort kan ein truleg få ned smittepresset i periodane rundt utvandring, då fyrstegongs vandrande aure er mest sårbar. Brown trout (Salmo trutta) is a potentially anadromous species that can smoltify and migrate to new habitats such as lakes or fjords. In the two areas studied here, the Eidfjord watercourse and the Granvin watercourse, the trout populations have had a marked decline since the 1980s. In this study, data have been collected through acoustic telemetry technology. The aim of this study was to find the brown trout migration time and describe the factors that influence migration, home area and depth use in the Eidfjord lake and Granvin lake. It was also of interest to find out if there were potential differences between the two watercourses. A total of 91 brown trout (30±13 cm) were captured and tagged in the two watercourses, 60 in Eidfjord and 31 in Granvin. The fish were released in the rivers upstream and downstream of the two lakes. Some were also released in the Granvin lake. The tags delivered depth data for the brown trout and the receivers in the lakes were placed in an order that allowed triangulation. 84 % of the Eidfjord individuals were detected on the receivers in the freshwater system, 93% of the Granvin individuals were detected. For individuals that stayed in their respective lakes over summer, only four out of 32 (12,5%), and two out of 26 (7.5 %) died in the Eidfjord and Granvin lakes, respectively, which indicate low risk of predation. The migrating share of brown trout from the Eidfjord watercourse (65 %) was slightly higher than that from the Granvin watercourse (55 %). It was also found that a greater proportion of the tagged brown trout upstream the lakes in Bjoreio and Storelvi (32 % and 50%) stayed in freshwater compared to the brown trout tagged in the rivers Eio and Granvinselva (9 % and 33 %). The tagged brown trout also utilized different depths in the lakes. Estimated depth use showed that tagged brown trout from the Eidfjord watercourse generally used deeper layers in the lake during both day (4-6 meter) and night time (2-6 meter), than those in the Granvin watercourse (day 3,5-4 meter, night 1 meter). Collected data were tested against factors known to influence migration in candidate models. The factors affecting the brown trout migration in 2019 varied between the studied watercourses. The selected candidate model predicted that increasing water temperature combined with change in water flow from day to day increased the probability of brown trout migration from the Eidfjord watercourse. The selected candidate model for the Granvin watercourse predicted that an increase in water level and later dates in the year increased the probability of brown trout migration. The factors affecting home range also varied between the study systems. In the Eidfjord watercourse water-temperature, release place and day of year affected home range the most. The estimates showed that the home range was at is largest in April and May (nine hectares for Eio tagged brown trout, and six hectares for Bjoreio tagged) but declined as the temperature became higher and day of year increased, and were at its smallest in September (one hectare for Eio brown trout, and three hectares for Bjoreio brown trout). In the Granvin watercourse the candidate model including brown trout length, release place and day of year squared had the most support. The home range for trout released in the Granvin lake and the Granvin river was estimated to be at its largest in April and May (eight hectares). Utility size declined through the summer (one hectare in July and August) and increased in the fall (five hectares in September). The findings in this study indicate that both migration and lake use of the tagged brown trout were influenced by partly different environmental factors in the two study systems. It is important to note that the results presented in this thesis are compiled of data collected for 2019 and from brown trout smaller than 31 centimeters. The most influential factors in 2019 are not necessarily the same for coming years. Based on the findings in this study, surveys of Arctic charr (Salvelinus alpinus) density should also be carried out in the Eidfjord lake, to find out if there is competition between brown trout and Arctic charr, and to see if this can influence e.g. depth use. In the future there should also be gathered more information and knowledge about environmental and nutritional conditions in the lakes. This is to see what effect these factors have on migration, depth use and size of the brown trout`s home range in the lakes. The migration timing of brown trout can also be used by the aquaculture industry as an indicator for when lice treatment should be carried out, if this is done right, it is possible to reduce the contagion pressure during the periods of migration, when the brown trout is most vulnerable. M-NF