Search

I Norden lever det trolig over en halv million mennesker som har en demenssykdom eller mild kognitiv svikt. Den store etterkrigsgenerasjonen nærmer seg 80 år, og derfor forventer myndighetene at antallet personer med emens vil øke kraftig etter 2020. I denne gruppa finnes mange eldre med innvandrerbakgrunn, som kom til Norden på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Demens og personer med innvandrerbakgrunn er et område der både policyansvarlige og helse- og omsorgspersonell trenger mer kunnskap hvis vi skal sikre likeverdig omsorg for alle. Utenlandsfødte personer har like stor risiko for å få en demenssykdom som de som er født i Norden, men færre oppsøker helse- og omsorgstjenester. Demens tolkes ulikt på ulike steder i verden. Nordisk demensnettverk, som blir koordinert av Nordens velferdssenter på oppdrag fra Nordisk ministerråd, jobber for bedre kvalitet, trygghet, mer innovasjon samt mer og bedre kunnskap på demensområdet. Nordens velferdssenter koordinerer også tre temanettverk for eksperter på målgrupper som er relativt små i de nordiske landene hver for seg. Det gjelder demens og etniske minoriteter, demens og urfolk, og demens og personer med intellektuell funksjonsnedsettelse. Demensomsorg for innvandrere retter seg til deg som jobber i demensomsorgen i et nordisk land, og daglig møter personer med innvandrerbakgrunn. Håndboka er tilgjengelig på dansk, finsk, norsk og svensk. Den er inspirert av Alzheimer Europes rapport The development of intercultural care and support for people with dementia from minority ethnic groups (2018). Alzheimer Europes publikasjon retter seg mot policyansvarlige. Denne håndboka har blitt til på initiativ av temanettverket for demens og etniske minoriteter, som et svar på helse- og omsorgspersonells behov for lett tilgjenglig, aktuell kunnskap som er tilpasset nordiske forhold. I flere av de nordiske landene har det manglet en kortfattet introduksjon til området, i håndbokformat. Demensomsorg for innvandrere er ikke en vitenskapelig publikasjon, men tar utgangspunkt i forfatternes egen forskning. Elleve medlemmer i temanettverket for demens og etniske minoriteter har bidratt. Til sammen representerer de to nasjonale kunnskapssenter og seks ulike universitet, i tre nordiske land. Nordens velferdssenters oppdrag er å bidra til utveksling av nordiske erfaringer og kunnskap om pleie, omsorg og livskvalitet for kvinner og menn med demens. Vi håper at denne håndboka skal bedre forutsetningene for personsentrert omsorg for den stadig større gruppen mennesker i Norden som har innvandrerbakgrunn og lever med demens.

What Doctor Qualifications are necessary in Emergency Hospitalization in the Norwegian Primary Health Care Service? Emergency hospitalization in the municipality is a new kind of treatment for patients needing urgent medical care in the Norwegian primary health care service. The purpose of this study was to obtain an insight into what qualifications doctors with experience from emergency hospitalization in the municipality deem important. Ten Norwegian doctors with experience from emergency hospitalization in the municipality were interviewed in three focus groups spring 2016. Systematic text condensation was used in the analysis. The doctors saw the need for general and comprehensive competence. In their experience, central qualifications were thorough knowledge of primary health care, good clinical and communicative skills, and competence in advanced teamwork. Emergency hospitalization in the municipality leads to a new responsibility for doctors in the Norwegian primary health care service. Findings suggest that the work demands experienced doctors who work independently, but who also take the lead in interprofessional collaboration.

Innovationsfonden. 4105-00009B

Bakgrunn: Diabetes er globalt økende, og et voksende folkehelseproblem. Hovedårsakene er den raske økningen av fedme, fysisk inaktivitet og et økende antall eldre. Samtidig med økt inntakav sukker og kunstige søtningsstoffer, brus og lettbrus, har fedme og diabetestilfeller også økt. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom inntak av brus og lettbrus og insidensav diabetes type 2. Metode: Data ble samlet fra Adventist Health Study-2, en prospektiv kohortstudie. Data benyttet varbasert på et spørreskjema ved studiestart, og et oppfølgingsskjema, Hospital History Form(HHF-3). HHF-3 ble benyttetopptil 6 år senere med spørsmål om en evt. diabetesdiagnose, og tidspunkt for diagnosen. Deltakere med diabetes ved studiestart ble ekskludert. Antall deltakere i diabetesstudien var 45777. Nye diabetestilfeller under studien var 1277. Analysene ble gjort både med og uten kroppsmasseindeks (KMI). Det ble benyttet komplementær log-log-Cox analyse for å beregne hazard ratioer (HR) og tilhørende 95 % konfidensintervaller. Resultater: I multivariate analyser justert for demografiske variabler, KMI, type kosthold, fysisk aktivitet, inntak av fiberog magnesium, var inntak av≥1 boks ( = 355 ml) lettbrus daglig assosiert med insidens av diabetes type 2(HR=1,46, 95% CI, 1,19-1,78),p(trend)< 0,0001. Inntak av ≥ 1 boksvanlig brusdagligvar ikke forbundet med økt risiko for diabetes, (HR=1,20, 95 %Cl 0,95-1,50). Sammenhengene ble styrketog statistisk signifikant for begge typer brus når det ikke blejustert for KMI. Andre risikofaktorer for utvikling av diabetes var alder, mannlig kjønn, ikke-hvit etnisitet, og KMI. Et høyt magnesiuminntak, et høytfiberinntak, høyere utdanningog et vegetarisk kostholdvar beskyttende mot sykdommen. Konklusjon: Inntak av lettbrus men ikkevanlig brus,var signifikant assosiert med utvikling av diabetes type 2. Background: Diabetes is increasing globally,presenting a growing public health problem. The rapid rise of obesity, physical inactivity, and an increasinglyelderly populationcontribute to this epidemic. The increase in obesity and diabetes coincide with increased intake of sugary and artificially sweetened drinks. Aim: This study aimed to investigate whether the consumption of regularor diet soft drinks predicts the incidence of type2 diabetes. Method: We used data collected from the Adventist Health Study-2, a prospective cohort study. The data was based on a baseline questionnaire, as well as a follow-up form (i.e., hospital history form-3) distributed to previous respondents up to 6 years later. Both questionnaire and follow-upformasked about a possible diabetes diagnosis and date of diagnosis. Importantly, Adventist Health Study-2 excluded individiuals who presented with diabetes at baseline. Among 45,777 subjects, the study detected 1,277 new cases of diabetes. Analyses were conducted both with and without body mass index. Complementary log-log Cox analysis was used to calculate hazard ratios(HR)and corresponding 95% confidence intervals. Results: Adjusted for demographic variables, body mass index, type of diet, physical activity, and fiber and magnesiumintake, multvariateanalysis showed that consumptionof ≥1 can (355 ml) of diet soda/day was associated with the incidence of type 2 diabetes (HR=1.46, 95% CI, 1.19 to 1.73;pISBN 978-91-982282-0-5

Bakgrunn: Levealderen for personer med Downs syndrom har økt dramatisk på 1900 tallet i hele den vestlige verden. Imidlertid er det få undersøkelser om levealderfor denne populasjonen på 2000-tallet, og vi har ikke funnet noen norske undersøkelser. Hensikt:Undersøkelsen skal gi innsikt i levealdersutvikling i Norge fra 1969 og frem til 2010 og fremtidig forekomst av voksne og eldre med Downs syndrom frem til 2050. Metode:Det er en kvantitativ nasjonal demografisk registerundersøkelse for å beregne levealdersutviklingen for personer med Downs syndrom (n = 2 593). Registerdataene som er samlet inn er kontinuerlige data som er basert på løpende tellinger i den nasjonale fødsels-og dødelighetsstatistikken. Innsamlede data er personer registrert med diagnosekode Downs syndrom, årfødt, år død, alder ved død og kjønn. Hovedresultat:Gjennomsnittlig alder ved død for personer med Downs syndrom fra 1969 til og med 2009 økte fra 16,57 år til 53,40 år. Det var ingen statistisk signifikant forskjell på alder ved død mellom menn og kvinner. Gjennomsnittlig alder ved død for alle som døde etter fylte 40 år i studieperioden økte fra 53,95 år til 58,35 år. Forventet andel personer med Downs syndrom som vil bli 40 år og eldre vil øke fra 52 % for de som blefødt i 1967 til 94 % for de som ble født i 2009. Konklusjon:Levealderen for personer med Downs syndrom har økt betydelig fra 60-tallet og detteskyldes i hovedsak nedgang i spedbarnsdødeligheten. For de som overlever barneårene viser undersøkelsen imidlertid nesten ingen økning i rest levealder i løpet av undersøkelsesperioden. Frem til 2050 kan vi forvente en fordobling av antallet som vil være over 40 år Background: Life expectancy for people with Down syndrome increased dramatically in the Western worldduringthe 1900s. However, fewsurveys have investigated life expectancy for this population since 2000,none of themNorwegian. Aim: This study aimedt o provide insight into life expectancy for Norwegians with Down syndrome between 1969 and2 010, and to project future rates for adults with Down syndrome until 2050. Method: This quantitative national demographic registry study estimated the development of life expectancy for people with Down syndrome (n = 2,593). To calculate age at death, we collected data from death certificates reported to Statistics Norway.Together with data from Medical Birth Registry,we simulated life tables.Collected data included persons with the diagnosis code for Down syndrome, birth year, year of death, age at death,and sex. Main results:Between 1969 and 2010, mean age at death of persons with Down syndrome increased from 16.57 years to 53.40 years, respectively. We observed no statistically significant difference in age at death between men and women. Average age at death for persons who died after 40 years of age increased from 53.95 years to 58.35 years duringthe study period. We estimated that the percentage of people with Down syndrome older than 40 years of age will increase, from 52% to 94% for those born in 1967 and 2009, respectively. Conclusion:Life expectancy for people with Down syndrome has increased significantly since the 1960s, mainly due to a relative decrease in newborn and infant mortality. Importantly, such individuals who survive childhood showed almost no increase in remaining life expectancy during the study period. By 2050,we expect the number of people with Down syndrome aged 40 or more years to double ISBN 978-91-86739-73-0

Målet med dette arbeidet er å få kunnskaper om lederes mobbing, relatere det til konseptet destruktiv ledelse, og undersøke hvilken betydning makt og verdier kan ha i denne prosessen. Hensikten er å bruke kunnskapen til å bekjempe mobbing. Metode: Dette er en litteraturstudie med et systemteoretisk perspektiv. Mobbingen blir sett på som en dynamisk prosess med interaksjon mellom lederen som mobber, mobbeofferet, arbeidsgruppen og organisasjonen, hvor de alle inngår i et flerdimensjonalt system. Det er lagt stor vekt på å presisere begrepene. Resultater: Det er funnetgode holdepunkter for å hevde at ledere som mobber utøveren meget skadelig form for ledelse. I denne prosessen som har en tendens til å eskalere over tid, spiller makt og verdier en viktig rolle. Ledere med en psykopatisk personlighet kan praktisere ledelse på en måte som får store negative konsekvenser for organisasjonen og de ansatte, og slike personer har en tendens til å misbruke makt. De kan likevel bli ansatt som ledere fordi de har egenskaper som organisasjonen søker og setter pris på. Det er ikke enighet om at mobbing er en uetisk handling. Litteraturen viser at enkelte ledere bruker mobbing strategisk for å oppnå egne fordeler, eller for kontrollere eller straffe de ansatte. Mobbing kan inngå i en bevisst ”organisasjonspolitikk” som blir aksepterti visse organisasjoner. Bedriftsetikk ser i mange sammenhenger ut til å være et begrep uten forpliktende innhold. Det er undersøkt hvordan begrepene managementideologi, instrumentell rasjonalitet og paradokser kan påvirkelederes mobbing. Managementideologien som gjennomsyrer synet på ledelse i store deler av samfunnet, i offentlige organisasjoner i form av New Public Management, er preget av instrumentelle verdier og en utilitaristisk etikk. Dette kan stå i motsetning til den grunnleggende respekt for mennesket som er et fundament i Emmanuel Kants etikk. Konklusjon:Studiet viser atlederes mobbingav ansatte er et meget utbredt og alvorlig problem som er svært ødeleggende for personer og organisasjoner. Det er dermed et betydelig folkehelseproblem. Objectives: This study aimed to gain insight into the process of leaders bullying their subordinates, relate it to the concept of destructive leadership, and examinethe role of power and values in this process. The overall aim was to provide knowledge about how toreduce bullying. Method: This literature study looked at workplace bullying from the perspective of systems theory. Bullying is seen as a dynamic process characterized by interactions between the perpetrator, the victim, the workgroup, and the organization. The author has given priority toprecision of concept definitions. Results: The literature suggests that leaders who bully practicea very destructive form of leadership. Powerand values play an important rolein the bullying process, which tends to escalate over time.Leaders with a psychopathic personality practicea leadership style that may have serious negative consequences for the organization and its employees. Although psychopathic leaders often misuse power they may retain their leadership role because they seem to have personality traits the organization seeks and appreciates. Interestingly, the author found no agreement about bullying being an immoral act. The literature shows that some leaders use bullying strategically for personal gain or to control or punish employees. Bullying may be part of the organization politics accepted by some organizations,and business ethics often sees to be a concept without areal obligation. An overview discusse show the concepts of management ideology, instrumental rationality and paradoxes may affect leaders ́bullying and harassment. Instrumental values and utilitarian ethics dominate the management ideology that strongly influences leadership in a large part of society, and in public organizations such as New Public Management.This is often in opposition to the fundamental respect for the person that is central to the ethics of Emmanuel Kant. Conclusions: This study shows thatorganization leaders who bully their subordinates representa large and serious problem, with very destructive consequences for persons and organizations. Bullying is thus an important public health problem ISBN 978-91-86739-83-6

Bakgrunn: Det er avdekket at pasienter med komplekse behov og kroniske lidelser har behov for mer integrerte helsetjenester en de har fått. Samhandlingsreformen fremmer at dagens helsevesen må desentraliseres for å gi integrerte tjenester til denne pasientgruppen. Hensikt: Formålet med denne studien var å avdekke hva som er avgjørende for en bærekraftigbehandlingskjede til personer med komplekse og langvarige lidelser. Metode: Forskningen er et multiple case study med to case; diagnosegruppene Schizofreni ogKOLS. Undersøkelsen ble gjennomført i to middels store norske kommuner og deres respektive regionale sykehus. Det ble gjenomført 10 semi-strukturerte intervju med påfølgende innholdsanalyse. Funn fra intervjuene og dokumentanalysen ble triangulert. Resultat: Avgjørende for bærekraftige behandlingskjeder er: Organisasjonsstruktur: Interorganisatorisk behandlingskjede, med minimum nivå av lenket interaksjon, fundamentert på samarbeidsavtale. Interaksjonsnivået og bruk av IP var høyest innen for psykisk helse sektoren. Ingen av behandlingskjedene har multidisiplinære team som har myndighet til situasjonstilpasning avtjenestene; Organisasjonskultur: Det var ett multidisiplinært grenseoverskridende team, som var utenlederstøtte relatert til felles målsetninger og felles styrende idéer og løsning på samhandlingsutfordringer eller fokus på utvikling av helhetlige behandlingskjeder, spesielt fellesoppgavene; Utviklingsmulighet gjennom støttende nasjonal policy og statlige virkemidler; og Utviklingsfokus Det manglet avklaring på lederansvar for utvikling av behandlingskjeder og prioritering av ressurser til utvikling i form av personell, økonomi og tid. Konklusjon: Studien viser at det er avgjørende med adekvat organisasjonsstruktur med samhandlingssoner for både multidisiplinære grenseoverskridende team med tilstrekkelig interaksjonog myndighet til å gi situasjonstilpassede tjenester, og et ledernivå med fokus på lederstøtte for de multidisiplinære teamene. En altruistisk holdning i lederskapet kan bidra til støttende strukturer somfelles styrende ideer og målsetninger. Det er nødvendig med et tydelig fokus på utvikling av tjenester der det er tjenestetomme rom, og spesielt på fellesoppgaver og løsing av samhandlingsutfordringer,.Det er også viktig for behandlingskjedens bærekraft at ledere prioriterer tilstrekkelig ressurser til utviklingen av behandlingskjeder og bruker mulighetene gjennom de statlige virkemidlene.En integrert helsetjeneste er ennå ikke et faktum i de undersøkte behandlingskjedene, men viktige steg er tatt i retning av å oppfylle Samarbeidsreformens målsetning. Background: Evidence shows that patients with complex and chronic illnesses need greater coordination of their healthcare services. The Coordination Reform claims that health care services must be decentralized to give integrated care to these patients Purpose: This study aimed to determine the crucial factors for sustainable chains of care for persons with complex and chronic diseases. Method: This study was organized as a multiple case study involving two diagnosis groups for schizophrenia and chronic obstructive pulmonary disease. Research was conducted in two mid-sized Norwegian municipalities, each connected to separate regional hospitals. It was conducted 10 semistructured interviews. Findings from interviews and document analysis were triangulated. Result: Integrated chains of care depend on four factors. Organizational structure needed organizational chains of treatment with a minimum level of linked interaction, based on contracts.The level of interaction was higher, and the use of Individual Plans was more common within the mental health sector. In our study, neither chain of care had a mandate to adjust services according tochanging needs. In organizational culture, we identified one inter-organizational team, which lacked necessary leadership support to identify common goals, and lacked governing ideas or leadership to solve the challenges or focus on developing integrated chains of care. Supporting policies andgovernmental incentives enabled development opportunities. Finally, we identified a lack of development focus (i.e., appointed responsibility for the development of integrated health care and the allocation and management of resources for personnel, time, and economy). Conclusion: We determined that an adequate organizational structure for interaction is crucial to creating zones of interaction for multi-disciplinary teams with adequate interaction and authority to adjust health services according to need. We also determined a need for leadership to focus on supporting multidisciplinary teams. Leadership with altruistic attitudes may inspire and strengthen supporting structures such as common governing ideas and goals. When voids exist in the chain of care, clearly focused service development and problem solving is crucial, especially for interorganizational treatment. Sustainability of the chain of care requires leaders prioritize development regarding the allocation of adequate resources, using the possibilities within the national regulations and incentives. An integrated chain of care was not yet in place for the cases studied here, butimportant steps have been taken towards fulfilling the goals of the Norwegian Coordination reform. ISBN 978-91-982282-1-2

Bakgrunn: Frisklivssentralen, eller fysisk aktivitet på resept,er en kommunal forebyggende helsetjeneste i Norge med tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner.Forskning som dokumenterer langtidseffekten av deltagelse i tilbudeter begrenset. Formål: Denne studien undersøker om Frisklivssentralenoppnår målsettingen om varig endring av fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet,målt tre år etter deltagelse. Metode: Tre år etter deltagelse i Frisklivssentralen (04.2010-03.2011) ble en spørreundersøkelse besvart av 33 tidligere deltagere for å utforske deres nåværende fysisk aktivitetsnivå, opprettholdelse av aktivitetsnivå, faktorer som påvirker opprettholdelse av aktivitet, helserelatert livskvalitet og erfaringer fra oppfølgingen i Frisklivssentralen. Resultatene ble sammenlignet med data innsamlet ved baseline og tre måneders oppfølging. Deskriptive statistikker ble brukt for å beskrive utvalget og fordelingav svarene. Ikke-parametriske tester ble brukt for å se på endring over tid og for å sammenligne subgrupper. Resultater: Resultateneviserat denpositiv endringeni aktivitetsnivå fra baselinetil tre måneder vedvarte til tre år etter(P=0.001). Fra baseline til tre år hadde 39,4% av respondentene økt aktivitetsnivået. De som ikke økte aktivitetsnivået hadde et høyere aktivitetsnivå ved baseline. Etter tre år var medianen for hele utvalget etaktivitetsnivå på > 4 timer per uke. Uavhengig av endring i aktivitetsnivå fra baseline til tre år,rapporterte deltagerne positiveendring i helserelatert livskvalitet(P≤0.001). Konklusjon: Frisklivssentralen øker fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet. Deltagere som i utgangspunktet var mindre aktive (f.eks. 1-2timer per uke)økte sitt aktivitetsnivå til > 4 timer per uke og opprettholdt det i tre år. Respondentene oppnådde bedring i helserelatert livskvalitet uavhengig av endring i aktivitetsnivå. Background:Frisklivssentralen, or physical activity on prescription, is an intervention used by Norwegian municipalities for preventive health services. This approach helps individuals change lifestyle habits and increase physical activity. Research documenting thelong-termeffects of participation in Frisklivssentralen is sparse. Objective:This study aimed to evaluate whether Frisklivssentralen achieves its goal of permanently changing individuals’ activity level and health-related quality of life, as measured three years after participation. Method: Three years after the Frisklivssentralen intervention (04.2010–03.2011) concluded, 33 former participants answered a questionnaire exploring their current level of physical activity, adherence to physical activity, factors affecting such adherence, health-related quality of life, and experiences from participation at Frisklivssentralen. We compared their answers to data collected at baseline and the 3-month follow up. We used descriptive statistics to assess the range and is tribution of participants and their answers. Non-parametric tests explored changes over time and compared subgroups. Results: Our results revealed that the positive change in activity level achieved from baseline to 3-month follow upp ersisted three years later(P=0.001). From baseline to three years, 39.4% of participants increased their activitylevel. Interestingly, participants in the current study who reported no increase in activity were more activeat baseline. After three years, the median activity level for the total sample was> 4 hours per week. Regardless of changes in activitylevels from baseline to three years, participants reported positive changes in health-related quality of life (P≤0.001). Conclusion: Frisklivssentralen increases physical activity levels and health-related quality of life. Participants who initially were less active (i.e., 1–2 hours/week) increased their activity level to > 4 hours per week and maintained it for 3 years. Respondents improved their health-related quality of liferegardless of changes in activitylevel ISBN 978-91-86739-85-0

Bakgrunn: Norskehelsemyndigheter anbefaler i tråd med WHO / UNICEF at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde introduseres. Rutiner ved føde-/ barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen. Bruk av tilleggsnæring uten medisinsk grunnkan føretil at færre mødre fullammer og at de har en kortere ammeperiode. Mål: Studere endring av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter med et spesielt fokus på perioden1991-2009, rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og spedbarn som får tilleggsnæring ved landets fødeenheter. Metode: Ammeundersøkelsen som er gjennomført hvert 9. år, er en deskriptiv tverrsnitt studie. Fødeenhetene besvarte et tilsendt spørreskjema med spørsmål om avdelingens ammerutiner for det forutgående år, retrospektivt. En fortløpende registreringpå tilsendt registreringsskjema, av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn ved hver fødeenhet, tilsammen 984 barn, ble gjort prospektivt. Resultat: Fødeenhetenes rutinerhar i hovedsak endret seg i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, bortsett frapraksis med å gi tilleggsnæring til friske, fullbårne barn som skal ammes. Registreringen av amming og bruk av tilleggbekrefter svarene fra Ammeundersøkelsen. 30 % av de registrerte barna fikk tilleggsnæring minst en gang under barseloppholdet, og de fleste fikk det av en ikke medisinsk grunn. Konklusjon: Unødig bruk av tilleggsnæring er en indikator på at avdelingens ammepraksis ikke fungerer tilfredsstilende. Background: In concurrence with the World Health Organization and UNICEF, Norwegian health authorities recommend exclusive breastfeeding for infants during the first six months of life. Thereafter, recommendations suggest the continuance of breastfeeding for the first year of life, while introducing complementary food. Routines in maternity wards have a huge impact on the establishment and duration of breastfeeding. Consequently, supplemental nutrition that lacks medical justification may reduce exclusive breastfeeding, and associates with early termination of breastfeeding. Objective: This study aimed to examine changes in maternity ward routines with regard to breastfeeding, focusing particularly on the period between 1991 and 2009, immediately before and after Norway launched the Baby-Friendly Hospital Initiative. In addition we examined the continuous registration of breastfeeding and the provision of breast-milk substitutes in the maternity units. Methods: Norway conducts a descriptive and cross-sectional National Breastfeeding Survey (Ammeundersøkelsen) every 9th year. The 53 head midwifes responded retrospectively to a questionnaire about their units’ breastfeeding practices the preceding year. In addition each unit registered breastfeeding and the use of breast milk substitutes for 20 healthy term infants, a total of 984 infants, prospectively. Results: Except for non-medical use of breast-milk substitutes, changes in breastfeeding routines mostly adhered to health authority recommendations. The registration of breastfeeding and breast-milk substitutes confirms our findings. Thirty percent of registered babies received breast-milk substitutes at least once during their stay in the maternity ward, and most received a substitute due to a non-medical reason. Conclusion: The use of breast-milk substitutes for non-medical reasons indicates that hospitals’ breastfeeding routines are not satisfactory. ISBN 978-91-86739-97-3

Bakgrunn og hensikt: Studien setter fokus på miljørettet helseverns tilsynsrolle rettet mot psykososiale forhold i norske asylmottak med langtidsopphold. Hensikten var å belyse hvordan de profesjonelle tilsynsutøvere i kommunene ser på dagens tilsynspraksis og i hvilken grad de mener at den er i tråd med lovgivningens intensjoner. Studien søker dessuten å avdekke om tilgjengelige ressurser, lovverk, veiledere og rammebetingelser er tilstrekkelige, og hvilken betydning dette har for kvaliteten på tilsynet. Metode: Tversnittsstudie med strukturerte telefonintervjuer av 82 personer motsvarende 48,8% avdet mulige antallet fagpersoner fra norske kommuner, basert på et spørreskjema med 28 spørsmål med oppsatte svaralternativer og to åpne spørsmål. Data ble analysert med deskriptiv statistikk ogkvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Ansatte som driver tilsyn etter forskrift for Miljørettet helsevern i dag opplever at de i for stor grad utøver et skjønnsbasert tilsyn, og etterlyser bedre retningslinjer og tydeligere krav i lover og veiledere. Videre etterlyses mer kunnskap direkte rettet mot psykososiale forhold i mottak, kurs og opplæring og bedre rammer for å kunne gjennomføre et forsvarlig tilsyn. Tettere og mer tverrfaglig samarbeid med helsefaglig personell og UDI, samt interkommunal organisering, sees på som en styrke for å bedre kvaliteten på tilsynene. Konklusjon: Dårlige boforhold (enkel standard), lang oppholdstid og lediggang/passifisering synes å være de største utfordringene for det psykososiale miljøet i mottakene. De viktigste tiltakene for å bedre kvaliteten på tilsynet synes å være økt kunnskap på feltet spesielt rettet inn mot psykososialeforhold, tydeligere krav og retningslinjer i lover og forskrift, og større grad av samarbeid på tvers avfagområder for å imøtekomme behovene til en utsatt gruppe mennesker/beboere i mottak. Background and objectives: This study focuses on the supervision of environmental andpsychosocial conditions in Norwegian accommodation centers for asylum seekers with long-term residence. We aimed to examine how professionals from the communities view current practice andto what extent they consider it compliant with legislative intentions. We further aimed to explore the sufficiency of available resources, guidelines, and conditions, and to determine their effect on the quality of the supervision. Methods: This cross-sectional study used structured telephone interviews with 82 persons, a number that corresponds to 48.8% of the total number of professionals in Norwegian communities, based ona questionnaire comprising 28 closed and 2 open questions. Data was analyzed using descriptive statistics and qualitative content analysis. Results: Employees who currently oversee regulations for environmental health reported too muchdiscretion-based supervision. They called for better policies and clearer requirements in laws an dsupervisors, respectively. Furthermore they announced more knowledge directly aimed at psychosocial factors in reception, and more focus from central government on courses and trainingand better facilities to carry out a proper inspection. Respondents viewed closer and more interdisciplinary collaboration with health professionals and immigration authorities, as well as intermunicipal organizations, as a force for improving the quality of inspections. Conclusions: Evidence suggests that poor housing conditions, long-term residence, andidleness/pacification comprise the largest challenges for the psychosocial environment in asylum centers. The most important measures for improving the quality of supervision likely requireincreased knowledge in the field, especially regarding psychosocial factors; clearer requirements;legal and regulatory guidelines; and greater cross-discipline collaboration to fulfill the needs of a vulnerable group of people/residents in reception ISBN 978-91-982282-9-8

Bakgrunn: Demens er en av hovedårsakene til sykdom i eldre år. Pårørende til personer med demenser i risikofor å få omsorgsbelastninger, og en stor andel er i yrkesaktiv alder.Undersøkelser viser at pårørende kan komme i konsekvenser for arbeidsliv. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke og beskrive om, og i så fall hvordan pårørendes omsorg for personer med demens kan påvirkederes fungering i arbeidslivet. Videre,å sepå sammenhengen mellom pårørendes opplevelse av påvirkning og ulike karakteristika ved omsorgssituasjonen, samt beskrive hvordan de mestrer omsorgsutfordringene i arbeidstiden. Metode: Studien baseres på datafra spørreskjemaer fra 594 yrkesaktive pårørende som svarte på spørsmålet om omsorgsoppgavene påvirket deres fungering på arbeid. Dataene ble samlet inn i forbindelse med to tidligere norske tverrsnittsstudieri henholdsvis 2002-2004 og 2008-2009,og inkluderer både kvantitative og kvalitative data. Resultat: 37.5 % av de pårørendemed gjennomsnittsalder på 51 år og signifikant flere kvinner,svarte at omsorgen påvirket deres fungering i arbeidslivet. Den største gruppen (69.2 %) var døtre til en forelder med demens. Bosted til personen med demens ga ingen signifikant forskjell med hensyn til om pårørende opplevde påvirkning, mens derimot å bo sammen med personen med demens gjorde det. Situasjonen resulterte blant annet i telefoner fra personen med demens, praktiske omsorgs-oppgaverogoppfølging i forhold til tjenestetilbudet i arbeidstiden, samt ulike former for fravær fra arbeid. Pårørende opplevde stress og å komme i tidsklemme. Tilfredshet med tjenestetilbudog hjelp og støtte fra familie og venner syntes å ha en positiv effekt. Konklusjon: Studien viser at å være omsorgsgiver for en person med demens og samtidig yrkesaktiv kan ha en negativ påvirkning på fungering i arbeidslivet. Pårørende oppleveret dilemma mellomå mestre omsorgsoppgavene og samtidig opprettholde et optimalt yrkesaktivt liv Background: Dementia is a major cause of illness in old age. Family carers for persons with dementia are at risk of experiencing burden of care. Many carers continue to work while providing care. Studies show that "time squeeze" induced by caring for an elderly family member might have negative consequences for the carers’employment. Aim: This study aimed to examine and describe whether caring for persons with dementia affects family carers’ ability to function at work. Furthermore,the aim of the study was to examine the relationship between various characteristics of the carer’s situation and functioning at work. It also describes how they cope with obligations both as carers and employees. Methods: The study is based on data from questionnaires completed by 594 of 614 employed family carers who responded to a question about how caring for a person with dementia affected ability to function at work. Data were collected in connection with two former Norwegian cross-sectional studies, conducted in 2002-2004 and 2008-2009.The present study includes both quantitative and qualitative data. Results: Among all respondents 37.5% reported that caring for a family member with dementia affects their ability to function at work. Mean age was 51 years and significantly more women and daughters formed the largest group (69.2%). The residence to the person with dementia (own home or nursing home)revealed no significant difference regarding the carers impact at work, whereas living together with the family member with dementia did. Impact factors included phone calls from the person with dementia, practical caring tasks, followingup on healthcare services, and different types of absence from work.The family carers experienced stress and lack of time. Satisfaction with health care services, as well as help and support from family and friends seemed to have a positive effect. Conclusion: This study shows that balancing caring for a person with dementiain combination with being profewssionally active may negatively affect the ability to function at work. The dilemma family carers experience between work and care giving obligations maybe difficult to manage while maintaining an optimal active working life. ISBN 978-91-86739-88-1

Formål:Hensikten med studien er å undersøke hvilken effekt det lovbaserte legefordelingssystemet, som var aktivt i Norge fra 1.1.1999 til 30.6.2013, har hatt, og hvordan ordningen har påvirket utviklingen i legestillinger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Norge. Studien kan gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag om statlig regulering av legestillinger. Metode: Forskningsspørsmålene er i hovedsak belyst gjennom kvantitative deskriptive analyser av registerdata og tilgjengelig statistikk. Saksdokumenter og vedtak om tildeling av legestillinger er gjennomgått, og det er gjennomført en kvalitativ analyse av bakgrunnsdokumentene ved innføringen av ordningen. Den teoretiske rammen for studien er folkehelsearbeid, organisasjonsteori og resultatkjeden som et styringsverktøy ved gjennomføring av evalueringer. Resultat: Studienviser at nye legestillinger i primærhelsetjenesten har vært prioritert i hele perioden. Dette kan ha bidratt til å redusere sosiale ulikheter i helse. Antall ubesatte legestillinger er i perioden 1.1.1999 til 30.6.2013 redusert til under 1% av alle legestillinger, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I samme periode økte antall utdanningsstillinger for leger i spesialisering med 36%. I alt 54% av alle nye legestillinger i spesialisthelsetjenesten er gitt innen nasjonale satsningsområder og prioriterte spesialiteter. Av de nordiske landene har Norge hatt høyest økningen i legedekning pr 1000 innbyggere i allmennlegetjenesten. Konklusjon: Studien viser at den statligereguleringenav nye legestillinger har hatt en effekt, og at et målrettet reguleringssystem kan være et godt administrativt virkemiddel for nasjonal legefordeling og geografisk fordeling av leger. God forankring og bred deltaking er suksesskriterier. Purpose: This study aimedto investigate the effect of the legally based system for allocating new positions for physiciansunder a policy that wasin effectin Norway between 1 January 1999 and 30 June 2013.The study also aimed to increase understanding of a government-regulated physician distribution system. Method: The primary methodology involved using quantitative descriptive analysis to review registry data and available statistics. Case documents and decisions related to theallocation of physician positions, and case and policy documents related to the original justification for the government-regulated physician distribution systemw ere also reviewed. The theoretical thesis and framework for this study is public health, organization theory, and the "result chain" as a management tool for executing evaluations and deliberations. Result: Theresults of the study show that vacant positions for physicians, both primary and specialists, decreased to less than 1% during the study period. During this same time period, 54% of all new hospital positions were assigned a priority specialty. Positions for specialist education increased 36%. Among the Nordic countries, Norway had the highest increase in coverage by primary care physiciansper 1,000 capita during the past 15 years. Conclusion:The government-regulated physician distribution systemin Norway has been effective. Robustness, consensus building, and broad participation are key conditions and ingredients in the recipe for success. ISBN 978-91-982282-2-9

Hensikt: Formålet med dette MPH-arbeidet var å få innsikt i deltagernes erfaringer fra prosjektet ”Treningskompis”. Prosjektets hensikt var å utvikle, prøve ut og evaluere en ordning med frivillige hjelpere som treningskompiser for kreftpasienter. Målet var å hjelpe pasientene i gang med fysisk aktivitet gjennom eksisterende, egnede treningstilbud i nærmiljøet. Metode: Det ble gjennomført fire fokusgruppeintervju med til sammen 14 informanter. Det var to fokusintervju medkreftpasienter(n=5) og to medfrivillige treningskompiser(n=9). Datamaterialet ble analysert med fenomenografisk metode. Resultat: Fire kategorier ble identifisert: (i) opplæring i å bli treningskompis, (ii) opplevelser med ”Treningskompisprosjektet”, (iii) fysiske og psykiske aspekter ved å ha en treningskompis og (iv) tro på fortsatt å være fysisk aktiv. Påvirkningsfaktorer ble identifisert internt, mellom brukerne og treningskompisene og fra sentrale myndigheter. Konklusjon: Forpliktende avtaler, sosial støtte og hjelp til å finne aktiviteter man trives med, er viktig for å øke aktivitetsnivået og etablere varige aktivitetsvaner hos kreftpasienter. En treningskompis kan derfor være en tjeneste som tilbyskreftpasienteri ulike faser i pasientforløpet, og somkan ”treffe” de som ikke klarer å komme seg ut på egenhånd. En viktig forutsetning for en god ”Treningskompistjeneste” er imidlertid at organisasjoner og dedikerte personerveilederog følgeropp treningskompiser, brukere og avtaler. Purpose “The Training Buddy Project”develops, tests and evaluates a system that provides volunteer training buddies to assist post-treatment cancer patients increase physical activity. This thesis aimed to provide new insight into participant’s experiences with the project. Method: Four focus groupsinterviews with 14 informantswereconducted. Two focusgroups withcancer patients(n=5)and two with volunteer buddies(n=9). Data was analysed using phenomenography. Result: Four categories were identified: (i) volunteer training, (ii) experiences with the"Training Buddy Project", (iii) physical and psychological aspects of having a workoutbuddy and (iv) confidence to continuephysically activity. Influencing factors were identified internally, between users and training buddies and central authorities. Conclusion: Binding agreements, social support,andassistance infindingpleasurable activities contribute importantly to cancer patient’s ability to re-establish physical activity and develop lasting activity habits after diagnose. Training buddies can help cancer patients in different phases of patient care, particularly for patients who lack the abilityto re-establish physical activityby themselves. A good training buddy service requires dedicated supervisors and individuals to track the appointments and activity of training buddies and their clients ISBN 978-91-86739-74-4

Bakgrunn:Kommunal planlegging setter viktige premisser for befolkningens personlige valg og mangel på valg. Godt planlagte lokalsamfunn kan være med på å motivere folk til en mer aktiv hverdag. Hensikt: Hva er kommuneplanleggeres syn på begreper som kommunehelsetjeneste/folkehelse. Og hvilke innspill opplever de selv som mest relevante i planlegging? Metode: 14 kommuneplanleggere har svart på utsendte spørreskjemaer, og 6 kommuneplanleggere i 3 kommunerhar blitt intervjuet. Svarene har blitt behandlet med kvalitativ metode, (innholdsanalysen). Resultat: Fysiske forhold som støyreduksjon, sikreskoleveier,gang-og sykkelstier, ble nevnt av mange informanter, enkelte nevnte også begreper som estetikktrivselog tilhørighetl som relevante i kommuneplanlegging. Konklusjon:Mer intersektorielt samarbeid mellom planleggere og helsetjeneste kan medføre en felles forståelse av utfordringene knyttet til helsefremmende planlegging Background: Municipal planning sets important conditions for a population's personal choices and lack of choices. Well-planned communities can help motivate people to adopt a more activedailylifestyle. Purpose: This thesis aimed to illuminate city planners’ viewof concepts such as community and public health. It also sought to identify city planners’ most relevant experience. Method:Fourteen municipal planners responded to 20 questionnaires, and six municipal planners in three municipalities participated in interviews.I used content analysis to evaluate all responses. Results:Many respondents mentioned the value of physical improvements, such asreduced sound levels,more cycle paths,and safe pedestrian walkways. Other suggestions includedimproving the visual quality of our surroundings, well-being, and affiliating with relevant factorsin urban planning. Conclusion:Multidisciplinary cooperation between planners and health sectors couldcontribute to a common understanding of the challenges connected to municipal planning for health promotion ISBN 978-91-86739-68-3

Bakgrunn:I norske levekårsundersøkelser oppgirinnvandrere at de hardårligere helse enn resten av befolkningen. Et mål i norsk integreringspolitikk er å fremmelevekår for innvandrerbefolkningen. Fysisk aktivitet slik som svømming har en sosial og kulturell verdi i det norske samfunnet,samtidig som det er en forebyggende innsats vedat manglende ferdigheter i svømming bidrar til at innvandrergrupper har høyere risiko for å drukne. Hensikt: Formålet med studien var åutvikle et svømmekurs som en helsefremmende intervensjon for kvinner med innvandrerbakgrunn og undersøke om svømmekurset bidro til økte svømmeferdigheter og sosial integrering. Metode: Å utføre enintervensjon gjennom et svømmekurs med deltagelse fra 16 kvinner fra 6 forskjellige land.Triangulering av metoder med spørreundersøkelser, gruppeintervjuerog observasjoner fra 15.november 2012 til 26. oktober 2013. Forskningsspørsmål har søkt svar innenfor temaene øktesvømmeferdigheter, sosial integrering ogandre faktorer som kunnepåvirke helsetilstanden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt for å analysere det kvalitative datamaterialet. Resultat: Deltagerne visteøkte svømmeferdigheter parallelt med økt trygghetsfølelse i forhold til vann fra kursstart til kurset varavsluttet. Deltagerne viste en kulturell åpenhet og personlig utvikling som ble synlig gjennom utvidet sosialt nettverk på tvers av kulturer og utvidet omfang av sosiale aktiviteter slik sombruk av offentlig basseng. Andre funn var en bedre selvopplevd helse og at deltagernefungerte som rollemodellerfor egen familie og venner med tanke på ålære svømmeferdigheten. Konklusjon: Denne intervensjonen visteat aktivitet tilrettelagt for kvinner med innvandrerbakgrunn fremmet faktorer som haddeen positiv effekt på helsetilstanden, Dette gjennombedring av svømmeferdigheter,og sominngangsport til sosial integrering Background:Norwegian surveys have reported that the health of immigrants compares negatively with the health of the general population. Norwegian society emphasizes thesocial and cultural value ofphysical activity such as swimming,andintegration policypromotes improved living conditions for immigrants. Moreover, inability to swim heightens the risk of drowning. Purpose: This study aimed to develop swimming instruction as a health-promoting intervention among immigrant women.It also examined whether such swimming lessons improve women's health by increasing skills and social integration. Method: Sixteen women from six different countries participated in swimminglessons between 15 November 2012 and 26 October 2013. This thesis used a triangulation of methods (i.e., surveys, group interviews,and observations)to investigate whether increased swimming skill, social integration, and other factors affect the health of immigrant women. I used qualitative content analysis to evaluate alldata. Results: As immigrant women became better swimmers, their sense of security in the water improved. Additionally, swimming enhanced cultural openness and personal development, and participants’ social networks expanded across cultures. Public swimming pools increasedsocial activity. Finally, as participants’perceptions of their own health improved,they encouraged their family and friends to learn how to swim. Conclusion: This intervention shows that activities organized for immigrant women promote factors that have a positive effect on health, such as improved swimming skills. Swimmingis a gateway to social integration ISBN 978-91-86739-67-6

Bakgrunn: Sentralvenøse katetre (SVK) er et tilbud til mange pasientgrupper når det foreligger indikasjoner. Dette medfører at SVK håndteres av helsepersonell på alle enheter i helsetjenesten. Samtidig som SVK er livgivende, kan anvendelse av katetre i blodbanen resultere i alvorlige blodbaneinfeksjoner (SVK-BBI). Blodbaneinfeksjoner assosiert med innleggelse og håndtering av SVK, er en av de alvorligste komplikasjonene som kan oppstå. Fokus på forebygging av SVK-BBI har spredd seg fra å gjelde intensivavdelinger tilå gjelde hele helsetjenesten. Hensikten med denne studien erå se på etterlevelse av infeksjonsforebyggende retningslinjer for å forebygge SVK-BBI utenom intensivavdelinger. Fokuseropplæring, aseptisk teknikk, håndhygiene ogdesinfeksjon av koblingene. Metode: Studien er en tverrsnittsstudie hvor det gjennomføres observasjoner av etterlevelse av håndtering og stell av SVK,samten spørreundersøkelse som kartlegger opplæringav helsepersonelli forhold tildette. 40 sykepleiere deltar i observasjonsstudien og 112 helsepersonelldeltar i spørreundersøkelsen. Hovedresultat: Etterlevelse av aseptisk teknikk under prosedyre var 72,5 %.Etterlevelse av håndhygiene før SVK-prosedyre var 42%. Etterlevelse av desinfeksjon før tilgang/ skifte av koblinger var 89,6 %. 96 % av desom håndterte SVK,har fått opplæring. 68 % er opplært med multimodale metoder. Konklusjon: Studien viser at defleste som håndterteSVK har hatt opplæring. Kommentarene til spørreundersøkelsen viser likevel at det etterlyses bedre opplæring hvor praktisk trening og oppdatering av kunnskap er vektlagt. Til tross for stort fokus på opplæring viser observasjonene av etterlevelse av SVK-prosedyren at vesentlige infekjsonsforebyggende tiltak svikter. Background:Central venous catheters (CVCs) are usedfor a wide range of indications and handled by health care professionals throughout the hospital. While CVCsare life-giving, their use may result in serious bloodstream infections. Catheter-related bloodstream infections (CRBSIs) are among the most serious complications in health care. Consequently, hospitals now focus on CRBSIs prevention throughout the entire hospital. Aim. The purpose of this study is to look at adherence to infection control guidelines for preventing CRBSIs outside intensive care units. Studied issues are education/ training of health care workers, aseptic technique, hand hygiene and disinfection of the hubs/ connections prior to use. Method.This cross-sectional study aimed to observe guideline compliance by 40 nurses during handling procedures and care of CVCs. We also conducted a sample survey of healthcare workers (n=112) to map the training of healthcare workers handling CVCs. Main results. Adherence to aseptic technique during the procedure was 72.5%, and compliance with hand hygiene before CVCs procedure was 42%. Compliance with use of disinfectant prior to access/change of hubs/connections was 89.6%. The survey revealed that 96% of respondents had been trained in properly handling CVCs; 68 % were trained with multimodal methods. Conclusion. Most healthcare workers were trained to handle CVCs. Some workers requested better training that emphasizes practical issues and updated knowledge. Despite a strong focus on education/training, our observations show that many healthcare workersremain noncompliant in CVC procedure ISBN 978-91-86739-76-8

Hensikt Studiens hensikt varå kartlegge ulike faktorer som kan bidra til å fortsette med fysisk aktivitet etter en intervensjon i frisklivssentral, sett fra brukernes ståsted. Metode Datainnsamlingen bleforetatt gjennom fem fokusgruppeintervjuer med til sammen 23 deltagere. Personer som hadde deltatti frisklivssentral med frisklivsresept for ett til fire år siden, og hadde fortsatt med regelmessig trening i etterkant, varde som kunne deltai studien. Kvalitativ analyse med en fenomenografisk tilnærmingble benyttet. Resultat Analysen resulterte i tre beskrivelseskategorier: (i) Frisklivsresept er et virksomt helsetilbud, ( ii) Treningsgrupper og treningsmuligheter i nærmiljøet skaper motivasjon, (iii) Trening gir mestring og helsegevnint som fører til varige treningsrutiner Konklusjon Frisklivsresept i regi av frisklivssentral er et helsetilbud som kan bidra til at deltakerne utvikler kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å fortsette med fysisk aktivitet etter reseptperioden. Treningsgrupper med egnet trening og aktiviteter, arrangementer og aktivitetsarenaer i nærmiljøet motiverer til fysisk aktivitet. Opplevelse av mestring av fysisk aktivitet, samt å erfare helsegevinst som bedret fysisk form, økt kapasitet og psykisk velvære motiverer til å fortsette med fysisk aktivitet etter en periode i frisklivssentralen Aim This studyaimed to identify various factors that contribute to continue physical activity following an interventionby Frisklivssentralen (i.e.,physical activity onprescription), as seen from theuser`s perspective. Method We interviewed 23 adults divided into five focus groups. The criteria for selecting people was that they had participated in the programme, exercise on prescription,oneto four years ago, and had continued with regular exercise for at least three hours weekly. We used qualitative analysis anda phenomenographic designto examine all data. Results We identified three categories: (i) physical activity on prescription is a useful intervention (ii) organized groups and training opportunities in the community motiv atestobeing active, (iii)mastering physical exercise providesa sense of accomplishment,and gives health benefits thatinspire ongoing physical activity. Conclusion Physical activity on prescriptionin a Frisklivssentral (public healthcare center) can help participants to acquire knowledge and skills to be able to continue with physical activity after the prescription period. Exercise groups with appropriate training and activities, events and activity settingsin the community encourages physicalactivity. Mastering physical activity and experiencing its health benefits (e.g., improved physical fitness and improved quality of life in general)can motivate people to remainphysically active ISBN 978-91-86739-75-1

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO)beskriver antibiotikaresistensblant ulike mikroorganismer, inkludert Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), som en alvorlig og økende trussel mot folkehelsen. MRSA er forbundet med økt risiko for komplikasjoner og død. Den nasjonale MRSA-veilederen publisert i 2009 har som målsetting at ”MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem”. Fra 2008 blir alle MRSA-prøver i Norge genotypisk karakterisert med spa-typing(analyse av Staphylococcusprotein Agenet), og opplysningeneinkluderti meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-registeret). Mål: Å gjøre en mer detaljert epidemiologisk kartlegging av MRSA-spredningen i Norge ved å analysere de ulike spa-typene og identifisere klynger. Vurdere om funn fra denne kartleggingen gir grunnlag for å gi råd, om endring eller spissing av tiltak beskrevet i den norske MRSA-veilederen. Metode: Studien er en registerbasert retrospektiv kohortstudie med data fra alle meldte tilfeller av MRSA, totalt 2384 tilfeller, i MSIS-registeret fra 2008 til og med 2010. Resultat: Det er en statistisk signifikant økning av MRSA-tilfeller fra 2008 (IR 13,9/100000) til 2010 (IR 18,7/100000). Av de 44 registrerteMRSA-utbruddene (227 MRSA-tilfeller), er 98 % i helseinstitusjoner. Reduksjonen i insidensen for utbrudd er statistisk signifikant. Av MRSA-tilfellene som ikke er utbrudd er det mulig å knytte sammen 660 MRSA-tilfeller i klynger med familie/husstand,utgjør 27 % av alle tilfellene, og 1497 tilfeller(62,8 %)som ikke kan knyttes sammen. Økningen er statistisk signifikant. Mye av økningen av MRSA-tilfeller er relatert til kontakt med land med høyere MRSA-insidens enn Norge (feriereiser, helsereiser, adopsjon av barn, flykninger, innvandring m.m). Konklusjon: Norge har lav MRSA insidens. Studien viser en reduksjon av MRSA-tilfellerog utbrudd i sykehus og sykehjem, som samsvarer med målet i MRSA-veilederen. En økende andel MRSA-tilfeller oppstår utenfor helsestjenesten, og en kan reise spørsmål om ikkeMRSA-veilederenburde anbefale mer omfattende smitteverntiltak for å forebygge smittespredning i samfunnet. Background: The World Health Organization describes antimicrobial resistance within a wide range of infectious agents, including methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), as a growing threatto public health. MRSA associates with increased risk of morbidity and mortality. In Norway, nationalguidelines (2009) aimed to minimize the incidence of MRSA, especially in hospitals and nursing homes. Beginning in 2008, all MRSA-samples have been typed according to Staphylococcusprotein A (spa). This information is included in the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases. Aim: This study aimed to show the spread pattern of MRSA in Norway during 2008–2010, and to examinethe potential for recommending changes to the national MRSA guidelines. Method: To identify disease clusters, this registry-based retrospective cohort study reviewed the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases for all reported MRSA-cases (n=2,384), including spa-type MRSA, during 2008–2010. Results: There is a statistically significant increase in total MRSA cases from 2008 (IR 13.9/100,000) to 2010 (IR 18.7/100,000). Registered outbreaks of MRSA (44 outbreaks, 227cases, 98 % reported from healthcare services), have a statistical significant decrease during the study (from IR 1.9/100,000 to IR 1.3/100,000). We connected660 MRSA cases (27 % of all cases) to clusters;1,497 cases (62.8 %) were “single cases”.The statistically significant increase in MRSA cases resulted mainly from contact with high incidence countries (e.g.,traveling abroad, adoptions, refugees, immigration). Conclusions: Norway has a low incidence of MRSA. Concurring with the goal of national MRSA guidelines, this study shows that healthcare services reported a decline in MRSAcases and outbreaks. The increasing incidence of community-acquired MRSA raises a question about recommending stronger infection control measures in the national MRSA guidelines to prevent the spread of MRSA in the community. ISBN 978-91-86739-99-7

Bakgrunn: Blodbaneinfeksjon er en av de alvorligste sykehusinfeksjonene pasienter kan utsettes for, og i intensivavdelingen rammes de mest sårbare pasientene. Målet med studien:Å finne insidensen av blodbaneinfeksjoner (BSI) i en intensivavdeling i et lokalsykehus i Norge, samt undersøke ulike risikofaktorer knyttet til Centrale Venekatetre (CVK) og generell infeksjon ved innleggelse i intensivavdelingen. Metode: Insidensregistrering av BSI i løpet av 12 mnd. der definisjoner av BSI bygger på 2001 International Sepsis Definition Conference. Data er samlet inn prospektivt etter hvert som pasientene ble lagt. Studiepopulasjonen er antallet pasienter som hadde vært innlagt i mer enn 48 timer i intensivavdelingen, og deles opp i tre åpne kohorter:Pasienter med diagnostisert BSI i løpet av oppholdet, pasienter som fikk lagt inn CVK og pasienter med infeksjon ved innleggelse. Resultater: 615 pasienter ble lagt inn i intensivavdelingen i løpet av 12 mnd, av disse ble 116 av de pasientene som hadde vært innlagt i intensivavdelingen i mer enn 48 timer inkludert i studien. Gjennomsnittlig liggetid i intensivavdelingen varierte fra 2 til 40 (median 4 dager). 73 av de 116 pasientene fikk lagt inn CVK, og av disse fikk 11 en bekreftet BSI. Tre pasienter uten CVK fikk bekreftet BSI, totalt 14. Av disse 14 var 6 nosokomiale, altså 5,2 % (6 av 116) eller 7,8 BSI/1000 pasientdøgn. Enpasient fikk diagnosen kateter-relatert BSI(CR-BSI), noe som tilsvarer 1,7 CR-BSI/1000 kateterdøgn. Det ble tatt totalt 69 blodkulturer, herav 54 fra pasienter med CVK. Pasienter med CVK har signifikant større risiko for å utvikle klinisk BSI, enn de utenCVK (OR=5,31; 95 % CI 2,32 –12,0; p< 0,0001). Konklusjon: Denne studien viser en relativt lav forekomsten av BSI, NBSI og CR-BSI, men for å kunne sammenligne tall nasjonalt og internasjonalt er det behov for en consensus i fagmiljøet rundt definisjoner BSI og særlig CR-BSI. Det er signifikant sammenheng mellom CVK og utvikling av klinisk BSI, men studien viser ingen signifikant sammenheng mellom CVK og bekreftet BSI. Studien bør bidra til fokus på risikofaktorene knyttet til bruk av CVK, samt arbeid for consensus angående definisjoner og økt fokus på CR-BSI og klinisk BSI, siden dette har vist seg å ha like høy letalitet som bekreftet BSI Background: BSIs is areof the most serious hospital infections patients are exposed to, and in the intensive care unit (ICU) it affects the most vulnerable patients. Aim: To find the incidence of BSI in an ICU in a local hospital in Norway, as well as examine the various risk factors related to Central venous catheters (CVK), as well as patients with general infection at point of admission. Method: Incidence registration of BSIs within 12 months, where the definitions of BSI is based upon the 2001 Sepsis Definition Conference. Data is collected prospectively as patients were admitted to the ICU. The study population is the number of patients who had been hospitalized for more than 48 hours in the ICU, and the study population is divided into three open cohorts.Patients with diagnosed BSI during their stay, patients with CVK during stay and patients with infection at admission. Results: 615 patients were in the ICU within 12 months, and 116 of those patients had been hospitalized for more than 48 hours in the ICU and were included in the study. Average length of stay ranged from 2 to 40 days (median 4 days). 73 of the 116 patients had CVK in place during their stay, andof these 11 had a laboratory confirmed BSI. Three patients without any central CVK in place during their stay in the ICU had a laboratory confirmed BSI, 14 in total. Of these 14, 6 weredefined nosocomial, i.e.5.2% (6 of 116) or 7.8 BSI/1,000 patient days. One patient was diagnosed with catheter-related BSI (CR-BSI), which corresponds to 1.7 CR-BSI/1, 000 catheter days. A total of 69 blood cultures were performed, of which 54 patients with CVK. Patients with CVK has a significantly higher risk of developing clinical BSI than those without CVK (OR = 5.3, 95% CI 2.32 to 12.0, p < 0.0001). Conclusion: This study shows a relatively low incidence of BSI, NBSI and CR-BSI. CVK is significantly related to the development of clinical BSI, but the study shows no link between CVK and laboratory confirmed BSI. This study may encourage health care workers to focus more on the risk factors associated with the use of CVK to critically ill patients. It should also encourage researchers to focus more on the importance of consensus regarding definitions of BSI and clinical BSI, since this have been proven to have as high lethality rates as laboratory confirmed BSI ISBN 978-91-86739-86-7

Bakgrunn: I helsesektorener det mange pleiere som arbeider ufrivillig deltid, noe som gjør at de ikke får forutsigbar inntekt og arbeidstid. En bemanningsenhet kan være et virkemiddel for å redusere omfanget av ufrvillig deltid. Hensikt: Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at en bemanningsenhet skal kunne være en god og varig arbeidsplass for pleiereog samtidig gi tjenester av god kvalitet. Metode: Utvalget bestod av 14 pleiere som hadde arbeidet i en bemanningsenhet i syv til atten måneder. Datainnsamlingen ble hovedsakelig foretatt gjennom tre fokusgruppeintervjuer, og datamaterialet ble analysert ved metoden kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Tre kategorier ble identifisert og beskrevet: Organisering og kultur, Helsefremmende arbeidsplasser og Medarbeidernes kvalifikasjoner. Konklusjon: Studien viser at full fast stilling er en grunnleggende forutsetning for å rekruttere ansatte til bemanningsenheter. For å beholde de ansatte, er det viktig med systematisk og strukturert opplæring og vedlikehold og utvikling av kompetanse. Tydelig ledelse som skaper helsefremmende arbeidsplasser ved å legge til rette for mestring, anerkjennelse og tilhørighet er viktig for å beholde pleierne, og for at de skal gi tjenester av god kvalitet. De ansattes mestringsressurser og personlige egenskaper ser ut til å ha en betydning Background: In healthcare manyc aregivers work part-time involuntarily, resulting in unpredictable income and work schedule. A staffing unit could providean efficient tool for reducingthe scope of involuntary work. Purpose: This study aimed to determine the important factors in supporting a good staffing unit and full-time work for caregivers while simultaneously providing quality services. Method: We recruited 14 caregivers,who had worked ina staffing unit for 7-18 months, to participate inthree focus-group interviews. We reviewed all data using qualitative content analysis. Result: We identified and describedthree categories: organization and culture, health promoting work places, and the qualifications of the employees. Conclusion: Our results show that a full-timeposition is a basic requirement for recruitment to staffing units. Retaining employees requires systematic and structured training as well as skill development and maintenance. Management should promote a healthy workplace by facilitating coping skills and recognizing achievement, ambition, and affiliation. Such promotion ensures careg ivers’ ability to provide quality care. The employees’ coping resources and personal skills appear to be significant. ISBN 978-91-86739-94-2

Hensikten med denne studien er å få mer kunnskaputifra et folkehelseperspektiv, om hvordan forståelsen og bruken av fenomenet mobbing, kan påvirke hvordan barnet opplever trivsel i barnehagen. Metode: I arbeidet ble fenomenografi brukt som tilnærmingsmetode, samt triangulering og emergent design. Pedagoger fra to barnehager, utvalgt på bakgrunn av ulik deltagelse i kurs i forhold til fenomenet, ble intervjuet med semistrukturel intervju guide. Dokumenter angående mobbeforebyggende arbeid ble analysert. En pedagogisk mobbeforebyggende undervisningstime for fire og femåringer ble observert. Ansatte innen statlige, fylkesmannsetaten og kommunale avdelinger, med legal, kontrollerende eller støttende mandat ble oppsporet og intervjuet angående deres mandat og rolle i det mobbeforebyggende arbeid forbarnehage. Resultat: Ansvaret for mobbeforebyggende arbeid funnet å væreopp til barnehagelederes egetiniativ. I forhold til folkehelsearbeid på systemnivåer fremkom det et svakt lovmessig mandat for at statlig, fylkesmannsetaten og kommunalt nivå skalkunne kontrolere og forebygge mobbing i barnehagen. Alle tre eksterne nivå hadde struktur for å distribuere oppdatert informasjonangående mobbeforebygging til barnehagene. Innhenting av informasjon var opp til den individuelle barnehage.Bruk av mobbebegrepet i barnehagemiljøet gav emosjonell respons angående aksept av mobbing. Ulik aksept gaulik bruk av begrepet. Dette påvirket innhentingen av tilrettelagt mobbeforebyggende informasjon og utvikling av barnehagens policy. Bruk av ulike definisjoner av mobbebegrepet ga rom for varierte tolkninger av episodermed hensyn til psykososial adferd blandt barna. Konklusjonen: Den svake lovhjemmel for kontroll fra stat, fylkesmann og kommune av barnehagens psykososiale miljø medfører at barnehagen og dens stab emosjonelle tolkning av mobbing blir grunleggende for mobbeforbygging i teoriog praksis. Derved blir det opptil foreldrene å sjekke ut det forebyggende mobbearbeid i den enkelte barnehagen. Aim: This study aimed to explore how the use and understanding of bullying can influence a child’s ability to thrivein the psychosocial milieu of childcare centers. Method: This study used a phenomenographic approach, including triangulation and emergent design. Usinga semi-structured interview guide, we interviewed staff membersat two childcare centerswith different attendancerates, who had attended prior information sessions regarding the phenomenon.We analyzed documents regarding anti-bullyingpolicies and observed a pedagogic anti-bullyingprogram session for 4-and 5-year-old children. We also identified and interviewed personnel at different external department levels, all havinga legislative, controlling, or supporting mandate for anti-bullyingpolicies, regarding their role in creating a safe psychosocial milieu in childcare. Result: Regarding public health, data analyses revealed a weak legislative mandate at the external state level. Consequently, weak mandates for legislative and control at the county and council levels hindered enforcement ofa safe psychosocial milieu for children in childcare facilities. All three governmental levels distributed positive, encouraging, and updated information to each childcare center, but application of information occurred only at the initiative of each center. The use of bullying terminology in the childcare facility generated an emotional response, resulting in different levels of acceptance and different use of terminology describing bulling. This influenced the center’s use of governmental information and the creation of their own anti-bulling policy. Utilization of different terminology allowed varied interpretations of incidents regarding psychosocial behavior among the children. Conclusions: Weak legislative control regarding governmental enforcement of children’s right to a safe psychosocial milieu leaves the development and utilization of anti-bullying policies in the hands of individual childcare centers. Presently, parents must check each childcare center regarding anti-bullyingpolicy. ISBN 978-91-86739-96-6

Bakgrunn: Clostridium difficile(CD)er antatt å være den utløsende årsak for 20-30 % av tilfeller med antibiotikaassosiert diaré. CD er den vanligste formen for helsetjenesteervervet diaré, og forår-saker økt sykelighet og dødelighet, samt økte kostnader for helsetjenesten. Desiste tiår er det rappor-tert om endringeri epidemiologien, forårsaket av en ny CD stamme, ribotype 027. Den spres lettere, lager mer alvorlig sykdom og tilbakefall. I Norge har denne stammen til nå ikke vært noe problem. Forekomsten kan reduseres ved en tydelig antibiotikapolitikk, og etterlevelse av anbefalte smitte-verntiltakfor å forebygge CD. Hensikt: Finne ut hvilke smitteverntiltak helsepersonell i sykehuset velger ved håndtering av pasien-ter med CD, og hvor de henter kunnskap om slike smitteverntiltak fra. Metode: En retrospektiv tverrsnittsstudie med spørreskjema til helsepersonell ble gjennomførtvåren og høsten 2011 i Sørlandet sykehus HF (SSHF), sør i Norge. Resultat: 168 helsepersonell deltok i undersøkelsen, fordelt på 59 leger og 109 pleiere. Svarprosen-ten var 94. Antibiotikarestriksjoner sier 94 % av medisinerne og 38 % av kirurgene atde har i sine avdelinger(x²=10.756, pISBN 978-91-86739-69-0

Hensikt: Å belyse hvilke aspekter kvinner selv trekker fram når de beskriver sin fødselsopplevelse som negativ. Metode: Kvalitativ tematisk analyse er anvendt for å analysere fritekstkommentarer fra 103 kvinner som har vurdert sin fødselsopplevelse som negativ, i den norske kohorten av Bidens-studien. Hovedresultater: Tre hovedtemaer trer fram i resultatene: ”Komplikasjoner hos mor, barn eller begge”, ”Å ikke føle seg sett og hørt” og ”Opplevelse av smerte og tap av kontroll”. Funnene viser at majoritetenav kvinnene hadde opplevd uventede og dramatiske komplikasjoner. Mange hadde følt seg ignorert, dårlig behandlet og ikke inkludert i avgjørelser. Et mindretall opplevde at den negative fødselsopplevelsen hovedsaklig skyldtes smerte og/eller tap av kontroll. Konklusjon: Kvinnenes beskrivelser viser at de ikke forventet å oppleve det de gjorde i fødsel, det være seg komplikasjoner eller mangelfull ivaretakelse. Enkelte opplevde situasjoner som må betraktes som overgrep i form av forsømmelse, verbale overtrampog uhøflig opptredenfra omsorgsgivernes side. I denne studien kommer det fram at omsorgsgiveres holdninger og væremåte er vesentlig for en positiv fødselsopplevelse. Den informasjonen som komfram gjennom funnene kan brukes av jordmødre for på best mulig måte å forebygge negative fødselsopplevelser. Aim: This study aimed to explore the aspects women describe as contributing to their negative experience of childbirth. Methods: We used qualitative thematic analysis to analyze 103 free-text comments in a questionnaire from the Norwegian cohort of the Bidens study. The comments were provided by women who had a negative childbirth experience. Main findings: The majority of respondents reported experiencing unexpected and dramatic complications during childbirth. We identified three major themes: “(i) complications in mother, baby or both”, “(ii) not being seen or heard”; and (iii) “experience of pain and loss of control”. Further, the majority of respondents had felt ignored, had not been treated with respect, and did not feel included in decisions about their childbirth. A minority described pain and loss of control as the main reason for their negative birth experience. Conclusions: The women’s comments show that they did not expect to experience negative things during childbirth. Further, they were unprepared for complications and improper care. Alarmingly, many respondents experienced what must be characterized as abuse in the health-care system (i.e. neglect, verbal abuse or rudeness). The present study shows that caregivers’ attitudes and presentation contribute importantly to a positive childbirth experience. Midwives can use the information gained from this study to prevent negative birth experiences. ISBN 978-91-86739-95-9

Bakgrunn: Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn, og den vanligste årsaken til at barn er hjemme fra barnehagen er smittsomme sykdommer. Infeksjonssykdommer er nesten dobbelt så vanlig hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Infeksjonssykdommer hos barnehagebarn kan gi samfunnsmessige konsekvenser, og ett høyt forbruk av antibiotika kan bidra til resistensutvikling. Håndhygiene er et vell dokumentert og effektivt tiltak når det gjelder å hindre smittespredning, og nasjonale og lokale retningslinjer for håndhygiene i barnehagen er utarbeidet. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge forutsetningene for, og å måle etterlevelse av rutiner for håndhygiene hos ansatte som jobber i barnehagen. Metode: Studien er en deskriptiv studie, der resultatet ble analysert med kvantitativ metodikk. Data til studien ble insamlet ved kartlegging, observasjon og spørreskjema. Resultat: De fysiske forutsetningene for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer var tilstede. De ansatte i barnehagen hadde ulik kjennskap til gjeldende håndhygienerutiner, og det var store variasjoner i svarene som ble rapportert i spørreskjema. Etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte etter gjeldende retningslinjer var på 49%. Konklusjon: Den totale etterlevelsen av håndhygiene hos ansatte i barnehagen er ikke tilfredsstillende og kan ha betydning for hyppigheten av infeksjoner hos barna. De ansatte har forutsentninger for å utføre håndhygiene etter gjeldende retningslinjer, men det krever at de får opplæring i og kjenner retningslinjene for håndhygiene Background: Children in kindergarten are more prone to infections then other children, and the most common reason for children to be home from kindergarten is due to contagious diseases. Infectious diseases are almost twice as common with younger children who attend kindergarten compared to children who are not in kindergarten. Infectious diseases among kindergarten children can cause social consequences, and a high consumption of antibiotics can cause resistance development. Hand hygiene is a well-documented and efficient method for preventing the spread of infections, and both national and local policies for hand hygiene in kindergarten is developed. Aim: The aim with this study was to map the prerequisites for, and to measure the compliance of routines for hand hygiene among kindergarten caregivers. Method: This study is a descriptive study, where the results have been analyzed with a quantative method. Data from the study was collected through mapping, observation and questionnaires. Results: The physical prerequisites for hand hygiene complied with current policies. However, kindergarten caregivers reported varied levels of knowledge about such policies. Importantly, only 49% of caregivers followed hand hygiene guidelines. Conclusion: The total compliance of hand hygiene among kindergarten caregiversis unsatisfactory, and can have a importance for the frequency of infectiousdiseases in kindergarten. The caregivers have prerequisites to conduct hand hygiene according to current guidelines, but it requires that they have knowledge of the policies and follow them in their work to prevent the spread of infections in kindergartens. ISBN 978-91-86739-93-5

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om Nasjonal vaksinasjonskalender for Russland følges i de to kommunene Montsjegorsk og Kirovsk på Kola når det gjelder vaksinering av barn i alderen 0-2 år Metode: Studien er en retrospektiv kohortstudie av vaksinerte barn i alderen 0-2 århenholdsvis Montsjegorsk kommune (2007 og 2008) samt Kirovsk kommune (2006, 2007,2008 og 2009). Resultat: Denne studien viser ingen signifikant forskjell på antall vaksinerte barn i Montsjegorsk og Kirovsk, der vi har fått tilgang til vaksinasjonskortene, og dekningsgrad forøvrig barnevaksinering i Russland. Det har ikke vært mulig å få fatt i populasjonsdata foraldersgruppen 0-2 år verken i Montsjegorsk eller Kirovsk for de årskullene undersøkelsenomfatter. Resultatene baserer seg derfor på vaksinasjonskortene vi har fått tilgang til. Konklusjon: Barn født i Montsjegorsk i 2007 og 2008, samt barn født i Kirovsk i 2006,2007, 2008 og 2009, og som det var vaksinasjonskort tilgjengelige for, ble vaksinert sombestemt i den nasjonale vaksinasjonskalenderen for Den Russiske Føderasjon Aim: This study aimed to investigate adherence to Russia’s National Vaccination Calendarin two municipalities, Monchegorsk and Kirovsk, regarding vaccination of children 0-2years of age, and also determine who was registered for vaccination. Method: This is a retrospective cohort study of vaccinated children up to two years of age in Monchegorsk municipality during 2007–2008 and Kirovsk municipality during 2006–2009. Results: We were unable to obtain population data regarding 0-2 year ols children in Monchegorsk and Kirovsk. However, accessable vaccination cards shoved no significant differnece in the number of vaccinated children in these municipalities compared with general coverage for child vaccination in Russia. Conclusion: Vaccination cards for children born in Monchegorsk during 2007–2008 or Kirovsk during 2006–2009 suggest that vaccination occurred as prescribed by the National Vaccination Calendar of the Russian Federation ISBN 978-91-982282-5-0

Hensikt: Hensikten meddenne studien var å beskrive hvem som får uttale seg, hvordan uttalelser blir implementert og hvordan folkehelseperspektivet og universell utforming ivaretas i norske offentlige dokumenter, samt å se om demokratiske rettigheter ivaretas. Metode: Det ble anvendt kvalitativ dokumentanalyse med supplerende intervjuer, og nasjonal transportplan 2014 –2023 (NTP) ble benyttet som eksempel.178 dokumenter ble gjennomgått: 175 høringsuttalelser, et dokument med privatpersoners meninger, samt utkast til og vedtatt NTP 2014 –2023. Resultat:175 høringsuttalelser ble mottatt i arbeidet med NTP2014 –2023, men uttalelser fra 18 fylkeskommuner og storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger ble vektlagt mest. Endel uttalelser omhandlet folkehelse, særlig knyttet til økt bruk av gange og sykling. Universell utforming ble ogsånevnt blant innkommende høringsuttalelser, mens folkehelseaspektet generelt ble lite prioritert av mange aktører. Mange høringsuttalelser omhandlet i stedet ønsker om økte økonomiske rammer til anleggsarbeider. Konklusjon: Analysen viste at hensynet til universell utforming ivaretas, men at folkehelseperspektivetog helsefremmende arbeidbør løftes i større grad.Det kan virke som om en del fokuser knyttet til økonomiske hensyn, uten at blikket løftes og det ses fremover på fremtidige innsparinger. Det bør fortsatt arbeides for at så mange som muligfår anledning til å uttale seg i utarbeidelsen av offentlige norske dokumenter slik at demokratiske rettigheter ivaretas. Aim:This study aimed to describe who is given the opportunity to commenton Norwegian public documents; how comments are implemented; and how theperspective on public health and universal design is maintained. It also aimed to determine whether democraticrights were ensured. Method: Thestudy used qualitative document analysis with supplemental interviews, and Norway’s National Transport Plan 2014 –2023 (NTP) was used as an example. 178 documents were examined: 175 consultative statements, one document containing individualopinions, and the draft and adopted version of NTP 2014 –2023. Results: Among 175 consultative statements received during the preparation of NTP 2014 –2023, consultat ivestatements from 18 County Councils and the municipalities Oslo, Bergen Trondheim and Stavanger received the most emphasis. Some statements addressed public health, especially increased use of walking or bicycling, and many mentioned universal design.The public health aspect in general,was not a priorityamong many actors. Instead, many statements indicated a desirefor increased funding for construction work. Conclusion: The analysis revealed that considerations regarding universal design are maintained, whereas public health and health promotion should receive increased attention. Many comments focused on economic considerations, but none appeared to look ahead and identify potential savings. It is still necessary to ensure that as many as possible are given the opportunity to speak their mind, in order for democratic rights to be maintained ISBN 978-91-86739-73-7

Bakgrunn: Økning i BMI og immigrasjon til Norge medfører nye utfordringer og det må settes fokus på å bekjempe ulikheter innen helse for mor og barn. I dag utgjør pakistanske immigranter en av de største minoritetsgruppene i Norge. Målet for denne studien er å undersøke forekomst av pregravid body mass index (BMI) og noen sosiodemografiske faktorers påvirkning på operative forløsninger (keisersnitt, vakuum, og tang) blant Norske og Pakistanske førstegangsfødende kvinner i Groruddalen, Norge. Metode: Populasjonsbasert kohort undersøkelse av 146 norske og 39 pakistanske kvinner som går til svangerskapskontroll på helsestasjoneri Groruddalen og deres fødsler ved Oslo universitetssykehusHF, Ullevål og Akershus universitetssykehus HF i Norge. Resultat: Pakistanske kvinner haddelavere pre-gravid BMI enn norske kvinner (22.1 og 24.6, p 9år (79.5%) enn norske kvinner (96.6%, p 9 years lower in Pakistani versus Norwegian women (79.5 % and 96.6 %, respectively; p < .05) and fewer Pakistani women work outside the home (66.5 % and 95.2 %, respectively; p < .05). Compared to Norwegian women (M = 29.7 years, SD = 4.4 years, p ISBN 978-91-86739-64-5

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)er assosiert med økt risiko for komplikasjoner og død. I Norge anbefales omfattende smitteverntiltak for å forebygge spredning av MRSA i helseinstitusjoner, inklusiv i sykehjem. Tidligere ble det anbefalt å isolere MRSA-positive sykehjemsbeboere på enerom. I nasjonal MRSA-veileder publisert i 2009 frarådes langvarig isolering. Målet med studien var å undersøke om nye anbefalinger om ikke å isolere beboere med MRSA er like effektive som tidligere anbefalinger om å isolere beboere med MRSA, i forhold til å forebygge spredning av MRSA blant beboere i sykehjem. Metode: Studien er en non-inferiority kohortstudie basert på historiske data om registrerte MRSA-tilfeller ved sykehjem i Norge, informasjon om smitteverntiltak ved hvert sykehjem og statistikk om ressursbruk i kommunenes pleie-og omsorgstjenester. Hovedresultat: Insidensratene for sekundærtilfeller av samme MRSA spa-type ved samme sykehjem i løpet av oppfølgingstiden var 6.3 per 1000 beboerår på sykehjem som ikke isolerte og 18.5 per 1000 beboerår på sykehjem som isolerte beboere med MRSA. Insidensrate ratio for nytt MRSA-regime versus tidligere MRSA-regime var på 0.34 (95 % konfidensintervall: 0.17 –0.63). Konklusjon: Studiens resultat tilsier at nytt MRSA-regime uten isolering er like effektivt i å forebygge spredning av MRSA som tidligere MRSA-regime der beboere med MRSA ble isolert. Resultatene i studien bør benyttes aktivt for å få alle sykehjem i Norge til å implementere rutiner som er i tråd med anbefalinger i gjeldende nasjonal MRSA-veileder. Methicillin-resistant Staphylococcus aureus(MRSA) associates with increased risk of morbidity and mortality. In Norway,public health officials recommend comprehensive infection control measures to prevent the spread of MRSA in healthcare institutions, includingnursing homes. Previous recommendations advisedsingle-room isolation for MRSA-positive nursing home residents. National MRSA-guidelines (2009)recommended avoidinglong-time isolation. Aim: Thisstudy aimed to determine whether the new MRSAregime,which no longer requires isolation ofresidents with MRSA,was equally effective as the former regime,which required isolation ofMRSA-positive patients,in preventing the spread of MRSA among residents in nursing homes. Method: This noninferioritycohort study used historical data on registered MRSA-cases in Norwegian nursing homes, information aboutinfection control measures in each nursing home,and statistics regarding the use of resources in primary health care. Results: The incidence rate for secondary cases of the same MRSA spa-type in the same nursing home was 6.3 per 1,000 person-years in nursing homes thatdid not isolateMRSA-infected residentsversus 18.5 per 1,000 person-years in nursing homes that did isolate such residents. The incidence rate ratio for new versus former MRSAregime was 0.34 (95% CI: 0.17–0.63). Conclusions: Thenonisolating MRSA regimeis equally effective as the isolatingregime in preventing the spread of MRSA. Our results suggest that allNorwegian nursing homes should implement the current national guidelines regarding MRSA 978-91-86739-55-3

Utilstrekkelig fysisk aktivitet erregnet somet av de største folkehelseproblemene. Helsepersonell i rehabiliteringstjenesten har en viktig rolle for å oppfordre pasienter til økt fysisk aktivitet. Hensikt Studiens hensikt har værtå undersøke pasienters erfaringer og opplevelser med stavgang i spesialisert medisinsk rehabilitering Metode Studien er basert påkvalitativ metode. Datainnsamlingen er foretatt gjennom tre fokusgrupper med til sammen 19 pasienter, åtte kvinner og 11 menn. Syv av disse ble fulgt opp med et individuelt oppfølgingsintervju. Resultat Studien har vist at pasientene har mange postivive erfaringer med stavgang som aktivitet under rehabiliteringsoppholdet. Disse kan beskrives ut fra fire hovedkategorier: Opplæring i stavgang, opplevelser med stavgang som aktivitet, sosiale aspekter, planer om å fortsette med stavgang. Oppfølgingsintervjuene beskriver i tillegg årsaker til fortsatt stavgang eller ønske om fortsatt stavgang. Konklusjon Pasientene har mange positive erfaringer med å lære, erfare og mestre stavgang som aktivitet under et rehabiliteringsopphold. Stavgang ble oppfattet som en trygg, meningsfull og lett tilgjengelig aktivitet, som kan avlaste ved balanse-og leddproblemer, men samtidlig brukes for å få en større kondisjonseffekt enn ved vanlig gange Insufficient physical activity is a public health problem. Rehabilitative healthcareprofessionals playan important role in encouraging patients to increase their physical activity. Purpose This study aimedto explorehow patients experience Nordic walking (pole walking)in specialized medical rehabilitation. Method This qualitativestudy gathered data from three focus group. The total number of patients interviewed was 19, eight women and 11 men. I conducted follow-up interviews with seven studymembers. Results The resultsshowed that Nordic walking provided positive experiences for patientsduring the rehabilitation process which included learning Nordic walking, experiencingNordic walking as an activity, social as pects toward Nordic walking and plans to continue with Nordic walking. The follow-up interviews also elicited reasons or hopes for continuing with Nordic walking. Conclusion Learning, experiencing and mastering the skill of Nordic walking as an activity during rehabilitation gave patients some positive experiences. Patients perceived Nordic walking as a safe, meaningful,and easily accessible activity that helped alleviate balance or joint problems, and also resulted in higher fitness levels than normal walking 978-91-86739-56-0

Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen. Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet. Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning. Purpose This study aimed to increase knowledge about the stance, opinion, and valuesof kindergarten employees regarding the use ofnature in playand general activity. We also investigated the role of kindergarten, and factors that promote or inhibit how kindergartens use nature. Method Twenty-one kindergarten employees from four municipalities in Central Norway participated in six focus group interviews. Study participants came from kindergartens that provided aspecificfocus on outdoor and nature in the name of the kindergarten, or on their homepages, as well as kindergartens that lacked such focus. We used qualitative contentanalysis to analyzethe data. Results Our analysis identified three categories: (i) nature as an arena for physical and psychosocial development and learning, (ii) kindergarten as a promoter of outdoor activities, and (iii) factors that influence the use of nature. We found that such influencesoccur within the kindergarten, in arenas outsidethe kindergarten,and from central authorities. Conclusion The use of nature can contribute to learning and the overall development and health of kindergartners. Moreover, nature may help reducesocial health inequalities. To enhance the facilitation of regular activity and playing in nature, several internal and external factorsshould be considered

Denne undersøkelsen retter oppmerksomheten mot forbindelsen mellom et økende folkehelseproblem og nyere teknologiske kommunikasjonsmidler, og har analysert kommunikasjonom psykisk helse på internett. Doktorgradsarbeidet hadde til hensikt å undersøke hvordan psykisk helse ble fremstilt på nettbaserte tjenester i Norge og Sverige, og på denne bakgrunn løfte frem og diskutere utfordringer for psykisk helsearbeid i et folkehelseperspektiv. Undersøkelsen hadde eksplorative, deskriptive og analytiske siktemål, og ble forankret i kvalitative forsknings-metoder. Totalt 60 nettjenester ble identifisert og kartlagt i 2009, og avdekket likhet i opphav, målgrupper, innhold og svarere mellom de to landene. Kommunikasjon på offentlige tilgjengelige spørsmål-og-svar tjenester ble undersøkt ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Innsendernes bekymringer og forventninger til tjenestene ble analysert. Det samme ble tjenestenes gjensvar. Undersøkelsen viste variasjon i tjenesteprofil, forventninger fra innsenderne og i meldingsinnhold. Psykisk helse ble samlet sett fremstilt som et relasjonelt anliggende i meldingene fra innsenderne, mens individuelle forståelser dominerte gjensvarene fra tjenestene. Sammenholdt med at innsendernes meldinger utviste stor tiltro til tjenestenes kompetanse, og at tjenestene rimelig konsekvent anbefalte kontakt med helsepersonell, så skapte det et inntrykk av at nettbaserte tjenester bidro til å individualisere spørsmål om psykisk helse i Norge og Sverige.Variasjonen som fremkom i analysen utfordrer folkehelsevitenskapen til å ivareta mangetydigheten og samtidigheten i spørsmål omkring psykisk helse. Det gir støtte til en bred forståelse av folkehelse, og gjør det særskilt viktig å anerkjenne og likestille ulike fagfelt i arbeidet med å fremme psykisk helse og forebygge sykdom. Undersøkelsen utfordrer folkehelsearbeidet til å unngå visjoner om en form for menneskelig perfeksjonisme, og antyder muligheten for å utvikle et psykisk helsearbeid forankret i en erkjennelse av menneskelig sårbarhet og avhengighet. Studien utfordrer folkehelsearbeidet til å anerkjenne nettbaserte tjenester ikke bare som fangarmer for eksisterende tjenester, men også som selvstendige kommunikasjonskanaler for psykisk helse og «virtuelle prøverom» i psykisk helsearbeid. For å unngå at slike tekstbaserte og anonyme meldinger om psykisk helse forblir utenfor den etiske sfæren, peker avhandlingen mot den forpliktelse som påhviler tjenestene i å bringe folks erfaringer tilbake til samfunnet. På den måten kan tjenestene fungere som samfunnets «lytteposter» og bidra til å gi styrke til marginaliserte stemmer i de skandinaviske velferdssamfunn. This thesis draws attention to the field of “e-mental health” and offers an analysis of messages about mental health on the Internet. The aim is to examine how mental health was presented on Internet-based mental health services in Norway and Sweden and to discuss challenges for community mental health services in a public health perspective. The study relies on qualitative methodology with exploratory, descriptive, and analytic objectives. In 2009 atotal of 60 Internet-based mental health services were identified and mapped and they revealed similarities of origin, target-groups, content, and respondents. Communications on publicly accessible question-and-answer services were examined using qualitative content analysis. Service users’ concerns and expectations of services were analyzed as well as the services’ responses. The study showed variations in the service profiles, expectations of service users, and the message contents. Mental health was portrayed overall as a relationalconcern in messages from applicants while individualinterpretations dominated the answers from the services. Given that service users had great confidence in the services’ expertise, and services rather consistently recommended them to seek help from healthcare providers, the study creates the impression that online services contribute to individualizing questions about mental health in Norway and Sweden. The variations that emerged in the analysis challenge the public health field to respect the ambiguous complexity of issues surrounding mental health. It provides support for a broad understanding of public health, and makes it particularly important to bring together different disciplines in efforts to promote mental health and prevent illness. The study challenges public health actors to refrain from visions of individual human perfection, and suggests the possibility of developing a community mental health focus grounded on the recognition of human vulnerability and dependency. The study challenges the public health field to recognize online services not only as extensions of existing services, but also as independent communication channels for mental health “consumers” and an opportunity for them to test the waters of community mental health services. The thesis stresses the obligations incumbent upon services to bring people’s experiences back to the community by making anonymous messages available in the public sphere. In this way the services might work as society’s “listening posts,” helping to provide strength to the marginalized voices of the Scandinavian welfare states

Bakgrunn Samtalegrupper for skilsmissebarn har vist seg å ha en positiv effekt ved at deltagerne får økt selvfølelse, blir lettere og gladere, viser bedre trivsel og får en mer positiv opplevelse av familien. Hensikt Å kartlegge hva som hjelper og hvorfor det hjelper å delta i samtalegruppe for elever som har opplevd samlivsbrudd. Metode 28 elever, 14-16 år, fra tre ulike steder i Norge er blitt intervjuet i syv fokusgrupper. Grounded Theory er blitt brukt i analysen av materialet. Resultat Fellesskapet med andre skilsmissebarn har en helsefremmende effekt ved at elevene får noen å identifisere seg med, de opplever åpenhet rundt det de har erfart, og de uttrykker gjensidig støtte til hverandre. Dette gir økt trygghet og selvtillit, økt styring over eget liv, økt forståelse av skilsmissen og foreldre/steforeldre samt evne til å se de positive sidene ved skilsmissen. Konklusjon Studien viser at samtalegrupper for skilsmissebarn kan være et viktig tiltak i folkehelsearbeidet Background Peer groups for children of divorced parents have been shown to have a positive effect. Participants experience increased self-esteem, become happier, and report better well-being and a more positive family experience. Aim This study aimed to identify and increase understanding of the positive consequences of participating in peer groups for children of divorced parents. Method Twenty-eight pupils, 14–16 years of age, from three various communities in Norway participated in seven focus group discussions. Grounded Theory was applied in the analysis. Results Peer groups create a sense of community that provides health promotive effects for children experiencing divorce. Group members who share similar experiences gain a feeling of openness and support, providing increased confidence and self-confidence as well as better influence and control over their own lives. Peer groups also increase understanding of divorce, parents/step-parents, and ability to see the positive aspects of divorce. Conclusion This study shows that peer groups for children of divorced parents may provide an important public health measure. ISBN 978-91-86739-25-6

Hensikten: med denne studien er å få kunnskap om lærernes og ledelsens oppfatninger av, og erfaringer med, tverrprofesjonelt samarbeid. Deres oppfatning av behovet for, og muligheter for, å implementere tverrprofesjonelt samarbeid i arbeidet med skolens psykososiale miljø, søkes også belyst. I tillegg undersøkes om motivasjon for et strukturert samarbeid påvirkes av tidligere erfaringer. Metode:Fenomenografi ble brukt som tilnærmingsmetode og fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 15 ansatte i en ungdomsskole, fordelt på tre fokusgrupper, deltok i studien. Resultat:Det ble identifisert tre beskrivelseskategorier og seks delkategorier. Begrepet tverrprofesjonelt samarbeid oppfattes som lite kjent. Samarbeid med andre profesjoner beskrives som lite, til dels besværlig og preget av tilfeldigheter. Skolens rolle i forpliktende samarbeid oppfattes å forvanskes ved at det i utgangspunktet stilles mange krav til skolen. Det er vanskelig å prioritere mellom fagopplæring og tema som sorterer under sosial kompetanse og trivselsgivende tiltak. Motivasjon for samarbeid begrunnes i behov for økt kunnskap om faktorer som påvirker elevenes individuelle og totale opplevelse av skolen. De fokusgruppene som har hatt befatning med et strukturert tverrprofesjonelt samarbeid tilkjennegir en mer positiv holdning til samarbeid med andre profesjoner. Formelle rammer oppfattes som en begrensende faktor for samarbeid. Konklusjoner: Funn i studien indikerer et behov for å avklare meningsinnhold i begrep som beskriver samarbeid mellom ulike profesjoner og sektorer. Metoder og formelt grunnlag for å utvikle et godt psykososialt miljø i et tverrprofesjonelt perspektiv etterlyses. Det å ha en positiv erfaring fra et strukturert tverrprofesjonelt samarbeid, øker motivasjonen for ytterligere samarbeid. Purpose: This study aimed to increase knowledge about teachers' and management's perceptions of, and experiences with, the concept of interprofessional collaboration. The study also sought to determine perceptions about the need and opportunity for implementing interprofessional collaboration in their work environment. Finally, the studie investigated whether past experiences influence motivation for structured cooperation. Method: This study used a fenomenografic approach and interviewed 15 employees of a Norwegian junior high school. Study participants were divided into three focus groups; participants from the management, teachers with experience from structured interprofessional collaboration and teachers without such experience. Results: Data analysis identified three categories and six subcategories. All participants described interprofessional collaboration as not well known and collaboration with other professions is described as rare, sometimes difficult, and random. They perceived the school's role in committed cooperation as difficult because it increases demands on the school. The study participants find prioritization between vocational training and topics that fall under the social skills difficult. Motivation for cooperation is based on a need for increased knowledge about the factors that influence students' individual and overall experience of school. Focus groups having greater experience with a structured interprofessional collaboratio, showed a more positive attitude toward cooperate with other professions. Participants perceived formal frameworks as a limiting factor for collaboration. Conclusions: This study showed a need to clarify the meaning of the term interprofessional collaboration. The school should work to develop a good psychosocial environment in an interprofessional perspective. A positive experience with structured interprofessional collaboration, increases motivation for further cooperation. ISBN 978-91-86739-35-5

Hensikt: Hensiktenmed studien var å undersøke forutsetningene for å være faglig leder for anestesisykepleiere i dagens norske helseforetak. Metode: Studien ble gjennomført med en kombinert metodikk: 1) Spørreundersøkelse med et skjema som forfatteren selv utviklet til alle førstelinjeledere for anestesisykepleiere i norske helseforetak,totalt77, med 80,5 % svarfrekvens. Datable analysert med kvantitative metoder.2) Halvstrukturerte individuelle intervju med syv ledere, strategisk utvalgt, både kvinner og menn, i alle landets fire regionale helseforetak, som det ble gjort en kvalitativ innholdsanalyse av. Resultat: I denne studien fant man at mange andre presserende oppgaver for lederne gjør at faglig ledelse ofte blir nedprioritertog delegert til andre, som fagutviklingssykepleierne. Lederne har et betydelig fokus på helsefremmende ledelse. Lederrollen er belastende, til tider slik at helsen påvirkes. Det er liten interesse for og nærmest ingen konkurranse om lederjobben. Av lederne er forholdsvis mange menn. Konklusjon: På grunn av de endrede rammebetingelsene,som følge av blant annet enhetlig ledelse og helseforetak,har lederrollen endret seg. Den har gått fra å stort sett være faglig leder til stadig mer personalledelse og administrative oppgaver. Lederne har i høy grad tilpasset seg de nye kravene, ogfungerer på mange måter som hybridlederemedettydelig fokus på helsefremmende ledelse.Anestesisykepleiefaget ivaretas gjerne av fagutviklingssykepleierne. Lederjobben oppleves som belastende og ikke særlig attraktiv for anestesisykepleiere Aim: This study aimed to investigate the conditions being a professional leader of nurse anesthetists in Norwegian public hospitals today. Method: Thestudy used a combination of quantitative and qualitative methods, including a survey questionnaire constructed by the author and distributed to all first-line managers of nurse anesthetists in 77 Norwegian public hospitals, with a response rate of 80.5 %. The questionnaires were analyzed by quantitative methods. The author also conducted semi-structured individual interviews with seven strategically chosen leaders, both women and men, at hospitals in Norway’s four health regions. The interviews were analyzed using qualitative content analysis. Result: The results showed that leaders give less priority to professional leadership, largely due to many other urgent tasks, and frequently delegate this part of their leadership role to others (e.g., nurse anesthetists working with professional development). In leadership roles, nurse anesthetists focus on health promotion. They describe their managerial role as burdensome, at times even affecting their health. There is not much interest in and hardly any competition for managemen tpositions. Among the leaders, there is a relative dominance of men. Conclusion: Due to altered framework conditions, such as unitary management and health enterprises, the managerial role has changed, moving in responsibility from something more like a traditional foreman to becoming a first-line manager, who increasingly deals with personnel management and administration. Leaders have mostly adapted to the new demands.In many ways, they functionas hybrid leaders whofocus on health promoting leadership.Nurse anesthetistsperceive the management position as burdensome and not particularly attractive ISBN 978-91-86739-38-6

Målsetning:De sentrale problemstillingene oppsummeres gjennom følgende spørsmål: hvor mange andregangsfødende med keisersnittønske endret seg til å ønske vaginal fødsel ved tilbud om aten jordmor de blir kjent meder med på fødselen?Hvordan gikk fødselen i kjent jordmorgruppen?Hvordan var forekomsten av fødselskomplikasjoner ved første fødsel i hele gruppen sammenlignet med normalbefolkningen?Var det forskjeller mellom kjent jordmorgruppen og gruppen som holdt fast ved keisersnittønsketm.h.t. komplikasjoner ved første fødsel, mors alder, diagnoser hos mor eller barn og antall ultralydundersøkelser? Metode:En kvantitativ studie som ved gjennomgang av pasientjournaler fra 2006-2010 på Rikshospitalet fantalle andregangsfødende med et barn i hodeleie som ønsket keisersnitt og fikk tilbud om kjent jordmor. Statistikk fra Medisinsk fødselsregister, fra fødeavdelingens databaserog data fra journaler ble benyttetfor å undersøke forekomsten av fødselskomplikasjoner. Hovedresultat: 129 andregangsfødende med keisersnittønske fikk tilbud om kjent jordmor, 48 ble med i kjent jordmor gruppen og planla vaginal fødsel. Av disse fødte 81,2% vaginalt. De 129 kvinnene hadde opplevd signifikant mer komplikasjonerenn landsgjennomsnittet ved sin første fødsel. Iinnleding og diskusjon ble det lagt vekt på de helsemessige konsekvenser av den økende forekomsten av keisernitt, både planlagte og akutte. Kvinnene i keisersnittgruppen hadde fire ganger så ofte et helseproblem oppstått før svangerskap nummer to og de hadde signifikant oftere opplevd fødselsangst allerede i første svangerskap. Konklusjon: Den sterke økningen i keisersnitt over store deler av verden fører til at det skapes flere helseproblemer enn det løses. Populasjoners og individers helse blir negativt påvirket både mentalt og fysisk, på kort og lang sikt.Helsekonsekvensene diskuteresbåde på individ og gruppeplan i lys av begrepene health locus of control, sense of coherence, mestring, empowerment og folkehelse.Det er av avgjørende betydning å perfeksjonere fødselshjelpen ved vaginale fødsler og å forebygge negative fødselsopplevelser. Tiltak som ”kjent jordmor” hjelper kvinner medkeisersnittønsketil å ville føde vaginalt er viktige bidrag i denne sammenhengen Aim: This study primarily aimed to determine how many second-time mothers hoping for a caesarean section changed their mind and requested a vaginal delivery when they had the opportunity to know their midwife in advance. Second it wasdetermined which delivery method was experienced by mothers in the known midwife group. The study also compares the rate of delivery complications experienced during first-time delivery for the whole study population compared to the mean population of Norwegian first time mothers. Finally the differences between the women choosing “known midwife” and those who choose caesarean section are explored regarding delivery complications and experience during first pregnancy Method:This quantitative study was conducted at Rikshospitalet in Oslo. All second-time mothers wanting a cesarean delivery without medical indication in 2006 to 2010 and having been offered to participate in the in “the known midwife project” were identified. The study used data from the Norwegian medical birth registry, delivery ward databases, and the patients’ personal journals. Among129 second time mothers desiring a caesarean delivery, 48 joined the “known midwife team” and planned a vaginal birth;the remaining 81 women choseto have a planned caesarean section and were called the “caesarean section group”. In the “known midwife group” 81.2% had a vaginal delivery. The 129 women had experienced significantly more complications than the mean population of Norwegian first time mothers during their first delivery. The women in the “caesarean section group” were four times more likely to have a health problem compared to women in the “known midwife group”. They were also more likely to have experienced birth anxiety during their first pregnancy. Conclusion: The consequences of caesarean section were discussed using terms such as health locus of control, sense of coherence, coping, empowerment, and public health.The major increase in caesarean sections worldwide has resulted in more health problems than they solve. Caesarian section has a negative short-and long-term impact on both mental and physical health. Therefore, it is vitally important to optimize vaginal delivery and prevent bad delivery experiences. Projects such as “the known midwife” help women who are afraid of having a vaginal delivery. Such projects should be encouraged ISBN 978-91-86739-36-2

Bakgrunn og hensikt: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, den påfører barn og familierpersonlige og sosiale påkjenninger samtutgjør et betydelig folkehelseproblem. For å handtere hverdagen trenger barna og foreldrene kunnskap. Det overgripende målet med avhandlingen er å utvikle læringstilbud til barn og foreldre der den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i barns, foreldres og helsepersonells vurderinger om hva som er viktig å lære. Metode: Avhandlingen inkluderer 5 studier (I–V) ut fra 2 prosjekter som forgikk på en barneavdeling i Norge, i 1995–1998 og 2004–2007. I studie I og IIble hermeneutisk fenomenologi brukt der 9 foreldre deltok i dypintervju. I studie IIIble innholdsanalyse brukt i et aksjonsforsknings prosjekt, handlings-orientert forskningssamarbeid, der 90 personer deltok. I studie IV ble hermeneutisk fenomenologi brukt der 15 barn i alderen 7–10 år tegnet og deltok i dypintervju. I studie V ble innholdsanalyse brukt der samhandlingen mellom 3 barn og 2 helsepersonellble observerti et læringstilbud. Resultateneviser at både barn med astma og foreldrene erfarte engstelse og redsel i hverdagen (I,IV). Foreldrene uttrykte følelser av usikkerhet,hjelpeløshet og skyld (I). Barna var redde for forverrelser av astmaenog hvordan sykdommenpåvirket kroppen. De brukte mange forskjellige ord når de beskrev astma.De kjente astma i hele kroppenogsituasjonenkunne endre seg raskt fra vanliglek til at all energi var borte. Barna var redde for å bli utestengt fra lek og aktivitet, og opplevde det som et dilemma om de skulle fortelle om astmaen til andre eller holde det hemmelig(V). Både barn og foreldre erfarte det å dele erfaringer i gruppe som betydningsfullt (II, V). Barnas perspektiv og deltakelse ble ivaretatt gjennom intervensjonsfasen, mens barneperspektivet ble ivaretatt av voksne gjennom hele prosjekt 2 (III). I læringstilbudet kjente barna seg trygge, var aktive, lærte av hverandre og satte ord på egne følelser(IV). Fortellinger og bilder fungerte godt i pedagogisk tilnærming til barn. Barnas egne tegninger var et godt redskap for å kommunisere med barn og for å få tilgang til deres livsverden(V). Konklusjon: Denne avhandlingen viser at for å støtte barn og foreldre til å handtere astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger tilrette for læring ved å utforme læringstilbud som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive, at deres egne erfaringer brukes og verdsettes i dialogen, viser et nedenfraperspektiv som er en god kilde til empowerment-prosesser. Slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse. Læringsprosessene som er beskrevet i meningsfull læringvil styrke barnas begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet og derved styrke barnas Sense of Coherence (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitet Background and aim: Asthma is the most common chronic childhood disease,many children and families are personally and socially affected which makes asthma a public health problem. The overall aim of this thesis was to develop an asthma education programme for children with asthma and their parents, where the pedagogic approach takeschildren’s, parents’and health care personnel’s experiences and views as a starting point. Methods: This thesis includes 5 studies (I–V) from 2 projects performed in a paediatric ward in Norway in 1995–1998 and 2004–2007. In studies I and IIa hermeneutic phenomenological approach was used, in which 9 parents participated in qualitative research interviews. In study III, 90 persons participated in a co-operative inquiry. Data were analysed by content analysis. Study IV used a hermeneutic phenomenological approach: 15 children (7–10 years of age) participated in qualitative research interviews. In study V, 3 children and 2 health care personnel participated in an observational study. Content analysis was used in the analysis. The results showed that both the children and the parents experienced fear in their experiences of asthma in everyday life (I, IV). The parents expressed feelings of uncertainty, helplessness and guilt (I). The children experienced fear of exacerbations and how the asthma affected their bodies. They used many different words when they described how asthma affected them. They felt asthma in their whole body,and the condition could change quickly. The fear of being ostracised concerned all aspects of the children’s livesand they related a dilemma of keeping the asthma secret or being open about it (V). Sharing experiences in group settings was experienced as meaningful to both children and parents (II, V). The adult’s child perspectives were taken into account throughout the project, while the children’sown perspectives were taken into account during the period of intervention (III). During the asthma education programmethe children actively participated and learned from each other. As the pictures and stories were related to their experiences made it easier for them to express their own feelings. Drawings were a good way toinitiate a dialogue with the children and to get access to their lifeworld (V). Conclusion: This thesis shows that in order to support children and parents to cope with asthma, it is crucial to build on their perspectives in learning processes. Active involvement of the children shows a bottom-up perspective that can lead to confidence in their own strength and empowerment. Overall, this approach corresponds to an educational approach and learning theory that takes meaningful learning into account. Meaningful learning strengthens children’s comprehensibility, manageability and meaningfulness and their Sense of Coherence (SOC). A strong SOC leads to better health and a better quality of life

Bakgrunn: Forskning viser at tverrfaglig samarbeid er vanskelig. Folkehelsearbeid er sektorovergripene og krever ofte at ulike fag og sektorer samarbeider. Hensikt:Formålet med denne studien er å få større innsikt i hva roller og yrkesbakgrunn betyr for kommunikasjonen i samarbeideti folkehelse. Metode:Studien har benyttet triangulering som strategi med dokumentgranskning, tre teamobservasjoner og 12 individuelle semistrukturerte intervju. Det er benyttet en fenomenografisk tilnærming til analyse av intervjuene. Resultat: Dokumentgranskningen ga forståelse for sammensetningen i de observerte teamene.Observasjonen ga rom for å analysere den muntlige kommunikasjonen og metakommunikasjonen, mens intervjuene ga innblikk i kommunikasjonen som helhet og dens kompeksitet. Intervjuanalysen ga de fire hovedkategoriene; Representasjon av yrker og sektorer,Deltakere som samarbeider i team, Person og menneske i samarbeidet og Betydning av helhet. I analysen kom det fram at yrkesbakgrunn har betydning for kommunikasjon og samarbeid. En er preget av faget som yrkesutøver. Ulik kompetanse og bredde i representasjon bidrar til en rikere diskusjon og et breiere grunnlag for løsninger. Mange av faktorene var ellers uavhengig av yrke og kunne heller relateres til egenskaper hos den enkelte. Evne til å se utover eget fag og ha forståelse for betydningen av andre yrkesgrupper er vesentlig. Konklusjon: Studien viser tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon som fungerer og synliggjorde betydningen av trygge fagpersoner med blikk for helhet og evne til refleksjon. Funnenepeker på ulike faktorer av betydning for roller og kommunikasjon slik som tillit, respekt, likeverd, læring og åpenhet. Rollen og hvordan den bekles harbetydning for kommunikasjonen. Yrkesbagrunnen får betydning gjennom den enkelte deltaker og dennes rolle,men da som en del av hele personenmed sine egenskaper, sin personlighet og innstilling. Folkehelsearbeid er et område ingen eier men alle har del i og ansvar for. Background:Research shows that interdisciplinary collaboration is difficult. Public health work spansmany sectors and demands collaboration among different professionsand sectors. Purpose:This study aimed to gain greater insight into the impact of roles and professional backgrounds on communication in the collaborative process of public health. Method:This study used a triangulation strategy involving document analysis, three observations and 12 semi-structured interviews. A phenomenographic approach was used to analyze the interviews. Result: Document analysis enhanced understanding of the composition of the teams observedin this study. The observations allowed for analysis of verbal communication as wellas meta-communication, and the interviews offeredinsight into communication both as an entiretyandinits complexities. Interviewanalysis produced four main categories:representationof professionals and sectors, participants who collaborate in teams, the individual and the human in collaboration,and the meaning of the whole. Analysis showed that professional background plays a significantrole incommunication and collaboration (i.e.aperson is characterized by his/her profession). Differences in competence and breadth ofrepresentation contribute to richer discussion and a wider ground forsolutions. Many of the factors that emerged were otherwise independent ofprofession and related instead to individual characteristics.The ability to see beyond one`sown profession and understand the importance of other professional groups is essential. Conclusion: The study shows functionality of interprofessional collaboration and communication,it’s revealingthe meaning of confidentprofessionals who areable to see the big pictureand reflect upon its meaning. The findings point to various factors that are important for roles and communication such astrust, respect, dignity, learning and openness. Roles and their interpretation are important incommunication. Professional background derivesmeaningnot only through the individual participant andhis/herrole, but also through his/her properties, personality and perspectives. Public health is an area no one owns but everyone takes part in and has responsibility fo ISBN 978-91-86739-39-3

Hensikt: Hensikten med studien var todelt. Den ene delen tok sikte på å belyse hvordan manved screeningkunne finne ut om personer med kognitiv svikt oppfyller helsekravene for fortsatt å kunne kjøre bil. Den andre delen så på ergoterapeutens rolle og kunnskapsgrunnlag i slike førerkortvurderinger. Metode:Tverrsnittsstudie hvor den ene delen varbygd på data fra 99 pasientjournaler med fokus på to nevropsykologiske tester(NorSDSA og UFOV)og en praktisk kjøretest(P-Drive). Den andre delen varbygd på data fra en webbasert spørreundersøkelse sendt ut til 1857 norske ergoterapeuter. Resultat:UFOV hadde signifikant korrelasjon med utfall i praktisk kjøretest, høy sensitivitet og høy PPV, slik at ved en ikke-godkjent UFOV er det grunn til å fortsette med praktisk kjøretest. NorSDSA hadde lav sensitivitet, men høy spesifisitet som indikerer atde som får godkjent på NorSDSA bør fortsette med en praktisk kjøretest.I praktisk kjøretest var det skår på kjørehandlingene «Løser problem, «Reaksjon» og «Oppmerksomhet mot venstre» som hadde størst sammenheng med resultatet av førerkortvurderingen. Det varfå ergoterapeuter i Norge som haddeførerkortvurderinger som sittarbeidsområde. Informantene i undersøkelsen opplevde at de kunne haen sentral rolle i å vurdere helsekravene for førerkort, men at de mangletbåde kunnskap, gyldige og pålitelige metoder og nasjonale retningslinjer for slike vurderinger. Konklusjon:Fra et folkehelseperspektiv, er utfordringentidlig å identifisere sjåfører med økt risiko, uten unødig begrense andre. Studien viser at det er behov for både å gjennomføre nevropsykologiske tester samt praktisk kjøretesti vurdering av helsekrav for personer med kognitiv svikt.Det er behov for mer forskning på området, og dessutenbehov for å utarbeide nasjonale retningslinjer.Ergoterapeutene oppfattet sinrolle i førerkortvurderinger som sentral med spesielt praktisk kjøretestsom et viktig bidrag. Aim: The aim of thestudy was dual. First, itsought to determine whether individuals with cognitive impairments meet health requirements fordrivingsafety. Second, itexaminedthe role of occupational therapists and their knowledge of driver assessments. Method:For part 1, across-sectional study was applied, based partly on data from 99 patient records,focusing on two neuropsychological tests (NorSDSA and UFOV) and on-roaddriver performancetest(P-Drive). The second part wasbased on data from an online survey sent to 1.857 Norwegian occupational therapists. Result:UFOV had significant correlation with outcome in P-Drive, high sensitivity, and high PPV. A failed UFOV indicates a reason to continue with an on-roadtest. NorSDSA had low sensitivity but high specificity and high PPV. Passing NorSDSA indicates a reason to continue with an on-road test. The items in P-Drive that had the highest correlation with the result of the driving assessment were problem solving,reaction, and attention to the left.Few occupational therapists in Norway were involved in driving assessment. Survey participants felt that they might play a central role in assessing the health requirements for driving but lacked the knowledge, valid and reliable methods, and national guidelines for driving assessments. Conclusion: From a public health perspective, the challenge is to identify at-risk drivers as early as possible, without unnecessarily restricting other drivers. This study shows a need for conducting neuropsychological tests and for a practical driving test to assess people with cognitive impairment. This area requires further study, just as there is a need for national guidelines.Occupational therapists perceived a central role for them in driving assessment. They believed they could contribute most effectively through a driving test. ISBN 978-91-86739-50-8

Formål: Denne studien ville undersøke tannhelseeffekt ved et intervensjonsprogram for forebygging av karies på klinikknivå. Metode: Et ex post-facto quasi-eksperimentell design ble anvendt til kvantitativ analyse av data fra journal programmet i Tannhelsetjenesten i Vest-Agder fylke, Norge. Effekten av et beskrevet intervensjonsprogram for forebygging av karies ble analysert ved sammenlikning mellom tre klinikker, og delvis med fylkesgjennomsittet for Vest-Agder. De sosioøkonomiske forhold i klinikkenes tilhørende bydeler ble beskrevet med indekser ut fra gitte kriterier. Kalibreringsøvelser med røntgenbetrakting på behandlernivå ble utført post hoc for å få en formening om mulige målefeil og presisjon i det statistiske materialet. Resultat: Planmessig, nytenkende og godt folkehelsearbeid i undersøkelsesperioden 2004– 2008 med tidlig intervensjon på småbarn og praktisk opplæring i effektiv tannpuss, gav betydelig tannhelsegevinst for 5- åringene. Resultatene var mindre entydige for 12- og 18-åringene. Klinikken med det forebyggende intervensjonsprogrammet var beliggende i et område med bra sosioøkonomisk indeks, hvilket kan forkludre resultatene. Forskjell i diagosenivå mellom klinikerne, viser hvordan helseresultater kan bli påvirket av behandlervariasjon. Ulik diagnose- og behandlernivå blant klinikerne slik det kommer fram i studien, ser ut for å være en vedvarende utfordring for tannhelsetjenesten. Konklusjon: Studien understreker betydningen av intensiv og målrettet forebyggende intervensjon fra tidlig alder, og at forebyggende arbeid og tannhelseresultat må ses i et langtidsperspektiv. Ulike sosioøkonomiske forhold i et undersøkt område, reduserte mulighetene for å konkludere om helseresultater i denne quasi-eksperimentelle studien. Purpose: This study aimed to evaluate oral health results at the clinical level of an intervention program for the prevention of dental caries. Method: An ex post facto quasi-experimental design was used for quantitative analysis of data using digital records in the Public Dental Health Service of County Vest-Agder, Norway. The effect of a described intervention program for prevention of caries was analyzed by comparing oral health data from the intervention clinic with two other clinics and also with the county average. The socioeconomic conditions in the neighbourhoods served by the clinics were described with indexes containing known criteria. The test of the treatment criteria of salaried dentists was based on post hoc x-rays to estimate the size of measurement error and precise statistical material. Result: Systematic, innovative, and good public health practices conducted during the 2004–2008 study period provided early intervention treatment for toddlers and trained effective tooth-brushing skills, beneficially affected oral health results among 5-year-old children. However, the results were less clear among 12- and 18- years-old children. The clinic with the best oral health results was located in the best socioeconomic area in the study, possibly confounding the results. An unsatisfactory agreement of the diagnostic level between the clinicians showed that practice variations might influence health effects. Differing diagnostic and treatment levels among clinicians shown in the study, poses an ongoing challenge for dental service. Conclusion: This study emphasizes the importance of initiating and maintaining intensive and targeted preventive dental activities in early childhood, and shows that preventive dental treatment and oral health results require a long-time perspective. Varying socioeconomic conditions in the trial area reduced the possibility of concluding health results in this quasi-experimental study. ISBN 978-91-86739-20-1

I denne rapporten presenteres resultatene fra en litteraturgjenomgang hvor formålet var å gjenomgå nordiske studier på forholdet mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne i alderen 15-29 år. Den omfatter studier som er publisert i perioden 1995 og frem til i dag. Generelt er arbeidsledighet forbundet med en økt risiko for nedsatt psykisk helse. Dette viser også to studier som har kontrollert for henholdsvispsykisk helseforut for ledighet og tidsinvariante egenskaper ved individene. Litteraturgjennomgangen indikerer at kvinner ermer negativt påvirket av arbeidsledighet enn menn, og at unge voksne kan væremer negativt påvirket enn eldre. Økonomiske problemer og sosial integreringser ut til åvære viktige faktorer med hensyn til om de unge arbeidsledige får nedsatt psykisk helseeller ikke. Overgang tilarbeidsmarkedstiltak, utdanning eller jobb er forbundet med en reduksjon i psykiske helseplager. I tillegg viser det seg at unge i arbeid eller utdanning oftere har psykiske helseplager i økonomiske nedgangstider enn i økonomiske oppgangstider. Ingen studier har sett spesielt på utsatte grupper som unge med innvandrerbakgrunn og unge med helseproblemer. Resultatene fra denne litteraturoppsummeringen bør tas medflere forbehold. For det første, hovedtyngden av studiene er svenske og basert på små og lokale utvalg. For det andre, de fleste studiene anvender data som ti år gamle eller eldre. Dessutenhar kun et mindretall av studiene anvendt mer statistisk avanserte teknikker for å ta høyde for revers kausalitet og seleksjon. Det er derfor behov for studier basert på store utvalg som benytter seg av mer avanserte statistiske metoder. Det trengs ogsåstudier som undersøker sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant utsatte unge, og en mer grundig og systematisk evaluering av ulike arbeidsmarkedstiltak.På tross av de ulike forbeholdene tyder forskningen på at en fortsattinnsats i utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken rettet inn mot å kvalifisere unge for arbeidsmarkedet er viktig i et psykisk helseperspektiv. Videre er det viktig å implementere arbeidsmarkedstiltak på en måte som muligbjør en senare evaluering og som også inkluderer psykisk helse som et av målekriteriene. This reprot presents a review of Nordic research literature on the relationship between unemployment and mental health among adults aged 15-29 years. It includes published studies conducted between1995 and2011. Overall unemploymentis associated with poorer mental health than being employed.This association is evident even in two studies which respectively take into account mental health prior to unemployment and time invariant characteristics of the individual.Further, the review suggests that young women are more affected by unemploymentthan young men, and that young adults are more affected than older adults. Economic problems and the level of social integration are important factors in explaining why some unemployed experience poorer mental healthyetothers do not.Transition into labour market programs, education or employment is associated with improved mental health. The mental healthof young adults in employment and education is poorer during periods of economic recession than during periods of economic growth. We found no studies examiningthe link between unemployment and mental healthamong especially vulnerable groups such as young adults with immigrant background or those with mental or physical health problems. The studies included in this reviewof Nordic literaturehave several shortcomings. First, a majority of the studies are Swedish and based on small and local samples.Secondly, most studies are more than ten years old. Thirdly, only a minority of the studies have made use of more statistically advanced techniques to address inverse causality and selection. Thus, we recommend more research into large scale studies that can employmore statistically advanced methods. Further, knowledge of vulnerable groups and more extensive knowledge of the effect of various labour market policies are needed. Despite the shortcomings presented, we are still able to make some recommendations to those in charge of labour market and health policies. First, a continued effort into education and labour market policies, in order to qualify young adults for the labour market, is also important in a mental health perspective. Secondly, labour market policiesshould be implementedin a way that ensures that their effects can be evaluated and to include mental health measures as one element of the evaluation.

Hensikt: Hensikten med oppgaven har vært å undersøke om sykepleierapport, epikrise og dagens samhandlingspraksis ved utskrivning fra alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste oppleves som nyttig av leger og sykepleiere i kommunene. Metode: Tverrsnittsundersøkelse. Et spørreskjema ble utviklet og sendt til 497 leger og sykepleiere. Data ble analysert med både kvalitative og kvantitative metoder Resultat Informantene vurderer innhold i epikrise og sykepleierapport som nyttig for videre arbeid med pasienten. Dokumentene beskrives som grundige, nyttige og informative. Dagens samhandlingspraksis vurderes som nyttig. Ambulante pasientrettede tiltak, deltagelse i møter, pasientrettet undervisning og veiledning vurderes som positive tiltak kommunene ønsker mer av. Medarbeidere i kommunene har i varierende grad erfaring med og kjenn-skap til det tilbudet Seksjon for alderspsykiatri gir. Konklusjon Undersøkelsen viser at samarbeidspartnere i kommunene i Telemark er tilfreds med epikrise, sykepleierapport og dagens samhandlingspraksis. De ønsker enda bedre tilgjengelighet Aim: This study aimed to examine the opinions of physicians and nurses in the municipalities in Telemark, Norway regarding information given in written reports from the old age psychiatri unit and to examine the usefulness of collaboration when patients leave the hospital. Methods: This study used a cross-sectional survey. A questionnaire was developed and sent to 497 health professionals. The data were analyzed by both qualitative and quantitative methods. Results: Physicians and nurses in the municipalities have different knowledge and experiences regarding the services offered by the old-age psychiatry hospital. They described the reports from the hospital as informative and useful for further treatment of the patient. Collaboration practices were also evaluated as useful. Ambulant examination of patients and participation in meetings, education and guidance were evaluated as positive approaches. Conclusions: Physicians and nurses in the municipalities in Telemark county expressed satisfaction with the information in the reports and the existing collaboration practice when old age psychiatry patients leave the hospital. They want more of the services offered today. ISBN 978-91-86739-24-9

Studiens formål: Hensikten med studien var å sammenligne hvordan barneverntjenesten i en dansk og en norsk kommune arbeider når det gjelder å ta beslutninger, hvilke stressfaktorer som forekommer og hvilke mestringsstrategier som benyttes. Metode: Det ble holdt to fokusgruppeintervjuver, et i den danske kommunen og et i den norske. Erfarne barnevernarbeidere deltok. Begge fokusgruppeintervjuvene ble transkribert og analyert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at barneverntjenesten i den norske kommunen har mindre formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, oftere tar gruppebaserte beslutninger og baserer seg mer på kolleger sammenlignet med barneverntjenesten i den danske kommunen. Barneverntjenesten i den danske kommunen har strukturert og formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, og baserer seg mindre på internt samarbeid sammenlignet med barneverntjenesten i den norske kommunen. Stressfaktorer i begge barneverntjenester er 1) mangel på gode resultater og 2) at det er vanskelig å vurdere den foreliggende informasjon om et barn med behov for tiltak fra barnverntjenesten. Mangel på gode resultater er stressfaktor i begge land og barnevernarbeidere i begge kommuner finner barneverntjenesten det vanskelig å ta den riktige beslutningen vedr. et konkret barn. Viktige mestringsstrategier i beslutningsprosessen i begge kommuner er støtte fra kolleger og støtte fra ledelsen. Konklusjon: Den danske barneverntjenesten har formeldt samarbeid med andre kommunale tjenester. Beslutningene baserer seg på egne vurderinger og vurderinger fra andre kommunale tjenester. Barneverntjenesten i Norge baserer seg i større grad på egene vurderinger. For begge barneverntjenester er det utfordrende å ta den riktige beslutningen for et konkret barn som har behov for hjelp. Begge tjenester søker støtte hos kolleger og ledelse. Aim: This study aimed to compare the practice of the child protection services in a Danish and a Norwegian municipality. We sought to increase understanding about (i) the decision making processes of child protection services, (ii) the stressors encountered by child protection workers, and (iii) the coping mechanisms such workers use.Methodology: Child protection workers with 10 or more years of work experience participated in two focus group discussions, one held in a Norwegian municipality with four participants and the other in a Danish municipality with three participants. Discussion transcriptions were analysed using quality content analysis.Results: The data showed that the child protection service in Norway used only limited collaboration with other municipal services. Moreover, Norwegian child protection workers were more likely to rely on their colleagues and make group decisions. In contrast, the child protection service in the Danish municipality collaborated structurally and sustainably with other municipality services. Both groups experienced stress when they (i) were unable to achieve good outcomes and (ii) could not easily assess the situation and available information for a child in need. Child protection workers in both municipalities reported difficulty in making appropriate decisions regarding children. Important coping strategies for workers during the decision-making process involved support from colleagues and management.Conclusion: The decision-making process of Danish child protection workers relies on both individual assessments and collaboration with other municipal services. Conversely, Norwegian child protection workers are more self-reliant. Both services struggle to make appropriate decisions regarding the care of children in need, and all workers seek support from colleagues and management. ISBN 978-91-86739-15-7

Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om enerom reduserer forekomsten av Clostridium difficile hos innlagte pasienter i sykehus. Metode: En deskriptiv epidemiologisk undersøkelse som benyttes for å kartlegge insidensen av C.difficile infeksjon hos innlagte pasienter på fire norske sykehus i perioden 2001-2010 knyttet til antall enerom. Det ble i tillegg gjennomført en retrospektiv undersøkelse der vi så på risikoen for C. difficile infeksjon i en avdeling før flytting i gammelt sykehus med få enerom, til nytt sykehus med bare enerom for nesten alle pasienter. Resultat: I denne studien fant vi ingen sammenheng mellom insidens av C. difficile og økt tilgang på enerom. Det var stor forskjell i insidens av C. difficile mellom fire store norske sykehus. Det ser ut til at risikoen for C. difficile infeksjon var høyere i gammelt sykehusbygg enn nytt sykehus i en avdeling med en høy forekomst av C. difficile infeksjon, men dette var ikke statistisk signifikant. Denne undersøkelsen kan ikke vise lavere risiko for C. difficile infeksjon for pasienter som ligger på enerom. Konklusjon: Andel enerom har økt ved flere sykehus i løpet av studieperioden, men denne studien har ikke klart å vise om enerom har en smitteforebyggende effekt i sykehus ved C. difficile infeksjon. Enerom kan sannsynlig tilrettelegge for bedre smitteforbyggende atferd hos helsepersonell. Det må til flere forebyggende tiltak, som blant annet enerom, for å forbygge spredning av C. difficile infeksjon. Aims: This study aimed to investigate whether single-occupancy rooms reduce the incidence of Clostridium difficile (C. difficile) among hospitalized patients. Methods: The study used a descriptive epidemiologic approach to investigate the incidence of C. difficile infection in patients in four hospitals during 2001–2010, in relation to the number of single rooms. In addition, we conducted a retrospective study to investigate the risk for C. difficile infection in a hospital ward, in relation to the transfer of a hospital department from old hospital premises that contained only a few single rooms to a new hospital building containing single-occupancy rooms for almost all patients. Results: This study determined no correlation between the incidence of C. difficile infection and increased access to single-occupancy rooms. However, the incidence of C. difficile infection was considerably different in the four hospitals. The old hospital buildings showed higher but insignificant risk of C. difficile infection compared to the new hospital building. We were unable to demonstrate a lower risk of C. difficile infection among patients in single-occupancy rooms. Conclusions: Although the proportion of single-occupancy rooms increased in several of the hospitals during the study period, we were unable to show that the single-occupancy rooms prevent C. difficile infection in hospitalized patients. Single-occupancy rooms likely facilitate improved infection prevention behaviours in health professionals. Preventing the spread of C. difficile infection requires a collection of several preventive measures, including single-occupancy rooms. ISBN 978-91-86739-21-8

Bakgrunn og hensikt: For mennesker som blir akutt/kritisk syk blir livet oftest endret på kort tid fra å værevelfungerende i hverdagen til innleggelse i intensivavdeling hvor selveste livet kan stå på spill. Tradisjonelt settblir intensivpasienter tatt vare på gjennom medisinsk kunnskap og et naturvitenskapelig kunnskapsparadigme. Åvære akutt/kritisk syk innebærer å få spesielle opplevelser og erfaringer som går ut over hverdagserfaringene, oghvordan disse erfaringene trer fram i situasjonen. Denne kunnskapen pasientene bærer i seg er ikke bareindividuell og privat kunnskap, den representerer også en form for viten som trenger å forskes fram og løftes inni det offentlige rom både folkehelsevitenskapelig og sykepleievitenskaplig, nettopp fordi den omhandler viktigeforutsetninger for at pasientene skal bli sett og møtt også eksistensielt. Denne kunnskapen representerer en annenontologi og epistemologi enn den naturvitenskapelige kunnskapen og representerer derfor et annetkunnskapsperspektiv, også når det gjelder kunnskapsformidlingen i en klinisk veiledningssammenheng. Avhandlingens overordnede mål er å øke forståelsen av det å være alvorlig syk og hvordan kunnskap ut fraerfaringer har betydning i kunnskapsformidling i en intensivkontekst. Data og metoder: Avhandlingen har en kvalitativ tilnærming. I delstudie I ble det gjort en review avartikler for å se på stress relatert til kropp, rom og relasjon. I delstudie II ble det gjennomført intervju medtidligere intensivpasienter om opplevelsen av kropp, kraft og bevegelse under kritisk sykdom. I delstudie III bletidligere intensivpasienter intervjuet angående deres opplevelse av kroppsnærværet til pårørende under kritisksykdom. I delstudie IV ble det gjort observasjoner med påfølgende intervjuer av intensivsykepleiere om deresformidling av erfart og fortolket kunnskap i en klinisk veiledningssituasjon. I alle fire delstudiene benyttes detfenomenologisk-hermeneutiske analyser. Funn: I delstudie I kommer det fram at pasientene opplever stress knyttet til kropp, rom og relasjon.Kroppen påvirkes gjennom søvnavbrudd, smerter, angst og pasientene mister kontrollen over kropp og situasjon.Stress knyttet til rom framkommer gjennom at rommet blir et speil av situasjonen ved at den både representererlivet, men også redselen for døden. Gjennom det horisontale leie opplever pasientene at situasjonen utgjør enform for makt og de selv settes i avmakt. Relasjonelt stress framkommer oftest knyttet til sammenhenger hvordet utføres observasjoner, stell og behandling. Travelhet og organisering i avdelingen påvirker det relasjonellesamværet i form av stress. I delstudie II opplever intensivpasientene at kropp kraft og bevegelse trer fram bådegjennom ”tapet” av kroppen, hvordan de handterer situasjonen og hvordan de gjenerobrer kropp, kraft ogbevegelse. De opplever kraftløshet og bevegelsesbergrensninger. Dette innvirker på avhengigheten til andre ogskaper konflikter til pårørende. Pasientene handterer det kroppslige tapet gjennom mobilisering av familiengjennom å involvere dem. Samtidig blir de selvbeskyttende og utestenger familiesammenhengene. Kampen forlivet håndterer de gjennom galgenhumoren og skriket om hjelp som siste nødrop. Gjenerobringen av kroppen erknyttet til små framskritt, gjennom personalets motivasjon og gjennom drømmen om å utrette noe i livet. Idelstudie III opplever pasientene konflikt mellom nærheten og distanse til pårørende. De kjenner seg utestengt,samtidig som de bekreftes med gaver. Pasientene opplever det konfliktfylt når de sammenligner pårørendesreaksjoner og egen situasjon. De er redd at fellesskapet med pårørende skal opphøre, samtidig må de begrensesamværet. Å ikke kunne kommunisere med pårørende i kroppsnærværet oppleves motsetningsfullt. I delstudieIV formidler sykepleierne kunnskap til intensivstudentene gjennom meningsskapende kunnskapsbevegelser. Deformidler inntrykk fra situasjonen for å skape oversikt, de formidler kunnskap om fenomenene som framtrer ogde formidler hvordan de kan hjelpe kroppens egne prosesser. De vurderer og formidler også pasienteneskroppslige uttrykk og hvordan disse kan forstås og imøtekommes. Sykepleierne er også opptatt å formidlekunnskap for at studentene skal utvikle og få egne erfaringer i kroppen. Konklusjon: Gjennom fire delstudier løfter avhandlingen fram kunnskap som står i klar kontrast til dennaturvitenskapelige kunnskapen. Pasientene utsettes for store opplevelsesmessige belastninger i situasjonen somakutt/kritisk syke som setter de i en avmaktssituasjon ved at sykepleierne ikke fanger opp og handterer kroppensegen kunnskap i situasjonen. Pasientene befinner seg ofte i en eksistensiell situasjon som er preget avmarginalitet og eksistensiell væren. Pasientene viser at de har forutsetninger for å mestre situasjonen, menhjelpes lite til slik mestring. Intensivsykepleierne formidler ulikt faglig innhold til studentene for å skapeerfaringer og forståelse i situasjonen. Erfaringskunnskapen fra intensivkonteksten må derfor sees som et viktigkunnskapssupplement til folkehelsearbeidet. Background and purpose: Acute/critically ill patients have had their life-conditions severely altered from awell-functioning everyday situation to a situation in which they struggle to survive. Traditionally the knowledgeparadigmfrom natural sciences together with medical expertise constitutes the framework for treatment. To beacute/critically ill involves experiences and events and phenomena typical to the situation. The patients’embodied knowledge is not limited to the personal and private sphere, it refers to highly relevant preconditionsfor visibility and reception, also on an existential level; it represents knowledge which needs to be researchedand discussed openly within the public health and nursing sciences. This knowledge represents a differentontology and epistemology from the natural sciences and thus a different perspective, also with regards toclinical tutoring. The dissertation’s primary target is to increase the knowledge about how critical illness isexperienced and how experience based knowledge is significant to teaching in an intensive care context. Data and methods: The dissertation is based on qualitative methods. Sub-study I includes reviews ofarticles on stress in a perspective of body, space and relationship. Sub-study II contains interviews with formerICU patients relating to their experience of body, strength and movement during critical illness. Sub-study III isbased on former ICU patients’ experience of the physical presence of their significant others during criticalillness. Sub-study IV contains observations and interviews of ICU nurses on how they teach experience basedand interpretation based knowledge in clinical tutoring. Phenomenological-hermeneutic analysis method isapplied to all four sub-studies. Findings: Sub-study I describes how patients experience stress in a perspective of body, space andrelation. The body is influenced by sleep deprivation, pain and anxiety. Patients experience loss of control withtheir bodies as well as with the situation. The room mirrors the situation patients are in, creating stress by itsrepresentation of life as well as fear of dying. The patient’s horizontal position reflects disproportionate powerinducing a sense of disempowerment. Relational stress situations usually appear in contexts involvingobservation, care or treatment. The organizational structure and activity on the ward affects stress levels. In substudyII the ICU patients experience how power and movement is affected by a sense of loss of body, how theymanage to respond to the situation and how they eventually reclaim the body, power and movement. Theyexperience disempowerment and limitations to movement. This causes dependency and creates conflicts withtheir significant others, especially with regards to proximity and distance. The patients address their loss of bodyby drawing on resources from their significant others, yet refrain from allowing themselves involvement infamily matters. The struggle for survival is characterised by gallows humour and the cry for help as their finalcry. Reclaiming the body happens stepwise with the aid of staff combined with a need to achieve. Sub-study IIIdescribes problems related to proximity to, and distance from, the significant others. A sense of exclusion iscontradicted by being showered with gifts. It is unsettling for patients to have their situation compared to theirsignificant others’. They fear the loss of community with loved ones, yet they need to limit visits fromsignificant others. The lack of ability to communicate when others are physically present is unsettling. Sub-studyIV describes how ICU nurses tutor students in practise by demonstrating knowledge in meaningful actions. Theyconvey their impressions of situations to provide an overview, convey knowledge of observable phenomena, andteach skills to assist the body’s own processes. They also assess and evaluate physical expressions in the patientand how these can be read and addressed. Nurses are also concerned with conveying embodied knowledge totheir students. Conclusion: In four sub-studies this dissertation highlights a form of knowledge which clearly contraststhat of the natural sciences. During acute critical illness patients experience severe stress and disempowermentcaused by a lack of response and action from nurses who are unable to interpret the body’s own knowledge inthe situation. Patients are often facing life and death questions characterised by marginality and existentiality.Patients demonstrate ability to cope with the situation, but are rarely assisted with coping. Intensive care nursesdisseminate a variety of professional skills and knowledge to their students in order to provide comprehensionand understanding of situations. Experience based knowledge from an intensive care context thus becomes asignificant supplementary factor in the public health perspective

Bakgrunn: Demens er en sykdom som vil berøre mange av oss i løpet av livet. Det er naturlig at vår reaksjon på en sykdom vil preges av den kunnskapen vi har om sykdommen fra tidligere. Mange vil oppsøke mer kunnskap om den aktuelle sykdommen og massemedia er da en av de kildene som benyttes for innhenting av informasjon. I Norden er avisene et av de viktige mediene som skaper og sprer kunnskap som sendes ut til allmennheten. Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan personer med demens fremstilles i de norske avisene. Metode: Modifisert grounded theory har blitt benyttet til å analysere norske avisartikler fra 2010. Resultat: Personer med demens fremstiller i avisene som en homogen gruppe. Konklusjon: Fremstillingen i avisene bidrar til at personer med demens fremstår som stereotype og stigma relatert til demens kan opprettholdes. Personer med demens bør i større grad bli presentert med sine individuelle forskjeller og i ulike faser av demenssykdommen om man skal oppnå et mer demensvennlig samfunn. Background: Dementia is a disease that will affect many of us during our lives. Our knowledge about a disease often reflects our response to it. Mass media is one resource that many people will use as they seek more information about dementia. In Nordic countries, newspapers are among the important mass media resources that create and spread information to the population. Aim: This study aimed to gain deeper knowledge about how Norwegian newspapers present people with dementia. Method: Modified grounded theory was used to analyze Norwegian newspaper articles published during 2010. Results: Norwegian newspapers present people with dementia as a homogeneous group. Conclusion: Articles in Norwegian newspapers label people with dementia as stereotypes, thus sustaining the stigma already related to this group. There is a need for a broader presentation of people with dementia, one that describes individual differences and the different phases of the disease to achieve a more dementia-friendly society. ISBN 978-91-86739-22-5

Hensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i kreftpasienters behov for og opplevelse av informasjon i forbindelse med strålebehandling og hvordan de bruker informasjon i sin nye livssituasjon. Metode: Det ble gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse med ti kreftpasienter som skulle gjennomgå strålebehandling. Intervjuene ble gjennomført i forkant av strålebehandlingen, med unntak av to tilfeller der samtalen ble gjennomført henholdsvis etter at strålebehandlingen begynte og etter at CT undersøkelsen var tatt. Dataanalysen ble utført med Grounded theory metode. Resultater: Kjernekategorien som sprang ut av data var det er det lille som teller. Kategoriene som kom frem var informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring. Seks underkategorier inngikk i de tre kategoriene. Følelser og uvitenhet inngikk i følelse av usikkerhet. Informasjonsønsker og informasjonsmåter inngikk i kategorien informasjonssynergi. Forståelse og trygghet inngikk i kategorien mestring. Konklusjon: Kjernekategorien det er det lille som teller sammenfatter viktigheten av å gi hver enkelt pasient svar på akkurat det han eller hun lurer på. Informasjonssynergi, følelse av usikkerhet og mestring er grunnsøyler for at pasientene er optimalt rustet til å gjennomgå strålebehandling. Dette vil stille større krav til helsevesenet med hensyn til å kommunisere med pasienter på forskjellige måter, både med dialog og visuelt i form av film og skriftlig informasjon. Aim: This study aimed to increase understanding the information needs of cancer patients before and during radiation therapy. We also explored how cancer patients adapt such information to their new life situations. Method: Among 10 participants in our qualitative interview survey, eight individuals were interviewed before radiation therapy commenced, one was interviewed during treatment and one was interviewed following CT examination. We used grounded theory to analyse our data.Results: Our study identified one core category: small things matter. Other categories included information synergy (desire for information and manner of delivery), vulnerability (emotions and lack of knowledge), and coping skills (comprehension and security). Conclusions: This study identified the importance of answering patients´ questions. Providing accurate information, minimizing vulnerability, and enhancing coping skills all play an important role in optimizing patient preparation for radiation therapy. However, the process of developing a variety of communication methods (e.g., improved patient dialogue, printed information, and video presentations) will increase demands on the healthcare system. ISBN 978-91-86739-13-3

Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson. Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver. Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165). Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24). Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene. Background Depression and dementia are two of the most prevalent mental disorders among elderly individuals worldwide. Depression and dementia may occur simultaneously, and the disorders are often underdiagnosed. Relatives may experience great stress as caregivers. Aim This study aimed to a) examine whether depression in home-dwelling elderly assessed for dementia is associated with variables such as gender, marital status, age, cognitive function and need for assistance before and after a dementia assessment, and b) to examine if there is a association between depression in elderly undergoing dementia assessment and burden of their caregivers. Method The study is based on information about the patients treated in clinical practice for dementia assessment in 33 municipalities in Norway over the course of one year (n=474). Anonymised information was obtained from patients and their caregivers. The study included only patients who were assessed for depression as part of the dementia assessment (n=165). Results Depression assessments are conducted in 34.8 % of all dementia assessments, and 46.1 % of these patients have symptoms of depression (n=74). Patients with depression do not differ from patients without depression regarding gender, age, marital status and cognitive function. Services from the community healthcare system do not differ, regardless of whether the patient has signs of depression. Depression is associated with caregiver burden (r = 0.44). In 31.6% of cases the patients had a severe degree of depression and their relatives reported a burden of care that ranged from easy/moderate to severe (n=24). Conclusion Half of the patients who participated in this study had symptoms of depression. Patients with depression do not differ from patients without depression. Depression is associated with caregiver burden. Dementia assessments in municipalities should place greater emphasis on assessments of depression. ISBN 978-91-86739-23-2