Search

Mye av forskningen innenfor det profesjonspedagogiske og yrkespedagogiske fagfeltet viser store relevansproblemer. Her er det manglede koherens mellom teori og praksis, og mellom innholdet i utdanningen og den utøvende praksis i feltet. Samtidig legger læreplanreformen Fagfornyelsen 2020 mer vekt på dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i opplæringen av helsefagarbeidere. Dette var bakgrunnen for en kvalitativ studie om hva som kan bidra til utvikling av dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse gjennom praksis i arbeidslivet for elever ved videregående trinn 2 (vg2) helsearbeiderfag (HFA). Forskningsspørsmålene handlet om hvilket innhold som kan utvikle elevers dybdelæring og helhetlige yrkeskompetanse, og hvordan praksis kan organiseres ved vg2 HFA, sett fra et arbeidsliv- og elevperspektiv. Empirigrunnlaget er basert på gruppeintervju av fire erfarne helsefagarbeidere som var praksisveiledere for elever i yrkespraksis, samt individuelle dybdeintervjuer av syv nyutdannede helsefagarbeidere fra ulike sykehjem (2018-2019). Resultatene viser mangel på koherens mellom skolen og arbeidslivet om hva som kjennetegner relevant innhold og organisering av praksisopplæringen ved vg2 HFA. Samtidig peker resultatene på viktigheten av innhold som vektlegger et helhetlig pasientsyn knyttet til yrkeskompetanse, i stedet for skoleoppgaver som vektlegger enkeltdisipliner og prosedyrer. Resultatene peker også på behov for en ny organisering av praksis, som innebærer et kollektivt ansvar for elevene på arbeidsplassen. Det fordi det gir bedre kontinuitet, samt bredere og mer varierte praksiserfaringer for elevene.

Sammendrag Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hvordan utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) opplever sin rolle som pådrivere for utvikling, implementering og spredning av ny kunnskap i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og hvordan de opplever samarbeidet med Senter for omsorgsforskning (SOF) når det gjelder forskningsfaglig bistand og veiledning. Vi søker gjennom dette å bidra til ny kunnskap om samarbeidsbasert innovasjonsarbeid i skjæringsfeltet mellom statlige føringer, forskning og praksis. Undersøkelsen er gjennomført som en questback-undersøkelse med både lukkede og åpne svaralternativer sendt til alle USHT. Resultatene viser at USHT er ulike når det gjelder oppbygging, organisering, antall ansatte, kompetanse og fagsammensetning. Disse ulikhetene har betydning for både deltakelse og fokus i innovasjons- og FoU-arbeidet som foregår i de ulike sentrene og for samarbeidet med SOF. En tettere dialog mellom Helsedirektoratet, USHT og SOF om forventninger og behov, samt en konkretisering av rammer for samarbeidet, vil kunne bidra til utvikling av en mer hensiktsmessig struktur for utvikling, implementering og spredning av ny kunnskap i helse- og omsorgstjenestene.

Sammendrag Omsorgstjenestene er stadig i utvikling. Fra å være en tjeneste tuftet på eldreomsorg, har den de siste tiårene vokst og betjener nå en rekke flere funksjoner og brukergrupper. Mens denne utviklingen er kjent for hjemmetjenestene, er den mindre beskrevet for sykehjemmene. Hvilket innhold og tilbud har dagens sykehjem, og hvordan løser kommuner med ulike forutsetninger de nye oppgavene? Vi gjennomførte en intervjuundersøkelse blant ledere i 76 kommuner om omsorgstjenestens innhold og brukergrupper. Resultatene indikerer at sykehjemmene nå omfatter spesialtilbud til nye grupper: mennesker med behov for palliativ omsorg og mennesker med ulike demenstilstander, psykiske lidelser, rusavhengighet, eller som har andre kroniske eller akutte helseproblemer. Dette gjelder særlig i de store kommune. Tjenestene i de mindre kommunene kan nok inneholde spesialiserte tilbud når det trengs, men da som regel innenfor rammen av en generalisttilnærming. Fordi de fleste kommuner er små og verken har kompetanse eller ressurser alene til å håndtere spekteret og kompleksiteten i de utvidende omsorgsoppgavene, oppfordres de av myndighetene til samarbeid. De nye oppgavene som sykehjemmene får, gir konsekvenser for nye fordelinger av et begrenset antall plasser mellom ulike brukergrupper med ulike behov.

Sammendrag Artikkelen drøfter hvordan kontekst påvirker kadettenes opplevelse av læringsprosesser. To læringssituasjoner er undersøkt; kryssingen av Hardangervidda om vinteren og trening på skytebanen. Analysen tar utgangspunkt i etnografiske data som feltnotater, intervjuer og et spørreskjema. Kadettene rapporterer slit, men mestring under kryssingen av vidda. I en situasjon med rangering etter dyktighet knyttet til tid brukt og antall treff, er det noen kadetter som rapporterer generelt mismot. De to læringssituasjonene blir drøftet i lys av mestrings- og målorienteringsteori, men også med perspektiver fra læringsteorien. En implikasjon er at gruppeorientert læring kan gi et mestringsorientert læringsklima og således bygge mestringstro. Et annet resultat er at et konkurranseorientert klima kan gi redusert mestringstro i en samlet kadettgruppe. Dette har betydning for utviklingen av narrativet: Det går bra til slutt!

Abstract ”Health cultures” How can nursing students improve their knowledge about different cultures? A learning project for nursing students and multilingual students in high school. Norway is a multicultural society, and the need for knowledge about different cultures will be present in several professions, including nursing. During practice, nursing students will most probably meet immigrants, either as a colleague or a patient. Do students have enough knowledge about their cultural background, and how can this knowledge be acquired? Is it possible to create "cultural meetings" when they are in practice, so nursing students can get to know different cultures during their education? Working together with multilingual students in high school can be a way to create cultural meetings. Such cooperation can provide mutual learning, community and integration. The learning project "Health Cultures" is based on cultural meetings and uses project as learning method. The project is conducted while students are in practice in municipal health services.