Search

Denne masteravhandlingen ønsker å undersøke i hvilken grad makt og ideologi virker inn og legger føringer for utdanning og danning. Særlig søker avhandlingen å se på de pedagogiske paradoksene som oppstår når en stiller spørsmål rundt pedagogikkens plass i møte med dagens lærerutdanning og læreplan. Ved å bruke både Faircloughs versjon av kritisk diskursanalyse og Bernsteins kodeteori, får masteravhandlingen et rikt sett med verktøy for å analysere og drøfte gjeldene politiske dokumenter opp mot. Det trekkes ingen bastante slutninger, ei heller vil det komme noen banebrytende konklusjoner ut ifra denne masteravhandlingen. Hensikten er snarere å undersøke, presentere og drøfte funn og belyse tanker som forhåpentligvis kan være et bidrag inn i den utdanningspolitiske diskursen.

Dette er en rapport til Utenriksdepartementet om mulige virkninger av et norsk medlemskap av EF på norsk utviklingsbistand. Den består av fire deler hvorav den første beskriver bistanden gjennom EF-kommisjonen; den andre gir en oversikt over hvordan denne bistanden er organisert; og den tredje handler om et beslektet emne, dvs. EFs handelspolitikk overfor den Tredje Verden. Den fjerde delen drøfter følgene av et eventuelt norsk EF-medlemskap for norsk bistand og ender med en vurdering av EF-bistandens styrke og svakheter fra et norsk synspunkt.

Master i styring og ledelse De senere årene har politiske myndigheter i stadig økende grad vist interesse for barnehagefeltet. Sammen med dette opplever barnehagene at detaljstyringen også øker. De politiske beslutningene kan utfordre barnehageprofesjonens faglige integritet. Våren 2015 ble Oslos kommunale barnehager pålagt å bruke en standardisert arbeidsmetode for systematisk oppfølging av bars språkutvikling. Denne standarden innbar elementer som er omstridt i barnehagelærerprofesjonen. Barnehagestyrere ble stående i krysspress mellom overordnede og underordnede, mellom pålegg og fagkunnskap. Jeg har undersøkt hvordan barnehagestyrere opplevde situasjonen i 2015, og hvordan de håndterte det. Problemstillingen jeg vil besvare er: Hva er det som i størst grad styrer barnehagestyrerne i sitt arbeid når de står i krysspress? Studiet har hatt et fenomenologisk design og datainnsamlingen har vært gjort gjennom semistrukturerte intervjuer. I starten var det min plan å analysere og drøfte dataene i lys av ledelsesteori og målstyringsteori, men da jeg startet å bearbeide datamaterialet oppdaget jeg at de tre perspektivene på organisasjon og ledelse, instrumentell, kulturell og myte, var av stor betydning for å forstå barnehagestyrernes opplevelse. Hos barnehagestyrerne fant jeg en frustrasjon over manglende politisk forståelse for hvordan arbeidet på barnehagefeltet foregår og er grunnlagt. De viste også at de ikke jobber tilfeldig, men vurderer arbeidsmetoder kritisk ut fra et pedagogisk perspektiv og med en verdiforankring i barnehageloven og rammeplanen for barnehage. De tydeligste konfliktene mellom profesjon og politikk følger skillene mellom organisasjonsperspektivene, der barnehagestyrerne arbeider i og med et kulturelt perspektiv. Styringselementer som hadde et mer instrumentelt preg opplevde de som mer vanskelig, fordi menneskesynet avviker fra det menneskesynet som er rådende i barnehagekulturen. Styringselementer som bar preg av myteperspektivet ble meningsløse, fordi de manglet normativt rasjonelle begrunnelser. Konklusjonen er at barnehagestyrerne i størst grad hadde latt seg styre av profesjonsintegriteten i denne saken. I tillegg pekte barnehagestyrerne på noen områder som kan bidra til løsninger på hvordan politisk og administrativt nivå lettere kan nå fram med sine mål.

Master i styring og ledelse Kommunene er statens «arbeidsmaur». Folk fødes, vokser opp, går på skole, bor, lever, blir syke og dør i kommunene. Hva slags styringssignal er mest effektivt når staten vil endre noe i kommunene? I denne oppgaven har jeg kategorisert styringssignaler inn i tre kategorier – «Skal», «Bør» og «Kan» – basert på klassisk iverksettingsteori. Innenfor hver kategori har jeg analysert to eksempler fra norsk helse- og omsorgssektor for å se om det er noen forskjeller på hvor effektivt de ulike styringssignalene virker. Som forventet virker «Skal»-signaler mest effektivt. Imidlertid tyder mine funn på at «Bør»-signaler kan være like effektivt, særlig hvis de etterfølges av økonomiske insentiver. «Kan»-signaler later også til å ha en viss effekt, men ikke så kraftig som de to andre. Ut fra effektivitetsperspektiv vil man kunne trekke konklusjonen om at «Skal»-signaler er å foretrekke. Jeg argumenterer imidlertid med at bruk av «Skal»-signaler kan medføre at man går glipp av lokal tilpasning og man risikerer sløsing med ressurser. «Bør»- og «Kan»-signalene har sine fordeler i at de kan virke konfliktdempende, er mer fleksible og at de i større grad legger til rette for en ansvarliggjøring av kommunene. Municipalities are one of the “work-horses” in the state. People are born, grow up, go to school, live, get sick and die in a municipality. What kind of control signal is most effective when the state wants changes to happen in the local government services? In this paper I have categorized control signals into three categories – “Shall”, “Should” and “May” - based on the classical implementation theory. Within each category, I have analyzed two examples from the Norwegian primary health care sector to see if there are any differences in the effectiveness of the various control signals. As expected, “Shall”-signals turn out most efficiently. However, my findings suggest that “Should”-signals can be almost as effective, particularly if they are followed by economic incentives. “May”-signals seem also to have effect, but not as powerful as the other two. From the efficiency perspective, one could draw the conclusion that “Shall”-signals are preferable. I argue, however, that the a consequence of using “Shall”-signals is that one may miss out on local adaptation and risk the waste of resources. “Should”- and “May”-signals has their advantages in that they can reduce conflict, they are more flexible and they increasingly facilitate accountability of municipalities.

Master i styring og ledelse Innkvartering av asylsøkere til EU er regulert etter "The Reception Conditions Directive" som et nasjonalt ansvar. I Norge tilbys asylsøkere bolig i statlige asylmottak som drives av driftsoperatører (DRO) for kommunale, ideelle eller kommersielle organisasjoner på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Tjenesten er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Andelen av kommersielle aktører er økende. Regjeringer har i flere år uttrykt et ønske om en lik fordeling mellom de forskjellige organisasjonstyper. For å øke andelen ideelle og kommunale organisasjoner som driftsoperatører er det foreslått virkemidler som UDI kan anvende i sine anbudskonkurranser. Virkemidler er knyttet til Statens verktøykasse. Markedsdeltagelsen styres hovedsakelig av avtaler og finansielle virkemidler. Justisdepartementet (JD) presiserte i 2013 at drift av asylmottak er å anse som en helse- og sosialtjeneste, og som følge av dette ville det kunne utlyses anbud begrenset til ideelle organisasjoner. Samtidig foreslår JD å øke anbudsfrister slik at nye aktører gis mer tid. Driftsoperatørene selv har et hovedfokus på totalprisen og kontraktenes varighet, med sikte på å kunne utføre en god tjeneste for sine beboere. Utlendingsdirektoratet (UDI) på sin side har fokus på å dekke et varierende behov for mottaksplasser raskt for lavest mulig kostnad til best mulig kvalitet. Markedet for DRO er delt i bedrifter med kommersielle interesser, humanitære interesser og kommunale interesser. Variasjonen i motivasjon bidrar til mangfold og effektivitet og utvikler mottaksdrift som fagfelt. Fokus på tredeling kan motvirke monopolisering. Housing of asylum seekers to the European Union is regulated under "The Reception Conditions Directive" as a national responsibility. In Norway, asylum seekers are accommodated in national reception centers, run by operators from municipalities, NGOs and commercial, private companies, all competing equally for contracts with the Directorate of Immigration. The number of commercially operated reception centers is increasing. Norwegian governments have for some years wished for an equal share of participants from each organization in the market. This study is about tools that may help increase the number of NGOs and municipal operators in the market for reception centers. Tools in the toolbox may be information, contracts, finance or support by the part of the Directorate of Immigration, contracts and finance being the favorite steering device for this market. The Department of Justice issued a note in 2013 which specifies running reception centers as a social service, and thus enables competition among NGOs only. At the same time, the note proposes longer tender deadlines in order to facilitate for new operators to join the competition. The operators, when queried, are focused on the overall price, and contract duration, in order to be of good service to persons living at the reception centers. The Directorate of Immigration is focused on supplying a necessary number of rooms for varying arrivals of asylum seekers quickly and at lowest cost and best quality available. The market is divided among commercial, humanitarian and municipal interests. The varying motivations contribute to diversity and efficiency, and help developing the field. Diversity may prevent monopolization.

Master i styring og ledelse Risikostyring i offentlig sektor, og særlig i statlige virksomheter, har blitt tydeligere til stede de senere årene. I denne masteroppgaven i styring og ledelse har det vært gjort en vurdering av risikostyringens plass, og særlig hvilken funksjon og formål den har. Det har i oppgaven blitt argumentert for at risikostyring og risikovurderinger med fordel kan ha en bredere tilnærming i virksomheter enn den har i dag. Det er en observasjon at risiko blir vurdert og rapportert i størst grad i forbindelse med oppfølging av overordnede krav, og en overordnet myndighets behov for ”å bli beroliget”. I oppgaven lanseres det en alternativ tilnærming der det kan legges opp til at risiko og utfordringer i større grad kan knyttes til den interne organisasjonsutviklingen og utforming av strategier. Andre former for risikovurderinger bør med fordel kunne gjøres enn å f eks vurdere en spesiell styringsindikator som skal inn i en rapport til overordnet departement. Dette kan bidra til å utvikle virksomhetens kultur, etterlevelse, holdninger, uformelle normer – og søke gode strategier. Risk management in the public sector, understood here as state institutions, has become increasingly popular the last few years. This master thesis has sought to assess the role of public sector risk management, more particularly its function and purpose. In the paper it is argued that risk management and risk assessment could or should have a more broad approach than it has today. It is an observation that risk and uncertainty is evaluated and reported mainly with regards to goals and indicators set by its above governing body (often ministries or departments), and to “calm” these bodies or politicians. This thesis has proposed an alternative approach where risk and uncertainty more can be linked to the development of the organisation and the management of strategies, i.e. making for instance risk management a part of culture- and strategy – formation. This can help improve the culture, compliance, attitudes and collective actions of the organisation, as well as create sound strategies.

Master i styring og ledelse Gjennom prinsipper fra New Public Management og regelverket for offentlige anskaffelser, har Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) de siste årene endret praksis i forhold til hvordan attføringsoppdrag tildeles tiltaksarrangører. Tradisjonelt har attføringsoppdrag gått direkte fra Arbeids- og velferdsforvaltningen til attførings- og vekstbedrifter. Det har vært liten grad av konkurranse, og det har heller ikke vært stort fokus på resultatoppnåelse. Gjennom NAV-reformen i 2005, ble den nye arbeids- og velferdsforvaltningens målsettinger presisert, og Regjeringen satte skarpt søkelys på bruk av offentlige midler og fokus på arbeidslinja – det vil si, ”flere i arbeid og aktivitet – og færre på stønad”. Det har blitt betydelig større fokus på resultater i forhold til formidling tilbake til arbeidslivet, og NAV omdisponerer midler fra faste tiltaksplasser til konkurranseutsatte tjenester, som alle fritt kan legge inn tilbud på. NAV ønsker også mer individuelt tilpassede tiltak, og vektlegger arbeidstrening i ordinær bedrift, framfor å starte arbeidstreningen i attføringsbedrift, for så å plassere ut i ordinært og/eller tilrettelagt arbeid. Denne utviklingen har medført nye krav til attføringsbedriftene om fleksible tjenester, rask omstilling av tjenester og tiltak, mindre vektlegging av attføringsbedriftenes vareproduksjon og mer vektlegging av tjenesteproduksjonen. Disse endringene kan gi uforutsigbarhet i forhold til hva attføringsbedriftene kan forvente av avtaler og oppdrag fra NAV. Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke typer tjenester skjermet sektor, det vi si attførings- og vekstbedrifter bør vektlegge fremover. Empirien er innehentet gjennom intervjuer med informanter fra overordnet politisk nivå, bestillerleddet (NAV) og utførerleddet (attførings- og vekstbedrifter). Videre er det tatt utgangspunkt i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, som ble fremlagt for arbeidsministeren i februar 2012. Resultatene som har kommet frem gjennom intervjuene, viser relativt stor grad av enighet og samstemthet fra informantene i forhold til forskningsspørsmål og hypoteser. Fokus og vektlegging varierer selvfølgelig i henhold til hvilken rolle informanten har, men i all hovedsak er grunnsyn og grunnholdning den samme blant alle informanter. Because of the New Public Management and the Public Procurement Act, the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) has, over the last years, changed practice in relation to how rehabilitation projects are assigned. Traditionally, this kind of rehabilitation projects have been assigned directly from the Labour and Welfare Administration to vocational rehabilitation enterprises. It was no competition between different suppliers, nor high focus on achieved results. Through the NAV-reform in 2005, the goals of the Labour and Welfare Administration were emphasized, and the Government directed attention to how public funds were used. The Government also focused on the main goals of the Labour and Welfare Administration, which are: to get more people into work or relevant activities, and have fewer on welfare benefits. Lately, it has been a significantly higher focus on results in terms of the number of people actually getting jobs. NAV has changed their funding from permanent rehabilitation projects to services based on competition, open for every firm to compete. NAV also demand more individually adapted services, and emphasizing vocational training in ordinary enterprises, rather than starting vocational rehabilitation in vocational rehabilitation enterprises. This development has led to new demands for the vocational rehabilitation enterprises – more flexible services, rapid changes of services, less emphasize on the production of products and more emphasize on production of services. These changes can lead to more unpredictable situation for the vocational rehabilitation enterprises in relation to what the enterprises can expect of contracts and missions from NAV. The purpose of this paper, is to illustrate what kind of services vocational rehabilitation enterprises should emphasize in the coming years. Empirical data are obtained through interviews with informants from political level, NAV and vocational rehabilitation 3 enterprises. A Norwegian Official Report from 2012 – Work-related measures, is also basis for this paper. The results shows quite high degree of agreement between the different levels of informants.