Search

Tvang mot barn og unge i barnevernsinstitusjon er å regne som en stor inngripen i deres personlige integritet. Som sosialarbeider på barnevernsinstitusjon har du blant annet et ansvar å ivareta barnets rettsikkerhet, utøve god omsorg og hjelpe barnet til utvikling og mestring. I noen tilfeller åpner loven opp for utøvelse av tvang dersom det kan begrunnes etter lovens vilkår. I et hjelpeyrke som sosialarbeider krever tvangstiltak nøye etiske vurderinger. På bakgrunn av dette er oppgavens problemstilling: Hvordan kan tvang i barnevernsinstitusjon påvirke det miljøterapeutiske arbeidet? Og hvordan kan sosialarbeideren forsøke å forebygge bruk av tvang? Det er en teoretisk oppgave som bruker systematisk litteratursøk som verktøy for å belyse oppgavens tema. Oppgaven diskusjon bygger i hovedsak på vitenskapelige artikler, i tillegg er det tatt i bruk tidligere pensum fra studiet, rapporter og lovverk. Oppgavens diskusjon tar for seg hvordan det miljøterapeutiske arbeidet kan bli påvirket gjennom relasjonsarbeid, maktaspektet og læring. Oppgaven ser videre på hvordan tvangstiltak kan påvirke barnets opplevelse av trygghet og tillitt i institusjonen, og hvordan tvangstiltak kan påvirke samspillet mellom barna og de ansatte. Det synes at gode miljøterapeutiske ferdigheter samt evne til å reflektere rundt egne holdninger rundt tvangssituasjoner, samt kunnskap om lovverket er av betydning for forebygging av tvang. En vesentlig del av miljøterapeutisk arbeid er relasjonsbygging, og trekkes derfor frem som en viktig faktor i forebygging av tvang. Coercion against children and young people in child weldare institutions is to be considered a major intrusion in their personal integrity. As a social worker at a child welfare institution you have, among other things, a responsibility to make sure the child’s legal security is taken care of, execute good care and help the children with development and coping. In some cases, the law allows the exercise of coercion if it can be justified according to the terms of the law. In helping professions, such as social workers, coercive measures require careful ethical assessments. Based om this, the thesis’ issue is: How can coercion in a child welfare institution affect the environmental therapeutic work? And how can the social worker try to prevent the use of coercion? It is a theoretical assignment that uses a systematic literature research as a tool to illuminate the assignment’s theme. The discussion of the thesis is mainly based on scientific articles, in addition has it been used previous syllabuses from the study, reports and legislation. The thesis’s discussion looks at how the environmental therapeutic work can be affected through relations, power aspects and learning. The thesis further examines how coercive measures can affect the child’s experience of safety and trust in the institution, and how coercive measures can affect the interaction between the children and the staff. It seems that good environmental therapeutic skills, as well as the ability to reflect one’s own attitudes towards coercive situations, and knowledge of the legislation, are important for the prevention of coercion. An essential part of environmental therapeutic work is budling good relations and is therefore highlighted as an important factor in preventing coercion

Det er gjennomført litteraturgjennomgang og intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu for å skaffe mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper. Det er også utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende fjøs, som vi mener gir god dyrevelferd og god logistikk både i eksisterende løsdriftsfjøs og ved ombygging av båsfjøs. Kostnadsoverslag viser at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats hvis ønskelig. Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd, og vi har undersøkt om kortisolmålinger i hår kan si noe om kronisk stress hos ku og kalv ved ulike systemer for separasjon og avvenning og ved tegn til nedsatt helsetilstand. Våre funn ga ingen indikasjon på at kalvene og kyrne blir varig utsatt for stress ved ulike separasjonsmetoder.

En viktig del av kulturarvsforvaltningen handler om formidling. Formidling av kulturminner og -miljøer skal gjøre deres historie og betydning tilgjengelig for allmennheten. I dette arbeidet er kulturminneskiltene som er satt opp i regi av fylkeskommunene et nyttig verktøy. Når man leser skiltene, er man nødvendigvis der historien fant sted, man er omgitt av den. Dette gir en helst spesiell opplevelse med kulturarven. Sarpsborg og Frogn i Viken fylkeskommune har et varierte og interessante utvalg kulturminneskilt som egner seg godt for å belyse hvordan kulturminnekilt brukes som formidlingsverktøy. Med dette som bakgrunn har jeg formulert problemstillingen: Hvilke historier kommuniserer kulturminneskiltene i Sarpsborg og Frogn, og hvordan formidles de? For å besvare spørsmålet har jeg gjort rede for hvilket skiltmateriale som finnes i Sarpsborg og Frogn, undersøkt om dette er representativt for kommunene og belyst den politisk bakgrunn og praktisk gjennomføring av kulturminneskiltingen. Dette er gjort mulig av Viken fylkeskommune som har gitt meg tilgang til materialet og deltatt på intervjuer. Jeg har også analysert et begrenset utvalg kulturminneskilt fra begge kommunene ved hjelp av Louise J. Ravelli sine kommunikasjonsrammeverk og Jenny Kidd sine formidlingsstrategier.

NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt med mål om å gi eksempler på praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.

Denne avhandlingen er en arkitekturhistorisk analyse og undersøkelse av Geir Grungs arkitektoniske bidrag til vannkraftutbyggingen i Røldal og Suldal mellom 1961 og 1968, med hovedvekt på portalbygningene på Nesflaten og i Røldal. Oppgaven henter perspektiver fra industri- teknologi- og idéhistorie for å bidra til nye forståelser av Grungs industrielle arkitektur, og særlig vannkraftsarkitekturen. Med dette har oppgaven som et av flere mål å bidra til økt kunnskap om og forskning på etterkrigstidens industrielle arkitektur, som utgjør en stor del av bygningsmassen fra perioden, men som er lite kritisk og historisk undersøkt. Oppgavens teoretiske og idé- og historiske grunnlag belegges i det første kapitlet. Kapittel to gjør rede for vannkraftverket som arkitektonisk byggeoppgave, og hvordan Grungs rolle i utbyggingen av Røldal-Suldal Kraft A/S skiller seg fra denne. Utbyggingen ses i lys av en storstilt industriell modernisering av Norge etter andre verdenskrig, basert på tilgangen til, og utbyggingen av, vannkraft. Gjennom tegnemateriale og korrespondanse viser jeg at Grung har fått stor formal frihet ved de to portalbygningene på Nesflaten og i Røldal, samtidig som han arbeidet i et tett samarbeid og parallelt med ingeniører. Gjennom flere installasjoner opptrer han her i krysningspunktet mellom ingeniør og arkitekt. Kapittel 3 ser arbeidene Grung gjorde for Røldal-Suldal Kraft i lys av øvrige industrielle arbeider han har gjort i for- og etterkant. Gjennom flere primær- og sekundærkilder viser jeg at han her vektlegger økonomiske, sosiale og estetiske forhold, samt at han har en sterk på arkitekturens fornying i samarbeid med industrien og nye teknologier. De to siste kapitlene utgjør verkanalysen av de to portalbygningene. Kapittel 4 undersøker ulike estetiske aspekter ved portalbygningene i samspillet mellom ingeniørkunst og arkitektonisk effekt. Her plasserer jeg Grung i møtepunktet mellom kunst og teknikk. Kapittel 5 undersøker forholdet til landskapet i kraftverksarkitekturen Grung tegnet for utbyggingen i flere skalaer, fra den helhetlige effekten og funksjonen av vannkraftens konstruksjoner i landskapet til hvordan denne fremstilles i Grungs egne fotografier fra utbyggingen. Dette kapitlet viser at Grung har et flersidig forhold til naturen, og at alle arbeidene han utførte for vannkraftutbyggingen utgjør en helhetlig effekt, hvor arkitektur, teknologi og infrastruktur skaper et nytt, teknologisk landskap. Samlet forteller oppgaven en historie om forholdet mellom arkitektur, teknologi, fremskritt og menneskets kontroll over naturkreftene i etterkrigstidens Norge.

Gjennom dette prosjektet, finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal, Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Talgø MøreTre AS, Økologisk Norge og Norsøk har vi gjennom litteraturstudium, spørreundersøkelse og feltforsøk sett på muligheter for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling med tilrettelagt uteområde. Vi har sammenlignet to ulike saktevoksende hybrider, rowan ranger og sasso, på uteområde med bare grasvekst eller mer beplanta uteområde og studert tilvekst, fôrforbruk og atferd. Sasso er en enda mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Videre har vi planlagt kyllinghus med tilrettelagt uteområde og sett på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon. I forsøket fant vi at rowan ranger nådde høyere vekt ved slaktalder på 72 dager enn sasso. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger. Beplantning stimulerte bruk av uteområde for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet på uteområde om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk til kyllingene slik at plantene får etablert seg og gir skjerming, ly og muligheter for fôropptak. Det er beskrevet plantetyper, plantemønster og nytteverdi av de ulike plantene. Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og vi målte kortikosteron i fjær på kyllingene dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn hos sasso. Modulbaserte kyllinghus i tre synes å være godt egna og er konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon og i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har et lavere miljøavtrykk enn hus av stål og betong. Det konseptet vi beskriver i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal, og utearealet er planlagt slik at det annethvert år får hvile for kyllingene og kan brukes til planteproduksjon, som korn eller grønnsaker og rotvekster. Våre økonomiske beregninger fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca. 15,50 kr/kylling for rowan ranger og ca. 8 kr/kylling for sasso i en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger/år) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca. 14 kr/kylling for rowan ranger og ca. 7 kr/kylling for sasso. Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kylling og høyere slaktevekt. Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd og de sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. En spørreundersøkelse vi gjorde blant 2000 forbrukere viste at 65% var villige til å betale en merpris på 20% eller mer for bedre dyrevelferd i kyllingproduksjonen. Over 70% av de som ble spurt syntes fjørfe skal ha tilgang til uteområde. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling. Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslipp fra produksjonen og ved å disponere utearealet som tilhører produksjonsenheten til lokalprodusert fôr kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.

Tradisjonelt har det vært vanlig å skille ku og kalv innen kort tid etter fødsel i melkeproduksjon. Det er økende debatt og oppmerksomhet rundt det etiske ved et driftsopplegg hvor ku og kalv skilles tidlig. Forbrukerundersøkelser fra andre land viser at de fleste forbrukere ønsker at ku og kalv skal få være sammen. Samtidig ser vi at flere melkeprodusenter, også i Norge, er interessert i dette. Samvær mellom ku og kalv kan fremme dyrevelferd og naturlig atferd, samtidig er det en del utfordringer som stress ved separasjon og mindre levert melk fra kyr som går med kalv. Denne rapporten ble skrevet i forbindelse med et PhD-studie og som en del av to prosjekter: «Melkeku og kalv sammen på beite – et driftsopplegg for bedre dyrevelferd» (2020-2021) finansiert av dyrevernfondet og prosjektet «SUCCEED – Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv» (2020-2023) finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), NFR prosjektnummer 310728. Vinteren 2020-2021 intervjuet NORSØK og Ruralis 13 melkeprodusenter med ku og kalv sammen. For denne rapporten har vi valgt ut 10 av disse intervjuene hvor vi har skrevet om de 10 og hvordan de gjør det med ku og kalv sammen på sine gårder, med bilder. Deretter kommer en oppsummering av hva melkeprodusentene ser som fordeler og utfordringer med å ha ku og kalv sammen. I forbindelse med SUCCEED-prosjektet og PhD-studiet hadde vi også et forsøk med kyr og kalver på beite sommeren 2021, og i slutten av resultatene i denne rapporten har vi skrevet litt om forsøket og et intervju med gårdbrukerne vi hadde forsøket hos. I diskusjonen sammenligner vi resultater fra våre intervjuer med tidligere studier på ku og kalv, blant annet nyere studier med intervjuer av bønder i flere ulike europeiske land og et med intervjuer av bønder fra New Zealand. Deretter har vi skrevet om våre perspektiver rundt hvordan det kan tilrettelegges for å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjon når det gjelder hva som er best for kalven, hva som er best for kua, hva som er best for bonden og hvordan en kan etablere et driftssystem som kan fungere for alle parter. Fra kua og kalvens perspektiv viser det overveiende materialet fra litteraturgjennomgang og intervjuer at det er fordeler for begge med en lengst mulig dieperiode og en gradvis separasjon. Fra bondens perspektiv er det både fordeler og ulemper. Det avgjørende er hvordan det praktisk kan tilrettelegges i fjøset og på beitet for både dyr og røkter, og der økonomien også spiller en viktig rolle. Økonomi handler først og fremst om reduserte inntekter fra levert melk når kalven dier mora, og det kan handle om investeringskostnader for å tilrettelegge i fjøset og på beite for å ha ku og kalv sammen. Generelt er det fortsatt behov for mer kunnskap og praktisk rådgivning for både fjøsløsninger, metoder for separasjon og annen kunnskap om kort- og langtidseffekter for dyr og bonde i slike driftsopplegg. Dette belyses i pågående forskningsprosjekt (bl.a. SUCCEED), og det vil fortløpende bli publisert artikler med ny kunnskap de nærmeste par årene, som vil være med og bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag.

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke bruken av programmer i barnehagelæreres arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep, gjennom problemstillingen: Utgjør bruk av programmer en forskjell i barnehagelæreres vurderinger av arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, og i deres vurderinger av programmers nytteverdi? Det teoretiske kapitlet begynner med en redegjørelse av begrepene vold og overgrep, inkludert omfang, symptomer og konsekvenser. Deretter følger teoretisk redegjørelse av begrepene forebygging og avdekking i barnehagekontekst. For å bedre forstå hvilke betingelser som påvirker barnehagelæreres arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep, blir det videre redegjort for de sentrale faktorene kunnskap, kompetanse og barrierer. Til sist følger teori og empiri om bruk av programmer i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Informasjonsformidling og samtaler med barn som tiltak i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep vil gjennomgående bli belyst i teorikapitlene. For å innhente data til å besvare oppgavens problemstilling ble det benyttet en kvantitativ tilnærming, med en strukturert og nettbasert spørreundersøkelse som metode. Populasjonen i oppgaven er barnehagelærere i Oslo og utvalget består av 234 informanter. Spørreundersøkelsen besto av spørsmål om kjennskap til og bruk av programmer rettet mot forebygging og avdekking, og spørsmål knyttet til vurdering av ulike faktorer i eget arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Det ble gjennomført statistiske analyser av datamaterialet, først deskriptiv statistikk for vurderingene av ulike faktorer i arbeidet, og sammenhenger mellom disse. Deretter ble utvalget delt i to grupper basert på hvorvidt de bruker programmer eller ikke, og deres vurderinger ble målt opp mot hverandre for å utforske forskjeller mellom gruppene. Avslutningsvis ble det gjennomført multivariate analyser for å undersøke hvor mye programbruk, arbeidserfaring og alder på barnegruppen predikerer kompetansen til å forebygge og avdekke vold og overgrep, og kompetansen til å samtale med barn. Studien viser at barnehagelærerne i utvalget generelt vurderer egen kompetanse til å forebygge og avdekke vold og overgrep som relativt god, og opplever få barrierer i arbeidet. Vurderingene av kunnskap, kompetanse og barrierer er signifikant relatert til hverandre. Disse vurderingene er også signifikant relatert til kompetansen til å samtale med barn og frekvensen for samtaler med barn. 38.9% av barnehagelærerne bruker et program eller verktøy for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Barnehagelærerne som bruker et program vurderer egen kunnskap om vold og overgrep og kompetanse til å forebygge og avdekke som signifikant bedre og opplever signifikant færre barrierer i arbeidet, sammenlignet med de som ikke bruker et program. Ytterligere vurderer barnehagelærerne som bruker et program kompetansen til å samtale med barn om tematikk relatert til vold og overgrep som signifikant bedre enn de som ikke bruker programmer. Frekvensen for samtaler med barn om tematikk relatert til vold og overgrep er signifikant høyere ved programbruk. De som bruker et program, vurderer også nytteverdien av programbruk som signifikant større enn de som ikke bruker et program. Det er imidlertid stor enighet blant barnehagelærerne om at bruk av programmer har en verdi i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Studien viser også at informantene som har lengst arbeidserfaring og arbeider med de eldste barna i barnehagen har signifikant mer kompetanse til å forebygge og avdekke vold og overgrep og samtale med barn, sammenlignet med sine motparter. De avsluttende regresjonsanalysene viser imidlertid at programbruk er en sterkere prediktor enn arbeidserfaring og alder på barnegruppa, i vurderingen av både kompetansen til å forebygge og avdekke og kompetansen til å samtale med barn.

I 21022 kommer nye regler som sier at okser som sluttfôres også skal ha tilgang på beite eller luftegård, noe det er unntak fra i regelverket i dag. Medarbeidere i NORSØK og NLR har skrevet en rapport som vurderer praktiske løsninger som imøtekommer regelverksendringen. Det er besøkt gårder som har driftsopplegg som er i samsvar med nytt regelverk og rapporten reflekterer deres erfaringer.

I denne oppgaven ser vi nærmere på EU som internasjonal organisasjon. Hensikten med oppgaven er å belyse spørsmålet om overnasjonalitet i EU. Jeg har i tillegg valgt å stille spørsmål vedrørende hvor demokratisk en slik organisasjon faktisk kan være. Ved hjelp av dette vil vi også kunne se overnasjonalitet og demokrati i sammenheng med hverandre. I oppgaven forsøker jeg å besvare problemstillingen “I hvilken grad kan EU kategoriseres som en overnasjonal organisasjon, og kan en slik organisasjon være demokratisk?”. Jeg tar i bruk de fem kriteriene til Hovi og Underdal for å forsøke å komme frem til hvorvidt EU er overnasjonalt eller ikke. Videre tar jeg i bruk teorien til Robert Dahl og hans kriterier for en demokratisk prosess. I oppgaven konkluderer jeg med at EU tilfredsstiller kravene til det vi kaller en nominelt overnasjonal organisasjon, og er på god vei til å realisere kravene til en reell overnasjonal organisasjon. Videre konkluderes også EU å være i godt samsvar med kriteriene Dahl stiller, men har fortsatt en vei å gå. Alt i alt kan vi si at i alle fall en nominelt overnasjonal organisasjon kan være demokratisk. In this assignment we will look closer at the EU as an international organization. The reason with the assigment is to shine a light on the question about suprenationality in the EU. I have also choosen to ask how democratic an organization like the EU can be. From this i can see if supranationality and democracy have a deeper connection. The assigment will try to awnser "To what degree can the EU be cathegorized an an suprenational organization, and can an organization like this be democratic?" I have used the five criteria from Hovi and Underdal to try an awnser whether the EU is supranational or not. Furthermore I will use Robert Dahls theory about the democratic prosess. In the assigment I will conclude that the EU does satisfy the criteria of what we call a nominal supranational organization, and is also on the path off realizing the criteria of a real supranational organization. Further i conclude that the EU coincides with Dahls demands for the democratic prosess, but still have some way to go. All in all we can say that a nominal supranational organization can be democratic.

Bakgrunn: Spontanabort er per definisjon en intrauterin fosterdød før fullgåtte svangerskapsuke 22. Mellom 20-30% erkjente svangerskap ender som spontanabort. Forekomsten er blant annet svært avhengig av kvinnens alder. Vi skiller mellom tre ulike behandlingsalternativ ved spontanabort; ekspekterende, medikamentell- og kirurgisk behandling. Kirurgisk behandling bør vurderes ved mislykket ekspekterende eller medisinsk behandling, samt ved mistanke om infeksjon og/eller trofoblastsykdom. Kvinnens ønske om behandlingstiltak vektlegges óg. Norsk helseatlas viser at det er store geografiske variasjoner i forekomsten av kirurgisk behandling av spontanabort. Alle lokalsykehusene ved NLSH HF utfører kirurgisk evakuering ved behov, og har like prosedyrer som er identiske med den nasjonale veilederen i gynekologi (NGFs veileder, kapittel: spontanabort). Formål: Med denne studien ønsker man å få kunnskap om hva som karakteriserte kvinner der kirurgisk evakuering ble benyttet versus kvinner med spontanabort der enten ekspektans eller medikamentell behandling ble gjennomført ved NLSH HF. Videre gjennomgår studien lokale prosedyrer for å se i hvilken grad disse samsvarer med nasjonale veiledere, samt i hvilken grad den angitte behandlingen følger eller avviker fra retningslinjene. Metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie (sykehuskohort) av 688 kvinner diagnostisert med spontanabort ved NLSH HF i perioden 2015-2019. Datainnsamling ble gjort ved journalgjennomgang via DIPS. Datamaterialet ble så overført til SPSS hvor deskriptiv statistikk ble benyttet for å kalkulere prevalensen av de ulike utfallsvariablene. Kategoriske variabler ble sammenlignet ved Khikvadrattest, lineære variabler med ikke-parametriske metoder. Resultater: Det var 20% som fikk ekspektans, 68% fikk medikamentell og 12% fikk kirurgi som første behandlingstiltak. Det var signifikant flere som fikk medikamentell behandling ved NLSH Bodø, samt signifikant flere kirurgiske inngrep som ble utført ved NLSH Vesterålen enn ved de andre lokalsykehusene. Kvinner som fikk kirurgisk behandling hadde statistisk sett flere akutte og elektive innleggelser, enn de andre behandlingstiltakene. Gjennomsnittlig alder var 31-32 år. Signifikant flere kvinner hadde tidligere graviditeter med ett eller flere barn. Det var flere kvinner med tidligere spontanaborter i denne behandlingskategorien, enn ved de andre. Det ble ikke funnet en signifikant forskjell ved sammenligning av tidligere spontanabort og grad av symptomer i forhold til behandlingskategori. De fleste kvinner som ble kirurgisk behandlet fikk diagnostisert en spontanabort av typen abortus inhibitus eller inkomplett abort. Ved innkomst hadde den største andelen av kvinnene moderate til kraftige symptomer. Konklusjon: Til tross for at ekspekterende og medikamentell behandling utgjør den største andelen av første behandlingstiltak ved NLSH HF i 2015-2019, viser studien at NLSH HF ikke etterlever de lokale og nasjonale retningslinjer ved behandling av spontanabort i forhold til diagnose og symptombyrde. En stor andel av kvinnene med anembryonalt svangerskap og abortus inhibitus fikk ikke forbehandling med Mifepristone som retningslinjer anbefaler. NLSH Vesterålen utfører kirurgisk evakuering med en høyere rate enn de andre lokalsykehusene. Variablene undersøkt i dette studiet kan ikke enstydig forklare hvorfor retningslinjene ikke etterleves, samt hvorfor det er en lokal geografisk variasjon i kirurgisk evakuering. Fra et kvalitetssikrende og samfunnsbesparende perspektiv oppfordres det derfor til ny gjennomgang av både de lokale og nasjonale prosedyrene for behandling av spontanabort.

Dette er rapport 2 i evaluering av Pakkeforløp for psykisk helse og rus, som ble innført i januar 2019. Første rapport tok i hovedsak for seg fagfolk i spesialisthelsetjenesten sine erfaringer første året. Denne rapporten tar for seg brukere og pårørendes erfaringer med tjenestetilbudet, samt fagfolk i tjenestene sine oppfatninger og erfaringer med pakkeforløp andre året etter innføring. Datagrunnlaget er fokusgruppeintervjuer og individuelle intervju med brukere, pårørende og fagfolk i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bruker spør bruker‐undersøkelse er gjennomført av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling, KBT. KBT og FoU ved Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St.Olavs hospital har gjort pårørendeundersøkelse. SINTEF har gjennomført oppfølgingsintervjuer blant behandlere, ledere og forløpskoordinatorer i 9 av de 18 spesialistenhetene som vi besøkte høsten 2019. Kommunenes erfaringer belyses med oppsummering av resultater fra SINTEF sin årlige kartlegging av ressursinnsats i psykisk helse‐ og rusarbeid for Helsedirektoratet, og en oversikt over implementeringstiltak i kommunene. ISBN: 978‐82‐14‐06486‐5

Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som bruker uteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret. Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret, men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster. Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter for økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold. Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.

Problemstilling: “Hvordan kan sykepleier kommunisere med psykotiske pasienter for å forebygge bruken av mekaniske tvangsmiddel på akutt psykiatrisk sengepost?” Metode: Systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i allerede eksisterende forskning og aktuell litteratur. Funn: Forskningen peker på flere tiltak for hvordan sykepleier kan forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler. Gjennomgående er viktigheten av god kommunikasjon, forebygge eskalering og sykepleierens kunnskap og selvtillit i møte med utagerende pasienter. Drøfting: Drøftingen er basert på funnene fra forskningen og valgt litteratur. Det blir drøftet om temaer knyttet til sykepleierens kommunikasjon, tiltak for å forebygge bruken av tvangsmiddel og brukernes erfaring. Konklusjon: Valgt teori og forskning viser at det vil være mulig for sykepleier å bruke kommunikasjon for å forebygge bruken av mekaniske tvangsmidler på akutt psykiatrisk sengepost. Trening på forebyggende teknikker og kjennskap til ulike tiltak vil ha innvirkning. Brukernes erfaringer og forslag er viktig i arbeidet mot å forebygge bruken av tvangsmidler

I henhold til økologiregelverket skal storfe ha adgang til beite når forholda tillater det. Unntaket er at okser over ett år skal ha tilgang til enten beite eller luftegård. Fram til nå har det vært et unntak i regelverket som gjør at okser kunne sluttfôres innendørs, maksimalt en femtedel av dyrets levetid, men ikke over tre måneder. Denne unntaksbestemmelsen fases ut i 2022 og dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård. NLR og NORSØK har på oppdrag fra RVU sett på konsekvenser av dette og beskrevet og vurdert praktiske løsninger for å imøtekomme endringen i regelverket. Erfaringer fra gode driftsopplegg er beskrevet. Plantegninger, bilder og kostnadsoverslag er presentert i rapporten.

Hovedmålet i behandling med seksualforbrytere er å forhindre residivisme. For å nå dette målet, antas det at behandling bør være rettet mot dynamiske risikofaktorer assosiert med residivisme. Hensikten med denne litteraturgjennomgangen var å undersøke om kognitiv atferdsterapi for individer dømt for seksuallovbrudd mot mindreårige, fører til reduksjon i dynamiske risikofaktorer. Det ble gjennomført et litteratursøk og ni studier ble gjennomgått. De fleste studiene hadde et innen-gruppe design. Kun en studie hadde inkludert kontrollgruppe. Psykometriske måleinstrumenter brukt for å måle endringer i dynamiske risikofaktorer, varierte fra studie til studie. Kun tre studier hadde inkludert målinger av dynamiske risikofaktorer innenfor det seksuelle domenet. Resultatene fra denne litteraturgjennomgangen viste at behandlingen førte til en signifikant reduksjon i flere dynamiske risikofaktorer. Åtte studier fant signifikante reduserte holdninger og tankefeller relatert til seksuallovbrudd. I seks av studiene fant man signifikante reduserte vansker med intimitet, økt indre kontrollplassering, økt evne til å mestre negative emosjoner og redusert følelse av ensomhet. Tre av studiene fant signifikant reduksjon i seksuelle fantasier, mer passende seksuelle mønstre og økt seksuell selvregulering. Store forskjeller i de ulike studiene, små utvalg og mangel på kontrollgruppe, begrenser muligheten for en definitiv konklusjon angående kognitiv atferdsterapi og dynamiske risikofaktorer basert på litteratursøket. The main goal in sex offender treatment is to prevent recidivism. To achieve this goal, it’s assumed that treatment should target dynamic risk factors associated with recidivism. The aim of this literature review was to examine whether cognitive behavioral therapy for child sex offenders, leads to a reduction in dynamic risk factors. A search for literature was conducted and nine studies reviewed. Most studies had a within-group design. Only one study had included a control group. Psychometric measures for measuring changes in dynamic risk factors, varied from study to study. Only three studies had included measurements of dynamic risk factors within the sexual domain. The results from this literature review showed that treatment produced a significant reduction in several dynamic risk factors. Eight studies found significantly reduced attitudes and cognitive distortions related to sexual offenses. Six of the studies found significantly reduced difficulties with intimacy, increased internal locus of control, increased ability to cope with negative emotions and reduced feelings of loneliness. Three of the studies showed a significant reduction in sexual fantasies, more appropriate sexual patterns and increased sexual self-regulation. Large differences in the various studies, small samples and lack of control group, limit the possibility of a definitive conclusion regarding cognitive behavioral therapy and dynamic risk factors, based on the literature search. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK

GrønnFjørfe er et nytt prosjekt (oktober 2019-mars 2020) hvor vi utreder kunnskapsbehov for å utvikle driftssystemer for fjørfe som øker selvforsyningsgraden med fôr, gir dyrene mulighet til å utøve naturlig atferd og reduserer smittefare på beite.

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har for tiden et treårig-prosjekt (2018-2021) om innovative driftssystemer for økologisk kyllingproduksjon, hvor målet er å utvikle en bærekraftig og lønnsom produksjon med god dyrevelferd og der kyllingene kan utøve mer naturlig atferd.

I områder med dårlig tilgang på halm kan flis være et alternativ å bruke til talle eller dypstrø.

Det er økende fokus på det å ha ku og kalv mer sammen i melkeproduksjon. To måter å skille ku og kalv på etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen har blitt undersøkt i et forsøk på Tingvoll gard.

NORSØK har utgitt to utredninger om økologisk fjørfeproduksjon. Den ene omhandler muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr. Den andre omhandler driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler.

I konvensjonell melkeproduksjon er det ingen krav om at ku og kalv skal være sammen, og tradisjonelt blir ku og kalv separert umiddelbart eller kort tid etter fødsel. I økologisk melkeproduksjon skal kalven die kua i minst tre dager, og den skal ha naturlig melk i minst tre måneder. Forbrukerne er stadig mer opptatt av dyrevelferd, og det er et økende fokus på det å ha ku og kalv sammen lenger i melkeproduksjon. Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger, men det er også utfordringer. En av utfordringene er at dyra kan vise en sterkere stressrespons etter separasjon sammenlignet med om man separerer de raskt etter fødsel. Det finnes ulike metoder for brå og trinnvis separasjon av ku og kalv, og forskning viser at noen metoder kan gi mindre stressreaksjon enn andre. Formålet med vårt forsøk på Tingvoll gard var å sammenligne stressrelatert atferd hos kyr og kalver ved to ulike separasjonsmetoder etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen i en kalvingsbinge. Metode 1: Brå separasjon hvor kalvene ble flyttet til et annet fjøs 300 meter unna, og metode 2: Totrinns-separasjon med fenceline hvor kalvene ble flyttet til en binge inne i kyrnes løsdrift hvor de fikk være i fire dager før de ble flyttet til en annen del av fjøset. Atferden til kyrne og kalvene ved dag 1, 2 og 3 etter separasjonsdagen (dag 0) ble registrert ved kontinuerlige observasjoner og øyeblikksobservasjoner. Resultatene fra forsøket viste forskjeller i atferd hos ku og kalv ved de ulike dagene etter separasjon ved at både kyrne og kalvene vokaliserte signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3. Kyrne lå signifikant mindre på dag 1 sammenlignet med dag 3, bevegede seg signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3, og de brukte signifikant mindre tid på å spise/drikke ved dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Det var ingen signifikant forskjell for atferden «står» (tre atferder samlet) hos kyrne, men for «står, årvåken» var det signifikant mer av atferden på dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Den eneste atferden hos kyrne som ga signifikant forskjell for metode var «spiser kraftfôr» hvor kyr ved metode 1 brukte mer tid på å spise kraftfôr sammenlignet med kyr ved metode 2, men her var det få registreringer. Kalvene brukte det meste av tiden sin på å ligge, men resultatene viste at de bevegde seg signifikant mer ved dag 2 sammenlignet med dag 3, og at kalver ved metode 1 brukte signifikant mer tid på å spise/drikke sammenlignet med kalver ved metode 2, men her var det også få registreringer. Resultatene fra forsøket vårt viste forskjeller som tyder på at kyrne og kalvene var mer stresset ved dag 1 etter separasjon sammenlignet med dag 2 og 3, men for de to ulike separasjonsmetodene fikk vi ingen tydelige forskjeller som tydet på at dyra var mer stresset ved den ene metoden sammenlignet med den andre.

Utgangspunktet er at stater kun har forpliktelser etter EMK på eget myndighetsområde, jf. EMK artikkel 1. Denne oppgaven sammenligner de foreslåtte metodene for overvåking av elektronisk kommunikasjon i forslaget til ny E-tjenestelov med de tilfellene EMD har anvendt EMK utenfor statens egne landegrenser.

Faginfo om atferd og velferd hos sau.

Faginfo om atferd og velferd hos høns

Faginfo om atferd og velferd hos kanin.

Faginfo om atferd og velferd hos gris.

Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11.1. til 4.4.2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet og forekomst av parasitter i dyras avføring. Strøet og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode og heller ingen forskjell i dyras renhet. Parasitter fant vi svært lite av og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø.

Dette kvalitetsforbedringsprosjektet ønsker å se på indikasjon for å bytte fra warfarin til DOAK hos pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer hos fastlegen og gjøre denne prosessen lettere. Fokuset er brukermedvirkning for pasientene og å forbedre praksisen for fastlegene. Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. En av de mest alvorlige komplikasjonene er hjerneslag grunnet embolisering. For å forhindre dette, kan antikoagulasjonsbehandling brukes. Risikoen for embolisering skal veies mot risikoen for blødning. Tradisjonelt sett har valget av antikoagulasjonsbehandling vært warfarin. UpToDate gir en sterk anbefaling for antikoagulasjon ved CHA2DS2-VASc score ≥2 (grad 1A). Videre foreslår UpToDate å bruke DOAK fremfor warfarin hos pasienter med atrieflimmer uten klaffesykdom (grad 2B). Dette er en svak anbefaling, og det er ikke vist en klart bedre effekt av DOAK, men begrunnet med at medikamentene er enklere å ta, og en slipper INRkontroller. Bakgrunnen for dette kvalitetsforbedringsprosjektet er at vi, studenter, under praksistiden på fastlegekontor observerte at fastlegen brukte mye tid på INR-kontroller. Gjennom å skifte antikoagulasjonsbehandling, kan denne tiden reduseres. Prosjektet skal utføres ved Brandbu legegruppe og ledes av vår kontaktperson ved senteret. Målsetningen er at alle pasienter behandlet med warfarin får informasjon om mulighet for bytte til DOAK. Vår viktigste kvalitetsindikator er antall pasienter som får informasjon om mulig medikamentbytte samt tilfredshet blant leger og pasienter. Dette bør være et gjennomførbart prosjekt som kommer pasienter og leger til gode. Selv om litteraturen ikke gir en sterk anbefaling for å bytte fra warfarin til DOAK, kan dette medføre klare fordeler for utvalgte pasienter.

Background: Physical activity is known to provide the same health benefits for both disabled and abled individuals(1). Nevertheless there are several studies showing unsatisfactory participation in physical activity among disabled children. Beitostølen Helsesportsenter is a rehabilitation centre offering guidance in facilitated sports for children, adolescents and adults. Objective: This pilot study aims to describe participation in physical activity among children referred to rehabilitation at Beitostølen Helsesportsenter. We also assessed the association between pain, environmental barriers and physical activity. Material and method: Eight children aged 9-13, admitted to a rehabilitation stay at Beitostølen Helsesportsenter, volunteered to join the study. The cross-sectional study is based on questionnaires, observation and semi-structured interviews. Results: 88% of the children had participated in physical activity at school and 100% in their leisure time the last year. 38% of the children reported pain, and 13% reported pain related to physical activity. Facilitated activities was emphasized as important among the children. Conclusion: The study showed that children at Beitostølen Helsesportsenter were physically active both at school and in their leisure time. Nevertheless it seems to be a lack of facilitated sports for disabled children. Pain did not seem to be a limiting factor.

Ut fra intervjuene med de fire forskjellige informantene, viste det seg å være noen variasjoner innenfor deres opplevelser med en bror med autismespekterforstyrrelse. I beskrivelsene av søskenforholdene, kom det fram en blanding av forskjellige roller som i tillegg til å være søsken også omfattet foreldre- og støttekontaktoppgaver for enkelte. Følelser av å bli satt til side av sine foreldre, eller oppleve å ikke ha like stor oppmerksomhet innad i familien, synes å være gjennomgående for de som er intervjuet. Samtidig godtar informantene sitt søskens diagnose og velger å gjøre det beste ut av situasjonen. Her er det spesielt egenskapene som tålmodighet, forståelse og empati som er fremtredende for denne søskengruppen. Informantenes opplevelse av å være satt i andre rekke gjøre noe med deres selvoppfattelse. Det har dermed vært noe vanskelig å skille mellom informantenes oppfatning av seg selv og oppfatninger de har i rollen som søsken. Likevel viser de evne til selvinnsikt og refleksjon i forhold til hva deres rolle innebærer. Alle informantene følte et ansvar ovenfor sitt søsken og påtok seg en ansvarsrolle i familien når det kom til hverdagslige oppgaver og avlastning for foreldrene. Her vises det at informantene identifiserer seg med den forelderen som hadde størst ansvar innad i familien, uavhengig om dette var mor eller far. Denne ansvarsoppgaven kan ses i sammenheng med flertallet av informantenes erfaringer, enten de hadde utdanning innen helsesektoren eller ikke. Disse jobberfaringene og yrkene besto av å være støttekontakt, barnevernspedagog og spesialpedagog. Samtidig var det naturlig for to av informantene å kunne innta en større rolle i fremtiden som en verge, der de var geografisk nær. Informantene delte spennende og interessante beskrivelser innenfor disse temaene.

NORSØK fikk i oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk landbruk å skaffe en første oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter et krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr vil få for de økologiske produsentene, med hovedvekt på fjørfe. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er det husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har intervjuet produsenter, og sendt ut spørreundersøkelser til andre aktører. Hybridene som brukes i økologisk fjørfeproduksjon i dag ser ut til å fungere bra, men det er kun en økologisk kyllingprodusent som har dyr av økologisk materiale fordi de har egne økologiske foreldredyr. For å få fjørfe som er av økologisk materiale må man antagelig bygge opp egne verdikjeder med økologiske foreldredyr fra økologisk oppal og med økologisk rugeeggproduksjon og rugeri. De fleste aktørene mener det blir veldig kostbart og krevende å etablere egne verdikjeder for en så liten økologisk fjørfeproduksjon som vi har i Norge i dag. Et unntak er Homlagarden, som kan ha kapasitet til å levere slaktekyllinger av økologisk materiale til den produksjonen som er i dag, men de må ha nødvendig godkjenning for transport og må muligens kunne ta inn flere raser. Transport av egg, og klekking på gårdene bør utredes, eventuelt støttes. Med en stor økning i produksjon og fjerning av unntaksbestemmelsen bør det etableres nye verdikjeder (Nortura eller andre). For slaktekylling, og kanskje for kalkun om det blir flere produsenter, blir dette også da for å dekke Østlandet bedre og for å redusere risiko/sårbarhet for produsentene.

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvorvidt fordommer og diskriminering mot etniske minoriteter regjerer seleksjonsprosesser i det norske arbeidsliv. Er det slik at navnet Petter Jensen blir foretrukket fremfor Varunan Ahmat? Og hvorfor er det egentlig slik? Problemstillingen vi har valgt å undersøke er: “Hvorvidt kan fordommer mot ikke-etnisk norske navn påvirke seleksjonen i en rekrutteringsprosess?”. For å kunne besvare dette har vi benyttet oss av en kvalitativ metode med et fenomenologisk forskningsdesign. Måten vi gjennomførte dette på var gjennom dybdeintervjuer med seks informanter i varehandelbransjen. Vi ønsket å få frem informantenes holdninger rundt dette fenomenet, og hvordan det eventuelt påvirker deres valg av kandidater under seleksjonen i en rekrutteringsprosess. Under gjennomføringen av dybdeintervjuene utførte vi et eksperiment hvor informantene fikk tildelt seks fiktive CV-er, der de skulle selektere to kandidater som de ville innkalt til intervju. Det interessante ved dette eksperimentet er at alle kandidatene som ble selektert bort var jobbsøkere med navn fra Midtøsten. Årsaken til dette ønsket vi å få svar på under dybdeintervjuene. Det kom frem av analysen at faktorer som blant annet kultur og holdninger til etniske minoriteter var medvirkende for resultatet av seleksjonen. Våre funn indikerer at det forekommer diskriminering mot jobbsøkere med ikke-etnisk norske navn i det norske arbeidsliv. Det er dog viktig å presisere at resultatene som fremkommer av denne undersøkelsen er unik, og er kun gjeldende for vårt strategiske utvalg. Resultatene kan derfor ikke generaliseres til resten av populasjonen. Vi håper denne oppgaven kan bidra til å skape bevissthet rundt hvorvidt fordommer spiller inn under seleksjonsprosessen.

Et samarbeid mellom Bachelor i ingeniørfag med fordypning i militærgeografi og Bachelor i militære studier, ledelse og landmakt Protecting civilians has become the forefront of modern UN peace operations and has emerged as a principal objective. However, civilian suffering does not seem to have been diminished. This study believes that a proactive approach is imperative for the effect of the peace operation. Early warning is therefore viewed as a key concept to implement proactive measures before the violence occur. This study attempts to contribute in bridging the gap between the strategical importance of protecting civilians and the tactical ability to actually shield them from violence by presenting the idea that military geography can be an early warning capacity. The study argues that it is through a profound understanding of the dynamic of the violence in an area of operations that relevant geographical information needs are identified. To explore this idea, the study is set in the geographical context of Jonglei in South-Sudan. The perpetrators’ motivation for committing violent attacks against civilians classifies Jonglei as a traditional communal conflict scenario. Here, communities engage in continuous cycles of brutal attacks driven by revenge and self-protection. Military forces are likely to play an important role in protecting civilians in this scenario. It is however essential to identify protection areas in order to prioritize the deployment of troops. For this early warning is needed. This study seeks to demonstrate the process that translates an understanding of the elements of the violence dynamics into information requirements to be processed by the military geographer. The answer to these requirements are then visualized in products that exemplifies the kind of decision making support a military geographer can yield. These include migration patterns, grazing areas, infrastructure, ethnic areas and history of violence. Their aggregation allows for identification of protection areas where the threat of violence against civilians appear more imminent. By monitoring, analyzing and making assessments on the physical and human terrain, military geographers can thus support military decision makers as a warning capacity. The main finding is that given the right direction, military geography as a discipline is highly relevant for early warning even in a nuanced low intensity operation against irregular threats.

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge (KBT-Midt-Norge) fikk sommeren 2015 i oppdrag å gjennomføre en brukerevaluering av KS’ prosjekt med å etablere læringsnettverk for gode pasientforløp for personer med psykiske problemer og/eller rusproblemer. Visjonen for prosjektet har vært å snu tjenestenes tenking fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?», med vekt på det gode pasientforløp der samhandling mellom tjenestene fungerer optimalt. Satsningen har hatt et mål om aktiv deltakelse fra brukere og brukerorganisasjoner. Denne rapporten evaluerer satsningen.

Migrasjon er ikke et nytt fenomen. Menneskers fysiske forflytning over landegrenser, fra en region til en annen, og fra en landsby til en annen, er et fenomen like gammelt som mennesket selv. Ulike betingelser har imidlertid skapt ulike former for migrasjon. Charles Tilly deler migrasjon inn i fire typer - kategorisert etter forflytningens avstand og etter hvor definitivt bruddet med hjemstedet er (Tilly referert i Moch 1992:16-17). Tilly kaller de fire typene for ”local”, ”circular”, ”chain” og ”career migration”. Disse typene kan gli over i hverandre, og det som begynte som sirkulær migrasjon, kan med tiden gå over i kjedemigrasjon eller karrieremigrasjon. Lokal migrasjon kan også gjøre det enklere å migrere over lengre avstander senere. Den polske arbeidsinnvandringen til Norge inkluderer de tre sistnevnte av migrasjonstypene, men det er sterke tendenser til at skilllelinjene framstår som flytende. Noen migranter starter gjerne oppholdet i Norge som pendlere, men de får deretter sterkere tilknytning til stedet, og de velger å bli mer eller mindre fastboende. De overtaler deretter venner og bekjente fra hjemstedet til å komme etter. Det er særlig EU-reglementet som har åpnet for den voldsomme migrasjonsstrømmen fra Polen til Norge, da dette har til hensikt å skape et felles europeisk arbeidsmarked innen EU/EØS-området. Master i Sosiologi SOS360

Urbant landbruk er for tiden veldig aktuelt, både til bruk i blågrønnestrukturer, som et ledd i bærekraftig utvikling og for matsikkerhet. Denne masteroppgaven er en undersøkelse av hva som er viktig i utformingen av blågrønt urbant landbruk. For å finne ut av dette har jeg formulert to mål for oppgaven. Det første målet er å utvikle prinsipper som fremmer urbant landbruk i byrom og parker. Utviklingen av disse prinsippene baserer seg på innhentet litteratur, kunnskap og teori. «De 12 kvalitetsprinsippene for gode rom med urban dyrking“ har stor overføringsverdi til andre likende prosjekter. Prinsippene mine har blitt videreutviklet fra Jan Gehls prinsipper, og inkluderer hans tankegang om byromskvaliteter. De tar utgangspunkt i urbant landbruk og hva som kreves for å lykkes med utformingen av blågrønne arealer med dyrking. Oppgaven er en del av forskningsprosjektet SiEUGreen som er tilknyttet utbyggingsprosjektet Cicignon Park i Fredrikstad, på den gamle Sykehustomta. Prosjektet er et storskala utbygging av en ny bydel som satser på bærekraft. Formålet til SiEUGreen er å bidra til bærekraftig utvikling ved hjelp av sirkulærøkonomi og matsikkerhet. Masteroppgavens andre mål er derfor teste «De 12 kvalitetsprinsippene for gode rom med urban dyrking» i prosjektet Cicignon Park. Hensikten er å tilrettelegge og programmere fire forskjellige type rom på tomta som kan benyttes til urbant landbruk og samtidig være en naturlig del av den blågrønne strukturen. ----------------------------------------- Urban agriculture is currently very relevant, both for use in blue-green-infrastructures, as part of sustainable development and for food security. This master thesis is an examination of how to design for blue-green urban agriculture. I have formulated two goals for this research. The first goal is to develop principles that promote urban agriculture in urban spaces and parks. The development of these principles is based on literature, knowledge and theory obtained. "The 12 quality principles for good spaces with urban farming" have great transfer value to other similar projects. My principles have been further developed from Jan Gehl's principles, and include his theories about urban space qualities. They are based on urban agriculture and what it takes to succeed in designing blue-green urban agriculture. The thesis is part of the SiEUGreen research project, which is associated with the Cicignon Park development project in Fredrikstad, at Sykehustomta. The project is a large-scale development of a new district that focuses on sustainability. The purpose of SiEUGreen is to contribute to sustainable development by means of circular economy and food security. The second objective of the master thesis is therefore to test “The 12 quality principles for good spaces with urban farming " in the Cicignon Park project. The purpose is to organize and program four different types of rooms on the site that can be used for urban agriculture, and at the same time be a natural part of the blue-green infrastructure.