Search

Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan elevers læringshemmende atferd, og lærerens tilbakemeldinger, viser seg i klasserommet og i undervisning ute. Studien baserer seg på en kvalitativ metode og hermeneutisk tilnærming. Den inkluderer observasjoner i klasserommet og ved uteskole, samt intervjuer med klassens lærer og en ekstern lærer som har erfaring med uteskole. Albert Banduras sosial-kognitiv teori (1986;1997) ble brukt som rammeverk, i tillegg til observasjonslæring, agent i eget liv, mestringsforventning, selvregulering og motivasjon. De teoretiske perspektivene har blitt anvendt i en helhetlig sammenheng for å kunne belyse ulike aspekter av elevers læringshemmende atferd, og lærerens tilbakemeldinger, i klasserommet og i undervisning ute. Formålet er å undersøke læringshemmende atferd i en hel klasse med fokus på hvordan denne typen atferd kan oppstå både i klasserom og ved uteskole. Studien har ikke undersøkt bakgrunnsfaktorer eller årsaker til læringshemmende atferd, men har hatt fokus på å utforske mulige forståelser av rammer og situasjoner der atferden kan oppstå. I tillegg har studiet undersøkt hvordan ulike undervisningsmiljøer, som klasserom og uteskole, kan påvirke lærerens oppmerksomhet og tilbakemeldinger til elevene. Gjennom analysen av funnene fra observasjonene og intervjuene, og med bakgrunn i den teoretiske forankringen, har det blitt diskutert hvordan elevers læringshemmende atferd kan komme til uttrykk, og hvordan læreren gir tilbakemeldinger både i klasserommet og ved uteskole. Hovedfunnene kan tyde på at det er noe mer læringshemmende atferd i klasserommet sammenlignet med uteskole. Klasserommet er preget av struktur og mer stillesittende oppgaver, mens uteskole ofte involverer fysisk aktivitet og samarbeid. Uteskole gir elevene mer bevegelsesfrihet, som kan være en mulig forklaring på studiens funn. Resultatene viser forskjeller i lærerens tilbakemeldingspraksis i klasserommet og ved uteskole. Læreren gir mindre korrigerende feedback i uteskole, men det blir generelt sett gitt færre tilbakemeldinger sammenlignet med i klasserommet. Til gjengjeld blir det gitt flere spesifikke og positive tilbakemeldinger ute. Nøkkelord: Tilpasset opplæring, læringshemmende atferd, tilbakemeldinger og uteskole. Abstract This master's thesis examines how pupils´ obstructive learning behavior and teacher feedback can be expressed in classrooms and during outdoor education. The study is based on qualitative methodology and a hermeneutic approach. It includes observations in the classroom and during outdoor education, as well as interviews with the class teacher and an external teacher. Albert Bandura's social cognitive theory (1986; 1997) is used as a framework, including observational learning, human agency, self-efficacy, self-regulation, and motivation. These theoretical perspectives are applied in a holistic context to illuminate various aspects of pupils´ obstructive learning behavior and teacher feedback in the classroom and during outdoor education. The aim is to investigate obstructive learning behavior in an entire class, focusing on how this type of behavior can arise in both the classroom and during outdoor education. The study does not examine background factors or causes of obstructive learning behavior but focus on exploring possible understandings of the contexts and situations in which this behavior can arise. Additionally, the study examines how different teaching environments, such as the classroom and outdoor education, can affect the teacher's attention and feedback to pupils´. Through the analysis of findings from observations and interviews, and based on the theoretical foundation, the thesis discusses how pupils´ obstructive learning behavior can be expressed and how teachers give feedback in both the classroom and during outdoor education. The main findings suggest that there is slightly more obstructive learning behavior in the classroom compared to outdoor education. The classroom is characterized by structure and inactive tasks, while outdoor education often involves physical activity and collaboration, thus giving pupils´ more freedom of movement, which may be a possible cause for these findings. The results show differences in teacher feedback practices in the classroom and during outdoor education. The teacher gives fewer corrective feedbacks during outdoor education, but there is generally less feedback given compared to the classroom. In return, more specific and positive feedback is given during outdoor education. Keywords: Adaptive education, obstructive learning behavior, feedback and outdoor education.

Det er godt dokumentert at det er mangel på helsepersonell, også i Norge. Særlig opplever kommunale sykehjem det som vanskelig å rekruttere og beholde helsepersonell. Sykepleiere og helsefagarbeidere rapporterer et stort press og arbeidsbelastning, noe som gjør at flere ønsker å slutte. For at kommunal helsektor skal kunne dekke gapet mellom mangel på helsepersonell og etterspørsel av helse- og omsorgstjenester, er det en forutsetning at helsepersonell vil fortsette å jobbe på sykehjem. Hensikten i denne studien er dermed å gi kunnskap om hvordan kommunal helsesektor har handlingsrom for å bli mer attraktive på sikt. For å få kunnskap om potensielle handlingsmuligheter vil denne oppgaven ta utgangspunkt i avdelingsleder som nærmeste leder til helsepersonell på sykehjem. Fokuset vil dermed være hvilke handlingsmuligheter avdelingsledere opplever som nyttig for å rekruttere og beholde helsepersonell i kommunal sektor. Gjennom en kvalitativ intervjustudie ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: «Hvilke utfordringer og muligheter opplever avdelingslingsledere i kommunal helsesektor med å beholde og rekruttere helsepersonell?». Studien hadde kvalitativ design og strategisk utvalg. Seks kvinnelige avdelingsledere i kommunale sykehjem, deltok på intervju. Alle deltakerne hadde erfaring med rekruttering og ulik grad av ledererfaring. Intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Analysen produserte fire hovedtemaer med egne medfølgende undertemaer som redegjør for avdelingsledere sine opplevelser av utfordringer og muligheter for å beholde og rekruttere helsepersonell: 1. «Gradvis endring trengs for å beholde og rekruttere helsepersonell», 2. «Investering i ansatte skaper motivasjon», 3. «Å ha et godt omdømme påvirker rekruttering av helsepersonell» og 4. «Kompetanseheving er attraktivt». I diskusjonen ble funnene sett i lys av teori og tidligere forskning. Teorigrunnlaget omhandlet samskaping, relasjonsorientert ledelse og psykologisk trygghet, kompetansebehov og utvikling, og motivasjon på arbeidsplassen. Tidligere forskning bidra til å støtte opp og aktualisere både teori og funnene bedre. Diskusjonen ble delt inn i tre deler: 1) betydningen av å investere i ansatte, 2) arbeidsfordeling og samhandling på tvers av nivå kan gjøre det attraktivt, og 3) betydningen av helsesektorens omdømme for å beholde og rekruttere helsepersonell. Dette ble gjort for å illustrere hvordan funnene bygger på hverandre. Først drøfter jeg om betydningen av leders prioriteringer og hvordan dette påvirker hvor attraktivt det er å arbeide i helse. Jeg argumentere for at investering i ansatte vil ha en positiv effekt på det å beholde og rekruttere helsepersonell. Videre diskuteres endring i oppgavefordeling som en løsning for å beholde og rekruttere helsepersonell. Her argumenter jeg for at samarbeid mellom kollegaer og ledelsen, frivillige og pårørende, samt velferdsteknologi som en positiv mulighet og som et potensial for samskaping. Til slutt diskuteres betydningen av omdømmet for å beholde og rekruttere på sikt, med fokus på ansatte og media. Jeg argumenterer dermed at arbeidsplassen i større grad må endres for å tilrettelegge for et godt omdømme. Gjennomgående i diskusjonen er ulike utfordringer ved mulighetene som presenteres og at det er forutsetninger som må være til stede for at løsningene skal kunne implementeres. Alle diskusjonsmomentene fremhever i større grad ledelse, arbeidsmiljøet, psykologisk trygghet og samarbeid som en viktig forutsetning for å flere av løsningene skal kunne være mulig. Funnene i studien belyser kunnskap om rekruttering, fasilitering av ledelse, gruppedynamikk, omdømmets betydning og kompetanseheving på organisasjonsnivå. Studien åpner også opp for videre forskning. It is well-documented that there is a shortage of healthcare workers, including in Norway. This issue is particularly pronounced in municipal nursing homes, which struggle to recruit and retain healthcare staff. Nurses and healthcare workers report high stress and workloads, leading many to consider leaving their jobs. To bridge the gap between the shortage of healthcare workers and the demand for healthcare and care services, it is crucial to ensure that healthcare professionals continue to work in nursing homes. This study aims to explore avenues through which the municipal healthcare sector can become more appealing and sustainable in the future. The research focuses on the perspectives of nursing managers, who are the immediate managers of healthcare staff in nursing, to uncover effective strategies for recruiting and retaining healthcare professionals within the municipal sector. The research was conducted through a qualitative interview study, addressing the question: “What are the challenges and opportunities nursing managers in the municipal health sector face in recruiting and retaining healthcare staff?”. The study was designed qualitatively with a strategically selected sample of six female nursing managers for municipal nursing homes. All participants had experience in recruitment and different levels of leadership experience. Thematic analysis was used to examine the interviews, resulting in four main themes, each with their sub-theme, illustrating the managers experiences with the challenges and opportunities associated with recruitment and retaining healthcare staff: 1. “Gradual change is needed to retain and recruit healthcare staff”, 2. “Investing in employees creates motivation”, 3. “Having a good reputation influences the recruitment of healthcare staff”, and 4. “Skill enhancement is attractive”. In the discussion, the findings were views in light of theory and previous research. The theoretical basis involved co-production and co-production, relation-oriented leadership, psychological safety, competence need and development, and workplace motivation. Previous research was used to validate and contextualize the theoretical framework and the findings. The discussion was organized into three main points: 1) the significance of investing in employees, 2) task distribution and interaction across levels can make it attractive, and 3) the importance of the health sectors reputation for retaining and recruiting healthcare staff. This was done to illustrate how the findings build on each other. I first discuss the significance of a leader’s priorities and how they affect the attractiveness for working in healthcare. I propose that investing in employees will have a positive effect on retaining and recruiting healthcare staff. Following this, I discuss task redistribution as a potential strategy for retention and recruitment, arguing that collaborative relationship between staff, management, volunteers, and relatives, as well as welfare technology, could be a positive solution, and offer substantial co-creation and co-production potential. Finally, I discuss the importance of reputation for long-term retention and recruitment, emphasizing on the role of employees and the media. I argue that the workplace must change more significantly to facilitate a good reputation. Throughout the discussion, various challenges related to the proposed opportunities were examined throughout the discussion, highlighting the necessity of certain prerequisites for the successful implementation of these solutions. These prerequisites included factors such as effective leadership, a supportive work environment, psychological safety, and cooperation. The findings of the study sheds light in the facets of recruitment, leadership facilitation, group dynamics, reputation management, and skill enhancement. Furthermore, it paves the way for future research.

Innledning: Tidligere forskning viser at det er behov for ergoterapi innen palliativ behandling, men at det finnes usikkerhet om hva de faktisk kan bidra med. Dette antydes derfor at det er behov for mer kunnskap og tydeliggjøring rundt hva ergoterapeuter faktisk kan bidra med. Hensikt: med bacheloroppgaven er å samle inn kvalitative data fra ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten, om hvordan de arbeider med palliative brukere og deres erfaringer knyttet til det. Problemstilling: På hvilken måte kan ergoterapeuters kompetanse om aktivitet være betydningsfull for brukere med kort forventet levetid? Metode: Det ble foretatt fem individuelle intervjuer med kvalitativ tilnærming av fem ergoterapeuter ansatt i kommuner med ergoterapeutstilling. Tematisk analyse ble benyttet for analysen av dataen. Resultat: Funnene i denne bacheloroppgaven ble inndelt i to temaer, hvor det første har tre subtemaer og det andre har et. Det første hovedfunnet tyder på at ergoterapi er viktig innen palliativ behandling. Det er viktig å tilrettelegge for aktivitet også utenfor hjemmet. Sansing er noe som også ble vektlagt i behandling av palliative brukere. I tillegg anses det betydningsfullt å stille spørsmål knyttet til intimitet og nærhet. I det andre hovedfunnet menes det at palliativ ergoterapi blir for lite brukt og det kommer for sene henvendelser. Det oppleves også at samarbeidspartnere ikke ser ut til å være klar over ergoterapeutens kompetanse. Konklusjon: resultatet fra denne kvalitative studien tilsier at ergoterapeuters kompetanse om aktivitet er betydningsfull for brukere med kort forventet levetid, noe som også samsvarer med tidligere forskning. Ergoterapeuters kompetanse om å forstå bruker i aktivitet, og behov for aktivitet vektlegges her. De ser bruker i et helhetlig perspektiv og hvilken innvirkning omgivelser kan ha. Samtidig velger de heller å fokusere på hva bruker fremdeles klarer å gjøre, enn hva de har tapt til sykdom. Dette er ikke et krav i våre retningslinjer for oppgaven.

Samandrag Bakgrunn: Muskel- og skjelettlidingar er sterkt forbunde med smerter og har ein betydeleg overlapp med angst og depresjon når det kjem til sjukefråvær, uførheit og forverring av smerteoppleving. Sense of Coherence (SOC) er ein avgjerande faktor for kor godt ein person handterer stress og held seg frisk. SOC kan difor vere ein viktig meistringsstrategi hos personar med smerter og ein prediktor på helse, smerter og bruk av smertestillande. Det er behov for meir forsking kring tema grunna sprikande resultat i tidlegare studiar og lite forsking. Hensikt: Undersøkje samanhengen mellom SOC og sjølvrapportert helsetilstand, smerteplager og bruk av smertestillande hos pasientar med muskel-skjelettplager og lettare psykiske plager i arbeidsretta rehabilitering . Metode: Ein tverrsnittstudie. Utvalet (N = 2144) består av personar i yrkesaktiv alder med diagnosar innan muskel- og skjelettplager og/ eller lette psykiske lidingar som deltar i arbeidsretta rehabilitering ved Friskgården. Fysisk form, daglege aktivitetar og samla helsetilstand blei målt med spørjeskjema COOP/WONCA. Utholdenheit, og smerteplager målt med VAS-skala 0-10, SOC blei målt med spørjeskjema SOC-13 og bruk av smertestillande målt ved to kategoriar. Samanhengen mellom SOC og henholdsvis utholdenheit, fysisk form, daglege aktivitetar, samla helsetilstand og smerteplager blei gjennomført med lineær regresjonsanalyse, både ujustert og justert for alder, kjønn og utdanning. Samanhengen mellom SOC og smertestillande vart gjennomført ved logistisk regresjonsanalyse ujustert og justert for alder, kjønn og utdanning. Resultat: 2144 deltakarar ved arbeidsretta rehabilitering vart inkludert i studien, 2/3 var kvinner. Gjennomsnittleg SOC hos utvalet var 54.8 (SD=6.9). Justert for alder, kjønn og utdanning var det funne statistisk signifikante samanhengar mellom SOC og utholdenheit (B=0.07, 95%CI= 0.05-0.08), daglege aktivitetar (B= 0.04, 95%CI=0.03-0.04) og samla helsetilstand (B=0.03, 95%CI= 0.03-0.04). Fysisk form (B=0.00, 95%CI= -0.01-0.01) viste ingen signifikant samanheng med SOC. Det var heller ikkje samanheng mellom SOC og smerteplager (B=0.00, 95%CI=-0.02-0.02) eller smertestillande (Odds Ratio=1.00, 95% CI = 0.99-1.02) Konklusjon: Studien fann statistisk signifikante, men kun svake positive samanhengar mellom SOC og utholdenheit, daglege aktivitetar og samla helsetilstand. Dess sterkare SOC dess betre utholdenheit, mindre vanskar med daglege aktivitetar og betre samla helsetilstand. Statistisk signifikante samanhengar, men neppe ein klinisk signifikant samanheng. Andre faktorar vil nok kunne forklare helsetilstandar i større grad enn SOC. SOC og fysisk form viste ingen signifikant samanheng, det gjorde heller ikkje samanhengen mellom SOC og smerteplager, og samanhengen mellom SOC og smertestillande. Det anbefalast vidare forsking på desse tema med betre målingar for blant anna fysisk form og smertestillande. Summary Background: Musculoskeletal disorders are strongly associated with pain and have a significant overlap with anxiety and depression when it comes to sickness absence, disability and worsening pain experience. Sense of Coherence (SOC) is a decisive factor for how well a person handles stress and stays healthy. SOC can therefore be an important coping strategy for people with pain and a predictor of health, pain and use of analgesic. There is a need for more research on the topic due to varying results in previous studies and little research. Purpose: Investigate the relationship between SOC and self-reported health conditions, pain complaints and use of analgesic in patients with musculoskeletal complaints and minor psychological complaints undergoing occupational rehabilitation . Method: A cross-sectional study. The sample (N = 2144) consists of people of working age with diagnoses of musculoskeletal complaints and/or mild mental disorders who participate in occupational rehabilitation at Friskgården. Physical fitness, daily activities and general health conditions were measured with the COOP/WONCA questionnaire. Endurance, and pain complaints measured with VAS scale 0-10, SOC was measured with the SOC-13 questionnaire and use of analgesic measured by two categories. The relationship between SOC and endurance, physical fitness, daily activities, general health condition and pain was carried out with linear regression analysis, both unadjusted and adjusted for age, gender and education. The association between SOC and analgesic was carried out by logistic regression analysis unadjusted and adjusted for age, gender and education. Result: 2144 participants in occupational rehabilitation were included in the study, 2/3 were women. The average SOC in the sample was 54.8 (SD=6.9). Adjusted for age, gender and education, statistically significant correlations were found between SOC and endurance (B=0.07, 95%CI= 0.05-0.08), daily activities (B= 0.04, 95%CI=0.03-0.04) and overall state of health (B=0.03, 95%CI= 0.03-0.04). Physical form (B=0.00, 95%CI= -0.01-0.01) showed no significant correlation with SOC. There was also no correlation between SOC and pain (B=0.00, 95%CI=-0.02-0.02) or analgesic (Odds Ratio=1.00, 95%CI = 0.99-1.02). Conclusion: The study found significant, but weak positive correlations between SOC and endurance, daily activities and general state of health. The stronger the SOC, the better endurance, less difficulty with daily activities and a better overall state of health. Statistically significant relationships, but hardly clinically significant. Other factors will probably be able to explain health conditions to a greater extent than SOC. SOC and physical fitness showed no significant relationship, nor did the relationship between SOC and pain, or between SOC and analgesic. Further research on these topics with better measurements for physical fitness and analgesic is recommended.

Høsten 2020 ble det innført en ny læreplan, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, LK20. Matematisk modellering er svært fremtredende i den nye læreplanen ved at begrepet er kommet inn som et eget kjerneelement og begrepet er nevnt dobbelt så mange ganger som i den forrige læreplanen, LK06. Denne studien rapporterer mine undersøkelser og funn av hvordan et utvalg matematikklærere på ungdomstrinnet definerer matematisk modellering og på hvordan de bruker modellering i matematikkundervisningen. Studien har et kvalitativt design, hvor det brukes semistrukturerte intervju for å undersøke fire matematikklæreres tanker og erfaringer rundt modellering. Datamaterialet er analysert og kategorisert ved en forenklet bruk av Grounded Theory. Resultatene viser at lærerne er positive til modellering i skolen. Lærerne ser en kobling hvor modellering kan brukes som en metode for å vise elevene hvilken rolle matematikk har i den virkelige verden, og at det er en metode som kan øke elevenes interesse og motivasjon for faget. Forarbeidet og planleggingen som inngår i modelleringsundervisning erfarer lærerne som tidkrevende, og de opplever det utfordrende å definere og bruke begrepene konkret i undervisningen mot elevene. Bruk av modellering som et redskap for å lære andre matematiske begreper og prosesser, er lærerne positive til både for sin egen læring og praksis, og for elevenes. Resultatene viser en kobling mot at matematisk modellering kan brukes som et fartøy og tema for å variere undervisningen og at elevene kan oppnå mathematical literacy. Nøkkelord: læreres syn, matematisk modellering, mathematical literacy

Kommunikasjonsvansker utgjør en trussel for demokratiet ved å hindre samfunnsdeltakelse. Dette er en kjensgjerning i integreringspolitikken, hvor gode norskkunnskaper betraktes som en grunnleggende forutsetning for likeverdig deltakelse i samfunnet. Litteratur kan tjene som eksempel på et kulturområde som minoritetsspråklige har utfordringer med å få adgang til, men den kan lett bli hovedinngangen til det norske samfunnet. Boklesing har en forskningsdokumentert positiv effekt på språk- og leseferdigheter mens bøker kan være en utmerket kilde til skreven og uskreven kulturell kunnskap. I denne oppgaven undersøkes litteratur som er tilrettelagt og tilgjengeliggjort for personer med norsk som andrespråk i Norge. Hvordan blir denne litteraturen produsert og formidlet? Hva kjennetegner den? Og hvilke forutsetninger, motivasjoner og holdninger har målgruppen til denne litteraturen? Disse spørsmålene blir utforsket fra tre innfallsvinkler ved å kombinere et kvalitativt intervju med kvantitative undersøkelser. Oppgaven tar utgangspunkt i arbeidet til foreningen Leser søker bok og bøker som organisasjonen anbefaler til minoritetsspråklige på sin søketjeneste Boksøk, samt opplysninger om målgruppens lesing og holdninger til såkalt lettlest litteratur, innhentet ved hjelp av et anonymt spørreskjema. Dataene analyseres i lys av forskningen om lesing på andrespråk og litteratur for andrespråksinnlærere kjent som graded readers. Universell utformingsideologi, som Leser søker boks virksomhet er basert på, utgjør en viktig forståelsesramme i analysen av datamaterialet. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at litteraturformidleres virksomhet er preget av stor velvilje og omtanke for målgruppen, men LSBs litteratursyn og ønske om å utvide målgruppen for tilrettelagt litteratur stemmer ikke helt med målene og behovene til minoritetsspråklige lesere. Mens andrespråksinnlærere leser bøker på norsk på grunn av dens nytteverdi, virker litteraturformidlerne mest opptatt av at litteratur skal leses estetisk på grunn av sin egenverdi. Dette reiser spørsmål om hvem sine behov blir prioritert i utvikling og formidling av universelt utformet litteratur.

Denne masteroppgaven handler om forskjeller og likheter i matematikkundervisningen ved én internasjonal skole og to offentlige skoler. Fokuset er rettet mot utforskende arbeid, som er en interessant tematikk med tanke på i hvor stor grad Kunnskapsløftet 2020 inkluderer denne arbeidsformen. Vår problemstilling er: Hvordan arbeides det med utforskende aktiviteter i matematikkfaget i en utvalgt internasjonal skole sammenlignet med offentlige skoler i Norge? Vårt teorikapittel belyser forskjellene ved en tradisjonell og en utforskende tilnærming i forbindelse med matematikkundervisning. I tillegg inkluderes teori angående blant annet matematisk kompetanse og tidligere forskning med fokus på utforskende og tradisjonell matematikkundervisning, og læringsutbyttet ved disse tilnærmingene. Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie, hvor vi benytter oss av observasjon og intervju som datainnsamlingsmetoder. Vårt utvalg består av tre skoler, hvor vi har observert matematikkundervisning i tillegg til å intervjue fire lærere og til sammen 18 elever. I databehandlingsprosessen har vi i første omgang transkribert alle intervjuer fortløpende, før vi kodet både observasjonene og transkripsjonene. Dette gjorde det lettere for oss å se hva som var relevant, i tillegg til at vi enklere kunne se sammenhenger og forskjeller mellom skolene. Resultatene fra prosjektet viser at det er forskjell på hvordan de to skoletypene arbeider med utforskende aktiviteter. De offentlige skolene praktiserer matematikkundervisning med tydelige tilknytninger til oppgaveparadigmet. Den internasjonale skolen har en tilnærming som ikke bærer preg av tradisjonelle undervisningsformer i samme grad, og arbeidsmåtene trekker få paralleller til det tradisjonelle oppgaveparadigmet. Den internasjonale skolen skiller seg fra de offentlige skolene ved at det ikke benyttes bøker, annet enn skrivebøker, i matematikkundervisningen. Imidlertid involveres tavleundervisning i begge skoletypene, men i motsetning til de offentlige skolene, benyttes tavla i liten grad ved den internasjonale skolen til gjennomgang av spesifikke eksempler som elevene senere skal få bruk for i oppgaveløsning. Alt i alt indikerer funnene våre at den internasjonale skolen vi studerte oppfyller intensjonene i LK20 om utforskning i matematikkfaget i større grad enn de offentlige skolene vi besøkte.

Tema: Frozen shoulder. Problemstilling: Hvilke erfaringer har fysioterapeuter med behandling av frozen shoulder i norsk primærhelsetjeneste? Datamateriale: Transkribert tekst fra intervjuene. Metode: Kvalitative intervjuer med en semistrukturert intervjuguide. Analysen av datamaterialet er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultat: Fysioterapeuten har flere roller i behandlingen av FS, hvor noen er av større verdi enn andre. Begge informantene liker å dele behandlingen inn etter hvilken fase pasienten befinner seg i, og de erfarer at det er lite de kan gjøre i den første fasen. Individualisering blir beskrevet som viktig. Kunnskapsbasert praksis holdes høyt, hvor forskning anses som en grunnpilar i praksisen. Konklusjon med implikasjoner: Informantene erfarer stor variasjon i pasientgruppen, som medfører behov for ulik tilnærming til ulik tid. De har en viktig rolle som ressursperson, som er viktig da tilstanden kan være psykisk belastende. Den psykososiale tilnærmingen belyses i liten grad i oppslagsverkene. Våre funn tyder på at en psykososial tilnærming er av større verdi for informantene enn det som fremkommer i litteraturen. Funnene våre vil ikke være representative for alle fysioterapeuter, men er likevel interessante da de kan åpne opp for nye områder å utforske.

Bakgrunn Det stilles store krav til digitalisering av helse- og omsorgssektoren i Norge. Det er behov for en bærekraftig helse- og omsorgssektor som utnytter mulighetene teknologien kan tilføre for effektiv løsning av ulike oppgaver i fremtiden. Hensikten med denne forskningsstudien er å se nærmere på bruk av robotisert prosessautomatisering som mulig løsning for å bidra opp mot digitaliseringen av morgendagens helse- og omsorgssektor. I denne forskningsstudien har vi studert Robotisert prosessautomatisering (RPA) som løsning eksplisitt gjennom en konkret case. Norge har lenge vært uten en nasjonal standard for dokumentering av kritisk informasjon. Samtidig er det mange kliniske systemer i bruk med manglende interoperabilitet. Som en konsekvens av dette blir kritisk informasjon registrert i flere ulike systemer. Dette er blant annet tilfellet i Helse Vest RHF. Her må det i dag registreres kritisk informasjon manuelt i flere ulike systemer på grunn av mangel på integrasjoner mellom systemene. Fagmiljøene melder at dette ikke er praktisk gjennomførbart i en allerede travel arbeidshverdag. Konsekvensen av dette er store mangler i registreringen av kritisk informasjon i Helse Vest RHF. Dette gir igjen manglende beslutningsstøtte og kan i verste fall få alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen. Ovennevnte utfordring danner bakgrunnen for valg av case. Denne forskningsstudien ser nærmere på en programvare-robot som overfører kritisk informasjon, nærmere bestemt legemiddelreaksjoner mellom det elektroniske pasientjournalsystemet DIPS og kurve-systemet Meona i Helse Vest RHF. Problemstilling Forskningsstudiens problemstilling lyder som følger: Robotisert prosessautomatisering som bidrag til digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Etterfulgt av kommende forskningsspørsmål: F1: Hvordan kan RPA bidra til overføring av kritisk informasjon mellom systemer i helse- og omsorgssektoren? F2: Hvordan kan RPA implementeres i helse- og omsorgssektoren? F3: Hvordan påvirker lovverket utviklingen av RPA i helse- og omsorgssektoren? Metode Forskningsstudiens forskningsdesign er som følger: Forskningsstrategi Case-studie Dataanalyse Kvalitativ metode Datagenerering Dybdeintervjuer Analysemetode SDI-metoden Informasjon vedrørende aktuelle informanter, som navn og stilling, samt deltakelse, ansvar og involvering i arbeidet med den aktuelle RPA-prosessen i Helse Vest RHF er innhentet fra bekjent gjennom eget arbeid i samme organisasjon. Deretter ble snøballmetoden benyttet for å innhente flere aktuelle informanter. Diskusjon Vi finner at liten grad av automatisering i helse- og omsorgssektoren sammenlignet med andre sektorer kan ses i sammenheng med et strengt regulert lovverk med fokus på data- og pasientsikkerhet i Norge. Dette ødelegger noe for potensiale til RPA-løsningene som kan utvikles. Dårlig kommunikasjon og manglende involvering av relevante fagpersoner reduserer sjansene for suksessfull implementering av RPA-prosesser. Videre finner vi at mulighetene med RPA begrenses av et behov for klare regler og strukturerte data, som begrenses ytterligere av motvillige leverandører og forretningshemmeligheter. Det kan være mulig å utvide reglene gjennom bruk av oppslagstabeller, som igjen utvider mulighetene for å automatisere en oppgave. Arbeidet med oppslagstabeller kan igjen gi verdi videre til pågående integrasjonsarbeid. Samtidig kan behovet for regler og strukturerte data bli mindre i fremtiden som en konsekvens av mer bruk av kunstig intelligens i RPA-løsningene. Videre kan det se ut som at RPA kan brukes til kritiske oppgaver så lenge organisasjonen har rutiner for tilstrekkelig overvåking og drift. RPA kan bli brukt som en midlertidig løsning i påvente på systemendringer eller integrasjoner. I tillegg ser vi at løsningene kan bli mer langvarige i tilfeller der endringene ikke kommer, og RPA kan dermed bidra med å forlenge levetiden og nytteverdien til eksisterende systemer. Å organisere RPA-team som autonome team under IT-avdelingen, eller det eksisterende IT-miljøet, ser ut til å legge til rette for et dedikert og kompetent RPA-personell som utvikler og administrerer RPA på en god måte over tid. Konklusjon De menneskelige ressursene i case-organisasjonen mener RPA sparer dem for repetitive oppgaver. I tillegg ser de respektive ressursene flere oppgaver som burde automatiseres ved bruk av RPA. Dette er interessante funn som peker oss i retning av at RPA-prosesser potensielt kan bidra med å effektivisere og automatisere noen av de repetitive arbeidsoppgavene som de menneskelige ressursene har i dag. Samtidig ser vi at mulighetene og bruksområdet til RPA kan bli utvidet i fremtiden. Funnene våre kan potensielt ha stor nytteverdi i møte med morgendagens helse- og omsorgssektor. Nøkkelord Robotisert prosessautomatisering, RPA, DIPS, Meona, Helse Vest IKT, automatisering, digitalisering, IT, interoperabilitet, helse- og omsorgssektoren, e-helse Background Great demands are placed on digitization of the healthcare sector in Norway. There is a need for a sustainable health and care sector that utilizes the opportunities that technology can provide for the efficient solution of various tasks in the future. The purpose of this research study is to take a closer look at the development of robotic process automation as a possible solution to contribute towards the digitization of tomorrow's health and care sector. In this research study, we have studied Robotic Process Automation (RPA) as a solution explicitly through a specific case. For a long time, Norway has been without a national standard for documenting critical information. At the same time, there are many clinical systems in use with a lack of interoperability. The consequence of this is that critical information is being registered in several different systems. This is, among other things, the case in Helse Vest RHF. Today, critical information must be registered manually in several different systems due to a lack of integration between the different systems. Professional personnel report that this is not practically feasible in an already busy working day. The consequence of this is major deficiencies in the registration of critical information in Helse Vest RHF. This in turn results in a lack of clinical decision support, which in the worst case scenario can have serious consequences for the treatment of patients. The challenge described above, is the background for the choice of case in this research study. This research study takes a closer look at a software robot which transfers critical information, specifically drug reactions between the electronic patient record system DIPS and the system for electronic medication administration Meona in Helse Vest RHF. Thesis statement This thesis's problem reads as follows: Robotic process automation as a contribution to the digitization of the healthcare sector. Followed by these upcoming research questions: Q1: How can RPA contribute to the transfer of critical information between systems in the healthcare sector? Q2: How can RPA be implemented in the healthcare sector? Q3: How does the legislation affect the development of RPA in the healthcare sector? Method The research design of the research study is as follows: Research strategy Case-study Data analysis Qualitative method Data generation Interview Analysis method SDI-method Information regarding relevant informants, such as name and position, as well as participation, responsibility and involvement in the work with this particular RPA process in Helse Vest RHF, has been obtained from acquaintances through our own work in the same organization. The snowball method was then used to obtain more relevant informants. Discussion We find that there is less automation in the healthcare sector compared to other sectors, this can be seen in the context of a strictly regulated legislation with a focus on data and patient security in Norway. This somewhat mitigates some of the potential of the RPA-solutions that can be developed. Not adequate communication and lack of involvement of relevant professionals reduces the chances of successful implementation of RPA processes. Furthermore, we find that the possibilities with RPA are limited by a need for clear rules and structured data, which are further limited by reluctant suppliers and trade secrets. It may be possible to extend the rules using look-up tables, which in turn expand the possibilities for automating a task. The efforts around creating look-up tables can pass on value to ongoing integration work. At the same time, the need for rules and structured data may decrease in the future as a consequence of more use of artificial intelligence in RPA solutions. Furthermore, it appears that RPA can be used for critical tasks as long as the organization has routines for adequate monitoring and operation. RPA can be used as a temporary solution pending system changes or integrations. In addition, we see that the solutions can be more long-lasting in cases where the changes do not come, and RPA can contribute to extending the lifetime and useful value of existing systems. Organizing RPA teams as autonomous teams under the IT department, or the existing IT environment, seems to facilitate a dedicated and competent RPA staff that develops and manages RPA in a good way. Conclusion The human resources in the case-organization believes that RPA can help them with repetitive tasks. In addition, the respective resources can point out several tasks that should be automated using RPA. These are interesting findings that point us in the direction that RPA-processes can potentially contribute to streamlining and automating some of the repetitive work tasks that human resources have today. At the same time, we see that the possibilities and the area of use of RPA can be expanded in the future. Our findings can potentially be of great value in dealing with tomorrow's healthcare sector. Keywords Robotic process automation, RPA, DIPS, Meona, Helse Vest IKT, automation, digitalisation, IT, interoperability, healthcare sector, e-health

Bacheloroppgave i sjukepleie, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen BSS9

I denne masteroppgaven presenteres en kvalitativ studie, som har som formål å få et innblikk i bruken av digitale og analoge læreverk. Problemstillingen til denne oppgaven er: Hvordan brukes digitale og analoge læreverk i et norskfaglig klasserom på mellomtrinnet? Jeg intervjuet fire elever og en norsklærer. Forskningsspørsmålene omhandler balansen mellom læreverkene, pedagogiske valg, hva elevene foretrekker og mestring fra elevene sin side. Oppdatert læreplan kom i 2020 og digitale ferdigheter skulle inn i alle fag. Nye multimodale læreverk kom, men ikke alle skoler fikk tilgang på analoge læreverk. Analysen viser at læreverk blir benyttet både digitalt og analogt, i dagens klasserom. Ulike studier og forskning på feltet er ikke helt enige, når det gjelder hvilke av mediene som egner seg best for elevene sin forståelse og læring. Forståelsen til elevene vil være individuelt og dermed er det vanskelig å slå fast hva som er best å bruke av digitalt eller analogt. Materialet viste at elevene foretrakk både å arbeide digitalt og analogt. Det som ble vektlagt i analysen var at balansen og variasjon i undervisningen i forbindelse med bruk av digitale-og analoge læreverk var viktig. Den digitale enheten består av ulike ressurser, som kan være gode hjelpemidler i klassen. Gjennom analyserapporten til nasjonal prøve i lesing, kommer det frem at elevene prosentmessig ligger stabilt på nivå 2. Dette funnet viser at leseforståelsen ikke nødvendigvis har gått ned med mer bruk av digital enhet. Det trengs dermed mer forskning på feltet, for å se om denne utviklingen vil vare.

Denne oppgaven handler om begrepsforståelse innen voksenopplæringen, og tittelen er Begrepsforståelse for voksne nyankomne. Problemstillingen er som følgende: Hvordan er begrepsforståelsen til voksne nyankomne, og er det samsvar mellom deltakernes begrepsforståelse og det de har fått undervisning i? Det er lite forskning på dette området, noe som gjorde det mer interessant for oss. Vi ville derfor undersøke begrepsforståelse nærmere, og dermed legge grunnlag for mulig fremtidig forskning på feltet. Teorien som ligger til grunn for denne forskningen er begreper, ulike perspektiver på andrespråksinnlæring og noen faktorer som kan påvirke personer som skal lære et nytt språk. I denne oppgaven har vi benyttet oss av kvantitativ metode. Deltakerne har gjennomført en begrepstest som vi har analysert. I tillegg har lærerne til disse klassene svart på et kort spørreskjema knyttet til deltakernes norskundervisning. Det teoretiske grunnlaget for begrepstesten vi har benyttet oss av, er bygget på Nyborgs begrepsteori. Barn og voksne kommer ikke videre i sin læring hvis ikke grunnleggende begreper og begrepssystemer er på plass. Å ha en fullstendig forståelse av begrepene er nødvendig for at man skal kunne organisere enkeltbegreper og tilsvarende ord (Nyborg & Nyborg, 1990, s. 67- 68). Hovedfunnene i denne forskningen er at begrepsforståelsen til de voksne nyankomne varierer mellom begrepskategoriene. Av tolv kategorier har deltakerne god mestring i syv av kategoriene. De bør imidlertid jobbe videre med fem av dem. Videre ser vi at det i stor grad er samsvar mellom det lærerne sier de har jobbet med, og deltakernes mestring, med unntak av kategorien vær og temperatur. Denne masteroppgaven har reist flere spørsmål om videre forskning på området. Skulle vi bygd videre på denne forskningen ville vi utforsket et enda større utvalg av deltakere for å se om funnene ville blitt de samme. Her ville det vært ekstra interessant å sett på kategorien vær og temperatur. This thesis examines the understanding of key concepts amongst those in adult education, and the title is The levels of understanding of key concepts amongst recent adult immigrants. I will specifically answer the following question: Just how much comprehension of key concepts do adults who are recent arrivals prossess, and is there any correlation with their level of understanding and what they have been taught? There is little research in this area, something that intrigued us. We very much desire to carry out greater research on conceptual understanding and go on to lay the foundations for future inquiry in the field. The focus for this research is on the idea of key concepts, differing perspectives on the teaching of second languages, and other contributing factors, all of which can affect how a person learns a new language. We have used a quantitative method. Subjects have undergone a test about concepts and these results are analysed here. In addition those teachers with responsibility for the subjects’ classes have completed a short questionnaire about the teaching in these Norwegian language classes. The conceptual understanding test we utilised is based upon Nyborg’s theory of concepts. Both children and adults do not progress in their learning if the basic concepts or conceptual systems are not already acquired. It is vital to have a comprehensive understanding of concepts to be able to organise the basic concepts and corresponding words (Nyborg & Nyborg, 1990, p. 67- 68). The main finding in this research is that the conceptual understanding of the recent adult immigrants varies between different categories. The subjects demonstrated a good mastery in seven of the twelve categories of concepts, at the same time they required extra work on the remining five. On top of this we observed a very significant positive relationship with what the teachers had worked with in class and what the subjects understood. There was one exception to this: that of weather and temperature. This thesis has raised additional questions that will require research on the theme. If we were to build on the work here, we would require an even larger sample of subjects and classes to confirm our findings. It would also be interesting to specifically examine the concepts category relating to weather and temperature.

I Norge er Oslofjorden ansett som et høyrisikoområde for introduksjon av fremmede arter, med stor marin aktivitet og et gunstig klima. Syv båthavner i Oslofjorden som tidligere er blitt kartlagt av HI og NIVA ble besøkt i dette studiet, for å kartlegge forekomsten av fremmede arter som lever på kunstig substrat. For å sette observasjonene av fremmede arter i en større sammenheng, ble de stedegne samfunnene på kunstig substrat undersøkt, for å se hvordan artssammensetning, antall taksa, antall individer og biodiversitet varierte mellom sesong og lokalitet, samt mellom indre og ytre brygge i båthavnene. Feltarbeidet ble utført i tre sesonger, henholdsvis våren, sommeren og høsten 2021. Metodene som ble benyttet var RAS-kartlegging og utplassering av naturlig sisalfaunafelle for undersøkelser av kunstig substrat. På høsten ble det i tillegg benyttet syntetisk polypropylen faunafelle, for å fange opp effekten naturlig og syntetisk tau hadde på tilstedeværelsen av fremmede arter. Resultatene viste at sesong og lokalitet forklarte mest av variasjonen mellom stedegne samfunn, der de største variasjonene ble funnet mellom indre og ytre Oslofjord. Plassering fra indre til ytre brygge i båthavnen forklarte lite av variasjonen. Høy artsrikhet av lokale taksa ga flere funn av fremmede arter, der det totalt ble funnet seks marine fremmede arter. Disse var stillehavsøsters (Magallana gigas), japansk spøkelseskreps (Caprella mutica), strømgarn (Dasya baillouviana), djeveltunge (Grateloupia turuturu), japansk sjølyng (Dasysiphonia japonica) og tøffelsnegl (Crepidula fornicata). I dette masterstudiet ble G. turuturu for første gang observert på Steinbrygga båthavn i Horten. Naturlige faunafeller hadde en høyere tilstedeværelse av både antall taksa og individer, inkludert høyere forekomst av C. mutica, sammenlignet med de syntetiske faunafellene.

Hensikten med artikkelen er å belyse en kommunes erfaringer med å samhandle og vurdere behov for pleie- og omsorgstjenester for samiske pasienter som tilhører reindriften og kommer til sommerhjemmet. Dette er en viktig problemstilling med tanke på reindriftssamenes rett til likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor de oppholder seg.

Teknologi åpner muligheter for automatisering av arbeidsprosesser som tidligere har vært manuelle, noe som kan være med på å effektivisere bedrifter. I denne oppgaven har vi utviklet en fullverdig web-applikasjon for internutleie av Communicates feriesteder. Applikasjonen automatiserer en rekke arbeidsoppgaver knyttet til administrasjon av utleien. For eksempel gjøres tildeling av bookinger automatisk basert på oppdragsgivers interne regelverk, og det er satt opp diverse automatiske varslinger til både brukere og administratorer via epost. Applikasjonen gir en god brukeropplevelse, som er kvalitetssikret gjennom brukertesting. Vi har hovedsaklig benyttet Kanban som utviklingsmetodikk, med elementer fra andre smidige metoder. Angular benyttes i frontend, .NET i backend, og en rekke relevante Azure-tjenester som en del av produksjonssettingen. Gjennom prosjektet har gruppen hatt fokus på å levere et produkt av høy kvalitet som oppfyller oppdragsgivers krav og ønsker. Technology opens the possibility of automating workflows that have previously been manual, which can help streamline companies. In this project we have developed a full-fledged web application for internal rental of Communicate’s cabins and apartments. The application automates tasks related to administrating the rental. As an example, allocations of bookings is done automatically based on the client’s internal regulations, and it sends various automatic email alerts to both users and system administrators. The application gives a good user experience, quality assured through user testing. We have mainly used Kanban as our development methodology, with elements from other agile methodologies. Angular is used for the frontend, .NET for the backend, and a number of relevant Azure services as part of deployment. Throughout the project the group has focused on delivering a high quality product that fulfills the client’s requirements and wishes.

I 1976 oppsto den første, formelle ambulansefagutdanningen i Norge. Siden den gang har ambulansefag som profesjonsyrke skutt fart, hvor videreutvikling av akuttmedisin som fagdisiplin har foregått parallelt med økt behov for kompetanse og utdanning hos ambulansearbeidere. Ambulansepersonell har i tillegg til akuttmedisin tilegnet seg ulike typer operativt ambulansearbeid, forankret i ulike fagplaner. Etter hendelsen på Utøya 22 juli 2011 oppsto et behov for presisering og definering av helsetjenestens representant på skadested; Innsatsleder Helse (IL Helse). Veilederen konkretiserte individuelt og organisatorisk ansvar for utøvelse og opprettholdelse av IL Helses rolle. I regi av ambulansetjenesten og på vegne av Sykehuset Telemark HF ble det i 2019 tatt initiativ til, og iverksatt internt kurs for Innsatsleder Helse utdanning i Telemark. IL Helse er en rolle som krever tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Forskning viser at beredskapsaktører tilegner seg læring og nytte av å øve. Fordeler aktører tilegner seg av øvelser, kan med fordel benyttes senere ved skarpe oppdrag. Beredskapsaktører forbereder seg på fremtidige ulykker, kriser og katastrofer ved å øve. Derfor ser denne studien nærmere på i hvilken grad IL Helse kurs oppleves som lærerikt og nyttig for ambulansearbeidere som deltok på IL Helse utdanningen. Studien benytter seg av kvalitativ metode. En casestudie foretatt med enkeltintervju, forankret i en semi- strukturert intervjuguide. Målingsinstrumentet ble lånt av Berlin og Carlström (2015), tilpasset studien og forankret med læring og nytte som variabler. Studiens utvalg var ambulansearbeidere ansatt i ambulansetjenesten, som hadde deltatt og gjennomført IL Helse kurs i Telemark. Totalt syv respondenter deltok i studien. Det fremgår av studiens hovedfunn at ambulansearbeiderne opplevde både læring og nytte av IL Helse kurs. Forskning viser til beredskapsaktørers behov for læringsmål før øvelser gjennomføres, men til tross for at læringsmål ikke ble introdusert for deltakerne på IL Helse kurs, opplevde samtlige ambulansearbeidere en høy grad av læring. Basert på deltakernes opplevelse av tilegnet læring, forankret deltakerne årsaken til være veiledning de fikk underveis, og at de ble evaluert i etterkant av de ulike øvelsene. Studien fraråder likevel å la læringsmål utebli fra øvingssituasjoner. Kombinasjon av læringsmål i forkant og evalueringer i etterkant viser seg å være avgjørende for å måle ambulansepersonellets opplevelse av øvelsens effekt. Ambulansearbeidere nyttiggjør seg både intersektorielle og tverrsektorielle øvelser. Det fremgår av studiens funn at deltakerne opplevde høy grad av variasjon, realisme og uforutsette hendelser under IL Helse kurs. Noe som fører til at ambulansepersonellet tilegner seg læring, og nyttiggjør seg av ervervet kunnskap. Dette gir ambulansearbeiderne en overførbar verdi til reelle ulykker, kriser og katastrofer. Studien bidrar teoretisk til vitenskapsdisipliner som beredskaps- og kriseledelse, med deres tilhørende teoretiske fagområder og med variabler som øvelse, læring og nytte. Studien bidrar praktisk til hvordan ulike øvelser kan utføres og gjennomføres praktisk med fokus på hvordan beredskapsaktører opplever læring og nytte etter intersektorielle og tverrsektorielle øvelser. Studien har en overførbar verdi. Til ambulansepersonell og andre beredskapsaktører i sivil, privat, offentlig eller frivillig sektor som benytter øving for å tilegne seg læring og nytte. Studien anbefaler å se videre på beredskapsaktører som i fellesskap representerer innsatsledelse på skadested. Det vil si IL brann, politi og ambulanse og deres opplevelse av læring og nytte i tverrsektorielt samarbeid, på taktisk nivå. Forankret i lik metode, design og intervjuguide som denne studien. Videre anbefaler studien å se nærmere på standardisering av ulike vurderingsformer og kriterier, under og etter øvelser. Det vil kunne bidra til fremtidige sammenlikninger og ytterligere kunnskap om optimal tilrettelegging av øvelser etter beredskapsaktørers behov og mål. Som et ledd i profesjonell utøvelse av IL Helse i taktisk innsats, anbefaler studien videre forskning som baseres på hvordan ambulansearbeidere opplever å representere IL Helse rollen som første ambulanseressurs på skadested. Anbefalingen er forankret i helsetjenestens veileder, hvor veilederen henstiller til at IL Helse bør utføres med to store ansvarsområder parallelt på skadested: livreddende førstehjelp og taktisk innsatsledelse. Studien anbefaler likedan å se nærmere på IL Helse og forebyggende arbeid. Om det er et ansvarsområde som tilhører et taktisk, eller tentativt operativt nivå i ambulansetjenesten. The first, formelle training for ambulance personnel that took place in Norway, was in 1976. Since then, the ambulance subjects as an education have gained momentum. With further development of emergency medicine as a discipline taking place in a parallel with an increased need for education and competence among ambulance workers. In addition to emergency medicine, ambulance personnel have acquired various types of operational ambulance work, anchored in various curricula. Following the incident in Utøya 22 of July 2011, a need arose for clarification and definition of the health service´s representative at the scene of the accident, Health Task Leader. The outcome from this incident, was a supervisor rapport specified individual and organizational responsibility for maintaining health task leader’s role, as the health services representative at the scene of the accident. Stated by the ambulance services, and on behalf of the main hospital in Telemark, an initiative was therefore taken back in 2019, to implement an internal course for Health Task Leader Education in Telemark. Health Task Leader is a role that requires the acquisition of knowledge and skills. Research shows that emergency preparedness actors acquire learning and the benefits of practicing, which later on can be used in sharp assignments. Emergency actors are preparing for future accidents, crisis and disasters by exercising. Therefore, this study takes a closer look at the extent to in which way course for Health Task Leader are perceived as educational and useful for ambulance workers who participated in courses for Health Task Leaders. This study used a qualitative method. Based on a case study, the study conducted several single interviews’, anchored in a semi- structured interview guide. The measuring instrument was borrowed from Berlin og Carlström (2015), rooted in learning and utility as variables. This studies selection was based on ambulance workers employed in the ambulance service, who had participated and completed the Health Task Leader course in Telemark. With total seven respondents participated in the study. It appears from the study’s main findings that the ambulance workers experienced learning and utility during the course for Health Task Leaders. Research refers to emergency response actors’ goals for learning before the exercises are carried out. Despite the fact that goals for learning were not introduced for the participants during the course, all ambulance workers still experienced a high degree of learning. Based on the participants experiences, statements are based on guidance during the exercise and evaluations after the various exercises. The study nevertheless advises against leaving learning goals out of practice situations. The combination of learning goals in advance combined with evaluations in afterword of an exercise provides to be crucial for measuring the ambulance personnel’s experience of the exercises effect. Ambulance workers experience both learning and utility from intersectoral and cross- sectorial exercises. It appears from the study findings that the participants experienced a high degree of variation, realism and unforeseen events. That leads to the ambulance personnel acquiring learning and making use of acquired knowledge in form of the transformable value to real accidents, crisis and disasters. This study contributes theoretically to scientific disciplines such as emergency preparedness and crisis management, and in associated theoretical subject areas with variables such as exercises, learning and utility. The study contributes practically to how different exercises can be performed and carried out practically with a fokus on how emergency preparedness actors experience learning and how they benefit from intersectoral and cross- sectorial exercises. The study has a transferable value. To ambulance personnel and other emergency preparedness actors in the civil, private, public or voluntary sector who use exercises to acquire learning and utility. The study recommends looking further at representatives of task leaders from the fire, police and ambulance department, and their experience of learning and utility in cross- sectoral cooperation, at a tactical level. Anchored in the same method, design and interview guide as the study. Furthermore, the study recommends a closer look at det standardization of different forms of assessment and criteria, during and after exercises. This will be able to contribute to future comparisons and further knowledge of optimal facilitation of exercises according to the needs and goals of emergency preparedness actors. As a part of the professional practice of Health Task Leaders in tactical efforts, the study recommends further research, based on how ambulance workers experience representing the role of Health Task Leader as the first ambulance recourse at the scene of an accident. The recommendation is anchored in the health services guide, where the supervisor rapport recommends that Health Task Leader should be carried out with two major areas of responsibility in parallel at the scene of the accident: life- saving first aid care and tactical health task management. Also, the study recommends a closer look at Health Task Leader and preventive work. Whether it is an area of responsibility that belongs to a tactical or tentative operational level in the ambulance service.

Formålet med bacheloroppgaven var å undersøke i hvilken grad innovasjon har påvirket produksjonen av atlantisk laks i oppdrettsnæringen. Vi ønsket å ta for oss produksjonen for å se om den har endret seg de siste 15 årene og om de kan forbedre eller effektivisere seg ved bruk av innovasjon, teknologi, økonomi og vekst. Vårt teoretiske utgangspunkt fokuserer på inkrementell, radikal og disruptiv innovasjon, teknologisk innovasjon, sirkulær økonomi og trafikklyssystemet. I denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i eksisterende teorier hentet fra artikler, rapporter og tidligere forskning. I denne oppgaven er det valgt å benytte kvalitativ metode for å mer innsikt i temaet. Dette valgte vi fordi vi hadde lite bakgrunnsinformasjon til å begynne med og ønsket derfor å utføre dybdeintervjuer. På denne måten fikk vi informasjon som vi ellers ikke ville fått. Resultatene fra forskningen viser at oppdrettsnæringen i dag er innovativ og at respondentene virket i stor grad fornøyd med næringen, men de ser også forbedringspotensialer. Alle er enig om at sjøbasert oppdrett er mest miljøvennlig, og Norge ligger langt fremme når det gjelder teknologiutvikling i landbasert oppdrett. Det er fortsatt flere utfordringer som må løses.

Jeg har valgt problemstillingen «Hvordan jobber tre barnehagelærere med relasjonen voksenbarn, og hvordan har Kari Papes relasjonskjema bidratt i arbeidet?» I lys av dette temaet har jeg valgt ut teori om relasjoner, utfordrende adferd, betydningen av voksenrollen og medvirkning. Jeg har også kort forklart bruken av Kari Papes relasjonskjema.

ØKB3111

Formålet med masteroppgaven er å avdekke i hvilken grad private byggeiere har fokus på bærekraft ved utvikling av sine næringsbygg, og hvilke drivere og barrierer som påvirker disse beslutningene. Eiendomssektoren er en viktig næring for at Norge skal kunne innfri sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av klimagassutslipp. Denne erkjennelsen er ikke alltid åpenbar ettersom bygningsmassen i Norge har relativt lave direkte klimagassutslipp på grunn av utstrakt bruk av ren og fornybar energi til oppvarming, belysning og utstyr. Byggeier er imidlertid, som kunde, premissgiver til andre sektorer med stort CO2 avtrykk slik som transport og industri. Ved å være bevisst på dette handlingsrommet kan eiendomssektoren bidra til vesentlige kutt i de årlige klimagassutslippene de er indirekte medvirkende til. «Eiendomssektorens veikart mot 2050» er eiendomsbransjens strategidokument for en bærekraftig omstilling av næringen i tråd med FN’s bærekraftmål. Dokumentet presenterer noen anbefalte strakstiltak for små og store byggeiere for å bidra til et bærekraftig samfunn med fokus på gjenbruk og et minimum av forbruk av råvarer. Disse anbefalte strakstiltakene er brukt som rammeverk for denne avhandlingen. Innsamling av primærdata for å besvare avhandlingens problemstilling er gjort gjennom dybdeintervju med åtte byggeiere av private næringsbygg i Møre og Romsdal. Informantene er plukket ut etter forhåndsdefinerte utvalgskriterier, og disse er vurdert til å representere den typiske eier av næringsbygg på en representativ måte. Dette vil blant annet si at informantene er involvert i beslutninger på strategisk, taktisk og operativt nivå i den daglige driften. Det er i tillegg til innsamling av primærdata gjort omfattende litteratursøk om tematikken i forberedelsen til denne avhandlingen og det viser at det er gjort lite forskning på hvordan private eiere av næringsbygg forholder seg til bærekraftig omstilling. Litteratursøket avdekket en del forskning på hvilke drivere og barrierer som påvirker bærekraftig omstilling i virksomheter på et generelt nivå, og disse funnene er sammenlignet med hvilke drivere og barrierer som byggeier oppgir å påvirke bærekraftig omstilling av eiendomsnæringen. Avhandlingen bidrar derfor til å belyse hvilket fokus bærekraft har i arbeidet med utvikling og drift av eksisterende privateide næringsbygg. Funnene peker i retning av at det er energieffektivisering som har byggeiers oppmerksomhet. Kompetanse om næringens rolle som «klimakjempe» er begrenset hos byggeierne i utvalget og dette kan ses i sammenheng med det manglende fokus næringen har fått som bidragsyter i CO2 regnskapet. Funnene i oppgaven avdekker også noen drivere og barrierer som har betydning for byggeiers evne og vilje til å sette miljø på agendaen i virksomheten. Forholdet mellom nivå på markedets betalingsvilje og kostnader ved ambisiøse miljøvalg ved utvikling av eiendomsmassen blir trukket frem som et problem hos informantene. Byggeiers kapasitet til å arbeide systematisk med miljøledelse er også avdekket som en utfordring i små virksomheter. Funn fra dybdeintervjuene kan dessuten tyde på at lokale og nasjonale myndigheters rolle som pådriver for å bidra til en bærekraftig omstilling av bransjen er nødvendig, både med bruk av incentiver og ved krav/reguleringer. Oppsummert kan man kanskje si at bransjen har «kartet» og kjenner terrenget, men det offentlige må sette «kompasskursen» i form av effektive incentiver, krav og reguleringer slik at vi sammen kan nå målet om et nullutslipp-samfunn i 2050. The purpose of the master's thesis is to uncover the extent to which private building owners focus on sustainability in the development of their commercial buildings, and which drivers and barriers influence these decisions. The real estate sector is an important industry for Norway to be able to meet its international obligations to reduce greenhouse gas emissions. This recognition is not always obvious as the building stock in Norway has relatively low direct greenhouse gas emissions due to extensive use of clean and renewable energy for heating, lighting and equipment. However, the building owner is the premise for other sectors such as transport and industry, and by being aware of this room for maneuver, the real estate sector can contribute to significant cuts in annual greenhouse gas emissions. "The real estate sector's roadmap towards 2050" is the real estate industry's strategy document for a sustainable restructuring of the industry in line with the UN's sustainability goals. The document presents some recommended immediate measures for small and large building owners and is used as a framework for this dissertation. Collection of primary data to answer the dissertation's problem is done through in-depth interviews with eight building owners of private commercial buildings in Møre og Romsdal. The informants have been selected according to predefined selection criteria and are considered to represent the typical owner of a commercial building in a representative manner. This means, among other things, that the informants are involved in decisions at strategic, tactical and operational level in the day-to-day operations. In addition to the collection of primary data, extensive literature searches have been made on the topics in preparation for this dissertation and it shows that little research has been done on how owners of commercial buildings relate to sustainable restructuring. The literature search revealed some research on which drivers and barriers affect sustainable restructuring in companies on a general level, and these findings are compared with which drivers and barriers the building owner states affect the sustainable restructuring of the real estate industry. The dissertation therefore helps to shed light on the focus of sustainability in the work with the development and operation of existing privately owned commercial buildings. The findings point in the direction that it is energy efficiency that has the builder's attention. Competence about the industry's role as a «climate giant» is limited among the building owners in the sample and this can be seen in connection with the lack of focus the industry has received as a contributor to the CO2 accounts. The findings in the thesis also reveal some drivers and barriers that are important for the building owner's ability and willingness to put the environment on the agenda in the business. The relationship between the level of the market's willingness to pay and the costs of ambitious environmental choices in the development of the property stock is highlighted as a problem among the informants. The building owner's capacity to work systematically with environmental management has also been identified as a challenge in small businesses. Findings from the in-depth interviews may also indicate that the role of local and national authorities as a driving force in contributing to a sustainable restructuring of the industry is necessary, both using incentives and through requirements / regulations. In summary, one might say that the industry has the "map" and knows the terrain, but the public sector must set the "compass course" in the form of effective incentives, requirements and regulations so that together we can achieve the goal of a zero-emission society in 2050.

Bacheloroppgave i økonomi og administrasjon, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen ØMF190

Now published as Eira, J.B. & Mehus, G. (2022). Reindriftssamer har pleie- og omsorgsbehov i to kommuner. Sykepleien, 2022, 1-11. Available in Munin at https://hdl.handle.net/10037/23858 . Distriktsykepleie i samiske samfunn stiller særlige krav til innsikt og forståelse i samisk kultur og samfunnsforhold. Reindriftsamer er flyttsamer som flytter med familie og reinflokken til sitt hjem i sommerbeiteområdet hver vår og tilbake til vinterbeite om høsten. Noen eldre i familiene kan ha hjemmetjenestebehov både på vinter- og sommerboplassen. Samhandlingsreformen som ikke pålegger samhandling på tvers av kommuner, kan medføre utfordringer for flyttsamer med hjemmetjenestebehov i begge hjemkommuner. Hensikten med studien er å belyse samhandlingsutfordringer som kan oppstå når sommerhjemkommunen tildeler tjenester til flyttsamer. Kunnskap om sommerhjemkommunens erfaringer kan forbedre samhandlingen på førstelinjenivå i hjemmetjenestene, samt bidra til å bringe systemverden nærmere livsverden i form av økt kultur- og tradisjonsforståelse for den nomadiske livsformen. Tre hovedtema ble identifisert: «Manglende samhandling», «Sykepleiere utfører alle typer tjenester» og «Balanse mellom reelt tjenestetilbud og forventninger.» Konklusjon: Funnene viser at et ellers godt regulert helse-Norge har mangler i samhandlingen mellom kommuner og forståelsen for at flyttsamer lever nomadisk med to hjem. Helse- og omsorgstjenester tildeles med bakgrunn i helsereformer, lovverk og kommunale retningslinjer. Det må sørges for at helselovverk og forskrifter utformes på en måte som og dekker flyttsamers behov for helsetjenester i tråd med ILO konvensjonen nr. 169, der retten til å opprettholde bo- og driftsform og retten til likeverdige helsetjenester der en bor er stadfestet. Dernest må samhandling mellom kommuner lovfestes, samt at det tilrettelegges i IKT-verktøy for at digital samhandling muliggjøres.

Tittel: Terrengspesifikke intensitetssoner ved langrennspigging. Hensikt: 1) Er det forskjell i intensitetssonene mellom stående og sittende staking? 2) Er det forskjell i intensitetssonene i motbakke sammenlignet med flatt under sittende staking? Metode: Elleve funksjonsfriske mannlige langrennsløpere ble rekruttert (25,5 ± 3,7 år, 78 ± 6,1 kg, 183,6 ± 5,5 cm, 73,0 ± 3,2 ml∙kg-1 ∙ min-1 ). Måling av maksimalt oksygenopptak, hjertefrekvens, blodlaktat, respiratorisk utvekslingsforhold og opplevd anstrengelse med Borgsskala foregikk ved sittende staking på rulleskimølle. Protokollen besto av to serier, 1. serie flatt (0.5% stigning) og 2.serie motbakke (5% stigning). En serie bestod av fire submaksimale drag (0.05) mellom sittende staking i flatt versus motbakke. BLa var imidlertid signifikant høyere ved samme BORG verdi under sittende staking i motbakke sammenlignet med flatt. Konklusjon: Denne studien indikerer at det er forskjellige intensitetssoner ved langrennspigging (sittende staking) sammenlignet med stående staking. Det synes derfor å være behov for å utvikle en egen teknisk- og treningsspesifikk intensitessonefordeling for langrennspigging. Title: Terrain specific intensity zones during Nordic cross-country sit skiing. Aim: 1. Is there any difference in intensity zones between standing versus sitting double-poling? 2. s there a difference in the intensity zones in uphill terrain as compared to the flat terrain during a seated double-poling? Method: Eleven healthy male cross-country skiers were recruited (25.5 ± 3.7 years, 78 ± 6.1 kg, 183.6 ± 5.5 cm, 73.0 ± 3.2 ml ∙ kg-1 ∙ min-1). Measurement of maximum oxygen uptake, heart rate, blood lactate, respiratory exchange ratio and rate of percieved exertion with Borg scale was performed when sitting on a roller skating mill. The protocol consisted of two series, 1st series flat (0.5% incline) and 2nd series uphill (5% incline). One series consisted of four submaximal moves ( 0.05) between flat versus counter-seated strike. BLa, however, was significantly higher at the same BORG value during a sit-back counter strike compared to flat. Conclusion: This study indicates that there are different intensity zones in sitting strike compared to standing strike. Therefore, there seems to be a need to develop a separate technical- and training-specific intensity zone distribution for a sitting strike.

Bakgrunn: Helsedirektoratets fikk i 2014 et oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet som gikk ut på å iverksette forsøksprosjekt på områder der flaskehalser kunne reduseres for å gi mer effektive pasientforløp. Bemanningssituasjonen i operasjonsstuer var et av arbeidsområdene i prosjektet og rapporten satte søkelys på oppgavedeling fra en høy spesialisert profesjon til annet personell med lavere utdanningsnivå med bakgrunn i ønske om økt aktivitet uten å gå på akkord med kvalitet. Dataene i rapporten viste blant annet at effekten av endret oppgavedeling isolert sett bare kunne dokumenteres ved hjelp av systematisk oppfølging og evaluering over tid, og at det var nødvendig med mer inngående forskning. I sterilforsyningskjeden ved Haukelands universitetssykehus har en hatt mangeårig erfaring med oppgavedeling fra helsepersonell til ikke-helsepersonell (medhjelper). Det poengteres fra helsepersonellets hold at uten avlastningen medhjelper bidrar med, ville de hatt store utfordringer til å nå de måltall som er satt i organisasjonen. Hensikt: Undersøke hvilke erfaringer helsepersonell og medhjelper har med oppgavedeling. Materiale: Intervju av utvalgt helsepersonell og medhjelper i kombinasjon med deltakende observasjons studie. Metode: Kvalitativ metode, semi strukturell intervju og deltakende observasjons studie. Transkribert i Word og kategorisert tematisk i Excel for analyse. Resultat: Oppgavedelingen studien dreier seg om har utviklet seg over år, og parallelt til de mange endringer spesialisthelsetjenesten har stått overfor i nyere tid. Bakgrunnen for oppgavedeling er økt etterspørsel etter høy profesjonelle tjenester, og et spørsmål om kapasitetsutnyttelse. Oppgavene som er overført til medhjelper er blitt mer komplekse og krevende i takt med den medisin-teknologiske utviklingen. Helsepersonellets kontroll og veiledningsfunksjon til medhjelper skjer fortløpende. Den er lettest å gjennomføre dersom medhjelpere befinner seg geografisk nær. Helsepersonell i denne studien uttrykker at de erfarer nytteverdi av å ha medhjelper tilgjengelig, og mener at bruk av medhjelper bidrar til at de når målene som er satt for organisasjonen. Medhjelper er opptatt av å ha rett kunnskap og kompetanse for å kunne løse oppgaven for helsepersonellet. Helsepersonellets erfaring med medhjelper baseres på vurdering av medhjelpers egnethet og evne til innsikt i det medisinske utstyrets kompleksitet. Helsepersonellet i denne studien sier at manglende plan for oppgavedeling, svak involvering, lite informasjon om medhjelpers kompetanse, og dårlig språk og språkforståelse, hemmer oppgavedeling. Konklusjon: Oppgavedeling er et effektiviseringstiltak i helsetjenesten. Oppgavene i denne studien er blitt drevet frem fra et helsepersonellperspektiv og er lokalt tilpasset. Det er av vesentlig betydning for helsepersonell å kjenne til medhjelpers kompetanse og egnethet forut for en oppgavedeling, og at de også får være med å forme medhjelpers ressurser slik at avlastning kan oppnås. Background: Om mission from The Norwegian Ministry of health and Care Services, The Norwegian Directorate of Health`s produced a report in 2014 due to a pilot project based on task-shifting between healthcare personnel and auxiliary staff. The projects aim was to identify areas within the Care Service that could reduse bottlenecks to achieve better effective clincal pathway without the expense og patient quality. Staff-situation in operating theater was one of the interesting areas. Data from the pilot project revieled that effect of task-shifting in isolation could only be documented due to systematic follow-up in combination with evaluation over time and that there were in need for in-depth reasearch. In Sterile supply chain at Haukelands university Trust` there is many years of experience due to task-shifting from healthcarepersonnel to non healthcare personnel. Without this relief from non healthcarepersonnel, healthcare personnel express that they wouldt most likely not be able to accieve the goals and measures set on a daily basis, within the organization. Purpose: Mapping healthcarepersonell`s experience due to task shift regarding auxiliary staff within our Hospital sterile supply chain. Material: Participatory observation and interview. Methods: Qualitative method and semi structural interviews. While the material from the interviews was transcribed and catagorized by themes in Excel, the material from the participatory observation was written by hand in a notebook during observation. Both materials are analyzed and discussed in light of my reasearch questions. Results: Due to increase demand of high quality healthcareservices within parallell to the surgical development in combination with capacity utilization, task-shifting in the Hospital`s sterile supply chain har been developed through decades. The healthcarepersonnel express that the auxiliary staff contribute in a way that make the operating team accieve their goals for the day. The tasks from healthcarepersonnel has rapidly developed and are now considering to be complext and demanding. Audit and guidance from healtcare personnel are easilly performed when auxiliary staff are within distance. While the auxiliary staff are concerned about their knowledge and competence due to the tasks that are given them, the healthcare personnel assessment of auxiliary staff`s is their fitness and insight for the task and the understanding of the equipments complicity. Lack of plans, lack of involvement, poor overwiew of auxiliary staff`s expertice and poor language understanding, inhibits task shift. Healthcarepersonnel consider task-shifting to be very usefull for them. It is crucal that healthcarepersonnel has a commitment and involvement in shaping the resources auxiliary staff represent as well as a plan and goal within the organization. HELVID650 MATF-HEVID

Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om hva som kjennetegner skolen sitt arbeid med å skape sammenheng mellom den ordinære opplæringen og spesialundervisning for elever som får spesialpedagogisk ressurs på 2.- 4. trinn. Undersøkelsen sin problemstilling er: Hva kjennetegner skolens arbeid med sammenheng mellom ordinær opplæring og spesialundervisning for elever på 2.- 4. trinn med spesialpedagogisk ressurs? Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie. Den består av fire individuelle intervjuer med lærere og ledelse, og dokumentanalyse av elevers ukeplaner og lærernes arbeidsplaner. Jeg har undersøkt hvordan det pedagogiske personalet på skolen samarbeider for en sammenhengende og helhetlig opplæring for elever med spesialundervisning. Undersøkelsen er rettet mot informanter som har en god praksis. I den senere tid er det pekt på betydningen av en sammenheng i undervisningen for elever med spesialpedagogisk ressurs. Det er gjort lite forskning som omhandler de yngste elevene på skolen som har spesialundervisning. Forskning viser at et godt samarbeid mellom lærere som har ansvar for elevens opplæring, har god virkning på elevens læringsutbytte. Studien viser at informantene opplever at de har et godt og tett samarbeid om undervisningen til elever med spesialpedagogisk ressurs, med gjensidig ansvar og forpliktelse. Samarbeidet foregår i hovedsak mellom kontaktlærer og spesiallærer. Undersøkelsen viser at skolen har utviklet gode systemer, struktur og tilrettelagt for ulike samarbeidsformer, som inkluderer elever med spesialpedagogisk ressurs i ulik grad. I tillegg viser ledelsen å være synlig, tett på og støttende i arbeidet. Resultater viser god kvalitet på tilpasninger i den ordinære undervisningen og spesialundervisning. Dette kommer frem i intervjuene og i dokumentanalysen av læringsmål og innhold. Samtidig vises god sammenheng (koherens), der spesialundervisningen og den ordinære undervisningen er forutsetninger for hverandre. Selv om spesialundervisningen ofte foregikk segregert, viser studien at disse elevene får et helhetlig opplæringstilbud. Det innebærer en tett sammenheng mellom spesialundervisningen og den ordinære opplæringen, som påvirker til at elever får et godt utbytte av skolegangen. Resultatene i studien viser at elever med spesialpedagogisk ressurs får et helskaplig opplæringstilbud når gode forutsetninger ligger til grunn. Når det er sammenheng i skolens arbeid mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, er det gode læringsvilkår. The purpose of this study is to increase knowledge about what characterizes the schools work in making coherence between the ordinary education and special education for students who receive special educational resource on 2. – 4. grade. The study issue is: What characterizes the schools work in coherence between ordinary education and special education for students in 2.– 4. grade with special educational resource? The study is carried out as a qualitative study. It contains four individual interviews with teachers and the management, and documentation analysis of student’s weekly schedule and teacher’s work plans. I have examined how the educational staff in school collaborates to get a coherent and comprehensive education for students with special education. The study is aimed at informants with a good practice. In recent time it has been pointed at the meaning of a coherent in the education for students with special educational resources. It has been done little research which deals with the youngest students at school that have special education. Research shows that a good collaboration between teachers that are responsible for the student education, has good effect on the students learning outcome. The study demonstrates that the informants experience that they have a good and close collaboration around the teaching of the students with special educational resources, with mutual responsibilities and obligation. The collaboration takes place mainly between the tutor and the special teacher. The study displays that the school have developed good systems, structure and adapted to various forms of collaboration, which includes students with special educational resources in different degree. In addition, the management proves to be visible, close and supportive in the work. The results demonstrate good qualities of adjustments in the ordinary education and special education. This emerges in the interviews and in the document analysis of the learning objectives and content. At the same time good coherence is presented, where special education and ordinary education is prerequisites for each other. Even though special education often took place segregated, the study present that these students gets acomprehensive educational offer. That involves a tight coherence between the special education and the ordinary education, which influences that the students get good benefits from schooling. The results of the study demonstrate that the students with special educational resources receive a comprehensive educational offer when good conditions prevail. When there is coherence in the school work between the ordinary education and the special education, there is good educational conditions.

Barn som rammes av en traumatisk hjerneskade kan få kognitive, atferdsmessige og sosiale følger som kan påvirke barnets utvikling og læring (Beauchamp & Anderson, 2010, s. 54; Turkstra, Politis & Forsyth, 2015, s. 221; G. Yeates et al., 2016, s. 307). Sosiale kommunikasjonsvansker (også kalt kognitive kommunikasjonsvansker) er en av de vanligste følgene etter en traumatisk hjerneskade og kan ha konsekvenser for barnets sosiale deltagelse som kan føre til psykososiale vansker (Rosema, Crowe & Anderson, 2012, s. 1289). Rehabiliteringen av barn etter denne typen skader bør omfatte hele familien og ha en helhetlig tilnærming med ulike yrkesgrupper i et tverrfaglig samarbeid (Ponsford, 2013b, s. 309). Formålet med denne oppgaven er å forsøke å finne ut av hva slags sosiale kommunikasjonsvansker foreldre opplever at barna deres har og hva slags tilbud barna har fått i etterkant av skaden. Følgende problemstilling ble formulert: Hva slags sosiale kommunikasjonsvansker opplever foreldre at barn har etter en TBI? Med underspørsmålet: Hva slags tilbud mottar barnet og familien i etterkant av skaden? Metode Jeg har valgt å bruke kvalitativt forskningsintervju i form av et semistrukturert intervju. Datamaterialet har blitt analysert ved å bruke temasentrert analyse. Resultater Resultatene har vist en variasjon i de ulike sosiale kommunikasjonsvanskene foreldrene har opplevd at barna har fått, og at barna til sammen opplever vansker knyttet til å gjenkjenne andre menneskers følelser, abstrakt språk, beskjeder, samtaletemaer, turtaking og å fortelle om hendelser. Imens to av de tre mødrene ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av barnet eller familien i ettertid av skaden, har en av mødrene vært fornøyd med oppfølgingen barnet og familien har fått.

Som følge av pandemien Covid-19 har studenters undervisningsmetode i stor grad endret seg fra et fysisk campus over til et digitalt campus. I den forbindelse ønsker vi gjennom denne studien å belyse i hvilken grad Høyskolen Kristiania, heretter omtalt som HK, har ivaretatt den sosiale og akdademiske integrasjonene når undervisningsmetode på kort tid har endret seg fra fysisk til digitalt campus. Vi ser en sammenheng mellom kommunikasjon og selvledelse som en vesentlig del av den sosiale og akademisk integrasjonen. I lys av det ønsker vi å gi en grundigere forståelse for hvilken påvirkningen disse to elementene har for den sosiale og akademiske integrasjonen til studentene på HK. Med bakgrunn i valgt tematikk ønsker vi å fordype oss i følgende problemstilling «Hvilke suksesskriterier må ligge til grunn for å ivareta studenters sosial- og akademisk integrasjon, når undervisningsmetoden endres.» Problemstillingen besvares gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. I hvilke grad ivaretar HK studentenes sosiale- og akademiske integrasjon? 2. Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom HK og deres interessenter? 3. I hvilken grad har bevisstgjøring av selvledelse en innvirkning på studentenes sosialeog akademiske integrasjon? Vi har i denne studien valgt å benytte oss av et kvalitativt forskningsdesign hvor vi innhenter informasjon gjennom dybdeintervju. Vi har gjennomført 13 dybdeintervjuer som representerer faglig ledelse, ansatte og studenter ved HK. Dette for å gi oss en dypere innsikt i deres meninger, erfaringer og følelser rundt tematikken. Hovedfunnene fra analysen kombinert med relevant teori har ført oss frem til tre suksesskriterier som bør være tilstede for å sikre sosial- og akademisk integrasjon. Disse vil være å legge til rette for støttende undervisning, legge til rette for en effektiv kommunikasjonsprosess og legge til rette for studenters mulighet til å utvikle seg innen selvledelse. Disse tre suksesskriteriene har videre utformet seg til å bli en direkte anbefaling for hva HK bør fokusere på i de ulike semestrene for å støtte utviklingen til studenter, og en struktur for å sikre det kritiske første året som student.

I denne studien ble motivasjonen hos studenter som tok emnet BIOS1100 - innføring i beregningsmodeller i biovitenskap ved Universitetet i Oslo undersøkt. Hovedvekten i studien ble lagt rundt eventuelle effekter krav om full fordypning av realfaglig matematikk (R2-kravet) har hatt på motivasjonen for programmering og modellering i biologi hos studentene som tok emnet høsten 2019. Data fra to spørreundersøkelser som ble gjennomført første og siste forelesning i emnet høstsemesteret 2019 ble analysert og sammenlignet med data (før R2-kravet) fra en tidligere studie (2018-2019) på det samme emnet. Studiets oppsett var basert på Eccles’ forventning-verdi teori om prestasjonsorienterte valg, Hidi og Renningers fire-fasemodell for interesseutvikling og Banduras mestringsforventningsteori, og skulle måle motivasjonskonstruktene interesseverdi, mestringsforventning og nytteverdi til emnet BIOS1100 og studieprogrammet biovitenskap. Resultatene støtter opp om at matematikk R2 ser ut til å henge sammen med større mestringsforventning og større interesse for emnet, men det ser ut til å være en «trade-off» mellom full fordypning i henholdsvis biologi og realfaglig matematikk, fordi mange kan ha valgt bort full fordypning i biologi til fordel for R2. Generelt støtter funnene i denne studien antagelsen om at nytteverdi er den sterkeste motiverende faktoren. Det virker som nytten emnet har for studentenes fremtidsplaner får dem igjennom det obligatoriske emnet, som de ellers har liten interesse for sammenlignet med det selvvalgte studieprogrammet biovitenskap. Pedagogiske implikasjoner for undervisning og forslag til videre forskning blir drøftet fortløpende.

I denne masteravhandlingen står ulike vektlegginger og verdsettelser av tegning i fokus. Som grunnlag for avhandlingens undersøkelse har følgende forskningsspørsmål blitt stilt: Hva vektlegges og verdsettes innen tegning i grunnskolens læreplaner fra 1939 – 1997? Med dette spørsmålet har undersøkelsens intensjon vært å analysere tre eldre læreplaner fra den norske grunnskolen, nærmere bestemt Normalplan for byfolkeskolen fra 1939 (N39), Mønsterplan for grunnskolen fra 1974 (M74) og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen fra 1997 (L97). Læreplananalysene har bygget på kritisk diskursanalyse (CDA) som metode, hvor modalitetsbegrepene påstander og beordringer hovedsakelig har blitt brukt. Med utgangspunkt i disse begrepene har avhandlingens mål vært å kunne tolke hva innen tegning som ble verdsatt og vektlagt i de ulike læreplanene, ut fra læreplanenes avspeilende funksjon og ideologiske nivå. Slik har dermed holdninger til tegneundervisning blitt avdekket. Med en forankring i kritisk realisme som vitenskapsteoretisk ståsted, blir mulige årsaksforklaringer drøftet opp mot holdninger til tegning i relevante teorier. Dette har ført til videre refleksjoner av fremtidsperspektivet til faget Kunst og håndverk. I avhandlingen avdekkes negative holdninger i læreplanene, til det å kopiere og etterligne virkeligheten gjennom tegning. Slik har et motsetningsforhold mellom det naturlige og det tillærte i grunnskolens tegneundervisning blir avdekket og drøftet. Ved å se på tegning i et historisk perspektiv gjennom læreplananalyser har jeg rettet søkelyset mot holdninger som har eksistert, og som fremdeles eksisterer. I avhandlingen drøftes hvilken påvirkningskraft disse holdningene kan ha for barn og unges egen mestringsfølelse og videre motivasjon for å tegne, noe som også har ført til videre tanker om fremtidens tegneundervisning i grunnskolen. Gjennom å stille spørsmål ved negative tanker og holdninger til det å tilegne seg ferdigheter innen å etterligne virkeligheten gjennom tegning, kan denne avhandlingen bidra til debatten om verdsetting av tegning som et kommunikasjonsverktøy og som grunnleggende ferdighet i barn og unges grunnskoleutdanning.

Source at https://www.ergoterapeuten.no/arkiv. Several health policy documents emphasize the need for more knowledge regarding family caregiver`s involvement in implementation of healthcare services for people with dementia. This article examines how family caregivers of people with frontotemporal dementia (FTD) experience involvement, and furthermore investigates whether an activity perspective can be useful to understand barriers to family caregiver involvement. We have used a qualitative method and obtained data through semi-structured in-depth interviews with five family caregivers of people with FTD. The family caregivers described limited involvement and frustration. The analysis presents two main issues that influence involvement: a) access to necessary information and knowledge about the illness and healthcare services and b) health professional attitudes.

GBPEL412 Bacheloroppgåve, vitskapsteori og forskingsmetode Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking Innleveringsdato: 02.06.19 GBPEL412

Oppgaven omhandler introduksjonsloven § 27 a, som forbyr personer som deltar i introduksjonsprogram eller opplæring etter loven å bruke ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner. Oppgaven drøfter om dette regelverket er i strid med retten til religionsutøvelse etter EMK art. 9 nr. 2 og SP art. 18 nr. 3. Det foretas også en nærmere sammenligning av konvensjonsbestemmelsenes forskjeller og likheter, med særlig fokus på hvordan disse tolkes i praksisen til EMD og FNs menneskerettskomité. Masteroppgave JUS399

Ved universiteter og høgskoler tar ledelsen og støtte- og utviklingsmiljøer ulike grep for å motivere fagansatte til å utforske digitale teknologiers pedagogiske potensialer. De ønsker også å utvikle mer aktive og fleksible undervisningspraksiser enn de som tradisjonelt har preget sektoren. I denne studien har vi undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert i artikkelen. Diskusjonene som er studiens analyseobjekt, foregikk på et kurs i UH-pedagogikk (vår 2016). Før kurset så informantene to videofortellinger om omvendt undervisning. Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon. 1, OA

Karlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Eriksen, L.B., Andersskog, I.P.Ø, Brandsegg, H., Halv-orsen, B.U. & Hemphill, E.J.K. 2018. Stamlakskontroll 2017. NINA Rapport 1486. Norsk institutt for naturforskning. I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2017 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2280 laks fra 55 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1715 klassifisert som villaks, 55 som rømt oppdrettslaks, 459 som utsatt laks og 51 som usikre. Skjellprøver fra 1865 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 273 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1825 identifisert som vill eller utsatt, og 255 av disse (14,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (ni bestander med tre til 92 stamlaks analysert) til syv forkastet av åtte testet i Granvinselva.

Bacheloroppgave i Økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, 2018 Med denne bacheloroppgaven er formålet å undersøke hva som er opplevd kundetilfredshet ved kjøp av reise gjennom et reisebyrå på internett. Valget av tema er valgt på bakgrunn av en samfunnsrelevant og voksende trend i reiselivsnæringen. Den økende trenden har medført at det i større grad enn tidligere er behov for raskere informasjonsdeling, større rom for effektiv planlegging og enklere transaksjonssystemer. Den radikale endringen i IKT har derimot gjort det mulig for reiselivsbransjen å i større grad etterkomme kundens behov som har oppstått. En konsekvens er at internett har gitt opphav til et mangfold av informasjonskilder. Det vil for bedrifter i reiselivsbransjen derfor være avgjørende for å kunne ivareta sin posisjon i markedet, å finne ut hvilke variabler ved elektronisk servicekvalitet som påvirker kundetilfredsheten. I den teoretiske forankringen er sentrale begreper, samt variablene fra forskningsmodellen forklart, for å få en helthetlig forståelse om hva begrepene innebærer. I oppgaven har en kvantitativ spørreundersøkelse blitt brukt. Funnene fra undersøkelsen indikerer at majoriteten opplever høy kundetilfredshet i variablene om omdømme ved bruk av nettsiden, mens i variablene ved håndtering av henvendelser viser dataen at kun halvparten av respondentene var tilfredse. Videre viser funnene at effektivitet er den eneste variabelen som har signifikant påvirkningskraft på kundetilfredsheten. Reisebyråets manglende evne til å rette opp feil i situasjoner der varen ikke oppfyller forventninger, samt svake reguleringer av personvern, er derimot variabler som har vist å ha en lav opplevd kundetilfredshet. I tillegg fremkommer det at kundens oppfatning av et reisebyrå, ikke er av signifikans for valg av foretrukket bestillingsmetode. Kjøpsfrekvens og reisefrekvens er derimot avgjørende. Av teorier og analyser som er forklart i oppgaven, er det tydelig at variablene til kundetilfredshet er viktig. Anbefalinger til nettaktører i reiselivsbransjen er at å optimere variablene som kunden anser som viktig, og iverksette tiltak for å forbedre kundetilfredsheten, vil være fordelaktig når konkurransefortrinn skal skapes og markedsandeler skal kapres.

Hovedmålet med min studie har vært å frembringe mer kunnskap om hvilken betydning friluftpedagogikk har for elevenes læring. Jeg ønsket å få elever og lærere til å fortelle om sine opplevelser med læringsaktiviteter ute i naturen. Siden jeg ikke fant noen definisjon av friluftpedagogikk, har en hensikt med denne oppgaven også vært å definere friluftpedagogikk. Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvilken betydning har friluftpedagogikk for elevenes læring i en montessoribarneskole? Mine forskningsspørsmål er: 1. Hvordan opplever elevene varierte læringsaktiviteter og mestring når friluftpedagogikk brukes? 2. Hvordan opplever elevene motivasjon og naturfølelse når friluftpedagogikk brukes? 3. Hvordan opplever elevene samarbeidslæring og lærer-elev-relasjonen når friluftpedagogikk brukes? Bakgrunnen for studien er at jeg selv har praktisert og hatt positive erfaringer med friluftpedagogikk. Det motiverte meg til å forske på temaet, og min kunnskapsstatus viser at det er lite tidligere forskning på dette forskningsfeltet. Skolen er i endring, og en hensikt med studien har vært å bidra med ny kunnskap til utarbeidelsen av nye fagplaner som skal være ferdig høsten 2020. Jeg valgte kvalitativ forskningsmetode for å få svar på problemstillingen. I det analytiske arbeidet tolket jeg resultatene med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Jeg har foretatt et kasusstudium ved en montessoribarneskole og intervjuet sju elever og to lærere fordelt på tre gruppeintervjuer; et gruppeintervju av tre elever fra 7.trinn, et gruppeintervju av fire elever fra 3./4.trinn og et gruppeintervju av elevenes kontaktlærere. Hele oppgavens struktur er bygd opp etter Knud Illeris sin læringsmodell. Illeris ser på læring som en helhet, men i sin modell har han delt læringen inn i tre dimensjoner. Det er læringens innholds-, drivkraft- og samspilldimensjon. Illeris, John Deweys erfaringspedagogikk, Maria Montessori og Arne Næss´ dypøkologi danner oppgavens teoretiske ramme; en teoretisk ramme jeg har satt i et sosiokulturelt læringsperspektiv. 5 Min forskning viser at montessoribarneskolen jeg har forsket på, bruker varierte læringsaktiviteter både inne i klasserommet og ute i naturen. Mine hovedfunn i denne oppgaven er at 1) elevene opplever mestring og motivasjon, 2) elevene utvikler god naturfølelse, 3) elevene opplever læring gjennom samarbeid og 4) elevene og lærerne opplever positiv innvirkning på lærer-elev-relasjonen når friluftpedagogikk brukes. Friluftpedagogikk har betydning for elevenes opplevelse av mestring og motivasjon. Elevene gleder seg og synes det er morsomt med uteskole, som igjen fører til mestring og vice versa. Mine funn viser at medelever har stor betydning for en elevs læring, og gjennom friluftpedagogikk ligger forholdene godt til rette for samarbeidslæring. Ved bruk av friluftpedagogikk gis elevene likeverdige muligheter til læring fordi elevene får flere veier til kunnskap og en allsidig utvikling av hele mennesket. Ute i naturen har elevene det bra inni seg og de føler at de har en god relasjon til sin lærer. Alt dette bidrar i en elevs læringsprosess, og jeg har vist at friluftpedagogikk bidrar positivt på alle læringsdimensjonene og til læringens helhet. Jeg konkluderer med at min forskning viser at friluftpedagogikk har betydning for elevenes læring ved montessoribarneskolen. Når friluftpedagogikk brukes en halv skoledag hver uke, fremmes elevenes lærelyst. Friluftpedagogikk brukes systematisk for at elevene skal få observere og se sammenhenger i den virkelige naturen, som å utforske spor, sportegn, dyre- og planteliv, forutsetninger for ild og årstidenes variasjoner. Friluftpedagogikk bidrar til variasjon i elevenes opplæring fordi de jobber mer praktisk ute enn inne. Ute opplever elevene både kroppslig og åndelig aktivitet som bidrar til allsidig utvikling av hele mennesket. Friluftpedagogikk brukt som komplement og supplement til læringsaktiviteter i klasserommet, gir elevene likeverdige muligheter til læring og utvikling uavhengig av deres forutsetninger. Naturen som læringsarena supplerer og komplementerer klasserommet når praktiske samarbeidsoppgaver vektlegges ute. Friluftpedagogikk kan brukes som metode for å koble klasserommets teori sammen med praksis ute, og gjøre opplæringen mer helhetlig og tilpasset alle elevtyper. Jeg mener mine funn bidrar til ny kunnskap til forskningsfeltet fordi det finnes lite kunnskap om dette fra før. Jeg vil fremheve mine funn av at noen elever opplever at de lærer best og får best kontakt med læreren sin ute i naturen. Dette mener jeg er at argument for at alle skoler bør bruke friluftpedagogikk som et supplement og komplement til læringsaktiviteter i klasserommet. Min forskning er foretatt på få undersøkelsesenheter i en montessoribarneskole, og det mener jeg er en begrensning med oppgaven. Likevel vil jeg hevde at mine funn av friluftpedagogikkens betydning for elevenes læring ved denne skolen, bør bidra til at det forskes videre på dette forskningsfeltet i offentlig skole.

Grunnskolelærerutdanning 1-7 Problemstillingen for vår studie er: Hva legger erfarne lærere vekt på når det kommer til vurdering på mellomtrinnet, og hvordan tenker de at vurdering kan påvirke elevenes motivasjon for læring? Formålet med forskningen vår er å få en bredere kompetanse rundt vurdering og om hvordan vi kan jobbe med vurdering på en måte som kommer elevene til gode. For å belyse vår problemstilling har vi valgt å intervjue og gjøre observasjoner av lærerne. Observasjonene bruker vi som et grunnlag for å tolke dataene som kommer frem av intervjuene. Vårt hovedfunn er at lærerne i størst grad legger vekt på formell vurdering, mens den uformelle vurderingen kommer mer automatisk. Lærerne kommer også med gode metoder når det kommer til å bruke vurdering for å fremme motivasjon og læring hos elevene. PE369 1 BO 2018 VÅR Grunnskolelærerutdanning 1-7

Masteroppgave i profesjonsretta naturfag - Nord universitet, 2018

Tittel «Alvorlige skader hos barn i Finnmark – en retrospektiv registerstudie av pediatriske traumer» Formål Norges nordligste og mest rurale fylke, Finnmark, har hatt en overdødelighet blant pediatriske traumer i perioden 1997-2008. Vi ønsket å vurdere om denne tidligere påviste overdødeligheten enda eksisterer, selv etter utvikling av traumebehandling og trafikksikkerhet. Vi ønsket å undersøke mortaliteten, samt antall alvorlige skader og utløste traumealarmer. Metode Studien ble basert på nasjonale 4 datakilder. Risiko for død, skadehyppighet og antall traumealarmer ble beregnet som hendelser per 100 000 per år. Inklusjonskriterier var pasienter i alderen 0 til

Analyse av rettspraksis fra lagmannsretten og tingretten, hvor en av partene enten har påstått delt bosted, eller retten har idømt delt bosted. Domsmaterialet er fra perioden etter lovendring i 2010 og frem til 2016. Vurderer innholdet i kravet om "særlege grunnar" etter bl § 36 (2) 2.pkt.

Algorithms are today a digital tool, which gives the internet a different setting to how and why users, the technology within and different stakeholders choose to interact and communicate. This master's thesis places the algorithms in the middle of the digital communication and seek to understand and explain why algorithms have a crucial function in how different ways to communicate are located, related and managed in relation to social and cultural imitations and functions. In relation to algorithms – as a necessary function in how the digital communication can be describes, analysed and understood, the approach will be through social and cultural theories and ways of being. In describing the digital communication as an extension of how algorithms gives the communication the basic necessaries in order to expand into different forms and ways to communicate. The approach in which way the master's thesis will understand and explain its topic, will be through a comparison of several perspectives and frameworks on algorithms relation in a digital context. The thesis conclude that even through this comparison of algorithms as digital tools for social and cultural factors in the digital communication – the algorithms is still complex and contains of several contexts which have not been given much attention. Because of this, together with an ongoing need for better understanding for the algorithmic process and work in the digital area, the value of the thesis is not to give an answer for exactly how the algorithms gives the digital communication the basic information and "playground". Rather, the value of the master's thesis is give a better understanding of algorithms complexities and the need to seek complex understanding of the digital communication. Further, hopefully to set ideas on how to view algorithms.