Search

Formålet med oppgaven har vært å finne ut om det er et forhold mellom maskulin organisasjonskultur og kjønnsbalanse på ledernivå i revisjonsbransjen. Vi har benyttet oss av velkjent teori innenfor feltet. Schein sin modell ble brukt som en ramme i håp om at den ville gjøre oppgaven mer oversiktlig og dermed hjelpe oss å konkludere. I tillegg benyttet vi oss av Hofstede sin definisjon av maskuline og feminine trekk innenfor organisasjonskultur, som et verktøy for å navigere seg i Schein sin modell. Tidligere forskning om kjønnsbalanse ville være sentral for å vite hvilken retning prosjektet skulle gå i, og for å kunne drøfte problemstillingen. I dette prosjektet har vi tatt i bruk semistrukturerte dybdeintervjuer. Vi innhentet informasjon fra to respondenter fra ulike organisasjoner. Videre analyserte vi empirien opp mot teori for å kunne finne forhold mellom de to komponentene. Vi har i denne bacheloroppgaven funnet at det er mer feminin organisasjonskultur enn det vi i utgangspunktet hadde antatt. Tema har en ekstremt høy grad av kompleksitet, og krever en dyp kompetanse på tvers av flere fagfelt som forbigår en bacheloroppgave. På bakgrunnen av dette fant vi at oppgaven vår ikke var tilstrekkelig for å trekke noen faste konklusjoner. Vi har likevel avdekket noen overraskende funn og mener derfor at dette prosjektet er egnet som et forarbeid for videre forskning.

Førstegangskalvere blir ofte integrert direkte ut i gruppen med eldre melkekyr, noe som kan være en stor påkjenning både fysisk og psykisk. I den senere tid har interessen for å la førstegangskalvere gå i separat avdeling i tiden rundt kalving økt da flere fjøs i Norge med AMS har blitt bygget med en slik separat avdeling bak melkeroboten. Formålet med denne studien var å undersøke om en separat avdeling i fjøs med AMS hadde effekt på melkemengde per dag, melkingsfrekvens, daglig aktivitet, etetid og sosiale interaksjoner ved fôrbrettet de første ti dagene etter kalving hos førstegangskalvere. 20 førstegangskalvere (NRF og NRF/holstein-krysninger) ble fordelt på to grupper med ti dyr i hver. Den ene gruppen fikk gå i en separat avdeling bak melkeroboten (behandling A) mens den andre gruppen måtte gå i gruppen med melkekyr (behandling B). Førstegangskalverne ble satt inn i sin behandling 14 dager før forventet kalving. Ved kalving ble førstegangskalverne plassert i en kalvingsbinge, for så å bli returnert til sin respektive behandling 24-48 timer etter kalving. Data ble samlet fra dag tre til ti etter kalving. Aktivitets- og liggetidslogger ble festet på hvert individ, samtidig som data fra melkingshendelser samlet seg i programvaren til melkeroboten. Atferdsobservasjon ble gjennomført i 90 minutter under morgenfôring på dag syv etter kalving. Resultatene viste at førstegangskalverne i behandling B melket mer enn førstegangskalverne i behandling A (P