Search

”Expanded cinema isn’t a movie at all; like life it’s a process of becoming” innleder Gene Youngblood sin antologi Expanded cinema. En samling tekster skrevet i den andre halvdelen av sekstitallet av den, ved publisering i januar 1970, 27 år gamle journalisten, kunstkritikeren og aktivisten Gene Youngblood. Beskrevet som den første boken om videokunst og som en sentral kilde for utviklingen av new media theory har Expanded cinema vært til stor inspirasjon for en rekke ulike fagtradisjoner, men i liten grad vært gjenstand for akademisk utforskning. De siste årene kan det dog virke som dette har vært i ferd med å snu ettersom Youngbloods navn dukker opp i stadig flere sammenhenger. Tekstene i antologien spenner fra utlegninger av platonsk filosofi til tekniske analyser av hologramteknologi, referer til Ludwig Wittgenstein like selvfølgelig som Carlos Castaneda, henter inspirasjon i lik grad fra Einstein som Eisenstein og uttrykker en teoretisk og tematisk diversitet symptomatisk for perioden da tekstene ble skrevet. Samtidig som Youngbloods antologi bærer preg av tiden den er skrevet finnes det i tekstene visjoner om en teknologisk utvikling som peker frem mot vår tid. Expanded cinema forkynner og fantaserer om den eksplosive utviklingen i antallet visuelle medier og informasjonskanaler som er blitt en del av vår samtid og om hvordan denne utviklingen vil kunne transformere samfunnet og hvert enkelt individs liv og virke. Formålet med oppgaven er å gjøre rede for Gene Youngbloods bestemte bruk av betegnelsen expanded cinema. Videre er ønsket å skape forståelse for den egenartede tilnærmingen til bevegelige bilder som Youngbloods tekst formidler. I oppgaven vil jeg argumentere for at Gene Youngblood gjennom sin bruk av expanded cinema utvikler et helt bestemt perspektiv på cinema. Slik jeg leser antologien er den et forsøk på noe langt mer omfattende enn å skildre de endringer som finner sted i hans samtid. Det er et forsøk på å finne frem til en bestemt terminologi som beskriver måten bevegelige bilder påvirker, alternerer og utvider vår erfaring av verden. Hva er så dette bestemte perspektivet Gene Youngblood anlegger på cinema? Hvordan kommer det til uttrykk i hans arbeid med bevegelige bilder? Hvordan skiller hans bruk av betegnelsen expanded cinema seg fra andre tilnærminger til begrepet og hvordan kan hans bestemte bruk av betegnelsen brukes for å forstå arbeider med bevegelige bilder mer generelt?