Search

Gjelland, K.Ø., Kanstad‐Hanssen, Ø., Rinaldo, A., Ambjørndalen, V., Johansen, N.S., Seljestokken, V. & Diserud, O. 2022. Bestandsdynamikk og flaskehalser for rekruttering av laks og sjøaure i Skjoma. NINA Rapport 1854. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten rapporteres funn fra gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser i Skjoma høsten 2021, samt gytegropundersøkelser våren 2022. Analyser av resultatene fra disse og tidligere års undersøkelser, gir grunnlag for rekrutteringsanalyser og overlevelsesanalyser i ulike levestadier for laks og sjøaure i Skjoma. I sin tur gir dette grunnlag for vurdering av flaskehalser i ungfiskrekruttering og anbefalinger av tiltak. 1. Gytegropundersøkelsene: Undersøkelsene av eggoverlevelsen i gytegroper fra 2017 til 2022 er et nytt tilskudd til de fiskebiologiske undersøkelsene i Skjoma. Skjoma er prega av svært lav vintervannføring, og dette representerer en flaskehals som de fleste år gir høg eggdødelighet i gytegropene ved at gytegroper tørrlegges og/eller fryser inn. Våre undersøkelser indikerer at eggoverlevelsen ville vært bedre enn 75 % i 9 av 10 vintre for både laks og sjøaure dersom laveste vintervannføring hadde vært 1,5 m3 s‐1 i perioden 2001‐2022. Høg dødelighet i gytegroper reduserer vekstraten i bestandene, men er ikke den begrensende faktoren for maksimal ungfiskproduksjon med nåværende vannføringsregime. 2. Ungfiskundersøkelsene: Rekrutteringsanalysene for ungfisk viser negativ tetthetsavhengighet for både laks og sjøaure. Det betyr at høgere tettheter gir lavere rekruttering per foreldrepar, og antas å skyldes næringskonkurranse innad i årsklassene for ungfisk. For laks fant vi også en negativ sammenheng mellom en sterk årsklasse og styrken på neste årsklasse. Vi kan ikke konkludere med om denne mellom‐årsklasseeffekten skyldes konkurranse og/eller predasjon fra eldre årsklasser på yngre årsklasser. Årsyngel hadde lav overlevelse i år med svært dårlig vintervannføring. Lav sommervannføring er imidlertid den begrensende faktor for ungfiskproduksjonen. 3. Gytefiskundersøkelsene: Laksebestanden har vokst siden gytefisktellingene startet i 2001, men veksten har flatet ut i de senere år. Aurebestanden har variert mye gjennom perioden 2001‐2021. Rekrutteringsanalysene basert på gytefisktellingene indikerer at både laks og sjøaure har nådd et bestandsnivå der tetthetsavhengigheten dominerer. 4. Gytefisk oppstrøms fisketrappene i Fallan: Det har i liten grad vandra laks og sjøaure opp fisketrappene i Fallan, og det er usikkerhet om disse fungerer som ønska. Flytting av laks forbi Fallan har gitt gyting oppstrøms Fallan og fungert etter intensjonen, mens flytting av sjøaure ikke gav slikt resultat. 5. Oppsummerende vurdering: Både gytefiskanalyser og ungfiskanalysene indikerte de samme mønstrene i tetthetsavhengighet i rekrutteringen av laks og aure. Analysene indikerer at bærekapasiteten for ungfisk er nådd, og med nåværende vannføringsregime (ingen minstevannføringskrav) kan vi ikke kan forvente at lakse‐ og sjøaurebestandene kan øke ytterligere utover dagens nivå. Høgere vintervannføring gir bedre overlevelse for egg og årsyngel, og er nødvendig for å sikre raskere bestandsvekst. Høgere sommervannføring i august og september er nødvendig for å øke bærekapasiteten for ungfisk og dermed gi høgere bestander av laks og sjøaure. Lav vannføring om vinter og sommer representerer de viktigste flaskehalsene for ungfiskrekruttering i Skjoma; høgere minste vannføring vil gi større og mer robuste bestander. Dette er særlig viktig for laks for å redusere genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Det vil også gi et bedre høstingspotensiale for laks, som i dag er svært lavt. Det høstbare overskuddet over gytebestandsmålet vil være prosentvis vesentlig høgere enn økninga i smoltproduksjon. 6. Vurdering av tiltak:  Vi anser vannføring som den viktigste begrensende miljøvariabelen, men har ikke anledning til å foreslå minstevannføring som tiltak.  Uttak av rømt oppdrettslaks bør vurderes.  Fisketrappenes funksjon bør evalueres dersom ikke oppvandringer tar seg opp de neste to sesonger (forventet retur av laks rekruttert oppstrøms Fallan). Gytefiskflytting med laks kan eventuelt fortsette i en overgangsperiode. Gyting av naturlig vandra fisk er imidlertid å foretrekke, og flytting av gytefisk bør unngås dersom den naturlige vandringen opp trappene er god. Flytting av sjøaure har ikke hatt suksess, og anbefales ikke videreført.  Gytegrusutlegging er et potensielt tiltak som ikke vil påvirke bærekapasiteten i Skjoma ved dagens vannføringsregime, men kan vurderes i enkelte områder dersom det innføres minstevannføringskrav.  Substratharving kan potensielt bedre skjultilgangen for ungfisk. Bedre vekst for ungfisk ved lavere tettheter oppstrøms Fallan i forhold til ungfisk nedstrøms, gir imidlertid holdepunkter for å anta at tetthetsreguleringen skyldes næringskonkurranse heller enn konkurranse om skjul. Skjultilgangen vil trolig bedres ved eventuelle minstevannføringskrav, og vi tror derfor ikke at substratharving vil øke ungfiskproduksjonen i Skjoma.  Pukkellaks er en fremmed art som vi nå har dokumentert suksessfull gyting for i Skjoma. Vi har ikke resultater som tyder på at den foreløpig har påvirket rekrutteringen av laks eller sjøaure. I tråd med føre‐var‐prinsippet, anbefales det søke å begrense gyting av pukkellaks i Skjoma.  Vedlikehold og utforming av terskelbasseng bør vurderes etter endt vilkårsrevisjon.  Gytefisktellingene og ungfiskundersøkelsene utgjør tidsserier det er viktig å videreføre, både for Skjoma og i et større perspektiv.