Search

Å kunne gjøre rede for de objektive kjennemerkene til normativ diskusjon har tradisjonelt vært en utfordring for ikke-kognitivister. Gibbard mener han, med sin norm-ekspressivitiske analyse av normative termer kan gi en slik redegjørelse. Å dømme normativt er å uttrykke sin aksept fo normer som tillater det, hevder Gibbard. Normative dommer er ikke følelser eller disposisjoner til følelser, mener Gibbard; men omhandler hvilke følelser, tanker eller handlinger som er «rasjonelle» i betydningen «passende»: «A judgment is normative, (...) if on analysis, the judgment includes the simple, non-natural concept of warrant», skriver Gibbard. Ideen er altså å gi en ekspressivistisk redegjørelse for rasjonalitesdommer. Å kalle noe rasjonelt er å uttrykke sin aksept for normer som tillater det, skriver Gibbard: det er å uttrykke en kompleks sinnstilstand som består i å akseptere normer. Sinnstilstanden skal gjøres rede for psykologisk med hjelp av de redskapene som evolusjonsteori gir oss tilgang på. Normer er, som et resultat av våre koordineringsbehov, motivasjons-ladede, argumenterer Gibbard: å akseptere en norm innebærer å handle, tenke eller føle i tråd med den. Samtidig er normer diskursive av natur og egner seg for resonnering: å akseptere normer innebærer å være disponert til å også akseptere det som følger fra dem, skriver Gibbard. Dette gir oss de redskapene vi trenger for å gjøre rede for de objektive kjennetegnene til normativ diskusjon, mener Gibbard. Jeg argumenterer i oppgaven for at Gibbard ikke kan løse det såkalte Frege-Geach problemet ved hjelp av disse redskapene. Problemet omhandler ett av de av de objektive kjennetegnene til normativ diskurs: det faktum at normative utsagn inngår i komplekse logiske sammenhenger som om de skulle kognitive. Setningen «det er galt å lyve» har den samme meningen uavhengig av om den står alene eller inngår som antesendent i «hvis det er galt å lyve så er det galt å få lillebroren sin til å lyve». Det må være sånn fordi vi ved hjelp av modus ponens kan slutte til «det er galt å få lillebroren sin til å lyve» fra de to overnevnte setningene uten å begå en feilslutning. Problemet er at det ikke ser ut som om noe er uttrykt i den relevante betydningen av ordet når «det er galt å lyve» fungerer som antesendenten i den nevnte kondisjonalen. Dermed kan det se ut som om meningen til den normative setningen likevel ikke kan gis ved en ekspressivistisk analyse. Gibbard presenterer i Wise Choices, Apt Feelings en løsning på dette problemet. Det synes å oppstå en del problemer for løsningen hans, problemer Gibbard i Thinking How to Live forsøker å løse ved hjelp av en omfattende omstrukturering av den opprinnelige teorien. Jeg forsøker i oppgaven å klargjøre både hva problemene og de forskjellige løsningen går ut på.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Som allmenndannende fag skal KRLE-faget bidra til holdningsutvikling og kompetanse for å delta i det demokratiske samfunnet. Gjensidig respekt og respekt for menneskeverd står sentralt i skolens verdisett (Utdanningsdirektoratet, 2017). Som kompetansemål og formål for KRLE-faget blir respekt fremstilt som en viktig holdning i et fungerende samfunn, og går stadig igjen i styringsdokumentene. Vi ser dessuten et stadig bruk av respektbegrepet også i nyhetene og i samfunnsdebatten. Begrepet er imidlertid et vidt og omfattende begrep som kan forstås på ulike måter. KRLE-faget er på sin side et omstridt fag med et danningsmandat som fagdidaktikere har delte meninger om. Først og fremst kommer det frem i læreplanen at faget, gjennom dialog, skal fremme gjensidig respekt, og være en møteplass for elever med ulik tros- og livssynsbakgrunn (Utdanningsdirektoratet, 2015). Med referanse til kompetansemålene i Kunnskapsløftet skal elevene i løpet av ungdomsskolen lære å vise respekt i praksis. Etter 10 trinn skal de vurderes i evnen til å «vise respekt for ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Dog er det lite refleksjon blant fagdidaktikerne rettet mot respektbegrepets rolle i faget, og fremgangsmåter for å vurdere en slik evne. Det ser ut til å råde en generell oppfatning om at respekt er viktig, nødvendig og uvurderlig, og det blir ikke reist noen tvil om at dette er en kompetanse elevene bør lære (Eidhamar, 2019; Repstad & Tallaksen, 2014; Andreassen, 2016). Men vet vi sikkert hva respekt betyr, og er begrepet klokkeklart for elever i ungdomsskolen? Forstår elever på ungdomstrinnet for eksempel respekt på samme måte som styringsdokumentene fremstiller det? I dette prosjektet setter jeg respektbegrepet i en samfunnsmessig kontekst og studerer det i relasjon til KRLE-faget. Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan respekt ser ut i KRLE-fagets kontekst og diskutere om dette er en hensiktsmessig målsetting i faget. For å belyse problemstillingen har jeg forsket på ungdomsskoleelevers forståelse og bruk av begrepet gjennom en todelt undersøkelse. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge elevenes bruk av respekt og deres forhold til respekt og uenighet. Basert på mine egne funn, filosofiske begrepsdefinisjoner og faglige refleksjoner retter jeg et kritisk blikk mot respekt som en målsetting i faget.