Search

I denne masteroppgaven har vi sett på lønnsgapet mellom innvandrere og befolkningen ellers i Norge. I oppgaven har vi brukt mikrodata på individnivå fra 2019, og videre brukt en Oaxaca-Blinder dekomponering for å skille og undersøke de forklarte og uforklarte effektene ved lønns-gapet. Vi finner et signifikant lønnsgap mellom innvandrere og befolkningen ellers, hvor innvandrere tjener gjennomsnittlig 11\% mindre enn befolkningen ellers. Det meste av dette gapet skyldes at innvandrere jobber i dårligere betalte yrker. I tillegg har de dårligere avkastning på arbeidserfaring, som gjør at gapet blir større utover i arbeidslivet. Disse resultatene gjelder alle innvandringsgruppene vi ser på, utenom innvandrere fra høyinntek-tsland, som gjennomsnittlig tjener mer enn befolkningen ellers. Vi finner at lønnsgapet er størst når vi ser på gruppen som har familie eller flukt som innvandringsgrunn. Her er lønngapet på hele 22\%, men forskjeller i egenskaper forklarer en stor del av dette gapet. Denne studien fremhever at innvandrere ikke er en homogen gruppe, og at det er nyttig å se på effekter blant ulike innvandringsgrupper. In this master's thesis, we have looked at the wage gap between immigrants and the rest of the population in Norway. In the thesis, we used microdata at the individual level from 2019 and an Oaxaca-Blinder decomposition to separate and investigate the explained and unexplained effects of the wage gap. We find a significant wage gap between immigrants and the rest of the population, where immigrants earn, on average, 11\% less. Most of this gap is due to immigrants working in lower-paid occupations. In addition, they have a lower return to work experience, which causes the gap to grow through their career. These results apply to all the immigration groups we look at, except for immigrants from high-income countries, who earn more than the rest of the population on average. We find that the pay gap is most significant when we look at the group whose reason for immigration is family or refuge. Here the pay gap is as much as 22\%, but differences in characteristics explain a large part of this gap. This study highlights that immigrants are not a homogeneous group and that it is useful to look at the effects among different immigration groups.

Tittel: Hverdagsorganisering og aktivitetsbalanse hos voksne med ADHD: en kvalitativ studie Bakgrunn: Motivasjonen for å undersøke hverdagsorganisering og aktivitetsbalanse blant voksne med ADHD har vært et ønske om å øke min egen forståelse for emnet. Samt å nå ut til fagfeltet med min kunnskap. Voksne med ADHD er en gruppe som opplever større frafall fra skole, utdanning og arbeidsliv enn befolkningen generelt, det foreligger derfor en del forskning på disse områdene av hverdagslivet til individer med ADHD. Som diagnose påvirker ADHD derimot alle aspekter av individets hverdagsliv, og det var derfor relevant å se nærmere på hvordan hverdagslivet, på fritiden, påvirkes av ADHD. Hensikt: Studiets formål har vært å se nærmere på hvordan hverdagsorganisering og overgangsfaser påvirkere aktivitetsbalansen hos voksne med ADHD på fritiden. Metode: For å besvare forskningsspørsmålet ble den kvalitative forskningsmetoden benyttet for å innhente erfaringer fra tre informanter. Det ble gjennomført tre, individuelle semi-struktrerte intervjuer, og analysen av tekstmaterialet fra intervjuene ble inspirert av systematisk tekstkondensering Resultat: I resultatene kommer det frem at informantene har ulike utfordringer i hverdagen på grunn av ADHD-diagnosens. Dette har påvirket informantene i ulik grad, men alle fortalte om utfordringer knyttet opp mot hverdagsorganisering, daglige overganger (overgangen fra en aktivitet til en annen) og aktivitetsbalanse. Konklusjon: Studiet viser at voksne med ADHD kan ha utfordring med å organisere egen hverdag, og at det i overgangen fra en aktivitet til en annen kan oppstå et aktivitetsbrudd som bidrar til at individet ikke kommer i gang med neste aktivitet. Dette kan påvirke individets aktivitetsbalanse. Ergoterapeuten kan med sin kunnskap om aktivitet og hverdagsliv bistå med tiltak som fremmer organisering av hverdagen, som bidrar til bedre aktivitetsbalanse blant voksne med ADHD. Nøkkelord: ergoterapi og voksne med ADHD, ADHD og aktivitetsbalanse, hverdagsorganisering og aktivitetsbalanse, ADHD og hverdagsorganisering, daglige overganger Title: Everyday organization and occupational balance in adults with ADHD: a qualitative study Background: The motivation to investigate everyday organization and occupational balance among adults with ADHD stems from a desire to increase my own understanding of the subject. As well as reaching out to the professional field with my knowledge. Adults with ADHD are a group that experiences greater dropout from school, education and working life than the general population, because of this there are already done som research on certain aspects of everday life in people with ADHD. As a diagnosis, however, ADHD affects all aspects of the individuals everyday life, and it was therefore relevant to take a closer look at how everyday life, during leisure time, is affected by ADHD. Purpose: The purpose of the study has been to look more closely at how everyday organization and transition phases influence occupational balance in adults with ADHD during their free time. Method: Qualitative research method was used to collect experiences from three informants. Three individual, semi-structured interviews were conducted, and the analysis of the text material from the interviews was inspired by systematic text condensation. Result: The results show that the informants have various challenges in their everyday life due to ADHD diagnosis. This has affected the informants to varying degrees, but all told of challenges related to everyday organisation, daily transitions (the transition from one activity to another) and occupational balance. Conclusion: The study shows that adults with ADHD can find it challenge in organizing their own everyday life, and that in the transition from one activity to another, an activity break may occur which in turn makes it difficult for the individual to start the next activity. This can affect the individual's occupational balance. The occupational therapist can, with their knowledge of activity and everyday life, assist with measures that promote the organization of everyday life, which contributes to a better balance of activities among adults with ADHD. Keywords: occupational therapy and adults with ADHD, ADHD and activity balance, everyday organization and activity balance, ADHD and everyday organisation, daily transitions

Master i organisasjon og ledelse, Høgskulen på Vestlandet Masterprosjektet rettar søkjelys på korleis rektorar leier si profesjonsgruppe i iverksetting av nytt læreplanverk. Stortingsmelding 28 (2015-2016) "Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskaspløftet" skisserer i forarbeida til nytt læreplanverk dei høge ambisjonane til Noreg som kunnskapsnasjon. Meldinga legg vekt på at leiing av utvikling og læringsprosessar i skulen er vesentleg for å skape og halde oppe god kvalitet i opplæringa. Målet med studien er å etablere auka innsikt i kva strategiar rektorar i barneskulen nyttar i samspel med lærarkollegiet for at det nye læreplanverket kan legge grunnlag for vidare utvikling av undervisning og læring i klasserommet. Forskingsspørsmåla i studien er utvikla med tanke på å undersøkje kva forståing rektorane har av det nye læreplanverket, og korleis dei nyttar denne forståinga i leiing av profesjonsfellesskapet, og korleis dei legg opp kompetanseheving (DeKomp) som er knytt til læreplanreforma. Kvalitativ metode ved bruk av intervju er nytta for å få fram rektorane sine erfaringar og refleksjonar. Fem rektorar frå mellomstore grunnskular er intervjua. Dei empiriske funna er drøfta ved hjelp av teoriar om individuell og organisatorisk læring og teoretiske perspektiv på leiing og iverksetting. Sentrale teoretiske bidrag om læring og leiing representert ved Peter Senge (1999) og Argyris og Schön (1996). Distribuert leiing er belyst ut i frå James Spillane (2005) og Aas og Paulsen (2017). Når det gjeld iverksetting i skulen er Kjell Arne Røvik sine forskingsbidrag sentrale (Røvik et al., 2014). Funna i studien indikerer eit bilete av dynamiske spenningar som rektor arbeide innan ved iverksetting av nytt læreplanverk. Gjennom den kvalitative undersøkinga som er gjennomført, kjem det til uttrykk medvitne leiarstrategiar som kan legge til rette for produktivt arbeid med iverksetting i eit nært samspel mellom rektor, personalet på skulen, det kommunale leiarnivået og UH-sektoren. Sentrale element ser ut til å vere aktiv bruk av distribuert leiing, systematisk kopling mellom teori og praksis, proaktive tilnærmingsmåtar og etablering av lærande nettverk både på leiar- og lærarnivå. På same tid, klargjer også studien forhold som kan gjere arbeidet med innføring av nytt læreplanverk utfordrande. Uforpliktande individualisme i profesjonsgruppa og svak samanheng mellom teori, overordna prinsipp og klasseromspraksis kan fungere kontraproduktivt. Like eins kjem det fram som ei utfordring om kommunenivået og UH-sektoren si tilnærming til kompetansetiltak i liten grad er forankra i reelt kartlagde behov ute i skulane MR691

I forbindelse med ulikheter og likheter i det boligsosiale arbeidet er det et paradoks at de som sliter mest, også er dem som blir pålagt mest belastning. Årsaken er at boligmarkedet favoriserer eiere og gir blant annet skattefordeler for personer med allerede god økonomi. De vanskeligstilte har utfordringer med å etablere seg i en eid bolig og får lite insitament i leiemarkedet. Gjeldende nasjonale strategi Alle trenger et trygt hjem (2021-2024) har som mål å blant annet stimulere til eieretablering av vanskeligstilte ved bruk av startlån. Hensikten med dette forskningsarbeidet er å vurdere om det finnes andre alternative virkemidler, enn startlån, som kan benyttes for å oppnå regjeringens mål om eieretablering av vanskeligstilte. Problemstillingen vi har undersøkt er: Finnes det mulighetsrom i Husbankens låneordninger til private utbyggere som kan stimulere til eieretablering for vanskeligstilte på boligmarkedet i Osloregionen? For å besvare problemstillingen har vi intervjuet seks aktører; Lørenskog Boligkontor, Selvaag Bolig/Utleiebolig, Bolig Norge, Grunnsteinen, Birk & Co og Fredensborg Bolig. Gjennom forskningen er det forsøkt å belyse interessante aspekter ved boligsosialt arbeid i forbindelse med vanskeligstiltes eieretablering, primært fra et utbyggers perspektiv. Forskningen løfter frem utfordringer og muligheter ved Husbankens låneordninger til private utbyggere, boligkjøpsmodeller for eieretablering og offentlig-privat samarbeid. Forskningsarbeidet belyser potensielle barrierer og mulighetsrom i det boligsosiale arbeidet og fokuserer i liten grad på å foreslå konkrete løsninger. I henhold til våre funn er det ingen av Husbankens låneordninger som direkte stimulerer til eieretablering av vanskeligstilte i Osloregionen, inkludert startlån. Flere av informantene opplever Husbanken som rigid og deres erfaringer med Husbankens låneordninger og praktiseringen av dem, kan ifølge informantene være til hinder for å oppnå det boligsosiale målet om eieretablering av vanskeligstilte. På grunn av lite fleksible låneordninger er det få mulighetsrom ved Husbankens låneordninger til private utbyggere som stimulerer til eieretablering slik de er i 2022. Våre funn tilsier at Husbanken, kommunene og private utbyggere alene ikke klarer å stimulere til eieretablering av vanskeligstilte i tilstrekkelig grad. Det fremgår av informantene som at det likevel finnes potensial i et offentlig-privat samarbeid for å oppnå den boligpolitiske målsettingen. Vi finner at boligkjøpsmodeller i regi av private utbyggere alene ikke har tilstrekkelig effekt på vanskeligstiltes eierpotensial. Offentlig-privat samarbeid i forbindelse med boligkjøpsmodeller er det virkemiddelet informantene anser som mest aktuelt i tiden som kommer. Forskningsarbeidet viser at virkemidlene for å oppnå målet allerede eksisterer og kan tas i bruk, men at det i stor grad avhenger av politisk vilje. Along with inequalities and equalities in the social housing policies, it is a paradox that those who struggle the most are also those who are obligated to the heaviest burden. An attributing factor is that the Norwegian housing market benefits those who own by offering tax benefits to people with already good economy, among other things. Those who are disadvantaged in the housing market face challenges in acquiring home ownership and receive little incentive in the rental market. One of the main goals in the national housing strategy “Everyone needs a safe home” (2021-2024) is to stimulate homeowner establishment by offering start-up loans. The purpose of this thesis is to evaluate alternatives, other than start-up loans, to meet the housing policies. The research question we have explored is: Are there any opportunities within The Norwegian State Housing Bank schemes for real estate developers that can stimulate ownership in the asset market for low-income household in the Oslo region? In order to answer this question, we have interviewed six informants; Lørenskog Boligkontor, Selvaag Bolig/Utleiebolig, Bolig Norge, Grunnsteinen AS, Birk & Co and Fredensborg Bolig. Through the research process we have attempted to illuminate interesting aspects of ownership establishment in social housing, primarily through the perspective of real estate developers. This thesis highlights both challenges and possibilities within The Norwegian State Housing Bank loaning system to real estate developers, establishment models for low-income households and private-public collaborations. In this thesis the main goal is to highlight possible barriers and possibilities in the social housing policies, rather than recommend specific solutions. According to our findings, none of the loans that The Norwegian State Housing Bank offer stimulates directly to owner-establishment of people with disadvantages in the Oslo region, including start-up loans. According to the informants, a handful of them perceive The Norwegian State Housing Bank as rigid, and their experiences with the loan schemes and their practice may, according to the informants, be a hurdle in order to achieving the goal of the owner 's establishment of disadvantaged people. Due to fixed loan schemes, there are few opportunities for private developers that stimulate owner’s establishment in 2022. Our findings indicate that The Norwegian State Housing Bank, the municipalities, and private developers alone, are unable to sufficiently stimulate the disadvantaged people to own their own property. However, based on statements from the informants there is still potential for public-private collaboration to achieve the housing policy ambition. We find that homepurchasing-models under the auspices of private developers alone do not have sufficient effect on the ownership potential to people with disadvantages. Public-private collaboration along with residence purchasing-models is the instrument the informants consider most relevant in the future. This thesis shows that the instruments to achieve the goal already exist and can be used, but that it largely depends on political will. M-EUTV

Hensikten med oppgaven er å undersøke på hvilke måter en bildebok kan skape muligheter for kritisk tenkning i begynneropplæringen. Oppgavens problemstilling lyder som følger: På hvilke måter kan en bildebok skape muligheter for kritisk tenkning i begynneropplæringen? For å belyse problemstillingen, er det utviklet to forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan bildeboka Pølsetjuven brukes for å fremme elevenes perspektivtaking og evne til å se sammenhenger? 2. Hvilke muligheter og hindringer for kritisk tenkning finnes i begynneropplæringsklasserommet på 2. trinn? Oppgaven har tatt del i prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen. KriT er et flerfaglig prosjekt, med et mål om å utvikle en didaktikk for kritisk tenkning i barneskolen. Min oppgave er et bidrag til dette forskningsfeltet. Gjennom videoobservasjon som metode, samt et kvalitativt intervju, har jeg samlet inn empiri, som er analysert. Resultatene er drøftet opp mot oppgavens teoretiske rammeverk, som blant annet består av kritisk tenkning, bildebøker, litterære samtaler og Klafki sin kategoriale danningsteori. Oppgaven ser på bildeboka som et praksisnært innhold med et potensiale for å belyse det mer abstrakte: kritisk tenkning. Resultatene som kommer frem, viser at arbeid med kritisk tenkning i begynneropplæringen er mulig. Bildeboka Pølsetjuven var innholdet, som la til grunnlag for elevenes arbeid med delelementer av hva det vil si å tenke kritisk. Resultatene viste at elevene i den aktuelle klassen, evnet å ta andre perspektiv og se sammenhenger. Ved å operasjonalisere begrepet, blir det lettere å oversette kritisk tenkning, for arbeid i klasserommet. Den litterære samtalen fungerte som en dialogisk arena, for å belyse elevenes tanker og tolkninger. Resultatene viste at tid ble en hindring i arbeidet med den kritiske tenkningen. Utvikling av kritisk tenkning skjer i et fellesskap, og vi må gi rom og tid for arbeid med dette. Viktigheten av å velge ut noe, blir understreket i denne oppgaven. The purpose of the thesis is to investigate in what ways a picture book can create opportunities for critical thinking in beginner education. The problem of the thesis is as follows: In what ways can a picture book create opportunities for critical thinking in beginner education? To shed light on the problem, two research questions have been developed: 1. How can the picture book Pølsetjuven be used to promote students' perspective-taking and ability to see connections? 2. What opportunities and obstacles for critical thinking exist in the beginner training classroom in the 2nd stage? The thesis has taken part in the project Critical Thinking in Primary School (KriT). This is a multidisciplinary project, with the goal of developing didactics for critical thinking in primary school. My thesis is a contribution to this field of research. Through video observation as a method, as well as a qualitative interview, I have collected empirical data, which has been analyzed. The results are discussed against the theoretical framework of the thesis, which includes critical thinking, picture books, literary conversations and Klafki's categorical theory of formation. The thesis looks at the picture book as a practical content with a potential to illuminate the more abstract: critical thinking. The results that emerge show that work with critical thinking in beginner education is possible. The picture book Pølsetjuven was the content, which formed the basis for the students' work with sub-elements of what it means to think critically. The results showed that the students in this class, were able to take other perspectives and see connections. By operationalizing the concept, it becomes easier to translate critical thinking, for work in the classroom. The literary conversation functioned as a dialogical arena, to illuminate the students' thoughts and interpretations. The results showed that time became an obstacle in the work with critical thinking. The development of critical thinking takes place in a community, and we must provide space and time for work on this. The importance of choosing something, is emphasized in this thesis.

I denne oppgaven studerer jeg effekten av gjeldsgradskravet i boliglånsforskriften på husholdningenes gjeldsopptak og lånerente. Ved hjelp av mikrodata for boligtransaksjoner og skattemeldinger bruker jeg en bunching-analyse og en difference in differences-metode for å estimere effekten av dette kravet på henholdsvis husholdningenes gjeldsgrad og deres impliserte lånerente i 2017. Jeg finner ingen signifikant effekt av gjeldsgradskravet på utlånsvolum, hverken på ekstensiv margin (om man låner eller ikke) eller intensiv margin (hvor mye man låner). Samtidig finner jeg at bankene tar seg mer betalt for å utstede lån med en gjeldsgrad over fem etter at kravet ble innført. Den estimerte lånerenten for husholdninger som har gjeldsgrad over fem, øker med 0.3 prosentpoeng som følge av innstrammingen i forskriften.

Barnevaksinasjonsprogrammet 2021 Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge, og tilbys alle barn og unge som oppholder seg i Norge. I 2021 ble vaksiner mot 12 sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG), og barn født før svangerskapsuke 32 fikk tilbud om en ekstra dose seksvalent vaksine0F0F[1] ved alder 6-8 uker for å redusere risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Det er en høy og stabil oppslutning om vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge til tross for at koronapandemien har vært svært ressurskrevende. Det viser at programmet og systemet for å gi barnevaksiner er robust, og at det er høy tillit til rådene om vaksinering av barn. Mens WHO har varslet om at pandemien har utfordret mulighet til å gjennomføre barnevaksinasjoner i mange land og områder, hadde Norge en like høy vaksinasjonsdekning som tidligere år. Det er generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot. Det viser effekten av et vaksinasjonsprogram med høy oppslutning. Det er en nedgang i antall meldte bivirkninger i 2021. Meldte mistenkte bivirkninger gir ikke grunn til å endre gjeldende anbefalinger for vaksiner som benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet. Påvirkning av koronapandemien Smittevernrestriksjonene under koronapandemien har ført til en reduksjon i alle smittsomme sykdommer det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet, i tillegg til nedgang også av andre vanlige infeksjoner som barn får. Konsekvensene av mindre smitte blant barn er lite naturlig boostring og ujevn fordeling av infeksjoner, med risiko for mer infeksjoner blant barn ved gjenåpning av samfunnet. Det ble sett tydelig i Norge for respiratorisk syncytialvirus (RSV) høsten 2021 da sesongutbruddet av RSV kom uvanlig tidlig og ble vesentlig større enn tidligere toppår. For 2022 kan det sannsynligvis bli lignende situasjoner for andre infeksjoner som for eksempel influensa. Med lavere vaksinasjonsdekning hos barn i mange land under koronapandemien, i tillegg til nedskalert overvåking av barneinfeksjoner på grunn av covid-19, er systemene for å hindre og tidlig oppdage utbrudd med meslinger svekket. Meslinger vil sannsynligvis være den første vaksineforebyggbare infeksjonen som vil øke i 20221F1F[2]. Det antas at det vil bli flere tilfeller av meslinger også i Norge på grunn av import og økt reiseaktivitet, men med en stabilt høy vaksinasjonsdekning her i landet, vil store utbrudd være usannsynlig. Det kan også bli økning i kikhoste, som siden mars 2020 har vært på historisk lavt nivå. I 2021 ble det kun meldt om 39 tilfeller av kikhoste, mot 2534 tilfeller i 2019. I motsetning til meslingevaksinen, som gir svært høy og langvarig beskyttelse allerede fra første dose, gir fullvaksinering med tre doser kikhostevaksine kun beskyttelse i noen år (4-12 år). I tillegg er det barna i alder før første vaksinedose (3-månedersalder) som er mest utsatt for alvorlig sykdom. De kan få passiv beskyttelse ved maternell vaksinasjon - at den gravide kvinnen vaksineres i svangerskapet, og overfører antistoffer til barnet før fødsel. Det er vist at maternell vaksinasjon mot kikhoste beskytter spedbarn mot alvorlig infeksjon de første tre levemåneder. Land som ikke har tilbud om slik vaksinasjon, vurderer nå å innføre dette for å være i forkant av en eventuell infeksjonsbølge. Norge utredet maternell vaksinasjon mot kikhoste i 2019, og på det tidspunktet var det ikke aktuelt å innføre på bakgrunn av den epidemiologiske situasjonen. Hvis forekomsten av kikhoste hos større barn og voksne øker i 2022 og 2023, kan imidlertid dette endres, og vi må på nytt vurdere om slik vaksinasjon bør inkluderes som en utvidet del av barnevaksinasjonsprogrammet. [1] Seksvalent vaksine = kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hepatitt B og Hib. [2] WHO news release, 27.april 2022, Unicef and WHO warn of perfect storm of conditions for measles outbreaks affecting children

Hensikten med denne oppgaven er å eksperimentelt verifisere litteraturen som peker på at no-mix vanadium redoks flytbatterier (VRFB), utnytter elektrolytten bedre enn, og har høyere virkningsgrad enn, mer konvensjonelle totanksdesign. Selskapet som har bidratt med oppgaven og veiledning, Bryte AS, er et norsk oppstartselskap som utvikler VRFB og jobber med å kommersialisere denne typen batterier i det norske markedet. Eksperimentene har vært utført ved NTNUs fornybarlaboratorie, med utstyr fra NTNU og Bryte AS. For å danne et bilde av karakteristikkene til de to designtypene ble forsøkene utført over flere flythastigheter og strømtettheter på en enkeltcelle, i motsetning til en cellestack som benyttes av et batteri i kommersiell drift. Eksperimentene har vært gjort så enkle som mulig for å gi tilstrekkelig med tid til forsøk, feilsøking og identifisering av potensielle feilkilder. Fra forsøkene ble det hentet ut data som på bakgrunn av potensielle svakheter ved testmetode ikke nødvendigvis er konklusiv, men viser trender mot at totanksdesign utnytter elektrolytt bedre enn no-mix, samtidig viser de at no-mix-designet er mer energieffektivt enn totank. På tross av disse resultatene har gruppen fortsatt tro på et no-mix design og at underliggende teori er solid, og at bedre kontrollerte forsøk med større tilgjengelig tidsramme vil gi et helt annet bilde. The purpose of this thesis is to experimentally verify the literature which indicates that no-mix VRFB utilize the electrolyte better than, and have a higher efficiency than, more conventional two-tank designs. The company that has contributed with the task and guidance, Bryte AS, is a Norwegian start-up company that develops VRFB and works to commercialize this type of batteries in the Norwegian market. The experiments have been performed at NTNU's renewable laboratory, with equipment from NTNU and Bryte AS. To form a picture of the characteristics of the two design types, the experiments were performed over several flow rates and current densities on a single cell, as opposed to a cell stack used by a battery in commercial operation. The experiments have been made as simple as possible to provide sufficient time for experimentation, troubleshooting and identification of potential sources of error. From the experiments, data were extracted which, based on potential weaknesses in the test method, are not necessarily conclusive, but show trends towards two-tank design utilizing electrolyte better than no-mix, but they also show that no-mix is more energy efficient than two-tank. Despite these results, the group still believes in a no-mix design and that the underlying theory is solid, and that better controlled experiments with a larger available time frame will give a completely different picture.

Problematikken med dagens inntektsgrense og rettshjelpsutvalgets nye forslag til beregningsgrunnlag.

Oppgaven er en diskursanalyse av den norske popdebatten på 1960-tallet. Teoretisk bygger den på Michel Foucault. Kildene er hentet fra Nasjonalbiblioteket og NRK. Oppgaven undersøker hvorfor pop var så vanskelig å plassere og beskrive med periodens syn på kunst og kultur, og hvordan det at en Melodi Grand Prix-låt hadde intetsigende tekst kunne sette sinnene i kok i hele landet. Utgangspunktet for oppgaven er musikken som var på VG-lista fra lista ble grunnlagt i 1958 og til utgangen av 1969. Sentrale artister er Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Bjørg & Per Gunnar, Arne Bendiksen, Ole Ivars og Inger Lise Rypdal. Oppgaven handler mer om slagermusikk enn rock. Det viktigste funnet er at deltakere på begge sider av debatten la til grunn at popmusikk befant seg på bunnen av et objektivt musikalsk hierarki. Popmusikken ble forsvart med at den var avslappende, gav barn en vei inn i musikkens verden eller husmoren noe å nynne på mens hun vasket opp, men svært sjeldent med at den hadde en kunstnerisk dimensjon. Et annet funn er at det blant popfolk hersket et sterkt mishag til den sentimentale og gammeldagse stilen som ble kalt søtsuppe, selv om denne stilen var veldig populær.

I denne oppgaven har målet vært å kaste lys over politiske aktørers forståelse, diskusjon og forvaltning av arter. Forholdet mellom et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og politikk har blitt utforsket, og et mål har vært å få innsikt i konflikter og argumentasjon som er benyttet. For å oppnå dette har to tema vært belyst: Naturvernlovgivning og rovdyr. Dokumenter fra politiske aktører har utgjort kildematerialet. Jeg argumenterer for at forvaltning og forståelsen av arter har gjennomgått endringer. I 1970 var det tilstrekkelig å ivareta truede dyrearter ved å frede dem fra menneskelig inngripen. I 2009 var alt artsmangfold, truet eller ikke, ansett som viktig å ivareta gjennom bærekraftig bruk og vern. Alle arter var en del av et økosystem, og økosystemene var viktig for menneskenes videre samfunnsutvikling og overlevelse. Dette impliserte at alle arter og hele natursystemet ble viktig på en ny måte. Jeg har sett at denne endringen er en del av et nytt syn på hvorfor naturen var viktig å bevare, og at vitenskapelig, globalisert kunnskap hadde betydning for denne endringen. Rovdyr, på den andre siden, ble forstått som annerledes enn alt annet artsmangfold. Disse dyrene generte en annen politisk debatt. Deres forhold til mennesker var annerledes, og de kunne representere en trussel mot mennesker fordi de besatt en makt ingen andre arter hadde. Rovdyrene ekspanderte inn i den menneskelige sfære, mens andre arter var et objekt for menneskelig ekspansjon. Rovdyr ble gjennom aktive handlinger av politiske aktører separert fra annet artsmangfold, og diskutert som et eget politisk felt. Hvordan natur blir diskutert, forstått og forvaltet er et resultat av tolkninger av den, og er ikke gitt på forhånd. In present time there is pressure on biological diversity and species in Norway. This is part of larger, global issues related to the decline of nature, environmental issues and climate change. This has impact on the human lifestyle and our relationship to nature. These changes are therefore important and interesting to study in a historical perspective. This study has aimed to shed light on political participants understanding, discussion and actions toward species. In addition the relationship between a scientific knowledge base and politics have been investigated. My goal has been to gain insight in conflicts and arguments related to the management of species. To achieve this, two main themes have been the subject of investigation: Nature conservation laws and the management of predators. Documents from political participants have been my main source of information. I argue that the management of species have been the subject of change. In 1970 it was considered sufficient to preserve endangered animal species by shielding them from human action and influence. In 2009 all species, endangered or not, were considered important to preserve. All species were part of an ecosystem, important to the human society in a fundamental way. This implied the importance of regulations and controlling all parts of nature, including how looking after species has been considered efficient. I have found that this change are related to a new view on why nature is important to preserve, and that global natural science have an influence on this view. Predators, on the other hand, are viewed as dissimilar from all other species. They generate another debate: Their relationship to humans are different. These species can be seen as a threat against humans because they embody a different form of power than any other species. They expand into the human sphere, where other species are a subject of human expansion. Therefore, predators are separated from the management of other species. This is the result of actions from political participants. The analysis shows how nature are discussed, understood, and managed as a result of interpretations, and not a given fact. Historie mastergradsoppgave HIS350 MAHF-HIS MAHF-LÆHR

Når individer ser en serie med hyppig visuelle stimuli og blir bedt om å rapportere to mål (T1 og T2) blant distraherende stimuli, oppstår et oppmerksomhetsblink (AB), en redusert evne i rapportering av det andre målet når det følger det første målet innen 500ms. AB størrelse og venstre synsfeltfordel, som ofte rapporteres ved behandling av hyppige stimuli, er underlagt både bottom-up og top-down kontroll. Meditasjonsteknikker, spesielt ‘open monitoring meditation’ (OMM) og ‘focused attention meditation’ (FAM), kan ytterligere modulere disse effektene. Vi brukte atferdsdata og elektroencefalografi (EEG) data for å undersøke effekten av en kort OMM- versus FAM-økt og deres påvirkning på oppmerksomhetsallokering i en AB-oppgave. Totalt 21 deltakere uten forutgående meditasjonserfaring deltok i en 20-minutters FAM- eller OMM-økt før de gjennomførte AB-oppgaven. For å undersøke lateraliseringseffekter ble T2 presentert enten på samme plass som, eller til venstre eller høyre i lik avstand fra, fikseringspunkt i midten. Repeterte målinger ANOVA for atferdsdata viste signifikante forskjeller hva gjelder annerkjennelsesnøyaktighet mellom gruppene, med høyere presisjon (redusert AB-størrelse) i OMM versus FAM gruppen. EEG-dataene viste større oppmerksomhetsallokering til T2 (høyere amplitude av P300-komponenten) for OMM versus FAM gruppen og forskjeller i delta-, theta- og gammafrekvensbånd. Kort meditasjon påvirker atferds korrelater som AB-størrelse, EEG-oppmerksomhetsmarkører og stedsspesifikke ERSP-effekter over flere frekvensbånd hos nybegynnere. When individuals view a rapid series of visual stimuli and are asked to report two targets (T1 and T2) among distractors, an attentional blink (AB) occurs that is, reduced performance in reporting the second target when it follows the first target within 500ms. AB magnitude as well as left visual field advantage, which is often reported when processing rapid stimuli, are subject to bottom-up and top-down control. Meditation types, in particular ‘open monitoring meditation’ (OMM) and ‘focused attention meditation’ (FAM), can further modulate these effects. We used both behavioral and electroencephalography (EEG) data to determine how a brief OMM versus FAM session impacts attention allocation in the AB task. A total of 32 participants without prior meditation experience engaged in a 20-minute FAM or OMM session before completing the AB task. To investigate lateralization effects, T2 appeared either center, left, or right of fixation in equal proportions. For the behavioral data, repeated-measures ANOVA on T2 recognition accuracy revealed significant differences between groups, with higher accuracy (i.e., reduced AB magnitude) in the OMM versus the FAM group. For the EEG data, we found greater attention allocation to T2 (higher amplitude of the P300 component) for the OMM versus the FAM group and differences in delta, theta, and gamma frequency bands. Single brief meditation session administered to novices has distinct effects on behavioral correlates of AB magnitude, EEG attention markers and location specific ERSP effects across several frequency bands. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360 INTL-JUS INTL-MED INTL-KMD INTL-SV INTL-HF MAPS-PSYK INTL-MN INTL-PSYK

Master of Science in Business, Accounting and Business Control - Handelshøyskolen BI, 2021 Purpose - The Master thesis aims to understand how Beyond Budgeting (BB) as a Management Control System (MCS) has been designed and used in companies of different sizes. Research design - We apply an interview-based, multi-case study approach on four Norway-based companies, (2 SMEs vs 2 MNCs). The case descriptions follow Malmi & Brown’s MCS-as-a-package (2008), while the Findings, and subsequent Discussion compare the four cases along the 12 BB principles of Purpose, Values, Transparency, Organization, Autonomy, Customers, Rhythm, Targets, Plans & Forecasts, Resource Allocation, Performance Evaluation, and Rewards. Findings – ‘Autonomy’, ‘Transparency’, and ‘Resource Allocation’ are highlighted as the key BB principles. MNCs focus on ‘Autonomy’ and accountable teams to a greater extent than SME. As compared to SMEs, MNCs implement broader control spans by means of performance planning systems which, in turn, promotes a higher level of ‘Transparency’ in the MNCs due to higher accessibility of information. Additionally, MNCs use matrices of spending limits for ‘Resource Allocation’, while SMEs exhibit more centralized decisionmaking due to the higher financial risk of erroneous allocation decisions. We find that size is a non-determining factor in explaining differences in the use and customized design of BB principles while the scalability of BB is unproblematic. In practice, the use of BB is intertwined with both a change trajectory and the use of other control tools (Agile, Better Budgeting, OKRs, BSC), making any claims towards specific effectiveness difficult to support. Limitations - The selected SME case companies are best approximations and resemblant of medium-size rather than small-size companies. Only a limited, existing research-based analysis of the 12 BB principles was provided. Topics for future research include using an alternative MCS framework for analysis (Van der Stede & Merchant, 2017; Simons, 1995b) and the influence of corporate governance on BB implementation preferences and pathways. Originality/value – The thesis is the only case study thus far which addresses the praxis of the BB principles from a configurational perspective, both theoretically (Malmi & Brown MCS-as-a-package) and practically (SMEs vs MNCs). Keywords Beyond Budgeting, SMEs, MNCs, Management Control System, Beyond Budgeting Principles

Covid-19 er et virus som har rammet markeder i samfunn over hele verden. Forbrukslånmarkedet i Norge er et av mange markeder som har blitt påvirket av pandemien. Når husstander eller enkeltpersoner opplever økonomiske problemer, ønsker å gjøre noe gøy, eller kjøpe fine ting er det mange som benytter seg av kredittkort eller forbrukslån. Spesielt økonomiske problemer er en viktig del å se på. Nesten alle nyhetsartikler de tre første månedene med koronaspredning rundt i samfunnet har vi lest om ekstreme permitteringsbølger og arbeidsledighet. Det var fremstilt på en slik måte at det virket som at flertallet av befolkningen ble hardt påvirket økonomisk av koronapandemien. Slik viser det seg å ikke være. Funnene vi har gjort gjennom kildene vi har brukt i oppgaven og den kvalitative metoden viser at flertallet av befolkningen ikke er økonomisk rammet av koronapandemien. Tvert imot viser funnene at folk nå har bedre råd fordi man bruker mindre penger og fordi man har blitt mer oppmerksom på økonomien sin. For å forstå markedssituasjonen har vi gått nærmere inn på utviklingen forbrukslånmarkedet har hatt fra finanskrisen og frem til i dag. Markedet har vært i sterk vekst siden finanskrisen noe som skyldes mangel på regulering og et svært attraktivt marked for tilbyderne. Det har kommet mange nye aktører inn i markedet som spesialiserer seg på forbrukslån sammen med eksisterende aktører som har diversifisert bankvirksomheten sin til forbrukslånmarkedet. Mangel på regulering har ført til at banker i stor grad har kunnet opptre som de selv ønsker og har hatt muligheten til å selv vurdere hva man regner som en god og dårlig kunde. Dette åpnet opp muligheten for kunder som fikk avslag hos eksisterende banker i markedet til å forsøke å søke lån i de nye bankene i markedet. Grunnet dårlige kredittvurderinger fikk kundene tilbud fra minst en bank selv om de ikke kunne betjene lånet, noe som førte til at mange kunder havnet inn i en refinansieringsspiral. Hovedårsaken til at nedgangen av vekst i markedet vil fortsette er gjeldsregisteret sammen med forskriftsreguleringen. Koronapandemien er bare en av flere årsaker til nedgangen, men kan ha bidratt til ytterligere nedgang mot det vi har sett før. Når koronapandemien går mot slutten, tror vi det vil komme en liten økning i veksten i markedet for forbrukslån fra det punktet det er på i dag. Det vil ikke nødvendigvis si at det kommer til å være vekst i markedet, men at nedgangen trolig blir mindre enn i dag. Dette tror vi fordi befolkningen har mye å ta igjen av reiser og aktiviteter hvor forbruket i samfunnet da vil øke. Endringen av veksten i markedet etter korona tror vi kommer til å bli midlertidig. Sammen med gjeldsregisteret og utlånsforskrifter så er det en ny regulering kalt kapitalkravs-forordningen som trolig trer i kraft tidsmessig som land begynner å åpne opp igjen. Forordningen omhandler økt kapitaldekning på misligholdte lån og krever at misligholdte lån skal nedskrives med 100% i løpet av tre år som misligholdt, noe som vil føre til at gamle misligholdte lån i porteføljen til bankene må nedskrives. En massenedskrivning av misligholdte lån kan på kortsikt føre til at bankens utlånsevne vil bli svekket. En annen viktig faktor som er svært aktuell er forslag fra Finansdepartementet om endring i utlånsforskriften hvor det blant annet foreslås å fjerne fleksibilitetskvoten og redusere maks gjeldsgrad. Covid-19 is a virus that has hit markets in communities around the world. The consumer loan market in Norway is one of many markets that have been affected by the pandemic. When households or individuals experience financial problems, want to do something fun, or buy nice things, many people use credit cards or consumer loans. Financial problems in particular are an important part to look at. Almost all news articles in the first three months of corona spread around society we have read about extreme redundancy waves and unemployment. It was presented in such a way that it seemed that the majority of the population was severely affected economically by the corona pandemic. This is how it turns out not to be. The findings we have made through the sources we have used in the thesis and the qualitative method show that the majority of the population is not financially affected by the coronary pandemic. On the contrary, the findings show that people now have better advice because they spend less money and because they have become more aware of their economy. To understand the market situation, we have taken a closer look at the development the consumer loan market has had from the financial crisis until today. The market has been growing strongly since the financial crisis due to a lack of regulation and a very attractive market for providers. Many new players have entered the market specializing in consumer loans together with existing players who have diversified their banking business into the consumer loan market. Lack of regulation has meant that banks have largely been able to act as they wish and have had the opportunity to assess for themselves what is considered a good and bad customer. This opened the possibility for customers who were rejected by existing banks in the market to try to apply for loans from the new banks in the market. Due to poor credit evaluation, customers received offers from at least one bank even though they could not service the loan, which led to many customers ending up in a refinancing spiral. The main reason why the decline in market growth will continue is the debt register together with the regulatory regulation. The coronary pandemic is only one of several reasons for the decline in growth but may have contributed to a further decline compared to what we have seen before. When the corona pandemic comes to an end, we believe there will be a slight increase in the growth of the consumer loan market from the point it is at today. This does not necessarily mean that there will be growth in the market, but that the decline will probably be smaller than today. We believe this because the population has a lot to gain from travel and activities where consumption in society will then increase. We believe that the change in growth in the market after the corona will be temporary. Together with the debt register and lending regulations, there is a new regulation called the Capital Requirements Ordinance (directly translated) or backstop regulation that will probably enter into force in time as countries begin to reopen. The regulation deals with increased capital adequacy on non-performing loans and requires that non-performing loans is written down by 100% within three years as non-performing. This will lead to old non-performing loans in the banks' portfolio having to be written down. A mass write-down of non-performing loans may in the short-term lead to the bank's lending ability being weakened. Another important factor that is very relevant is the proposal from the Ministry of Finance to amend the lending regulations, where it is proposed, among other things, to remove the flexibility quota and reduce the maximum debt ratio.

Seilskutetiden var en dramatisk tid. Sjømenn utførte farefulle oppgaver med lite sikkerhet og lav lønn.1 I den sammenhengen ble det i 1820 opprettet en Understøttelseskassen for uheldige sjømenn i Risør by og tolldistrikt. Understøttelseskassen er betegnelsen på både en forening og dens forsikringsordning. Dette var en privat forsikringsordning der lokale sjøfolk støttet hverandre ved uhell. Understøttelseskassen sørget for understøttelse (økonomisk støtte) og sykeforsikring for lokale sjømenn og deres etterlatte. Foreningens medlemmer betalte en sum til understøttelseskassen, slik at de ved uventede uheldige situasjoner kunne søke om støtte derfra. Denne forsikringen var knyttet til de underordnede sjømennene på skipene, men ikke til skipsredernes tap ved forlis. Om rederne mistet skip eller last, måtte dette tapet dekkes på andre måter. Likevel ga redere størst bidrag til kassen, og kassen kunne komme dem til gode ved at de kunne ta opp lån der. Grunnen til at jeg vil skrive om dette temaet, er at det kan bli et supplerende bidrag til Kuben museum og arkiv, da de har fortalt at de fokuserer på seilskutetiden nå, og at de ikke har skrevet mye om akkurat min del av emnet. Temaet er også spennende å kunne formidle om ved skoler da det kan knyttes til elevenes egne slektninger. Ifølge Utdanningsdirektoratet opplever elever mer motivasjon når temaer oppleves som relevante, og jeg har selv sett elever bli engasjerte når de får høre om sine egne slektninger i historisk kontekst.

I denne masteroppgaven blir Ole Robert Sunde sin roman Penelope er syk lest med vekt på å kartlegge og forstå samspillet mellom de intertekstuelle og intratekstuelle strategiene i teksten.

Denne evalueringen tar for seg samarbeidet mellom OsloMet ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) og fem universitetsskoler i Oslo og Viken. Samarbeidet er et svar på regjeringens nasjonale strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningen, ‘Lærerutdanning 2025’. Målet med evalueringen har vært å vurdere mål, aktiviteter og resultater, samt hvordan selve samarbeidet mellom GFU og skolene har fungert, med sikte på å lære av piloten for å oppskalere samarbeidet. Evalueringen ble gjennomført i perioden fra februar til november 2020.

Denne rapporten beskriver prosessen gjennom vårt Bachelorprosjekt fra januar til juni 2021. Den gjennomgår reisen vår gjennom utforming og utvikling av Rebel Cash applikasjonen vi laget for vår kunde. Dette prosjektet var et proof of concept for vår kunde Rebel (Entra ASA), for å vise dem mulighetene de har med denne applikasjonen. Vårt mål var å produsere en betalingsapplikasjon som kunden kunne videreutvikle etter overlevering fra oss, med en in-house valuta. Vi har hatt fokus på funksjonalitet som kan vise potensialet med applikasjonen og brukervennlighet. Dette kommer frem i rapporten gjennom beskrivelse av designsprintene, brukertestene og forankring i forskning.

Oppgaven omhandler Otto Nordenskjölds vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis i årene 1901-03. Strukturelt er oppgaven todelt. Den første delen kartlegger og drøfter hendelsesforløpet, resultater og eventuelle krevende forhold – og argumenterer for at dette var en «vitenskapelig prestasjon». Den andre delen vil deretter belyse de faktorene som skulle til for å gjennomføre dette forskningsarbeidet.

Oppdragsgiver: Kompetanse Norge Denne rapporten beskriver utviklingen av et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for karriereveiledere i den digitale karriereveiledningstjenesten Karriereveiledning.no. Utviklingen har vært organisert som et prosjekt etter prinsippene for samarbeidsdrevet innovasjon. Høgskolen i Innlandet har vært faglige samarbeidspartnere i prosessen som har bestått av til sammen fire såkalte læringsaksjoner. I hver læringsaksjon har ulike dimensjoner ved kvalitetssikring og kvalitetsutvikling blitt drøftet med karriereveiledere og ledere for tjenesten med utgangspunkt i faglige oppspill fra ansatte ved Høgskolen. Hensikten med en slik arbeidsform har vært å skape eieforhold til det å bedrive kvalitetsarbeid parallellt med utviklingen av et konkret kvalitessystem. Rapporten presenterer avslutningsvis forslag til system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Dette er ikke ment som det endelige systemet, men som en struktur for videreutvikling av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i tråd med framtidige behov hos enkeltindivider og samfunnet som helhet for profesjonell karriereveiledning.

Bakgrunn: Oslo er en av byene i Norge med høyest andel innvandrere (33 %). Forskning viser at nyankomne innvandrere kan oppleve kostholdsutfordringer i forbindelse med overgangen til et nytt land. De kan også oppleve økt forekomst av livsstilssykdommer som diabetes over tid. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere med lave norskferdigheter er særlig sårbare grupper. Omstendigheter rundt migrasjonsprosessen, lave norskferdigheter og variert grad av utdannelse fra hjemlandet kan gjøre overgangen til et nytt land utfordrende. Et stort fokus bør derfor rettes mot integreringsarbeidet, gjennom å øke innvandreres helse- og språkkompetanse og gi de som arbeider med innvandrere noen gode redskaper i møte med gruppen. Det kultur- og språktilpassede kostholdsmateriellet for innvandrere «Sunn Start mat og helse» er evaluert med gode resultater. Det ble derfor valgt som et verktøy å bruke i det nye prosjektet ‘Sunn start mat og helse 2017-2020’. Materiellet skulle brukes ved matlagingskurs og andre kostholdsrelaterte tiltak i prosjektet. Målgruppe: Primærmålgruppen i prosjektet er personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn som er brukere av innvandrerorganisasjoner, frisklivssentraler og beboere på mottak. Sekundærmålgruppen er i hovedsak de som arbeider med primærmålgruppen. Målsetting: Å bidra til å gjøre overgangen til et nytt land lettere gjennom å bygge kompetanse om kosthold hos primærmålgruppen. Implisitt innebærer dette å samtidig bygge kompetanse om kultursensitivitet, veilede sekundærmålgruppen i bruk av Sunn start-materiellet og videreutvikle verktøy for sekundærmålgruppen. På den måten ønsker prosjektet å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Metoder: Kvalitative og kvantitative metoder ble benyttet i evalueringen av prosjektet. Resultater: 166 ansatte og frivillige har fått kurs og veiledning i bruk av Sunn start-materiellet. I tillegg er det gjennomført 6 ulike tiltak over kortere og lengre perioder, hvor materiellet har blitt benyttet. Høsten 2017 ble det gjennomført matlagingskurs over 6 uker med personer fra Ila integreringsmottak. Høsten 2018 og våren 2019 ble det gjennomført teorikurs med praktiske oppgaver og konkreter for deltakere i introduksjonsprogrammet, på språkkaféen Møteplassen i bydel Grünerløkka. I februar 2019 ble det gjennomført matkurs for enslige mindreårige og deltakere i introduksjonsprogrammet i samme bydel. Våren 2019 ble det gjennomført et fordypningskurs i samarbeid med Bydelsmødre. Høsten 2019 ble det gjennomført teorikurs over 6 uker med konkreter på Yrkesrettet norskopplæring Stovner. Høsten 2020 ble det benyttet tilpasset materiell på minikurs ved Stovner frisklivssentral. I prosjektperioden ble det også utviklet en flippover som har blitt evaluert og det ble gjennomført en større kartlegging om bruk av materiellet. Resultatvurdering: Tilbakemeldinger fra deltakere, ansatte og frivillige viser at primærmålgruppen har fått med seg ny og nyttig kunnskap om mat og helse og at de har fått bedre norsk språk. Flere i sekundærmålgruppen har også gitt tilbakemeldinger om at materiellet er lett å ta i bruk og at det er tilpasset målgruppen. Oppnådde effektmål: Vi vurderer at prosjektet har bidratt til å gjøre overgangen til det norske samfunnet enklere for primærmålgruppen, uavhengig av botid. Dette ved at de viser økt forståelse for sammenhenger mellom helse og kosthold, samt bedret språkforståelse. Veien videre: Verktøy og materiell som er utarbeidet i løpet av prosjektperioden skal gjøres tilgjengelig for andre som ønsker å igangsette varige mat og helsetiltak for primærmålgruppen

Tema i denne oppgaven er om relasjonskompetansen og kommunikasjonsferdigheter hos leder har betydning for å ivareta og beholde sykepleiere i en kunnskapsorganisasjon som spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for denne oppgaven er at det er en kjent sak at det vil mangle sykepleiere i Norge de neste årene, og at dette vil få store konsekvenser for helsevesenet. På mange sykehusavdelinger er det store turnover og det er vanskelig å rekruttere og få sykepleierne til å bli over tid i avdelingene. Dette temaet har engasjert oss og vi har ønsket å se på forholdet mellom leder og medarbeider for å se om relasjonsledelse og kommunikasjonsferdigheter hos leder har betydning for om sykepleierne blir. Den vitenskapsteoretiske forankringen er en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming inspirert av Heidegger og Gadamer, hvor vi har søkt å innhente beskrivelser om informantenes hverdag ut i fra informantenes eget perspektiv. Den teoretiske rammen for oppgaven tar utgangspunkt i hvordan norske sykehus er organisert med helseforetaksmodellen, og hvilken styringsform som er gitt. Vi har sett på hvilke rammer lederne har i helseforetakene og hva som kjennetegner kunnskapsorganisasjoner slik som sykehusene er. Dette er sett i lys av Mintzberg teori om organisasjoner. Vi har også tatt for oss forskjellige ledelsesformer som har betydning for problemstillingen. Dette er oppgaveorientert ledelse, situasjonsbestemt ledelse, relasjonsledelse, tjenende ledelse og Patricia Benner sin teori om fagutvikling og kompetanse heving fra novise til ekspert, og teori om kommunikasjon. Den metodiske tilnærmingen i oppgaven har vært en kvalitativ metode med et fortolkende design, og datagrunnlaget har vi fått gjennom intervjuer med sykepleiere og en leder. Dataanalysen er gjennomført med utgangspunkt i en kvalitativ innholdsanalyse og meningsforståelse. Oppgavens sentrale funn viser syv hovedkategorier som vi har drøftet i forhold til de sentrale teorier. Disse hovedkategoriene har vi kalt, det høyspesialiserte miljøet, gullbeholdningen, lederrollen fra leders perspektiv, lederrollen fra de ansattes perspektiv, betydningen av god kommunikasjon og relasjon mellom leder og medarbeider, forvaltning av personalressurser, fra novise til ekspert. Ut i fra disse funnene kommer det frem at medarbeiderne legger vekt på at lederen er til stede, viser medarbeiderne tillit, ser den enkelte ansatte og følger opp den ansatte når vedkommende har står i krevende situasjoner. Medarbeiderne er også opptatt av at det er lederen som skal sørge for god drift av avdelingen og tilrettelegge for fagutvikling og kompetanseheving. Medarbeiderne vektlegger god kommunikasjon og god relasjon til sin leder som viktig for at de skal ha det bra i hverdagen. Lederen på sin side er opptatt av kommunikasjon og relasjonsbygging i sitt lederskap, men har utfordringer med at tiden ikke strekker til. Kontrollspennet er stort, der lederen har personalansvar for mellom 40 – 60 medarbeidere og skal i tillegg utføre mange administrative funksjoner. Lederen må også drifte innenfor de rammene som helseforetaket har gitt. Konklusjonen er at det er kunnskap og tanker om betydningen av relasjonsledelse og kommunikasjonsferdigheter blant alle våre informanter, men det er en del ressursmessige begrensinger, for å praktisere dette i tråd med ønsker og forventninger. De som blir i avdelingen har tilpasset seg organisasjonsstrukturen og fagbyråkratiet, og det er møte med pasientene som er den største drivkraften for de ansatte.

Sammendrag Tema og problemstilling Dette er en komparativ casestudie med fokus på hvordan organisasjonskultur kan påvirke kunnskapsdeling i team. Dette er videre avgrenset til å omhandle hvordan maktforskjeller og psykologisk trygghet kan påvirke kunnskapsdeling, med fokus på de ansattes opplevelse av dette. Studien er gjennomført i økonomi- og revisjonsavdelingene i Grant Thornton, som henholdsvis arbeider i midlertidige og permanente teamstrukturer. Teamstrukturene, samt ulike bransjespesifikke faktorer har dermed vært et naturlig skille mellom casene og utgangspunktet for denne komparative casestudien. Kunnskapsdeling er en avgjørende konkurransefordel for organisasjoner, da det bidrar til effektivitet, utvikling og ny, felles kunnskap (Srivastava et al., 2006; Wang & Noe, 2010). Samtidig er teamarbeid en voksende trend, som viser seg å være hensiktsmessig i dagens dynamiske, uforutsigbare og komplekse samfunn. Dette ved at teamarbeid kan medføre større tilpasningsevne, produktivitet og kreativitet enn en person kan oppnå alene (Afflerbach, 2020; Deloitte, 2019; Edmondson, 2003, 2019). Teamarbeid kan struktureres svært ulikt, blant annet som følge av tidsmessige begrensninger. Midlertidige team er gjerne samlet for å utføre en bestemt oppgave innen en begrenset tidsramme, denne formen for team er blitt mer utbredt i dagens arbeid- og organisasjonssettinger (Dalal et al., 2017; Hyllengren et al., 2011; Lv & Feng, 2020). Permanente team derimot, kjennetegnes ved at de er fortsettende, langvarige og permanente. Dette blir gjerne sett på som den tradisjonelle måten å strukturere teamarbeid på (Cohen & Bailey, 1997). Psykologisk trygghet blir av Edmondson (2019) blant annet definert som en opplevelse av rom for å gjøre feil og ta risikofylte handlinger, samt trygghet til å spørre om hjelp og gjensidig avhengighet mellom teammedlemmer. Det blir gjerne omtalt som en kritisk betydning på teamets resultater, som følge av at teamarbeid stiller krav om å integreres i hverandres perspektiver samt dele informasjon og ideer med hverandre for å oppnå ønsket resultat (Bunderson & Boumgarden, 2010; Edmondson & Lei, 2014) og dermed påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter mellom teammedlemmene (Bai et al., 2016; Carmeli et al., 2009; Mittal & Dhar, 2015). Videre er det diskutert i litteraturen hvordan personer med makt kan påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter. Dette fremkommer som svært relevant da personer med makt kan tilrettelegge for kunnskapsdelingsaktiviteter ved å påvirke personers tro, holdninger og handlemåter (Hill, 2016; Hislop et al., 2018; Wang & Noe, 2010). Teamprosesser kan dermed være ineffektive som følge av mangel på opplevd psykologisk trygghet i teamet, som eksempelvis kan oppstå som følge av utfordringer knyttet til maktforskjeller mellom teammedlemmene (Edmondson, 2019; He et al., 2014; Srivastava et al., 2006; Wang & Noe, 2010). Dermed gir litteraturen grunnlag for å anta at maktforskjeller og psykologisk trygghet kan påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter i team. Vi har dermed i denne studien undersøkt dette ytterligere relatert til teammedlemmenes oppleves av disse påvirkningene. Dette med utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilke måter opplever ansatte at psykologisk trygghet og maktforskjeller påvirker kunnskapsdeling i midlertidige og permanente team? Samt forskningsspørsmålet: Finnes det sammenheng mellom maktforskjeller og psykologisk trygghet innad i de ulike teamene? Metode Med problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål som forutsetning, har vi benyttet kvalitative dybdeintervjuer av 22 informanter som innsamlingsmetode. Informantene arbeider i permanente og midlertidige teamstrukturer og informantene er valgt ut delvis strategisk. Dette da vi ønsket informanter fra begge avdelingene (teamstrukturene), samt oversikt over informantenes ansiennitet (0-5 år og 6-50 år), med utgangspunkt i variabelen som omhandler maktforskjeller. Videre har vi benyttet en tematisk analyse som utgangspunkt for å analysere og sammenligne datamaterialet fra de ulike casene. Resultater og konklusjon Funnene indikerer i samsvar med litteraturen at psykologisk trygghet og maktforskjeller kan ha innvirkning på kunnskapsdelingsaktiviteter innad i begge teamstrukturene. Studien tyder ikke på hvorvidt en av formene for strukturering av team er mer fordelaktig enn den andre i tilrettelegging for opplevelse av psykologisk trygghet. Analysen illustrerer at teammedlemmer innenfor begge teamstrukturene opplever at det er rom for å gjøre feil og spørre om hjelp. Vi ser gjennom analysen at teammedlemmene i de midlertidige teamene, i større grad enn teammedlemmene i de permanente teamene, opplever en sterk form gjensidig avhengighet og at kunnskapen deres blir verdsatt. Samtidig fremkommer det funn som indikerer at det er større variasjon innad i de ulike midlertidige teamene i opplevelse av psykologisk trygghet og hvorvidt dette påvirker kunnskapsdeling. Dette grunnet stadig rullering, tidsmessige begrensinger og er personavhengige faktorer, som følge av at teammedlemmene i de midlertidige teamene må forholde seg til flere ulike team og teamsammensetninger i det dagligdagse arbeidet. Videre indikerer funnene at maktforskjellene er noe mer fremtredende i midlertidige team. Dette oppleves i utgangspunktet som følge av at ulike maktnivåer er spesifikt tilknyttet til ulike arbeidsoppgaver. Kunnskapsdeling via «tjenestevei» illustreres innad i begge teamene, spesielt fremtredende i de midlertidige teamene. Dette ved at det teammedlemmer oppfordres til å søke kunnskap hos teammedlemmer på samme maktnivå, før de eventuelt spør teammedlemmer med mer makt. Dataanalysen illustrerer at dette kan hemme kunnskapsdeling ved at enkelte opplever at dette hindrer de fra å søke kunnskap hos teammedlemmer med mer erfaring. Samtidig illustrerer analysen at dette medfører effektiv og hyppig kunnskapsdeling mellom teammedlemmer med lavere makt, noe som kan medføre økt kunnskap. Funnene indikerer at maktforskjellene har en betryggende og kontrollerende effekt, som videre oppleves som positiv for enkelte kunnskapsdelingsaktiviteter. Samtidig ser vi at teammedlemmer med mye makt innad i midlertidige team har en tendens til å gjøre seg noe utilgjengelige, noe som virker hemmende på arbeidet og kunnskapsdelingen. Oppsummert antyder resultatene at maktforskjeller påvirker kunnskapsdelingen i teamene, dette i noe større grad i de midlertidige teamene. Avslutningsvis for å belyse forskningsspørsmålet, fremkommer det i begge teamstrukturene at maktforskjeller kan påvirke opplevelsen av psykologisk trygghet innad i de ulike teamene. Dette ved at teammedlemmer fra høyere maktnivå har innvirkning på opplevelsen av at det er rom for å spørre om hjelp, gjøre feil og selve tilretteleggingen for kunnskapsdelingsaktiviteter. Vi ser også at til tross for at organisasjonskulturen inneholder kunnskapsdeling som et sentralt verdiord, så er det ulikheter i hvordan dette kommer frem i de ulike teamstrukturene.

Forskerutvalg om sjøpattedyr som ble opprettet i 2009, består av femten forskere fra syv forskningsinstituttet i Norge. Utvalget møttes 22.-23. oktober i Tromsø for å utarbeide anbefalinger om forvaltning, vern og forskning på sjøpattedyr i 2021.

Master i kunnskapsledelse - Nord universitet 2021

I forbindelse med at Schibsted har besluttet å flytte fra Nydalen, er det igangsatt en omregulering av området med formål boliger, næring og kultur. Schibsted trykkeri ble oppført i 1997 med ambisjon om å profilere selskapet gjennom arkitektur, med Narud Stokke Wiig som arkitekter. OBOS er nå eier av anlegget, og i prosessen med omregulering av området til boligformål ble anlegget vurdert som bevaringsverdig av byantikvaren. Dette var blant annet for å ivareta en industrihistorisk kontinuitet i Nydalen. Anlegget er formet utfra en industriell logikk med en arkitektonisk komposisjon innpasset i landskapet og tilpasset nabolaget. NIKUs konklusjon er at det i første rekke er trykkerihallene langs Sandakerveien som er de mest slående arkitektoniske elementene i anlegget. Anleggets kulturhistoriske verdi er knyttet opp til Schibsteds aktiviteter i bygget og en transformasjon av anlegget til bolig vil innebære at disse forholdene endres. NIKUs rapport gjennomgår anlegget – og hvordan det kan inngå i en ny sammenheng.

Forskerutvalg om sjøpattedyr som ble opprettet i 2009, består av femten forskere fra syv forskningsinstituttet i Norge. Utvalget møttes 21.-22. oktober i Tromsø for å utarbeide anbefalinger om forvaltning, vern og forskning på sjøpattedyr i 2022. Det foreligger et nytt bestandsestimat for vågehval basert på tellinger i 2014-2019. Dette estimatet som er ca 50% høyere enn i tidligere telleperioder, skal behandles av IWC’s Vitenskapskomité våren 2022 og legges til grun for et nytt Implementation Review. Anbefaling om kvoter for 2022 må utarbeides før IWC’s behandling foreligger. HI må derfor gjøre simuleringene selv som grunnlag for kvoteråd. For grønlandssel i Vesterisen ga Utvalget sin tilslutning til anbefalingene fra ICES om en kvote på 11 548 dyr i 2021. Utvalget gir også sin tilslutning til anbefalingen fra ICES om en kvote på 21 172 grønlandssel i Østisen for 2021. (Den Blandede Norsk-Russiske Fiskerikommisjonen allokerte i et virtuelt møte den 12.-16. oktober 2020

Bakgrunn: Sykepleiere har høyt sykefravær, og trolig vil stress og utbrenthet blant sykepleiere resultere i negative konsekvenser for sykepleieren, pasientbehandlingen og yrkesutøvelsen. Hensikten med denne systematiske litteraturstudien er å undersøke hva forskningen sier om hvordan yoga kan bidra til å styrke sykepleiernes evne til å mestre arbeidsrelatert stress. Metode: Det ble utført systematiske søk i flere databaser og etter å ha vurdert artiklene opp mot inklusjons- og eksklusjonskriterier, samt gjennomført en kvalitetsvurdering og analyse, ble seks randomiserte kontrollerte studier og en kvalitativ studie valgt ut. Resultater: Funnene i denne systematiske litteraturstudien viser til at regelmessig praktisering av yoga antakeligvis bidrar til reduksjon i arbeidsrelatert stress hos sykepleiere og øker deres evne til å mestre stress. Flere av studiene viser også til en rekke helsefordeler som bedre søvn, økt indre ro og oppmerksomhet, samt bedre livskvalitet. Ingen av studiene fant en sammenheng mellom yoga og signifikant forbedring i vitale tegn eller kortisolnivå. Konklusjon: Regelmessig praktisering av yoga kan antakeligvis styrke sykepleiernes evne til å mestre arbeidsrelatert stress, ettersom utøvelse av yoga trolig kan føre til mindre arbeidsrelatert stress, økt evne til å mestre stressede situasjoner, samt økt indre ro, oppmerksomhet og bedre søvn.

Barnevaksinasjonsprogrammet 2019-2020 Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge, og tilbys alle barn og unge som oppholder seg i Norge. I 2019 og 2020 ble vaksiner mot 12 sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG). Den eneste endringen i vaksinasjonsprogrammet i disse to årene, er at for tidlig fødte barn, født før svangerskapsuke 32, siden 1.mai 2019 har fått tilbud om en ekstra dose seksvalent vaksine[1] ved alder 6-8 uker for å redusere risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Det er en høy og stabil oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, og særlig under covid-19 pandemien i 2020 har programmet og systemet for å gi barnevaksiner vist seg å være robust. Mens andre land har meldt at pandemien har utfordret mulighet til å gjennomføre barnevaksinasjoner, hadde Norge en like høy vaksinasjonsdekning som tidligere år. Under den første smittebølgen våren 2020 var det en midlertidig nedgang i vaksinasjonsaktivitet for vaksiner som gis i skolehelsetjenesten, og særlig andre dose HPV-vaksine som gis på våren. Dette ble imidlertid innhentet da skolene gjenåpnet i mai og juni 2020 med en stor innsats fra helsesykepleiere landet rundt. Det er generelt lav forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot, som viser effekten av et vaksinasjonsprogram med høy oppslutning. Det er en nedgang i antall meldte bivirkninger i 2019 og 2020. Meldte mistenkte bivirkninger gir ikke grunn til å endre gjeldende anbefalinger for vaksiner som benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet. Pandemiåret 2020 og tiden fremover Nedstenging av samfunnet under koronapandemien har gitt en nedgang i alle smittsomme sykdommer vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet, i tillegg til at barneavdelinger rapporterer om nedgang også av andre vanlige infeksjoner som barn får. Å ha lav terskel for å holde seg hjemme når man er syk selv ved milde symptomer, god hånd- og hostehygiene og kontaktreduserende tiltak er godt smittevern, selv om særlig det siste også har negative sider. Konsekvensene av mindre smitte for nær alle infeksjoner som rammer barn, er at vi har fått lite naturlig boostring og jevn fordeling av infeksjoner, og risikerer at det vil kunne bli mer infeksjoner blant barn når samfunnet gjenåpner. Det er allerede rapportert en sterk økning av for eksempel RS-virus infeksjoner hos spedbarn og småbarn i deler av Australia og New York. Det er modelleringer som tilsier vi kan komme til å se det samme for influensa hos barn. Det kan også forventes at dette kan skje for vaksineforebyggbare infeksjoner som meslinger og kikhoste. Norge har klart å holde en høy vaksinasjonsdekning gjennom pandemien, men vi må være forberedt på flere importtilfeller når grensene åpnes igjen. For kikhoste er situasjonen litt annerledes, da vaksinen gir kortere beskyttelse samtidig som det er de minste barna i alder før første vaksinedose som er mest utsatt for alvorlig sykdom. De kan få passiv beskyttelse ved at den gravide kvinnen vaksineres i svangerskapet, og overfører antistoffer til barnet før fødsel. Det er vist at maternell vaksinasjon mot kikhoste beskytter spedbarn mot alvorlig infeksjon i minst de første tre levemåneder. Land som ikke har tilbud om slik vaksinasjon, vurderer nå å innføre dette for å være i forkant av en eventuell infeksjonsbølge. Norge utredet dette i 2019, og på det tidspunktet var det ikke aktuelt å innføre på bakgrunn av den epidemiologiske situasjonen. Hvis forekomsten av kikhoste hos større barn og voksne øker i 2021 og 2022, kan imidlertid dette endres, og vi må på nytt vurdere om slik vaksinasjon bør inkluderes som en utvidet del av barnevaksinasjonsprogrammet. [1] Seksvalent vaksine = vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, hepatitt B og Hib

Formålet med denne utredningen er å få innsikt i betydningen av virksomhet med kongekrabbe for bedriftsøkonomisk lønnsomhet og verdiskaping i Øst-Finnmark, gjennom analyseperioden 2013-2019. Utredningen er en studie av verdikjeden, som omfatter fangst, foredlings- og eksportleddet. Studiens problemstilling er derfor som følger: «Hvilke aktører i verdikjeden til kongekrabbe er det som bidrar mest til verdiskaping, og har kongekrabbe betydning for oppnådd lønnsomhet i verdikjeden?» Vi analyserer lønnsomheten og dekningsbidraget i hvert ledd av verdikjeden. For å vurdere avkastning anvendes det velkjente lønnsomhetsmålet, totalkapitalrentabilitet. Videre forsøker vi å belyse betydningen av fisket og produksjon av kongekrabbe i kontekst av oppnådde driftsresultater. Eksportinntektene ble dekomponert for å fastslå hva verdiendringen av eksportert kongekrabbe skyldtes. Studien viser at det ble generert en brutto verdiskaping på 3,45 milliarder kr i perioden. Fangstleddet bidrar mest til verdiskapingen, og står for 2 milliarder av verdiskapingen. Foredlingsleddet gjennom produksjon og eksport, utgjør 1,45 milliarder. Resultatene viser at fangstleddet har hatt marginene gjennom analyseperioden. Vår konklusjon er at kongekrabbenæringen samlet sett skaper store verdier og gir et viktig bidrag til fiskerisamfunnene i Øst-Finnmark. Selve fisket, produksjon og eksport har bidratt positivt til de aktørene som har virksomhet, selv om dette ikke reflekteres av oppnådd lønnsomhet.

bensinstasjoner ble ordentlig synliggjort. Det virker som Statoil var drevet av teorier rundt den vertikale integrasjonsmodellen og de store internasjonale oljeselskapene sin tilslutning til den modellen. Generelt virker det som ekspansjonen av bensinstasjonvirksomheten var en viktig strategi for å øke synlighet og tilhørighet til Statoil sitt merkenavn. Mangelen på drøftinger og analyser om hvorfor en slik ekspansjon skulle finne sted tyder nok også på at de situasjonelle driverne handlet mer om uklare strategiske hensyn, merkevarebygging og en tiltro til den gamle «riktige modellen». Under 1990-tallet ble konglomeratstrategi fremtredende i Statoil. Bensinstasjonene skulle være den stabile virksomheten som jevnet ut de turbulente tilstandene på råoljemarkedet. Dette ble en tydeligere teoretisk driver for Statoil parallelt med at konglomerattanker var i sterk retrett på 90-tallet i næringslivsteori, aksjemarkedet generelt og andre selskaper. De situasjonelle driverne for ekspansjonen på 90-tallet var hakket tydeligere enn de var tiårene før. Åpningen av nye markeder etter Sovjetunionens fall betydde muligheten for å ekspandere til potensielle vekstmarkeder med «first mover»-fordeler. Prinsippene i kjernevirksomhet er synlige ved delprivatiseringen av Statoil i 2001 og svært synlige i pressemeldingen fra Statoil i 2012 angående salget av Statoil Fuel and Retail. Det virker som Statoils retrett fra bensinstasjonvirksomhet var praktisk begrunnet som at det falt utenom selskapets kjernevirksomhet. Bensinstasjoner hadde vært en marginalisert virksomhet i konsernet. Detaljdelen av virksomheten ble stadig viktigere og med mer spesialiserte aktører i et allerede krevende marked trengte virksomheten både mer kapital og ledelsesoppmerksomhet for å lykkes. Statoils valg om å børsnotere og selge SFR virker både til å ha vært en velbegrunnet strategi basert på faktiske forhold i markedet samtidig som det virker som et organisasjonsvalg basert på det mer teoretiske om hvordan et godt selskap burde organiseres.