Search

Master i didaktiske praksiser Fakultet for lærerutdanning, kultur & idrett, Institutt for pedagogikk, religion & samfunnsfag Bakgrunnen for denne masteroppgaven er tallene for Ungdataundersøkelsen som viser at kroppspress er en utfordring for en god del norske elever (Bakken et al., 2018; Øgård-Repal et al., 2017) Ved innføring av LK20 høsten 2020, ble fokus på arbeidet knyttet til kropp tydeliggjort i læreplanen, gjennom det tverrfaglig emne folkehelse og livsmestring, fagets sentrale verdier og et nytt kompetansemål etter 10. årstrinn. Målet er at eleven skal reflektere over hvordan ulike framstillinger av kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde (Utdanningsdirektoratet, 2020) Denne oppgaven har bakgrunn i kompetansemålet nevnt ovenfor, med et spesielt fokus på begrepet kroppsidentitet. Oppgaven tar utgangspunkt i fire kroppsøvingslæreres erfaringer knyttet til forståelsen av begrepet kroppsidentitet, undervisningens innhold og deres metodiske perspektiv. Problemstillingen er derfor: «Hva kjennetegner et utvalg kroppsøvingslæreres erfaringer knyttet til forståelse, metodiske perspektiv og arbeid med kroppsidentitet i kroppsøving?» Forskning på barn og ungdom viser at aktivitet er en viktig faktor i deres utvikling av egen identitet (Soto & John, 2014). Aktivitet kan knyttes til det som kjennetegner faget, læring i bevegelse, og sammen med informantenes beskrivelser er det valgt en praktisk tilnærming til arbeid med kroppsidentitet i oppgaven. Kartleggingsstudier viser at kroppsøvingsfaget er for idrettsrettet og etterlyser en aktivistisk metodikk, som er mer utforskende og individorientert. Med bakgrunn i forskningen er det valgt teori om selvoppfatning (Skaalvik, 2006) og constraintsbasert didaktikk (Davids, 2010; Renshaw, 2010) som teoretisk utgangspunkt. Det er benyttet en kvalitativ metode i datainnsamlingen. Fire kroppsøvingslærere med bakgrunn i en forundersøkelse knyttet til positive erfaringer med arbeid rettet mot kroppsidentitet er intervjuet. I intervjuene er det valgt en semi-strukturert tilnærming og analysert gjennom tematiskanalyse. Funnene i oppgaven er at informantene opplever begrepet kroppsidentitet som uklart, men arbeidet har en naturlig plass i faget. Fokus på mestring i undervisningen ved å ta utgangspunkt i elevenes forutsetninger trekkes frem som nøkkelen til å skape gode erfaringer knyttet til egen kropp og dette samsvarer med teorien om selvoppfatning. Informantenes metodiske perspektiv er en elevsentrert metodikk som tar utgangspunkt i elevenes ulikheter som forutsetninger, utvikling og forståelse, og gjennom endringer i rammebetingelser skaper utforskende læring og en aksept for ulikhet. MDIP550

Aalberg Haugen, I.M., Kyrkjeeide, M.O., Bjerke, J.W, Brandrud, T.E., Hegre, H., Jokerud, M., Vange, V., Westergaard, K.B., Øien, D.-I., Myklebost, H., Hanssen, O., Hassel, K., Järnegren, J., Endrestøl, A., Lyngstad, A., Nordén, J., Dervo, B.K., Evju, M., Mjelde, M., Nordén, B., Christie, H., Gjershaug, J.O., Pedersen, B., Austrheim, G., Mattison, J., Ødegaard, F., Handberg, Ø.N, Magnussen, K, Dombu, S.V., Ruano, M., Daverdin, M., Jackson, C.R., Hanssen, F., Dervo, B., & Singsaas, F.T. 2019. Tiltak for å ta vare på truet natur: Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper. NINA Rapport 1646. Norsk institutt for naturforskning. Prosjektet «Tiltak for å ta vare på truet natur» ble gjennomført i 2018 av NINA i samarbeid med Menon Economics, NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I prosjektet ble det fremstilt 90 kunnskapsgrunnlag for arter og 33 kunnskapsgrunnlag for naturtyper. For samtlige kunnskapsgrunnlag ble det laget et sammendrag, en såkalt «syntese», som inneholder bakgrunnskunnskap, rødlistestatus, påvirkningsfaktorer, mål, tiltak med kostnadsberegninger og en anbefaling av hvilke tiltak som bør igangsettes for måloppnåelse. Forfatter av det enkelte kunnskapsgrunnlag og referanser er ikke gjengitt i syntesene. Disse syntesene ble videreutviklet av oppdragsgiver til å inneholde et kapittel om virkemidler som vil gi måloppnåelse. De videreutviklede syntesene ble levert som beslutningsgrunnlag av oppdragsgiver til Klima- og miljødepartementet desember 2018. Denne rapporten inneholder samtlige synteser slik de ble levert til oppdragsgiver i oktober 2018. I tillegg inneholder rapporten en oversikt over samtlige kunnskapsgrunnlag som disse syntesene er bygget på. Kunnskapsgrunnlagene er laget i form av en Excel-bok og har ikke tidligere blitt publisert. Kunnskapsgrunnlagene er nå gjort tilgjengelige gjennom denne rapporten som vedlegg, og de kan lastes ned fra denne rapportens nettside. Hvert kunnskapsgrunnlag inneholder informasjon om forfatter og en referanseliste. I denne rapporten angis det hvordan kunnskapsgrunnlagene skal refereres til.

Denne masteroppgaven er en dokumentstudie som primært har studert årsrapporter fra ni norske organisasjoner, samt HR-spesifikke dokumenter for fem norske organisasjoner. Det er viktig å påpeke at studien presenterer vurderinger av beskrivelsene fra organisasjonene og ikke utøvd praksis hos organisasjonene. Studien tar for seg hvordan organisasjoner blir forstått med sine HR-beskrivelser rundt forpliktelsesbasert HR-praksis i sine tilgjengelige dokumenter. Et av funnene er at HR-beskrivelser ikke direkte angir kontrollorientert eller forpliktelsesbasert HR-praksis, men at organisasjoner presenterer undertema for å bli oppfattet i retning av en HR-praksis. Det viser seg at beskrivelsene av undertemaene må vurderes i lys av hele dokumentet, før beskrivelsen kan benyttes som indikatorer i retning av forpliktelsesbasert HR eller ikke. Studien viser at å pynte organisasjonens dokumenter med fine ord og nyeste beskrivelser innen HR blir avdekket hvis ikke helheten i dokumentet understøtter beskrivelsene. Et viktig funn i studien er at tilnærmet like HR-beskrivelser hos forskjellige organisasjoner kan indikere både kontrollorientert HR og forpliktelsesbasert HR. Dette forekommer ved at helheten i dokumentet vektes inn i vurderingen av HR-beskrivelsen før HR-praksis kan vurderes. Funnene antas å være overførbare for gjennomsnittet av større nordiske organisasjoner. Denne studiens bidrag er innsikt i hvordan offentlige dokumenter fra organisasjoner kan oppfattes for interessegrupper som ønsker å vurdere organisasjonens tilnærming til forpliktelsesbasert HR. I tillegg aktualiserer studien viktigheten av å være konsekvent i alle beskrivelser i tilgjengelige dokumenter fra organisasjonen. Helheten i dokumentene blir vurdert når HR-beskrivelser presenteres og må derfor være i tråd med resten av dokumentenes beskrivelser. Ved å tilpasse seg denne forståelsen vil organisasjoner fremstå mer helhetlig, tydelig og oppfattes i tråd med sine ønsker. For linjeledere kan teorien presentert i studien bidra med å forstå viktigheten av å være involvert i overordnede planer og strategier, samt å oppfatte sin rolle i implementeringen av disse.

Hensikt: Oppgaven belyser hvordan sykepleier kan ivareta at seksualitet blir kommunisert med benamputerte i rehabilitering. Gjennom sykepleiers ivaretakelse er hensikten å bedre pasientens livskvalitet og seksuelle helse. Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleier ivareta behovet for kommunikasjon om seksualitet hos benamputerte i rehabilitering?” Metode: Litteraturstudium, med utgangspunkt i relevant forskning og teori. 3 kvantitative og 5 kvalitative artikler er inkludert. Joyce Travelbees interaksjonsteori utgjør den sykepleieteoretiske litteraturen i oppgaven. Resultat: Seksualitet blir sjeldent eller aldri kommunisert med benamputerte i rehabiliteringen. Flere faktorer hindrer sykepleierne i å ta opp temaet. Mangel på kunnskap, trygghet, ferdigheter samt fordommer er de mest fremtredende. Konklusjon: Det er avgjørende at sykepleier har tilstrekkelig kunnskap, trygghet og de rette holdningene. Relasjon, gode kommunikasjonsferdigheter og profesjonalitet er faktorer som bidrar. Økt fokus fremover må være helhetlig pleie og kompetanseheving.

Master i sosialfag Denne masteroppgaven hadde et todelt siktemål. For det første ville jeg kartlegge om enslige forsørgere oppfattes som en gruppe som er særlig utsatt for økonomiske problemer. Dette er relativt til gruppene ungdom, barnefamilier, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger, eldre og arbeidsledige. Videre undersøkte jeg om enslige forsørgere blir prioritert å beskyttes mot kutt i velferdsytelser, blant de samme gruppene. Dette ble undersøkt empirisk ved hjelp av statistiske analyser. Det andre siktemålet var å sette analyseresultatene inn i en større sammenheng, og undersøke hvordan resultatene kan forstås i forbindelse med de sosialpolitiske endringene som har blitt gjennomført overfor enslige forsørgere siden 90- tallet. Overgangsstønaden ble i stor grad brukt som utgangspunkt for dette. Til de empiriske analysene har jeg brukt tverrsnittsdata hentet fra prosjektet Velferdsbarometeret, hvor formålet var å kartlegge holdninger i befolkningen til velferdspolitikk. Analyseresultatene viste at enslige forsørgere var den gruppen som i størst grad ble oppfattet som særlig økonomisk utsatt. Videre viste resultatene at enslige forsørgere i tillegg var den gruppen som ble høyest prioritert blant de ulike gruppene, på spørsmål om hvilken gruppe respondentene ville beskytte mot kutt i velferd. En korrelasjonsanalyse viste få sammenhenger og i de tilfellene det var sammenheng, var resultatene svake. To lineære regresjonsanalyser ble utført, med politisk tilhørighet, kjønn, alder, husholdningsinntekt, partnerstatus og om respondenten var enslig forsørger eller ikke, som forklaringsvariabler. Resultatene viste høyere tilbøyelighet hos de eldre til å ikke oppfatte enslige forsørgere som særlig økonomisk utsatt, men denne sammenhengen var liten. Resultatene viste videre at de som sto til høyre politisk og de som hadde en mer uklar politisk tilhørighet, var mindre tilbøyelige til å ville prioritere å beskytte enslige forsørgere mot velferdskutt. Dette gjaldt også for de med høy husholdningsinntekt. Disse sammenhengene var også svake. De svake resultatene kan tyde på at oppfatningene og holdningene som undersøkes i denne oppgaven, er allmenne for den norske befolkningen. Dette kan tyde på at folk er klar over at mange enslige forsørgere har det vanskelig økonomisk, og at de har en høy status som mottakere av velferdsytelser.

I forbindelse med en utvidelse av en lokal båthavn tilknyttet Nausthylla hyttefelt ved Haldorhamn i Bjugn er det nødvendig med en vurdering av forurensingssituasjonen i sedimentet i havneområdet. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i dette prosjektet, og vil ha som hovedformål å studere grad av spesielt uorganiske forurensinger i sediment og sjøvann i området. Flere av tungmetallene og metalloidene regnes som miljøgifter på grunn av deres toksiske effekter, som gjør at det knyttes en stor bekymring til forurensning av disse stoffene (Nagajyoti mfl., 2010). I denne masteren er det lagt hovedvekt på As, Pb, Cd, Cr, Hg, Sn, Zn, Cu og Ni på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekt. Alle disse tungmetallene og metalloidene ble analysert i sedimentprøvene. Det samme gjelder for sjøvannsprøvene, bortsett fra kvikksølv. For å stille med en bredere miljøkartlegging ble noen sedimentprøver i tillegg analysert for PAHer. PAH er en gruppe menneskeskapte stoffer som karakteriseres som miljøgifter, der flere av de er giftige, mutagene og/eller karsinogene (Anyakora mfl., 2005). Det ble samlet inn totalt 22 sedimentprøver og 16 vannprøver, både i havnen og utenfor moloen. Alle sediment- og sjøvannsprøver ble testet for metall(oid)er og fem sedimentprøver ble testet for 16 PAHer. Sedimentprøvene ble preparert for HR-ICP-MS analyse via dekomponering i UltraCLAVE (50% v/v HNO3). Før HPLC ble sedimentprøvene ekstrahert gjennom akselerert løsningsekstraksjon med aceton:diklormetan (1:1, v/v) som løsningsmiddel. I tillegg ble vannprøvene analysert med HR-ICP-MS. Miljøstatusen i havnen ble vurdert i henhold til klassifiseringssystemet fra Miljødirektoratet. Sedimentprøvene hadde relativt lave konsentrasjoner av tungmetaller, metalloider og organiske miljøgifter, sammenlignet med bakgrunnsverdier og klassifiseringer av forurensning i sediment, hvor de fleste sedimentprøver falt innen tilstandsklasse I, «Bakgrunn». Dette kan tyde på at det meste av tungmetallene og metalloidene som befinner seg i sedimentet kommer fra naturlige kilder. Sjøvannsprøvene viste forhøyede verdier, der spesielt Cu og Zn hadde høye konsentrasjoner som falt hovedsakelig innen tilstandsklasse IV «Dårlig». Cu hadde i tillegg tre prøver som ble klassifisert som tilstandsklasse V «Svært dårlig». Cu og Zn viste en sterk positiv korrelasjon, som kan tyde på en felles kilde. PAH analysen viste generelt lave konsentrasjoner, bortsett fra noe få forbindelser. Kun antracen og fluoranten viste tilstandsklasse III «Moderat» ved ett prøvepunkt, ellers ble resten av forbindelser fordelt innen tilstandsklasse I og tilstandsklasse II «God».

Master i estetiske fag Denne masteroppgaven tar for seg Kunst og håndverkslæreres underveisvurdering og hvordan de ivaretar en elevers skapergnist i det de veileder. Jeg har gjort en casestudie av tre lærere og kartlagt deres posisjoneringer og holdninger til omstridte begreper som kreativitet, ekspressivitet og dannelse. OECD-forskning peker på at kreativitet er en sammensatt kompetanse, uavhengig av spesifikke oppgaver eller fag. På bakgrunn av fem aspekter av kreativitet har jeg sett hvordan lærerne praktiserer underveisvurderingen og ansporer elever for videre arbeid. Læreplanene tilsier at vurderingen skal være mål- og kriteriebasert. Ifølge opplæringsloven skal man ikke inkludere innsats eller holdninger i vurderingen av elever. Likevel er disse faktorene vanskelige å holde unna vurderingen siden man i Kunst og håndverk helst måler helhetlige prosesser. Masteroppgaven fokuserer på hvilke konkrete erfaringer et utvalg lærere har, og hvordan de håndterer underveisvurdering gjennom generelle veiledningsstrategier og i enkeltsituasjoner. Mitt mål er å trekke fram Kunst og håndverkslærernes virkelighet gjennom levende eksempler og forsøke å sammenfatte problemstillinger til modeller som kan være til nytte og hjelp for nye lærere i faget. The thesis deals with Arts & Crafts teachers’ standards of formative assessment and how they maintain the students’ creative eagerness as they supervise their students’ works. I have done a case study of three teachers and mapped their positions and attitudes concerning disputed, but important terms such as creativity, expressivity and personal development. Research from the OECD indicates that creativity is a composite capacity, independent of specific tasks or subjects. Based on five aspects of creativity, suggested by OECD, I have observed how teachers practice their formative assessment and spur students on for continuous work. The curriculum states that all assessment must be criteria and measurement based. The students’ effort, diligence and aspiration are not to be considered in the assessment, according to Norwegian Educational Law. Nonetheless, these factors seem hard to exclude, since Art & Crafts teachers mostly assess the quality of holistic processes and practices. The thesis focuses on the tangible experiences of a selection of teachers, and how they manage their formative assessment through general strategies or in specific situations. My aim is to describe Arts & Crafts-teachers’ realities through vivid examples and illustrations and attempt to summarize their issues into models that can be of use to new professions.

Studien har hatt som formål å undersøke hvordan faktorer i selskapers omgivelser kan bidra til å forklare selskapers motivasjoner for sertifisering av Aquaculture Stewardship Council (ASC) i norsk lakseoppdrettsnæring. Den bygger på tidligere forskning om private sertifiseringsordninger i skogbruks- og fiskerinæringen. Denne forskningen har identifisert følgende faktorer i selskapers omgivelser som jeg har inkludert i denne studien av ASC: offentlig regulering, offentlige myndigheters rolle, ikke-statlige organisasjoners rolle, etableringsprosessen og krav i ordningen og markedet. For å analysere motivasjoner for ASCsertifisering, tas det utgangspunkt i to teoretiske tilnærminger om aktørers atferd, som er spisset til å se på selskaper som profittmaksimerende eller normstyrte, profittsøkende aktører. Det empiriske datamaterialet er samlet inn gjennom intervjuer med sentrale aktører i næringen, ikke-statlige organisasjoner, sertifiseringsorgan, offentlige etater og innkjøpere. Disse dataene er supplert med et utvalg dokumenter som forskningsrapporter, selskapers rapporter og offentlige dokumenter. Studien dokumenterer holdepunkter for at faktorer i selskapers omgivelser hentet fra tidligere forskning kan bidra til å forklare selskapers motivasjoner for sertifisering av Aquaculture Stewardship Council. Motivasjonene som er identifisert ut i fra disse faktorene er knyttet til selskapenes forventninger om fremtidige forhold i deres omgivelser. Dette ser ut til å handle om selskapenes ønske om å stå i posisjon til å imøtekomme fremtidige strengere myndighetskrav, sikre fremtidige gode produksjonsvilkår, bedre næringens og selskapers omdømme og gi samfunnsaksept samt imøtekomme nåværende markedsetterspørsel og fremtidige markedstrender. I tillegg viser studien at etableringsprosessen til ASC og kravene i ordningen kan ha bidratt til å forme selskapenes motivasjoner. Studien bekrefter at det kan være utfordrende å trekke sikre slutninger om aktørers motivasjoner da disse kan fremstå som mangfoldige og komplekse.

Fôringen er en av de viktigste faktorene for å endre innholdet av fett og fettsyrer i storfekjøtt. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å se på hvordan ulik fôring påvirker mengde og sammensetning av fett. Oppgaven ser nærmere på effekten av andelen grovfôr og kraftfôr i fôrrasjonen, sammensetningen av grovfôret og sammensetningen av kraftfôret. Det er også sett på hvordan ulik mengde fett i storfekjøtt påvirker fettsyresammensetningen. Fettmetabolismen hos storfe begynner med hydrolyse og biohydrogenering av fôrfett i vom. Denne prosessen fører hovedsakelig til fettsyrer som stearinsyre, konjugert linolsyre (CLA) og transfettsyrer. Noe av fettsyrene kan unngå fettmetabolismen i vom. Videre vil det skje en hydrolyse av fett og absorbsjon av fettsyrer i tynntarmen (jejunum). Deretter skjer det en produksjon av triglyserider inne i tarmcellene, som føres videre i blod i form av lipoproteiner. Lipoproteiner føres til muskel og fettvev. Inne i muskel- og fettvevet skjer lipolyse og lipogenese ved å bruke triglyserider fra lipoproteiner og fettvev. Fôrets sammensetning vil påvirke fettmetabolismen ved å tilføre ulike fettsyrer og substrat, som n-3 fettsyrer og eddiksyre. Fôrrasjonen til storfe består normalt av grovfôr og kraftfôr, med varierende innhold av fett og fettsyrer. Fettet består hovedsakelig av triglyserider, galaktolipider og fosfolipider. Fettsyrene er hovedsakelig stearinsyre, oljesyre og linolsyre. Flere studier viser en effekt av fôrrasjonens andel av grovfôr og kraftfôr på fettsyresammensetningen i storfekjøtt. Denne effekten er avhengig av blant annet innhold av fettsyrer i grovfôret og kraftfôret. Har fôret et høyt innhold av n-3 og n-6 fettsyrer, vil innholdet av disse fettsyrene øke i kjøttet. Botanisk sammensetning og behandling vil påvirke innholdet av fettsyrer i grovfôret. Innholdet av fettsyrer i kraftfôr vil bli påvirket av fettkilder som anvendes. Ofte gir en høy grovfôrandel i fôrrasjonen et høyere innhold av flerumettede fettsyrer, og kraftfôr et høyere innhold av mettede fettsyrer i kjøttet. Lengden på sluttfôringen har også en viktig betydning, da endring i fettsyresammensetning trolig er tidsavhengig. En lengre beiteperiode før slakt føre til en større andel flerumettede fettsyrer i storfekjøtt, i forhold til en kortere periode. Motsatt vil en mer intensiv produksjon med lengre sluttfôring på kraftfôr føre til en større andel mettede fettsyrer, og en nedgang i andelen flerumettede fettsyrer (12 til 3 %). Resultatene har sannsynligvis sammenheng med mengden fett i kjøttet. Endring i mengde fett skjer i intramuskulært fett med hovedsakelig mettede fettsyrer, og ikke i cellemembraner hvor den største andelen av flerumettede fettsyrer er. Dyr fôret likt og som har ulikt innhold av intramuskulært fett, kan derfor ha ulik fettsyresammensetning i kjøttet. M-HV

Evju, M., Hassel, K., Hagen, D. & Erikstad, L. 2011. Småkraftverk og sjeldne moser og lav. Kunnskap og kunnskapsmangler. - NINA Rapport 696. 33 s. Det er stor og økende interesse for utvikling av småskala vannkraft i Norge. Små kraftverk kan påvirke biologisk mangfold negativt gjennom ødeleggelse, forringelse eller oppsplitting av leve- og funksjonsområder. Både i utredningen og saksbehandlingen av småkraftverk er det et stort fokus på rødlistearter, og rødlistete moser og lav i bekkekløfter og fossesprøytsoner blir trukket spesielt fram. Dette er artsgrupper som er vanskelige å identifisere i felt, samtidig som kunnskap om artenes utbredelse, populasjonsstørrelser og sårbarhet er mangelfulle. En større gjennomgang av miljøundersøkelser i forbindelse med småkraftverk fant at rødlistete lav sjelden ble registrert, mens rødlistete moser ikke ble registrert i det hele tatt. I denne rapporten forsøker vi å synliggjøre kunnskap og kunnskapsmangler om rødlistete moser og lav i områder aktuelle for småkraftutbygging, med hovedfokus på artsgruppen moser. Rapporten er først og fremst en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Bekkekløfter framviser stor variasjon når det gjelder forekomst av arter. Artsforekomster bestemmes av flere faktorer, som stabilitet i fuktighetsforholdene, treslagssammensetning og berggrunn. Rødlistete moser og lav forekommer både i tilknytning til skogen og til selve vannstrengen. Endring av lokale fuktighetsforhold i retning av tørrere forhold, gjennom f.eks. hogst av vassdragsnær skog og reduksjon av vannstrømmen, påvirker trolig artene negativt. I tillegg vil regulering av vannstrømmen endre frekvens av flommer og påvirke isgangen i elven/ bekken. Dette kan ha en negativ effekt på arter knyttet til død ved i eller nær vannstrengen. Mange av artene er svært sårbare for forringet habitatkvalitet og oppsplitting av leveområder, fordi de har svært spesifikke habitatkrav kombinert med begrenset spredningsevne. Vi vet imidlertid lite om ulike arters tålegrenser i forhold til fuktighetsforhold, og det er et stort behov for eksperimenter og overvåking av naturlige og utbygde bekker og elver for å få reell kunnskap om artenes sårbarhet og om effekten av avbøtende tiltak som minstevannsføring. Det er dessuten vanskelig å dokumentere reelle forekomster av rødlistete moser og lav gjennom dagens miljøundersøkelser, både fordi eksisterende kunnskap om artene er mangelfull, og fordi miljøundersøkelsene lider under mangel på kompetanse, mangel på kunnskap om artenes utbredelse og knappe kartleggingsressurser. NØKKELORD : Norge, lav, moser, rødlista, småkraft, Norway, lichens, bryophytes, the Red List, small-scale hydropower, plants

Bakgrunn og formål En bydel i Oslo utførte våren 2008 fokusgruppe intervjuer i barnehager med lavt sykefravær. De intervjuet assistenter i alderen 20- 29 år ved disse barnehagene, der de stilte spørsmål rundt temaet "Motivasjonsfaktorer for å gå på jobb”. Da det ikke foreligger noen offisiell rapport om disse intervjuene, kan jeg kun si at bydelen selv ser tendenser mot at det som oppleves som positive ”friskhetsfaktorer” har nære bånd til teori om empowerment og brukermedvirkning (Berg & Salomonsen, 02.10.2008). Temaet for dette prosjektet er altså forslag fra den tidligere nevnte bydelen. Det som fanget min interesse er hvor viktig det er at barnehagen får muligheten til være den ressursen den skal og bør være, spesielt med hensyn til å ta vare på barn med særskilte behov. Alle barn har behov for trygge og stabile oppvekstvilkår, dette gjelder like mye i hjemmet som i barnehagen. De barna som utover dette opplever en uoversiktlig hverdag av ulike grunner, er de mest sårbare når systemet rundt dem er ustabilt og uforutsigbart (Bonnevie & Pålerud, 1998). Høyt sykefravær i barnehagen gjør noe med stabiliteten i barnehagen, og stadig nye ukjente voksne er ikke gunstig verken for barna eller de ansatte. Det er med dette som motivasjon at jeg ønsker å finne frem til noen suksesskriterier for daglig drift av to utvalgte barnehager med lavt sykefravær. Jeg ønsker i særlig grad å få tak i de ansattes opplevelse av mestring, oversikt, overskudd, organisering, kommunikasjon og se dette i lys av empowerment som rådgivningsmetode(Lassen, 2003; Dunst, Trivette & Deal, 1994). Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvordan opplever barnehageansatte (enhetsleder, fagleder, pedagogisk leder og assistent), i 2 barnehager med lavt sykefravær sitt arbeidsmiljø? Underproblemstillinger: 1) Ledes barnehagene ut fra prinsipper forenlig med empowerment? 2) Opplever de ansatte empowerment i sitt arbeid? Metode Det har blitt valgt en kvalitativ tilnærming for innsamling av data til denne studien, med et semistrukturerte intervju som metode. Hele 8 intervjuer er blitt gjennomført, med henholdsvis 2 assistenter, 2 pedagogiske ledere, 2 fagledere og 2 enhetsledere i to barnehager i en bydel i Oslo. Fokus har vært på de styrker som finnes i de barnehagene som fungerer godt som resulterte i et strategisk utvalg av barnehager som er registrert med lavt sykefravær. Det innsamlede datamaterialet er samlet i hovdekategoriene opplevelse av empowerment og ledelse i et empowerment perspektiv. Hvorav den første kategorien videre er delt inn i tre under kategorier, trivsel, tillit og mål/visjoner. Resultater og konklusjon Gjennom analyse og tolkning av resultatene fra de to barnehagene har jeg pekt på mange faktorer i begge barnehagene som er forenlig innenfor et empowerment perspektiv. De er begge opptatt av kompetanseheving, ansvarliggjøring, organisering, leders tilstedeværelse og samarbeid; som er alle viktige elementer i det å oppleve makt i form av en følelse av kontroll, kompetanse og energi til å arbeide for å nå verdsatte mål (Menon, 2001) som er sentralt i det å oppleve empowerment. Det er likevel forskjeller i de to barnehagene, som blant annet kan synes å dreie seg om kommunikasjon av anerkjennelse, som også er en sentral ferdighet en rådgiver må inneha for å fremme empowerment hos sine rådsøkere. En bevissthet rundt dette forholdet vil kunne føre til økt opplevelse av empowerment.

I denne avhandlingen har jeg belyst hvordan kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling ved en offentlig, tjenesteytende organisasjon foregår. Det har jeg gjort gjennom en casestudie foretatt ved hjelp av kvalitative intervju av fem personer.

The average zooplankton biomass measured in August–September 2006 (8.6 g dry weight/m2) was above the long-term mean (7.14 g dry weight/m2), and has slightly increased since 2001 (5.85 g dry weight/m2). Atlantic water masses contain the highest biomass, stressing the importance of advective transport of zooplankton from the Norwegian Sea, and the favourable higher temperatures in these waters that significantly influences the central and western part of the Barents Sea. The adult capelin stock was still very low in 2006. Other plankton consumers like juvenile cod, capelin, haddock, redfish are important, but particularly young herring, which has been very abundant the last few years, surely influence zooplankton biomass. Additional species such as blue whiting and sandeel, now seem to extend their distribution range in the Barents Sea, hence their predation pressure on zooplankton can be expected to increase. The average zooplankton abundance in 2006 suggests that the conditions for local production is favourable for 2007, and slightly improved with respect to 2006.

Nyere ”mainstreamteori” innenfor sosiologi knytter an til tematikken kjærlighet og moderne pardannelse. Det moderne parforholdet synes faktisk i noen grad å være inngangsporten til en forståelse av omfattende sosio-kulturelle endringstendenser i vår egen tid. Av internasjonalt anerkjente sosiologer kan vi nevne Anthony Giddens, Zygmunt Bauman og Elisabeth Gernsheim-Beck og Ulrich Beck. Mens parforhold tidligere ble beskrevet i termer av rollekomplementaritet, kjønnsmakt og kvinners avhengighet av menn, er spørsmålet i dag om parforhold snarere går i retning av at partene kan betraktes som to uavhengige personer, altså forhold hvor partene tar med seg sine krav og forventninger inn i forholdet og holder ut kun så lenge de føler at forholdet gir ”meg” noe? Går parforhold i retning av det for eksempel Giddens har beskrevet som ”det rene forhold”, det vil si et forhold der den enkeltes utbytte står i fokus, snarere enn et forhold der gjensidige forpliktelser danner grunnlaget for å finne løsninger på felles utfordringer? Gjennom intervjuer med moderne kvinner med erfaring fra parforhold, har jeg forsøkt å gi noen svar på dette. Jeg har særlig tatt utgangpunkt i Giddens’ og Becks beskrivelse av den senmoderne individualiseringsprosessen, der de mener at individet fristilles fra tradisjonelle roller – individualiseringstesen. Individet har fått økt frihet, og er aktiv i forhold til utformingen av sin egen identitet. Dette er sett opp mot moderne kvinners konkrete erfaringer fra heteroseksuelle samliv, der blant annet foreldreskap, arbeidsdeling, seksualliv, kommunikasjon og følelser utgjør sentrale temaer i det empiriske materialet. Denne oppgaven er bygget opp på den måten at jeg presenterer en kort oversikt over pardannelsens og ekteskapets moderne historie. Jeg har videre gjort rede for dagens situasjonsbilde når det gjelder ekteskap, samboerskap og brudd-/skilsmissefrekvens: altså hva statistikken på området kan fortelle oss. Dernest har jeg redegjort for nyere forskning på feltet. Mitt teoretiske utgangspunkt er den såkalte individualiseringstesen – med hovedvekt på Beck-Gernsheim/Beck og Giddens. Teorikapitlet er imidlertid supplert med kritiske bemerkninger til denne måten å fortolke den nye modernitetens kjærlighet, samliv og ekteskap på. Mitt empiriske materiale er forsøkt lest i sammenheng med teorienes postulater: hva enten de dreier seg om kvinnenes behov ”eget liv” eller om nærhet og kjærlighet fremdeles dyrkes og aksepteres innenfor asymmetriske forhold. Analysene er således forsøk på å se teori og empiri i sammenheng; å klargjøre under hvilke betingelser ”mine” kvinner lever og ønsker å leve sine liv og samliv.

Framstad, E. (red), Abel, K., Bendiksen, E., Blindheim, T., Brandrud, T.E., Hassel, K., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Reiso, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2006. Skogregistreringer på utvalgte eiendommer under ordningen med ”frivillig vern” i Øst-Norge og Midt-Norge 2005. – NINA Rapport 152. 158 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) har undersøkt 17 lokaliteter, på vel 60 000 daa, på Østlandet og i Midt-Norge/Nordland tilbudt for vern under ordningen ”Frivillig vern”. Metodikken bygger på en vurdering av områdenes verneverdi på bakgrunn av et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og interessante arter, herunder rødlistearter, står sentralt. Metoden følger mal beskrevet av DN. Hvert enkelt kriterium er verdisatt etter en femdelt skala (fra ingen relevans til kriteriet godt oppfylt/meget godt utviklet/av stor verdi), mens den samlede verdien er vurdert etter en femdelt skala fra uten spesiell verneverdi til nasjonalt verdifullt og svært viktig. Bortsett fra Dytholfjellet i Oppland ble alle de undersøkte lokalitetene funnet å være verneverdige. De verneverdige lokalitetene dekker et areal på nesten 45 000 daa og fordeler seg på fylkene Akershus (6), Oppland (2), Telemark (3), Aust-Agder (1), Nord-Trøndelag (2) og Nordland (2). Tre av lokalitetene gjelder utvidelsesforslag for eksisterende verneområder, og to andre ligger i tilknytning til verneområder. Sju av de verneverdige lokalitetene er karakterisert som nasjonalt verdifulle (***) (38 558 daa), 8 som regionalt verdifulle (**) (4148 daa) og 1 som lokalt verdifull (*) (2071 daa). Mange av lokalitetene er gitt høy verdi for kriterier som treslagsfordeling, variasjon, rikhet og artsmangfold, men lavere for kriterier knyttet til skogtilstand (særlig død vedkontinuitet og gamle trær). Dette gjenspeiler i stor grad utvalget av lokaliteter, med vekt på artsrike eller spesielle områder. Mange av lokalitetene i Akershus, Telemark og Aust-Agder ligger i boreonemoral og sørboreal sone. Alle de verneverdige lokalitetene inneholder areal som dekker generelle anbefalinger og prioriteringer, med hovedvekt på rike skogtyper (8 lokaliteter) og lavereliggende skog i boreonemoral og sørboreal sone (7 lokaliteter). Av regionale mangler dekker lokalitetene i særlig grad ulike rike skogtyper (edellauvskog, rik sumpskog, høgstaudeskog, lågurtskog), foruten boreal naturskog og bekkekløfter. Framstad, E. (red), Abel, K., Bendiksen, E., Blindheim, T., Brandrud, T.E., Hassel, K., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Reiso, S. & Sverdrup-Thygeson, A. 2006. Forest inventories on selected properties under the arrangement ”Voluntary forest conservation” in Eastern and Central Norway 2005. – NINA Rapport 152. 158 s. The Norwegian institute for Nature Research (NINA) and the Foundation Siste Sjanse (SiS) have investigated 17 sites, of just over 6 000 hectars, in Eastern and Central Norway, offered for forest protection under the arrangement “Voluntary forest conservation”. The assessment of conservation values of the sites is based on a set of criteria where forest structure, vegetation, key habitat elements, and interesting species, including red-listed species, are in focus. The approach follows a template described by the Directorate for Nature Management. Each criterion is assessed and given a value on a 5-level scale (from no relevance to well covered/very well developed/of high value), whereas the overall value is assessed according to a 5-level scale from no special conservation value to nationally valuable and very important. Except for Dytholfjellet in Oppland county, all investigated sites were found to have conservation values. These sites cover an area of almost 4500 ha and are distributed on the counties Akershus (6), Oppland (2), Telemark (3), Aust-Agder (1), Nord-Trøndelag (2) and Nordland (2). Proposed extensions of existing nature reserves cover three of the sites, and two others border other nature reserves. Seven of the sites are characterised as nationally valuable (***) (3856 ha), 8 as regionally valuable (**) (415 ha) and 1 as locally valuable (*) (207 ha). Many of the sites are given a high score for criteria such as tree species distribution, variation, richness and species diversity, but with lower scores for forest condition (especially dead wood continuity and old trees). This mainly reflects the selection of sites, with an emphasis on species rich or special sites. Many of the sites in Akershus, Telemark and Aust-Agder are situated in the boreonemoral and south boreal zones. All sites of conservation value contribute to the covergae of general recommendations and priorities for forest conservation, with an emphasis on rich forest types (8 sites) and low-lying forest in the boreonemoral and south boreal zones (7 sites). The sites cover regional gaps in the form of various rich forest types (broad-leaved deciduous forest, rich swamp forest, high-herb and low-herb forests), in addition to boreal forest under natural dynamics and stream canyons.

Hofton, T.H. og Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup-Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K. og Blindheim, T. 2006. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 2 Årsrapport for registreringer i Midt-Norge 2005. – NINA Rapport 151. 257 s. I forbindelse med skogvernplaner på Statskog SFs arealer har Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stiftelsen Siste Sjanse (SiS) og Miljøfaglig Utredning AS (MU) utført naturfaglige registreringer på 91 lokaliteter og befaringer på 7 lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og sørlige Nordland. Til sammen har et areal på ca 1 145 km2 blitt undersøkt. Områdenes verneverdi er beskrevet, med en metodikk som bygger på vurdering av verneverdi ut fra et sett med kriterier der skogstruktur, vegetasjon, nøkkelelementer og artsmangfold (herunder rødlistearter) står sentralt. Områdene er verdisatt etter en femdelt skala, både mht 12 spesifiserte enkeltkriterier og total verdi fra ikke verneverdig (-) til nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). Av de 91 områdene som ble fullregistrert, er 85 vurdert interessante for vern. Disse har et samlet areal på ca 838 km2 og fordeler seg på 20 områder (171 km2) lokalt verneverdig (*), 47 områder (444 km2) regionalt verneverdig (**), 16 områder (197 km2) nasjonalt verneverdig (***), og to områder (27 km2) nasjonalt verneverdig, svært viktig (****). De 85 lokalitetene har et stort spenn i skogtyper og beliggenhet, og størsteparten av skogtypene i Midt-Norge er representert, men i svært ulik grad. Det meste av arealet er i høydelaget 300-600 m oh (67 %). Fordelt på vegetasjonssoner er ca 1 % sørboreal, 16 % mellomboreal, 65 % nordboreal og 18 % lavalpin. Områdenes størrelse varierer fra 289 daa til over 43 km2, med gjennomsnitt på litt under 10 km2. 31 lokaliteter er større enn 10 km2, men mye av dette er ikke skogdekt. I alt omfatter lokalitetene ca 476 km2 skog, fordelt på 349 km2 barskog (samt sparsomt edelløvskog og boreal løvskog under barskoggrensa) og 127 km2 fjellbjørkeskog. 337 kjerneområder med et samlet areal på 56,5 km2 ble avgrenset. De avgrensete områdene dekker 6 % av totalarealet og 11 % av skogdekt areal. 102 rødlistearter (6 E-arter, 22 V-arter, 23 R-arter, 48 DC-arter og 4 DM-arter) ble påvist, fordelt på 1183 funn. Statskogområdene i Midt-Norge omfatter store arealer med betydelige verneverdier og kan være et viktig bidrag til å dekke manglene ved skogvernet i regionen. I nordboreal (og delvis mellomboreal) sone i midtre og indre deler av Nord-Trøndelag og Nordland kan statskogarealer trolig dekke en betydelig del av skogvernbehovet. Det er spesielt manglene rike skogtyper og viktige forekomster av rødlistearter som fanges opp, men også store områder og urskogspreg/ skog under naturlig dynamikk dekkes av en del lokaliteter. Mange spesielle skogtyper er også representert, ikke minst rike skogtyper (særlig høgstaudeskog og kalkskog (både gran og bjørk)). Derimot bidrar statskogarealene i liten grad til å dekke inn viktige mangler som lavereliggende skog og boreal regnskog. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Rapporten utreder forekomster av dyreplankton i det nordlige Atlanterhavet og Barentshavet. Det er lagt sarlig vekt på rauåte, krill, amphipoder og mesopelagisk makroplankton. Rapporten behandler tetthet, vertikalfordeling, tilgjengelighet og sesongmessige variasjoner, og den er ment i danne det miljømessige grunnlag for forvaltning og fangst av dyreplankton til bruk som formiddel innen fiskeoppdrett.

The present report summarizes our knowledge on the distribution of phyto- and zooplankton in the northern Barents Sea. More than 50% of the biomass of phytoplankton is produced during the spring bloom period and takes place in the surface layer. During the summer, the bloom continues with lower intensity just below the pycnocline, mainly at depths 20-50 m, depending on time and place. The production is low during autumn and winter. Also the zooplankton is found at different depths during the year. During the winter the zooplankton is more or less evenly distributed in the water column. Zooplankton organisms reproduce during the phytoplankton bloom in spring. During that period most of the zooplankton biomass is found in the surface layer. In the summer time, the bulk of the biomass continue to concentrate at depths similar to phytoplankton maximum. During autumn, the zooplankton will start to descent to greater depth. In the event of an oil spill the ecosystem will be most vulnerable during the bloom period.NORSK SAMMENDRAG:Rapporten oppsummerer dagens kunnskaper om fordelingen av plante- og dyreplankton i tid og rom i det nordlige Barentshavet. Mer enn halvparten av planteplanktonets biomasse blir produsert under våroppblomstringen som finner sted i overflatelaget. Utover sommeren foregår produksjonen av planteplankton, under sprangsjiktet, stort sett i dyp fra 20-50 m avhengig av hvor man er og når man observerer. Utover høsten og vinteren en produksjonen lav. Dyrplanktonet finnes også ulike steder i vannsøylen. Om vinteren er det noenlunde jevnt fordelt i vannsøylen med en tendens ti1 høyere verdier med dypet. Det meste av dyreplanktonet reproduserer i tilknytning ti1 planteplanktonets våroppblomstring, og i denne tiden er både voksne og egg å finne i overflatelaget. Utover sommer vil hovedtyngden av dyreplanktonet være å finne nær det dypet hvor planteplanktonet befinner seg. I løpet av høsten vil dyreplanktonet vandre mot dypere vannlag. Med tanke på et oljespill vil okosystemet være mest såbart i tiden under og like etter maksimum blomstring av planteplankton.

Sluttrapport for prosjektet NFFR-nr. 701.155

Rapporten oppsununerer feltundersøkelsene under NFFR-prosjektet "Loddas næringsforhold ved iskanten" i august 1984. Tre områder i Barentshavet ble undersøkt og rapporten presenterer enkelte resultater fra disse områdene. I appendix A er det gitt en fullstendig oversikt over de stasjoner og prøver som ble tatt. Appendixene B-C gir en del foreløpige resultater fra de feltundersøkelsene som ble utført av andre PRO MAREprosjekter

Hensikten med denne hovedoppgaven har vært å undersøke mestring av helserelaterte utfordringer blant rwandere som kom til Norge i etterkant av folkemordet mot tutsifolket i 1994. Til sammen ti deltakere ble intervjuet. Samtlige hadde vært i Rwanda i 1994 og kommet til Norge i ettertid, enten som flyktninger eller via familiegjenforening. Denne kvalitative studien ser på interne mestringsstrategier, men også på hvordan deltakerne kan ha opplevd mestring med andre, og i samarbeid med det norske helsevesenet. Det ble gjennomført semistrukturerte individuelle intervjuer som ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Det ble identifisert ni hovedtemaer: 1) opplevde konsekvenser, 2) det norske systemet, 3) sosialt nettverk, 4) fortsette livet, 5) dele, 6) hjelpsøking blant rwandere i Norge (fysisk helse). 7) hjelpsøking blant rwandere i Norge (psykisk helse), 8) helsepersonell fokus, og 9) forståelse. Resultatene tyder på at deltakerne forsøkte å mestre livet i Norge ved å gjenvinne opplevelser av mening og kontroll, samt å oppsøke fellesskap der de kunne føle seg forstått. Mestring i samarbeid med helsevesenet, kan fremmes ved at fysiske og psykiske helsetilbud er tilpasset menneskers bakgrunn, knyttet til kultur og opplevelser i hjemlandet. Resultatene har teoretiske og kliniske implikasjoner. Søkeord: Rwanda, Migrasjon, Sorg, Traumatiske opplevelser, Helsevesenet, Hjelpsøking, Mestring The following study aimed to examine ways of coping with health-related challenges, amongst Rwandans who came to Norway in the aftermath of the genocide against the Tutsi in 1994. A total of ten participants were interviewed. They had all been in Rwanda in 1994 and arrived in Norway after this, either as refugees or through family reunification. This qualitative study examines internal coping mechanisms, and coping with others, as well as coping in collaboration with the Norwegian health care system. Semi-structured interviews were conducted and analysed using thematic analysis. Nine main themes were identified: 1) experienced consequences, 2) the Norwegian system, 3) social network, 4) continuing life, 5) sharing, 6) help-seeking amongst Rwandans in Norway (physical health), 7) help-seeking among Rwandans in Norway (mental health), 8) health personnel focus, and 9) understanding. The results indicate that the participants attempted to cope with life in Norway by regaining experiences of meaning and control, as well as seeking out communities where they could feel understood. Coping in collaboration with the health care system can be improved if health personnel better adapt their services to people with a different cultural background, who may have had difficult experiences in their home country. The results have theoretical and clinical implications. Search words: Rwanda, Migration, Sorrow, Traumatic Experiences, Health Care System, Help-Seeking, Coping