Search

Bachelor i Fotojournalistikk I denne oppgaven vil jeg lage en oversikt over de mest sentrale elementene som brukes i fotojournalistisk historiefortelling på nett og se på hvordan de kan tas i bruk. Jeg vil kategorisere og forenkle mulighetene nettelementene gir, slik at det blir enklere å snakke om. I denne oppgaven skal jeg gjøre to undersøkelser hvor den første skal legge grunnlaget jeg vil anvende i den andre. Formålet med denne oppgaven er å konkretisere mulighetene man har ved nettpublikasjoner – spesielt som fotojournalist.

Denne studien undersøker faktorer som oppmuntrer og begrenser klimatilpassede løsninger i typehussektoren, med spesiell fokus på faktorer som påvirker hvilke klimahensyn som tas i beslutningsprosessen og dermed tilpasning til klimavariasjoner på kort sikt og endringer på lang sikt. Studien identifiserer hvilke løsninger som blir brukt av typehusforetak på hus forskjellige steder i landet, og hvordan informasjonsflyt, organisering av typehusprodusenten, relasjoner med myndigheter og endringer i samstyring og marked påvirker slike lokale tilpasninger. Intervjudata fra fire typehuscase og seks kommunecase samt intervjuer med Husbanken analyseres, og det utvikles et konseptuelt rammeverk for tilpasningsprosesser. Intervjuene ble gjennomført i perioden 2005 til 2007. Studien har en kvalitativ og interdisiplinær tilnærming. Beskrivelsen viser variasjonen i hvordan forskjellige typehusforetak og kommuner tilpasser seg lokale klimautfordringer og påpeker samfunnsmessige årsaker til slike forskjeller. Målet med studien er dermed å forklare slike variasjoner og relasjoner heller enn å generalisere om for eksempel praksis til alle typehusforetak og kommuner i landet. Metodeutvikling og datainnsamling er utført av forfatterne av rapporten i et samarbeid mellom Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, SINTEF Byggforsk og CICERO Senter for klimaforskning og som del av forskningsprogrammet Klima 2000. Analysen viser at klimautfordringene er store i forskjellige deler i landet. Dette har konsekvenser for hvilke løsninger som velges. Over tid bygger håndverkere seg opp erfaring med slike løsninger, men deres lokalkunnskap bidrar i varierende grad til hvilke løsninger som prosjekteres av produsenten. Håndverkerne har ofte lite eierskap til detaljhåndboken fordi de ikke føler at de kan påvirke løsningene. Typehusnæringen viser økende tendens til fokus på myndighetenes krav og forskrifter samt sentralisert prosjektering. Samtidig er det tegn til at lokalkunnskap vektlegges mindre og dessuten varierer veldig mellom bedrifter. Dette svekker lokal tilpasning fordi lokalkunnskap er essensielt og fordi sentraliserte løsninger, krav og forskrifter bare i begrenset grad kan ta hensyn til de veldig store lokale geografiske variasjonene i klimautforinger. Studien viser videre at lokalkunnskap svekkes av mangelfull informasjonsflyt innad i bedrifter samt lite informasjonsflyt mellom kommunale myndigheter og bedrifter. Informasjonsflyten påvirkes av institusjonell organisering av Typehusprodusentene samt systemer for informasjonsutveksling. Dårlig klimatilpasning i lokal byggepraksis gir seg utslag i blant annet bruk av mer robuste og dermed dyrere løsninger enn nødvendig, samt bruk av feil løsninger fordi en løsning som er bra ett sted kan være for svak et annet sted. Videre fører sentralisert prosjekteringsprosess i enkelte tilfeller til at lokale håndverkere finner det nødvendig å benytte sin kunnskap om lokale klimaforhold og gjøre uautoriserte justeringer i forhold til det som er prosjektert. Relatert til bestemmelsene i plan- og bygningsloven som sterkt begrenser mulighetene til å endre prosjekterte løsninger på byggeplassen, viser dette et tydelig sårbart punkt i forhold til klimatilpasning. Slike endringer av prosjekterte løsninger, kan hvis de ikke dokumenteres, føre til uklare ansvarsforhold og vanskeligheter med å spore faktiske løsninger som er benyttet. I tillegg kan det bli vanskelig å finne årsakssammenhenger ved eventuelle feil og skader. Markedspåvirkning i form av kjøpekraft og økt etterspørsel etter boliger har ført generelt til kvalitetsheving, men ikke nødvendigvis tilpasning fordi dette ikke er prioritert hos kundene. Det er dessuten etterspørsel etter løsninger som flate tak og utsikt som gjerne fører til en bygningsmessig plassering og utforming mer utsatt for klimapåkjenninger. Klimatilpasning utover forskrifter og krav blir lett nedprioritert ved konkurranse om pris og tidsbruk. Økende utsetting av produksjon til utlandet og benytting av utenlandsk arbeidskraft som del av globale strategier for å kutte kostnader, kan også redusere lokalkunnskapens rolle i bygging. Markedspåvirkningene styres i samspill med regler og institusjonell interaksjon, der regler om blant annet energieffektivitet til dels skaper bedre bygg. Men endring i plan- og bygningsloven har også bidratt til at kommunale myndigheter har inntatt en passiv rolle med hensyn til teknisk utføring av bygg, nedbygging av kompetanse i kommunen samt en sentralisering av byggesektoren. Dette kan beskrives som en endring av samstyring eller governance mot new public management. Endringer både i samstyring og markedsforhold fører til en formaliseringsprosess og homogeniseringsprosess av løsninger samtidig som viktig teknisk kompetanse i kommunene og lokalkunnskap i bedriftene går tapt. På nasjonalt nivå er det likevel viktig utvikling av kunnskap og kunnskapsnettverk, men disse fører til kvalitetsheving av standardløsninger heller enn lokaltilpasning. At tilpasningsprosessen til klimavariasjoner og endringer styres gjennom formalisering og bort fra implementering av lokalkunnskap er en svakhet. Formalisert sentralisert styring er til en viss grad motstridende til lokal uformell tilpasning. Markedsutvikling samt endringer i plan- og bygningsloven og styringsform av sektoren har påvirket klimatilpasningsprosessen gjennom å bidra til en sentralisering i typehussektoren der større foretak har fortrinn. Så lenge få systemer eksisterer for å sikre lokalkunnskap hos sentraliserte produsenter, kan dette også bidra til å svekke lokal kunnskap og tilpasning. Innsikten om tilpasningsprosesser i byggesektoren gir flere anbefalinger, blant annet at; ♦ informasjonsutvekslingssystemer innad i typehusforetak styrkes for å formalisere og styrke lokalkunnskap; ♦ tilsyn styrkes, og at statlige myndigheter legger til rette for nettverk av ressursinstitusjoner som kan bistå kommunene og aktørene med informasjon, læring og samarbeid. En viktig anbefaling er at den tekniske kapasiteten til kommunene som ble bygget ned med reformen av plan- og bygningsloven av 1997, må bedres både for å kunne utføre tilsyn og for at kommunene skal kunne påta seg et større ansvar for å sikre en klimatilpasset boligmasse. Videre foreslår vi at det tilrettelegges for lokal klimatilpasning gjennom at typehusorganisasjonene lager detaljer for forskjellige klimasoner/-utfordringer. Dette kan kommunene også legge til rette for ved blant annet å lage kommunale klimasonekart eller ha med klimasoner og lokale påkjenninger i reguleringsplanene. Formalisering av kompetanse på kommunenivå gjennom for eksempel utvikling av veiledere vil være et annet viktig tiltak.1 Det finnes få slike lokale krav og veiledere for klimahensyn nå. Det er vanskelig å profilere klimatilpasning så lenge det ikke finnes strengere reguleringer på nasjonalt nivå. Erfaringer fra innføring av energikrav viser at offentlige krav kan være en viktig pådriver for teknologisk utvikling i næringen fordi foretak vil oppfatte det som et konkurransefortrinn å være tidlig ute med å kunne tilfredsstille krav. Likevel er formelle krav og forskrifter ikke tilstrekkelig for å sikre klimatilpasning i lokal praksis fordi lokale klimavariasjoner og utfordringer er så store. Det er rimelig å anta at klimaendringer vil føre til nye og enda mer varierte klimautfordringer og dermed enda større behov for lokalkunnskap og utprøving av nye løsninger. På en side vil en økt bevissthet og krav til klimahensyn fra kommunal forvaltning kunne fremme klimatilpasning, på en annen side må kunnskapsnettverk styrkes fordi disse får en stadig viktigere rolle i å tilrettelegge klimatilpasning i lokal byggepraksis.