Search

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra pilotstudie med miljø-DNA fra jordprøver, samt fruktlegemeregistrering i andre overvåkingsomløp (år 2020). NINA Rapport 2013. Norsk institutt for naturforskning. I foreliggende rapport presenteres overvåkingsresultater fra (i) pilotstudie med bruk av miljø-DNA fra jordprøver i kalklindeskog samt (ii) fruktlegemeregistreringer 2020. Pilotstudie miljø-DNA: Det ble foretatt en innsamling av jordprøver (langs transekter) i 22 av overvåkingslokalitetene for kalklindeskogsopper i 2019. Foreløpig er det gjort en nærmere analyse av data for overvåkingsarter av slørsopper (Cortinarius), som dominerer materialet. Miljø-DNA studien i 2019 gav 33 overvåkingsarter av slørsopp (mot 70 arter totalt funnet i fruktlegemeregistreringer 2013-2019). Dette tilsvarer i grove trekk det som er registrert pr år i et «normalår» i fruktlegemeregistreringen. Overlapp mellom funn i miljø-DNA versus artsinventar pr. år i fruktlegemeregistreringene var nokså lik, med en litt større lokalitetsvis overlapp (gjerne 30-40%) mellom de ulike år med fruktlegemeregistrering, og en overlapp på gjerne 20-30% mellom miljø-DNA data og de enkelte fruktlegemeårene. De noe vanligere artene ble fanget opp godt, mens de aller sjeldneste artene ble fanget opp noe dårligere ved miljø-DNA-påvisning enn ved fruktlegemeregistrering. Miljø-DNA gav en del nye funn, særlig av arter med liten fruktlegemeproduksjon, og på enkelte lokaliteter der det har vært dårlig soppsesong gjennom flere år. For eksempel ble det gjort funn av lilla jordbærslørsopp C. suaveolens i Baneåsen, Bamble, og biri-slørsopp C. camptoros på Dronningberget, Bygdøy, der disse ikke er funnet med fruktlegemer siden 1980-tallet, lenge før start av overvåking. Den største fordelen med registrering fra miljø-DNA, er at man sannsynligvis vil kunne fange opp mange arter selv i sesonger med lite fruktifisering og for arter som ser ut til å fruktifisere sjelden, mens de største ulempene er at man ikke så godt fanger opp de aller sjeldneste artene samt ikke kan følge utvikling av hvert individ/fruktlegemegruppe påvist på bestemte registreringspunkter. På grunn av at man blander de ulike jordprøver i en samleprøve får man ikke informasjon om hvor på lokaliteten de ulike artene opptrer. Det konkluderes med at bruk av miljø-DNA fra jordprøver kan være et viktig supplement til overvåking av fruktlegemer, spesielt i (tørke)år med lite fruktifisering. Overvåking av fruktlegemer 2020: Dette utgjør andre året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogrammet for kalklindeskogsopper, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. Året 2020 var det hittil dårligste året i soppovervåkingen i kalklindeskogen, og det ble registrert kun 40 overvåkingsarter i løpet av de to registreringsrundene. Det ble kun påvist fruktlegemer på 13 av de 31 overvåkingslokalitetene. Særlig på lokalitetene i Asker nord for Slemmestad var det sterk tørke i 2020, og her ble det ikke registrert noen overvåkingsarter. Av overvåkingsartene hadde mykorrhizasoppene dårligst soppsesong, mens det ble registrert noe mer av saprotrofer, og mest av parasollsoppslektene (Cystolepiota, Echinoderma, Lepiota). Det ble registrert kun én ny overvåkingsart; blek knipperidderhatt Lepista subconnexa (DD). Resultatene er presentert nærmere lokalitetsvis i kap. 5. Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from e-DNA of soil samples and fruit body survey in the second period, (2020). NINA Report 2013. Norwegian Institute for Nature Research. Monitoring results from (i) a pilot study applying e-DNA (environmental DNA/metabarcoding) from soil samples in calcareous Tilia forests, and (ii) fruit body recording 2020 are presented. Pilot study e-DNA: Soils samples (along transects) were obtained from 22 of the monitoring sites for calcareous Tilia forest fungi in 2019. So far the data on monitoring species of the large genus Cortinarius are analyzed. The e-DNA study in 2019 gave 33 monitoring species of Cortinarius (compared to a total of 70 species based on fruitbody records 2013-2019). The number of spe-cies documented with e-DNA per locality was comparable with that found annually in fruit body monitoring. Overlap between the finds with e-DNA versus finds per year of fruit bodies was compared for each locality. A slightly higher overlap between the different years with fruit body records was found, usually being 30-40%, whereas the overlap between e-DNA data and the different years with fruitbody data was usually 20-30%. The more frequent species were well covered by the e-DNA data, whereas the rarest species were poorer covered by the e-DNA than by the fruitbody data. E-DNA gave a number of new records per site, especially of some species apparently having a low fruitbody production, and especially on some sites, where the fungal season had been bad for more years. For instance, Cortinarius suaveolens was found in e-DNA sequences from Baneåsen, Bamble, and Cortinarius camptoros from Dronningberget, Bygdøy, where these had not been observed with fruitbodies since 1980ties, long before the start of monitoring. The major advantages of applying e-DNA/metabarcoding are apparently that one will be able to capture (i) species which rarely fruits and (ii) generally more species also in (dry) seasons with little fruiting. The major disadvantages are apparently that (i) the rarest species are poorer captured, and (ii) data are normally pooled for the entire locality (due to mixed soil samples), and the development of each individual/group of fruit bodies will be difficult to follow. Its concluded that the use of e-DNA from soil samples could be a important supplement to monitoring of fruit bodies, especially in (drought) years with poor fructification.