Search

Masteroppgavens tema er digitalisering i bankbransjen med problemstilling “Hvordan oppnå en kontinuerlig digitalisering i bank?”. Metodevalget er basert på empiri innenfor området, som i dette tilfellet tilsa et kvalitativt forskningsdesign. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med syv bankansatte fra fem ulike banker. Intervjuene ble benyttet som grunnlag for vår analyse og konklusjon. De viktigste funnene er at bankene har organisert sitt arbeid med digitalisering ulikt. Noen har en tydelig, ansvarlig leder for digitaliseringen, mens andre deler ansvaret mellom avdelinger og individer. Bankene har også noe ulike tilnærminger i hvordan de jobber med digital innovasjon. Det er en gjennomgående lav kjennskap til bankenes digitaliseringsstrategi blant informantene. De er derimot alle bevisste på at det å jobbe med digitalisering er viktig. Mange av informantene nevner at digitalisering kan hjelpe dem å nå mål og visjoner. De er også klare på at det finnes enkelte drivere for digitalisering, blant annet kunder eller økonomiske forhold. Basert på våre funn og teorien som ligger til grunn, har vi konkludert med at kontinuerlig digitalisering i stor grad vil kunne oppnås gjennom endringsledelse og tilpasning av organisasjonskulturen. The topic of this master's thesis is digitalization in the banking industry, with the following research question: "How to achieve continuous digitalization in banking?". The thesis employs a qualitative research design, which was selected based on empirical evidence within the relevant subject area. We conducted semi-structured interviews with seven bank employees from five different banks. The interviews were used as a basis for our analysis and conclusion. The most important findings are that the banks have organized their work with digitalization differently. Some have organized with clearly responsible leader for digitalization, while others distribute the responsibility between departments and individuals. Banks also have somewhat different approaches to how they work with digital innovation. Among the informants, there is generally a low level of knowledge related to the banks' digitalization strategy. On the other hand, they are all aware of the importance of digitalization. Several of the informants mentioned that digitalization can help them achieve relevant business goals and visions. They are also aware that there are some business drivers that are pushing them towards digitalization, including the customers and financial circumstances. Based on our findings and the underlying theory, we have concluded that continuous digitalization can be achieved through change management and adapting the organizational culture.

Denne rapporten presenterer Elevundersøkelsens dypdykk. Årets tema er videregående elevers positive og negative erfaringer med koronapandemien og konsekvenser for skolehverdagen. Dypdykket har et hovedfokus på utdanningsprogrammers særtrekk og fellestrekk med tanke på elevenes læringsmiljø, hvor elevstemmen er løftet fram. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet., Videregående elevers erfaringer med koronapandemien og konsekvenser for skolehverdagen 2021 : Elevundersøkelsens dypdykk i elevenes læringsmiljø på utvalgte utdanningsprogram

Den 12. mars 2020 stengte alle landets grunnskoler på grunn av COVID-19 pandemien. I denne rapporten presenteres resultater fra en bred gjennomgang av foreliggende studier knyttet til pandemien og grunnskolenes håndtering, sammen med resultater fra et omfattende egeninnsamlet datamateriale.

I det regjeringsforankrede mandatet «Anmodning om Forsvarssjefens tilrådning om den videre utviklingen av Forsvaret» i oktober 2014 presiserer Forsvarsministeren at Forsvaret står ovenfor et teknologisk veiskille og at Norges grunnleggende demografiske og geografiske forutsetninger gjør det nødvendig å ta i bruk ny teknologi der det er mulig, «særlig innenfor overvåking og etterretning i våre store interesseområder». Forsvarssjefen svarer ut føringene i mandatet med å forlate ambisjonen om selvstendignasjonalevne til langtrekkende luftbåren undervannsovervåking og-krigføring med maritime patruljefly, og foreslår i stedet en erstatning med en blanding av satellitter, droner og lette overvåkingsfly uten antiubåtkapasitet i sitt fagmilitære råd i 2015. Regjeringen valgte allikevel i løpet av langtidsplanprosessen å forlate både sineegneføringer fra rammeskrivet og Forsvarssjefens råd. De foreslår å anskaffe fem nye fullverdige maritime patruljefly i sin innstilling til Stortinget. Oppgavens problemstilling er derfor: • Hva var de viktigste årsakene som kan ha ligget til grunn for at langtrekkende maritime patruljefly med antiubåtkapasitet gikk fra å være nedprioritert til å bli høyt prioritert i løpet av langtidsplanprosessen? Gjennom en analyse av grunnlagsdokumentene i planperioden og relevante åpne kilder har oppgaven sett nærmere på prosessen fra mandatet ble gitt i oktober 2014 og til Letter of Offer and Acceptance for P-8 ble signert 29. mars 2017 ved å trekke frem de viktigste påvirkningsfaktorene som kan ha ligget til grunn for de enkelte innspillene og det endelige vedtaket i proposisjonen. Analysen har blitt støttet gjennom å belyse de maritime patruljeflyenes rolle i norsk sikkerhetspolitikk og erfaringer fra tidligere videreføringer av kapasiteten. Oppgaven konkluderer med at som så mange ganger tidligere når det gjelder videreføring eller erstatning av denne kapasiteten, er det det bilaterale forholdet til USA og integrasjonsdimensjonen sammen med hensynet til beroligelse gjennom avskjerming som er avgjørende. Også i tråd med tidligere erfaringer håndteres også denne gangen anskaffelsen av maritime patruljefly over det militærstrategiske nivået, og Norge fortsetter å motta maritime patruljefly til redusert pris. In the mandate from the Minister of Defense for the Chief of Defense’ work with his long term military advice in October 2014, the Minister underscores that the Armed Forces are facing a technological crossroad and that Norway’s basic demographic and geographic prerequisites makes it necessary to start using new technology wherever possible, “especially within surveillance and intelligence in our large areas of interest”. The Chief of Defense follows up on the guidelines from the mandate by leaving the ambition of having an independent capability for the Armed Forces to conduct long-range airborne underwater surveillance-and warfare. Instead, he suggests a replacement with a mix of satellites, drones and smaller surveillance aircraft without anti-submarine capability in his military advice in 2015. Despite this advice, the government chose to leave both their own guidelines from the mandate and the military advice. The Government ended up with suggesting to Parliament an acquisition of five fully capable maritime patrol aircraft. The research question for this thesis is therefore: • What was the most important underlying reasons that made long-range maritime patrol aircraft with anti-submarine capability to go from abandoned to being highly prioritized during the long-term planning process? Through an analysis of the founding documents in the planning period and other relevant open sources this thesis has looked closer at the process from the mandate was issued in October 2014 to the Letter of Offer and Acceptance was signed on the 29. Of March 2017, by bringing to the front the most important factors that have affected the different inputs to the plans and the final decision in the proposition to Parliament. The analysis is supported by shedding light on the role the maritime patrol aircraft has played in the Norwegian security policy and experiences from earlier re-acquisitions of this capability. The thesis concludes that, as many times before when it comes to continuation or replacement of this capability, it is the bilateral relationship with the USA and the integration dimension, together with the considerations made with regard to reassurance of Russia through screening, that is crucial. Also in line with earlier experience, the acquisition has also this time been handled above the military strategic level, and Norway continues to receive maritime patrol aircraft with a reduced price tag.

Oppsummering Denne oppgaven består av tre deler. Del en er min oversettelse av Tatjana Tolstajas novelle Dym i ten’ (som på norsk har fått tittelen Røyk og skygge), hentet fra novellesamlingen Legkie miry fra 2014. I del to omtaler jeg Tolstajas liv og forfatterskap, men også hennes stil, som blant annet inneholder elementer av intertekstualitet, temposkifter og ulike registre. Videre redegjør jeg for Lawrence Venuti og Antoine Bermans teorier rundt hjemliggjøring kontra fremmedgjøring og lar disse danne grunnlaget for den videre diskusjonen av oversettelsesarbeidet. I del tre belyser jeg så ulike hjemliggjørende eller fremmedgjørende strategier jeg har benyttet, og fokuserer først på problemet med å oversette russiske realia og andre referanser til russisk kultur. Deretter omtaler jeg oversettingen av ulike språklige elementer, med spesiell vekt på tegnsetting.

Formålet med denne oppgaven er å belyse de utfordringene og mulighetene fiskerinæringene står over. Oppgaven spisser seg inn mot hvitfisksektoren og utnyttelse av restråstoff derfra. Kunnskapen som kommer frem i denne oppgaven vil være interessant for de som har interesse i den biomarine næringen, og da spesielt hvitfisksektoren. Når det gjelder innovasjon og utvikling er potensiale for restråstoff veldig stort. Dette er noe jeg ønsker og rette fokus mot, slik at løsninger kan bli utviklet til å bli bedre, mer effektive og mer lønnsomme. I oppgaven har jeg intervjuet fire stykker med forskjellig bakgrunn innen biomarin næring. Valget på de fire ble gjort på grunnlag av deres kunnskapsfelt og stillinger i næringen. Hovedtemaene i oppgavene omhandler de største utfordringene i næringene og mangel på løsninger som kan løse disse. Nødvendigheten av forbedret utnyttelse av restråstoff og grunnen for at innovasjon er viktige hovedpunkt som blir belyst.

På oppdrag fra Luftkrigsskolen (LKSK) har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2014-15 deltatt i deres kvalitetssikringsarbeid med å kartlegge og vurdere studietilbudets yrkesrelevans. Luftkrigsskolens studietilbud har blitt vurdert i et stakeholder-perspektiv; dvs. i lys av erfaringer fra de ulike operasjonsnivåer i Forsvaret, spesielt sett i forhold til styringssignaler fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL). Tilbudet ved LKSK er også vurdert i henhold til de formelle kriterier for akkreditering som gjelder for bachelorgrad ved institusjonen. Videre er signaler i gjeldende og kommende langtidsplaner for forsvarssektoren tatt i betraktning og sett i sammenheng med tilhørende debatter om utdanningssystemets utvikling i Forsvaret som helhet. Data er hentet fra dokumenter, statistikk og fra intervjuer med interessenter i Luftforsvaret og forsvarssektoren for øvrig, fra nyutdannede kadetter til ledere i Forsvarsdepartementet. Hensikten med undersøkelsen har vært å bidra i LKSKs kvalitetssikring av studietilbudet for å sikre relevans som en del av kvalitetsarbeidet med skolen.

Denne utredningen tar utgangspunkt i Nærværspionerene, et ledd i Nærværsprosjektet i Bergen Kommune, igangsatt for å redusere sykefraværet i offentlig sektor. Jeg analyserer tre endringsagentroller på tre ulike stillingsnivå: initiatoren, prosjektlederen og fasilitatoren, som utøver ulike roller i prosjektets omstillingsfase. Utredningen konkluderer med at endringsagentene på ulike stillingsnivåer mobiliserer til endring, iverksetter endring og opprettholder den, utøver forskjellige oppgaver, da de retter seg mot ulike nivåer av organisasjonen og har ulike ansvarsområder. I tillegg spiller rollene deres inn på ulike tidspunkt i prosjektet, fra ide og oppbygging, til gjennomføring og avslutning.

This thesis is about privacy enhancing technologies (PETs) and how they can improve privacy on health related web sites. The PETs, in cooperation with privacy laws and practical and organizational steps are presented in details. Threats against privacy on the Internet and especially on health related web sites are also presented. Health related web sites contain pure information sites or they are interactive. The interactive sites might consult patients online. But more or less all of them contain personal, sensitive information, because of privacy threats like cookies and web-bugs. Because health related web sites contain sensitive information, privacy is critical. PETs and practical and organizational steps therefore have to be combined. Both users and organizations need to do these things. This thesis recommend such combinations, and who should be responsible for the different learnings and implementations.

I mars 2020 stengte skulane i landet ned som følger av koronapandemien. Dette medførte at heimeundervisning vart den nye kvardagen til dei fleste grunnskuleelevane. Hensikta med denne studien er å sjå på korleis denne forandringa i læringsmiljøet kan ha påverka elevar som vegrar seg for skulen og om dette har påverka korleis ein kategoriserer denne elevgruppa. Tematikken vert belyst gjennom støttetenesta sine opplevingar om korleis denne elevgruppa kan ha hatt det under heimeskuleperioden, kva dei legg i omgrepet skulevegring og om erfaringar frå denne perioden har gjort at dei endrar kva dei legg i omgrepet. Studien si problemstilling er: «Korleis kan erfaringar frå heimeskuleperioden under koronapandemien bidra til auka innsikt i skulevegringsproblematikken?» Litteraturen og tidlegare forsking har fokus på skulvegring og elevar som vegrar seg for skulen. I tillegg er noko litteratur om sårbare barn inkludert. Dette er ein kvalitativ studie. Datamaterialet studiet brukar består av åtte intervju, fire gruppeintervju og fire individuelle intervju. Informantane kjem frå PPT og skulehelsetenesta. Datamaterialet er samla inn av NTNU Samfunnsforsking og NIFU til eit prosjekt som omhandlar handteringar og konsekvensar av koronapandemien i grunnskulen. I intervjusituasjonen vart det ikkje stilt direkte spørsmål om skulevegring, men 11 av 17 informantar trekker fram denne elevgruppa i dei ulike intervjua. For å undersøke problemstillinga, har eg tatt utgangspunkt i to forskingsspørsmål som dannar kvart sitt kapittel som omhandlar empiri, analyse og diskusjon. Forskingsspørsmåla er: «Korleis vert omgrepet skulevegring tolka i lys av heimeskuleperioden?» og «Kva betydningar har endringar i læringsmiljøet for elevar som vegrar seg for skulen?». Funn frå studien kan vise at informantane trekker fram elevar som vegrar seg for skulen i ulike samanhengar. Funna tyder på at elevane med skulevegring ikkje var så sårbare under sjølve heimeskuleperioden, men at dei fleste kan ha opplevde det som vanskeleg å komme tilbake på skulen etter denne perioden. Det vert nemnt feire faktorar i læringsmiljøet på skulen som kan bidra til at heimeskuleperioden kan ha vorte opplevd som tryggare enn å vere på skulen, som at det er uro, støy eller røft miljø på skulen. Funn tyder også på at elevane som vegrar seg for skulen, trivdas godt under heimeskuleperioden fordi dei vart ein del av klassa på den måten at dei ikkje skilte seg ut i frå «normalen», men fungerte innafor det som vart den nye «normalen». Langtidskonsekvensane med fråvær har vorte nemnt og at det ikkje berre er positivt for denne elevgruppa å ha heimeundervisning. In March 2020 was the schools in the country closed as a result of the corona pandemic. This led to home schooling as the new reality for most students. This study looks at how this change in the learning environment may have effect student’s whit school refusal. This is highlighted mainly through the Educational Psychological service (EPS) of how this group of students may have felt during the home school period, what they put into the concept of school refusal and whether experiences from this period have made them change what they put into the concept. The study's problem is: "How can experiences from the home school period during the corona pandemic contribute to increased insight into the school refusal problem?" The literature and previous research focus on school refusal and students who refuse school. There is also some literature on vulnerable children. This is a qualitative study. The data material the study uses consists of eight interviews, four group interviews and four individual interviews. The informants come from EPS and the school health service. The data material has been collected by NTNU Samfunnsforskning and NIFU for a project that deals with the management and consequences of the coronary pandemic in primary school. In the interview situation, no direct questions were asked about school refusal, but 11 out of 17 informants highlight this group of students in the interviews. To investigate the problem, have I formed two research questions that form two chapters that deals with empirical data, analysis and discussion. The research questions are: "How is the term school refusal understood in light of the home school period?" and "What significance does the change in the learning environment have for students who refuse school?". Findings from the study can show that the informants highlight students with school refusal in various contexts. The findings indicate that students with school refusal were not so vulnerable during the actual home school period, but that most may have experienced it as difficult to return to school after this period. It has been mentioned that some factors in the learning environment at school can contribute to the home school period may have been perceived as safer than being at school, such as that there is unrest, noise, or rough environment at school. Findings also indicate that students who refuse to go to school thrive during the home school period because they were part of the class in a way that they did not stand out from the "normal” but functioned within what was the new "normal". The long-term consequences of absence have been mentioned and that it is not only positive for this group of students to have home schooling.

I mars 2020 ble Norge rammet av Covid-19 pandemien som førte til at skolene stengte ned i en periode. Dette resulterte i at læreres undervisningspraksis ble endret og elevenes læringsmiljø gikk over til digitale plattformer. I media ble det rettet stor oppmerksomhet på hvordan denne nedstengingen kunne påvirke sårbare barn og unge. Denne masteroppgaven bidrar til en innsikt i læreres oppfølging av sårbare elever under perioden med hjemmeskole, og studien tar for seg hvilke forhold lærere anser som sentrale i denne oppfølgingen. Masteroppgaven er koblet til et forskningsprosjekt gjennomført av NTNU Samfunnsforskning og NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Deres forskningsprosjekt undersøker Håndtering og konsekvenser av koronapandemien i grunnskolen, og benytter seg av flere ulike informantgrupper. Av disse informantgruppene er det blant annet gjennomført fokusgruppeintervjuer av lærere, som denne masteroppgaven anvender som datamateriale. Dette vil kunne gi verdifull informasjon til å undersøke hvordan læreres oppfølging av sårbare elever har vært i denne perioden. For å gå i dybden på problemstillingen, undersøkes empirien i lys av relevant teori og tidligere forskning. Studien viser at lærere anser elever med lærevansker, atferdsvansker, vanskelige familieforhold og/eller flerkulturell bakgrunn, som de elevene som var sårbare i denne perioden. Videre anser lærere en god lærer-elev-relasjon og et godt samarbeid med hjemmet og kollegaer som sentralt i oppfølgingen. Lærere vektlegger også vedlikehold av tilpasset opplæring og spesialundervisning, samt rom for fysisk undervisning, som sentrale tiltak. Oppsummert knytter oppfølgingen seg til individuelle, relasjonelle og organisatoriske forhold rundt eleven, og det viser seg at denne oppfølgingen har vært ulik. Dette baserer seg på hvor ressurssterkt hjem eleven hadde og hvor ressurssterk den enkelte skole har vært i denne perioden. Det baserer seg også på smittevernsituasjon for den enkelte skole. Masteroppgavens bidrag er å styrke læreres yrkespraksis gjennom nye aspekter, med å gi en økt innsikt i en god oppfølging av sårbare elever. Krisen har fungert som et forstørrelsesglass på forskjeller, både individuelt, relasjonelt og organisatorisk. Langsiktig kan denne kunnskapen være sentral for videre arbeid for ansatte i skolen når normalsituasjonen kommer tilbake. In March 2020, Norway was affected by the Covid-19 pandemic which led to schools closing down for a period of time. As a result, teachers had to adapt their practice and student’s classroom environments switched over to digital platforms. The media paid close attention to how this closure could affect vulnerable children and young students. This master’s thesis contributes with insight to how teachers were able to follow-up vulnerable students during the period of home schooling. The study addresses which factors teachers consider to be important in taking care of vulnerable young students. The master's thesis is part of a study conducted by NTNU Social Research and NIFU - Nordic Institute for Studies of Innovation, Research and Education, on behalf of the Norwegian Directorate of Education. Their study is a study that examines The management and consequences of the corona pandemic in primary school. It uses several different informant groups. Of these informant groups, it has been conducted group interviews of teachers, which this master's thesis is based on. This could provide valuable information on how teachers have followed up vulnerable students during the pandemic. To go in depth on the problem, the results are examined in the perspective of relevant literature and previous research. The study shows that teachers consider students with learning disabilities, behavioral difficulties, challenging family relations and multicultural backgrounds as the students who were vulnerable during this period. Furthermore, the teachers consider a good teacher-student relationship and a good collaboration with the home and their colleagues to be central in this follow-up. The teachers also emphasize the maintenance of adapted learning and special education, as well as the room for physical education, as key issues. As a summary, the follow-up is related to individual, relational and organizational conditions around the student and it turns out that this follow-up has been different. This is based on how resourceful the student's home was and how resourceful the individual school has been during this period. It is also based on the infection situation on each school. The master's thesis contribution is a development of the teaching practice through new aspects, as a key to ensure good teaching for students in need of facilitation. The crisis has acted as a magnifying glass towards differences both individually, relationally and organizationally. In the long term, this can be beneficial for employees of the schools when this group of students return to their normal learning environment.

Denne masteroppgaven er en dokumentstudie som primært har studert årsrapporter fra ni norske organisasjoner, samt HR-spesifikke dokumenter for fem norske organisasjoner. Det er viktig å påpeke at studien presenterer vurderinger av beskrivelsene fra organisasjonene og ikke utøvd praksis hos organisasjonene. Studien tar for seg hvordan organisasjoner blir forstått med sine HR-beskrivelser rundt forpliktelsesbasert HR-praksis i sine tilgjengelige dokumenter. Et av funnene er at HR-beskrivelser ikke direkte angir kontrollorientert eller forpliktelsesbasert HR-praksis, men at organisasjoner presenterer undertema for å bli oppfattet i retning av en HR-praksis. Det viser seg at beskrivelsene av undertemaene må vurderes i lys av hele dokumentet, før beskrivelsen kan benyttes som indikatorer i retning av forpliktelsesbasert HR eller ikke. Studien viser at å pynte organisasjonens dokumenter med fine ord og nyeste beskrivelser innen HR blir avdekket hvis ikke helheten i dokumentet understøtter beskrivelsene. Et viktig funn i studien er at tilnærmet like HR-beskrivelser hos forskjellige organisasjoner kan indikere både kontrollorientert HR og forpliktelsesbasert HR. Dette forekommer ved at helheten i dokumentet vektes inn i vurderingen av HR-beskrivelsen før HR-praksis kan vurderes. Funnene antas å være overførbare for gjennomsnittet av større nordiske organisasjoner. Denne studiens bidrag er innsikt i hvordan offentlige dokumenter fra organisasjoner kan oppfattes for interessegrupper som ønsker å vurdere organisasjonens tilnærming til forpliktelsesbasert HR. I tillegg aktualiserer studien viktigheten av å være konsekvent i alle beskrivelser i tilgjengelige dokumenter fra organisasjonen. Helheten i dokumentene blir vurdert når HR-beskrivelser presenteres og må derfor være i tråd med resten av dokumentenes beskrivelser. Ved å tilpasse seg denne forståelsen vil organisasjoner fremstå mer helhetlig, tydelig og oppfattes i tråd med sine ønsker. For linjeledere kan teorien presentert i studien bidra med å forstå viktigheten av å være involvert i overordnede planer og strategier, samt å oppfatte sin rolle i implementeringen av disse.

Mastergradsprosjektet er ein casestudie av korleis NTNU materialiserer intensjonar om læringsareal. Pilotprosjektet innovative læringsareal skal bane veg for korleis NTNU bygger og endrar sine campus. Masteroppgåva startar med ein kontekst studie for å beskrive nasjonale visjonar og NTNU sitt visjonsdokument. Målet er å få fram nasjonale og intensjonar bak utvikling av innovative læringsareal både nasjonalt og NTNU sine. Eg har i 2018 vore med på ein rekke prosessmøter rundt utvikling av innovative læringsareal på campus Dragvoll ved NTNU i Trondheim. Det er gjennomført intervju med tre av fem interessepartar: arkitekt, læringstøtte og undervisar. Resterande partar, eigedom og studentar, vart ikkje intervjua. Alle som er intervjua har vore involvert i utvikling eller bruk av innovative læringsareal. Hovudfunn har vore at prosessen har vore utan tydeleg avklaring av omgrep både frå NTNU, men også i møta rundt utvikling av læringsareala. Design av læringsareal har vore frå ein tidlig fase i prosjektet konkretisert og detaljar diskutert. Det er ein generell glede blant informantane over å få forandringar og nye rom, fordi nye læringsareal gir mogligheiter for å kunne teste ut ulike arbeidsformar og undervisning. Innovative læringsarealet viser ein stor fokus på gruppearbeid, dialog og skjermbruk, men er lite egna til formidling gjennom presentasjon. Synet på studentar er at dei skal vere aktive i undervisning og grupper, mens undervisar skal vere rettleiar. Innovative læringsareal kan vere krevjande å undervise i. Det er også ein mangl på nettverk. Personar som ønsker forandringar eller har idear veit ikkje kven dei skal snakke med. Dermed er det ønsker om å få til eit nettverk på NTNU for utveksling av idear og for å kunne gjennomføre små og store prosjekt.

Denne masteroppgaven bidrar til økt innsikt omkring organisasjonsmessige konsekvenser som følge av kryss-nasjonale forskjeller innen “Human Resource Management” (HRM) i multinasjonale selskaper. Studien tar for seg hvilke forskjeller som framkommer ved sammenligning av HR-praksis i Norge og HR-praksis i andre land, og hvordan disse forskjellene kan forklares. Viktigheten av en balansert tilnærming ved implementering av global HR-praksis i multinasjonale selskaper er sentralt. Dette er viktig fordi stadig flere norske bedrifter blir kjøpt opp av og innlemmet i multinasjonale selskaper. Slike transaksjoner kan ofte synes å være drevet av kortsiktig gevinst og finansielle incentiver, og lite fokus på organisasjonens videre utvikling. Det å bli del av et multinasjonalt selskap vil imidlertid kunne medføre et helt annet regime for norske bedrifter – et aspekt som den selgende part også bør ta i betraktning når potensielle nye eiere vurderes. Like viktig er det at det overtagende selskap er oppmerksom på og har innsikt i denne problemstillingen, som utgangspunkt for en bevisst strategi med tanke på å samordne HRpraksis globalt og lokalt. Studien er basert på intervjuer med seks personer som har en nøkkelrolle innenfor HR i den norske delen av multinasjonale selskap. Deres erfaringer gir verdifull informasjon for å kunne analysere aspekter knyttet til ulike HR-perspektiver på tvers av landegrenser. Det er imidlertid viktig å påpeke at empirien representerer kun norsk syn på denne problematikken. Studien viser at det er forskjeller på tvers av landegrensene når det gjelder menneskesyn, måten å lede folk på og HR-praksis generelt. Bedrifter med tusener av ansatte fordelt på mange land må nødvendigvis standardisere, men den empiriske studien poengterer nødvendigheten av å balansere global standardisering og lokal tilpasning. Både teori og empiri indikerer at forskjeller i kulturelle-, institusjonelle- og andre faktorer gjør at det ikke finnes én beste praksis som vil passe overalt. Toppledelse som ikke forstår dette vil med stor sannsynlighet velge en tilnærming som kan ha negative konsekvenser for organisasjonen. En utelukkende «exportive», ovenfra-og-ned tilnærming vil ut fra den empiriske studien kunne føre til en fragmentert organisasjon, ineffektivitet, liten kontinuitet, frustrasjon, resignasjon, demotivering og andre uheldige konsekvenser. Studiens bidrag er innsikt omkring disse kryss-nasjonale forskjellene og hvilke konsekvenser som kan følge av ulikt syn på HR innad i multinasjonale selskaper, herunder viktigheten av en balansert tilnærming for å sikre et fortsatt sunt og produktivt arbeidsliv. Denne innsikten kan være av avgjørende betydning for et vellykket oppkjøp og integrasjon

Denne oppgaven handler om endringskapasitet og omdømme blant organisasjoner som går gjennom større endringsprosesser. Formålet er å utforske problemstillingen: Hvilke sammenhenger kan knyttes mellom god endringskapasitet og omdømme for organisasjoner som gjennomgår større endringer? Oppgaven har fokus på endringer i organisasjoner generelt, og offentlige organisasjoner med fokus på høyere utdanning spesielt. I oppgaven har jeg brukt egen organisasjon, Høgskolen i Nesna, og fusjonsprosessen mot å bli Nord universitet som case. Data som ligger til grunn for casebeskrivelsen er informasjon hentet fra ulike nettsider, ulike dokumenter og medieomtaler om institusjonen og fusjonsprosessen. Gjennom studien har jeg identifisert flere forhold som blir viktige for å forstå sammenhengen mellom endringskapasitet og omdømme, men de fleste studiene belyser ikke sammenhengen direkte. I gjennomgangen av både teoretiske og empiriske studier av både omdømme og endringskapasitet har jeg funnet at det er tydelige sammenhenger mellom disse områdene, hvor identitet, informasjon og involvering er tre forhold som blir viktige. Basert på tidligere studier og case har jeg utviklet en konseptuell modell som har til hensikt å overføres til flere typer organisasjoner som gjennomgår større endringer. Det unike med utdanningsinstitusjoner er imidlertid ligger større utfordringer knyttet til oppbygging av en enhetlig identitet.

Denne oppgaven handler om rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner rådgiveres rekrutteringspraksis av toppledere, og hvordan samsvarer dette med beste praksis rekrutteringsmetodikk? Den empiriske undersøkelsen er basert på to utvalg. Det første utvalget består av seks rekrutteringsselskaper som er spesialisert på rekruttering av ledere, hvor jeg gjør en analyse av hvordan de på sine nettsider omtaler seg selv og sine prosesser. Utvalg to består av sju informanter som alle har erfaring med rekrutteringer på dette nivået. I det teoretiske rammeverket tar jeg for meg rekrutteringsteori, og ser på både hvilke utvelgelsesmetoder som er i bruk, hva som per i dag er å regne for beste praksis rekrutteringsmetodikk, og hvilke fallgruver som det gås i. Jeg avslutter med ledelses- og beslutningsteori. Jeg har i studien kommet fram til tre funn, som jeg også strukturerer siste halvdel av oppgaven etter. Ett funn er at de metodene som best er egnet til å si noe om fremtidig jobbatferd ikke brukes. Det er i stedet utviklet en "ny" beste praksis, som oppfattes som bedre, og mer hensiktsmessig ved rekruttering av ledere. Neste funn er at praksisen som beskrives ofte ikke brukes til så mye annet enn å utgjøre støtteinformasjon. Beslutningene som tas ved valg av kandidat synes primært å være basert på noe annet enn de resultatene som er framkommet igjennom prosessen. Avslutningsvis avstedkommer det et inntrykk av at hva som definerer om en rekruttering var vellykket, ofte ender opp med å være basert på subjektive oppfatninger. I utgangspunktet enkelt å definere, vanskeligere å måle. I hvert fall på riktig tidspunkt. God lesning.