Search

Våren 2017 ble et pilotprosjekt gjennomført ved den desentraliserte sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet, med deltakelse av sykepleierstudenter. Et tett samarbeid med University of Saskatchewan i Canada førte til at vår prosjektgruppe fikk låne en mobil telemedisinsk enhet som ble utprøvd i undervisning og øving på praktiske ferdigheter for studenter i Nord-Troms. Studentene måtte forholde seg til teknologi, veiledere og hverandre på en annen måte enn de tidligere hadde gjort, noe de fleste av dem opplevde som positivt. Vi ønsker gjennom dette kapittelet å vise hvordan undervisningen ble gjennomført, og gjennom analyse av studentenes og lærernes refleksjonslogger diskutere studentenes og lærernes erfaringer med bruk av teknologistøttet ferdighetstrening.

Halvparten av sykepleierutdanningen består av praksisstudier. En stor del av arbeidet til lærere i sykepleierutdanningen består derfor av veiledning av studenter i praksisstudier. Jeg har som lærer utforsket ulike måter å følge opp studenter på, med ønske om å knytte tette relasjoner til studentene og deres læringssituasjoner. Ettersom denne typen veiledning skjer parallelt med andre oppgaver, lar det seg ikke alltid gjøre å være fysisk til stede, og derfor har jeg etablert et diskusjonsforum for å styrke studentenes læringsplattform. Her har jeg fått «møte» studenter flere ganger i uka og fått lese deres refleksjoner knyttet til erfaringer, nyvunnet kunnskap og innsikt. I dette kapittelet vil jeg belyse og diskutere pedagogiske grep som skal til for å skape aktivitet i et diskusjonsforum, slik at det kan gi merverdi av praksisstudiene til studentene.

Source at https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/samiske-tall-forteller-11/id2626513/. Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til stortingsvalg og til sametingsvalg. Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig. Det er derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk. Med utgangspunkt i teorier om såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3) hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av et diskusjonsforum brukt i praksisveiledning av sykepleierstudenter. Hensikten med studien har vært å undersøke kjennetegn på deltakelse og opplevelsen av å delta i et diskusjonsforum, samt mulige forbedringsområder for utvikling av forumet. Analysen av tekstene fra diskusjonsforumet og to fokusgruppeintervjuer viser i store trekk følgende: Studentenes innlegg bar preg av et bredt fokus med fokus på flere hendelser samtidig. Teori ble ikke brukt som støtte til beskrivelse av praksisopplevelsene. Veileder deltok aktivt i forumet, med både individuelle og kollektive responser. Veileders innlegg anerkjente studentenes opplevelser og oppfordringer til videre deltakelse og refleksjon. Spørsmål ble brukt noe uhensiktsmessig av veileder og bidro ikke til videre refleksjon og diskusjon. Studentene opplevde diskusjonsforumet som en positiv del av praksis og fleksibelt og lett tilgjengelig, men ønsket tydeligere oppgaver og mer krav til deltakelse. Utrygghet og manglende tillit til medstudenter skapte usikkerhet og preget deltakelsen. Veileders tilbakemeldinger motiverte for videre deltakelse. Studentene hadde flere synspunkter på forbedringsområder, både med hensyn til veileders rolle og organisatoriske forhold. Drøftingen belyser sentrale funn i interaksjonsmønstrene i diskusjonsforumet, blant annet sett i lys av Moore (1989) sin teori om ulike typer interaksjon og Dysthes (2001) tolkning av dialogteorien til Mikaihl Bakhtin. Opplevelsene til studentene drøftes med spesielt fokus på refleksjon og læring samt veileders rolle som tilrettelegger. Drøftingen rundes av med fokus på forbedringer og utvikling av diskusjonsforum i praksisveiledning. Gjennomgående er Gilly Salmons femstadiemodell sentral i drøftingen av studiens funn (Salmon, 2011). Det er grunn til å tro at diskusjonsforum som del av veiledning kan bidra til en styrking av praksisperiodene i sykepleie. Dette forutsetter bevisst oppbygning av forumet og at oppgaven knyttet til diskusjonen oppleves relevant og autentisk. Trygghet og tillit er nøkkelord for å skape deltakelse og interaksjon. Veileders kompetanse om både veiledning og moderering på nett har betydning for å legge til rette for læring hos studenter som deltar i diskusjonsforum.

Studien tar for seg prosessen online samskaping, og hvordan den kan implementeres i innovasjonsprosessen til norske matvareprodusenter. Studien ble gjennomført i to deler, hvor første del gikk fra teori til empiri på området online samskaping. Her ble blant annet de viktigste utfordringene og forutsetninger for samskaping gjort rede for, som konkluderer i kriterieliste og modell for online samskaping. Andre del gikk fra empiri til teori. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer av 5 matvareprodusenter for å kartlegge bruk av forbrukerinvolvering i innovasjonsprosessen og hva som gjøres online. Videre ble utfordringer med forbrukerinvolvering i dag og med fremtidig bruk av online samskaping kartlagt. Teori og metode leder til tolkning og konklusjon. Et av funnene viser at kun en av fem kandidater har en plan for å starte med online samskaping. Resterende kandidater benytter ulik grad og former for det som beskrives i denne studien som forbrukerinvolvering. Bruk av forbrukerinvolvering på nett benyttes av 2 kandidater, men ingen kandidater har aktiviteter som oppfyller kravene til online samskaping. For å løse problemstillingen består konklusjonen av en implementeringsmodell for å opprette en online samskapings plattform via sosiale medier, som en lukket gruppe, og med selvrekrutterte deltagere. Konklusjonen viser at online samskaping kan fungere for de første stegene i innovasjonsprosessen, men at live samskaping kan fungere bedre for de siste stegene. Dette strider med Ind, Fuller og Trevail (2012) sine argumenter for bruk av live for de første stegene, og online for de siste. Fordi matvarebransjen er unik, med tanke på fysiske produkter som er avhengige av smak, argumenteres det derfor i denne studien for å gjennomføre online samskaping for de første stegene i innovajsonsmodellen.

Klassisk byråkrat eller administrativ entreprenør? Delrapport fra NFR-prosjektet “De-collectivization of decision-making and the decline of a local mandate”

Denne studien baserer seg på tidligere litteratur og teorier på det denne studien karakteriserer som høyreekstreme partier, og om disse partiene får sin oppslutning basert på grunnlag av innvandring, eller om det er andre påvirkningskrefter som gjør at personer stemmer som de gjør. Dette blir analysert gjennom en OLS regresjonsanalyse, som ser på effekten og sammenhengen mellom oppslutning hos høyreekstreme partier, innvandring, arbeidsledighet, BNP per Capita og BNP på sosialtjenester fra 29 forskjellige stater i Europa fra årene 1980-2016. Resultatene viser at det ikke er noen signifikans sammenheng mellom oppslutning hos høyreekstreme partier og innvandring, arbeidsledighet, BNP per Capita og BNP på sosialtjenester. Dette motbeviser tidligere litteratur. Det ble også utført diagnostikk og alternative modelleringer for å kvalitetssikre resultatene som ikke viste noen brudd på forutsetningene til normaliteten og homoskedastisiteten i datasamlingen. Den alternative modelleringen viser dermed at det er en signifikant sammenheng mellom innvandring og staters BNP per Capita.

Denne oppgaven undersøker faktorer som påvirker lands politiske stabilitet. Funnene i oppgaven viser at politisk stabilitet påvirkes av vekst i BNP, total oljeproduksjon, etnisk fragmentering, grad av institusjonelt demokrati, og om landet er en mellomposisjon utviklingsmessig. Det er også funnet støtte for at oljeproduksjon har en effekt over tid. I tillegg viser analysen at også spedbarnsdødelighet, andel urban befolkning og arbeidsledighet har en effekt på politisk stabilitet. Sammenhengene ble påvist med en random effects flernivåmodell, med paneldata på 156 land i perioden 1996-2012. Resultatene blir i stor grad støttet opp av fixed effects og alternative mixed effects modeller.

Denne undersøkelsen tar utgangspunkt I problemstillingen:"Representerer pre-akiv strafferett langsiktige og prinsipielle utfordringer for det liberale demokratiet, og hvilke aspekter er det I så fall som utfordres?. Hovedspørsmålet er om pre-aktiv strafferett som tiltak mot terror kan utfordre grunnleggende aspekter I vårt samfunn og endre den norske samfunnsmodellen. Norge kan betegnes som et representativt demokrati som bygger på rettsstatlige prinsipper og liberale verdier; et liberalt demokrati. De norske myndighetene har iverksatt ulike mottiltak i "kampen mot terror". Pre-aktiv strafferett medfører økt statlig maktbruk; blant annet gjennom overvåkning og kontroll. Pre-aktiv strafferett endrer bade strafferettens og forebyggningens karakter. Dette utfordrer grunnleggende aspekter i vår samfunnsmodell. Statlige tiltak mot terror som innebærer maktbruk kan gå på bekostning av borgeres rettigheter, noe som kan gjøre Norge mindre demokratisk. Oppgaven er en teoretisk-analytisk oppgave. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er det liberale demokratiet og pre-aktiv jus. Jeg gjør rede for den sikkerhetspolitiske utviklingen fra den kalde krigen frem til møtet med terror slik situasjonen er i dag. Dette for å synliggjøre hvorfor og hvordan terror som trussel har påvirket sikkerhetspolitikken. Jeg redegjør for pre-aktiv strafferett og aspekter som kan utfordres av dette. Jeg drøfter deretter om pre-aktiv strafferett kan tyde på prinsipielle og langsiktige utfordringer for det liberale demokratiet. Jeg har konkludert med at terror som trussel påvirker vårt lovverk og vår samfunnsmodell. Pre-aktiv strafferett utfordrer grunnleggende prinsipper i det liberale demokratiet og kan derfor representere langsiktige og prinsipielle utfordringer for det liberale demokratiet. Men, det kan være for tidlig å si om de prinsipielle utfordringene er varige og blir langsiktige for det liberale demokratiet.

Perspektivet i denne oppgaven er rettet inn mot ungdommer med erfaring fra tre utvalgte regionale ungdomsråd i Nord-Norge. Fokuset er på medlemmenes opplevelse av innflytelse og demokrati i ungdomsrådet. Videre måles politisk engasjement, politisk tillit og politisk deltakelse. Den landsdekkende kartleggingen til Skimmeli (2000) av kommuners motivasjon for å opprette ungdomsråd er et viktig bakteppe for oppgaven. To sentrale begrunnelser avdekkes. Et overordnet mål er å sikre den sosiale gruppen ungdom brukermedvirkning, en annen sterk motivasjon er at organene kan bidra til økt politisk deltakelse og oppdra de unge til å bli demokratiske borgere. Jeg søker å belyse hvorvidt disse intensjonene oppfylles av de regionale ungdomsrådene i Nord-Norge som undersøkes i denne oppgaven. Undersøkelsen bekrefter tidligere funn i forskningen på ungdomsråd. De regionale ungdomsrådene har mange av de samme utfordringene som allerede er påvist for fenomenet. Det kan fremstå som det er uklart for respondentene hvorvidt ungdomsrådet egentlig har innflytelse. Både den kvantitative og den kvalitative undersøkelsen viser at ungdomsrådet kommer for sent inn i prosessene til å ha reell påvirkningsmulighet. Det er også sterk bevissthet om problemer knyttet til legitimitet og representativitet i ungdomsrådet. Flere av informantene i den kvalitative undersøkelsen er opptatt av at ungdomsrådet må rette seg mer inn mot horisontale aktiviteter, slik at de tydeliggjør seg for det brede lag av ungdom. For øvrig preges arbeidet i rådene av den vertikale plasseringen i styringskjeden når det kommer til saksarbeid og formaliteter. Det viser seg at ungdomsrådene er styrt og kontrollert av forvaltningen, som til dels velger hvilke saker som kommer til rådet. I den kvalitative analysen beskriver en av informantene at ungdomsrådet domineres av voksenstyring og at de voksnes kontroll i noen tilfeller bidrar til å gjøre arbeidet mindre demokratisk. Forskningsprosjektet viser at de som har vært medlem av de studerte regionale ungdomsrådene er mer politisk engasjerte og aktive sammenliknet med funnene fra Medborgerundersøkelsen for aldersgruppen 18 til 30 år. Resultatet er i tråd med forventningene. Ungdomsrådsutvalget har også sterkere vertikal politisk tillit sammenliknet med Medborgerundersøkelsen. Et viktig funn er at ungdomsrådsutvalget har et kumulativt deltakelsesmønster der konvensjonell politisk deltakelse dominerer. Dette bryter med tendensene for gruppen ungdom, som er aksjonsorienterte og mindre aktive i konvensjonelle kanaler (Ødegård 2009). Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad ungdomsrådet har påvirket engasjementet og deltakelsesmønsteret i utvalget, og det må fremheves at flertallet av respondentene hadde organisasjonserfaring før de ble med i rådet.

Dette er en masteroppgave om høyrepopulistiske partiers framvekst i Europa. Det er en komparativ studie av Danmark, Frankrike, Storbritannia og Polen. Jeg har benyttet kvantitativ metode og logistisk regresjon. Jeg har testet om det er en sammenheng mellom respondenter som mener EUs integrasjonsprosess har gått for langt og oppslutning om høyrepopulistiske partier. Oppgaven kontrollerer også for om misnøye med innvandring, demokrati, økonomi og landets parlament påvirker oppslutningen om disse partiene. I tilegg har jeg kontrollert for respondentenes alder, kjønn og utdanningsnivå.

En teoretisk tilnærming av budsjettstøtte som utviklingsbistand i Mosambik og Tanzania et tidsperspektiv på 4 år. Avhandlingen har drøftet ulike forhold mellom givere og mottakere, i forhold til budsjettstøttes overordnede formål. Politisk syn på utviklingsbistand.