Search

Fauchald, P., Barrett, R. T., Bustnes, J. O., Erikstad, K. E., Nøttestad, L., Skern-Mauritzen, M., Vikebø, F. B. 2015. Sjøfugl og marine økosystemer. Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard. - NINA Rapport 1161. 44 s. Denne synteserapporten beskriver hvordan endringene og fluktuasjonene i økosystemene i norske havområder påvirker næringsforholdene for sjøfugl. Disse endringene har konsekven-ser for sjøfuglsamfunnene langs kysten, og tilstanden for mange bestander har blitt betegnet som kritisk. Selv om mange bestander går tilbake, er bildet langt fra entydig, og vi finner ingen enkle sammenhenger mellom tilstanden i de marine økosystemene, og endringene som obser-veres i sjøfuglkoloniene. Årsakssammenhengene ser ut til å være komplekse, og i mange tilfel-ler knyttet til indirekte trofiske interaksjoner. De viktigste endringene i de marine økosystemene som har betydning for sjøfuglenes næringssituasjon er: Klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene. Varmere klima endrer næringsnettet Et varmere havklima har stor betydning for de marine økosystemene. De mest dramatiske for-andringene ser man i det nordlige Barentshavet, hvor minkende isutbredelse og varmere hav fører til at det arktiske næringsnettet erstattes av et mer sørlig system. Denne forskyvningen har negative konsekvenser for mange arktiske arter, inkludert sjøfugl som polarlomvi og alke-konge. Mer sørlige arter vil kunne profitere på endringene, og for sjøfugl ser dette ut til å kunne gjelde for arter som havsule, lomvi, lunde og alke, som alle øker i Barentshavet. Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat En av de viktigste konsekvensene av klimaendringer for de store sjøfuglkoloniene fra Møre til Troms, er at et varmere klima forskyver gyteområdene og endrer produksjonen og driften av fiskelarver til viktige fiskeslag som torsk, hyse og sild. Dette kan redusere tilgangen til fiskelar-ver utenfor koloniene i hekkeperioden, selv om det totalt sett kan være mye mat i havet. Slike forskyvninger i forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat, er sannsynligvis en av årsa-kene til den dramatiske nedgangen i bestandene av lunde, lomvi og krykkje i Norskehavet. Varmere klima fører til skift i kystøkosystemene Tareskogene er svært produktive og viktige leveområder for småfisk, og oppvekstområder for sei og kysttorsk. Dynamikken i kystøkosystemene, og spesielt tareskogene, har derfor stor be-tydning for næringstilbudet til kystnære sjøfugl som ærfugl, måker, terner, teist og skarv. De potensielt rike tareskogene i Nord Norge har vært mer eller mindre nedbeitet av kråkeboller de siste 40 årene. Høyere sjøtemperatur, kombinert med innvandring og oppgang i bestander av viktige kråkebollepredatorer som taskekrabbe, initierer et skifte i denne tilstanden, og man har flere steder sett en betydelig gjenvekst av tareskog, spesielt sør i Norskehavet. Samtidig har sukkertaren i Nordsjøen og Skagerrak blitt erstattet av mindre produktive habitater av tråd-formige alger, og invasjon av sørlige arter som torsk og blåskjell vil påvirke kystøkosystemene rundt Spitsbergen. Bestandene til flere av de kystnære sjøfuglene viser store fluktuasjoner, men det er foreløpig svært uklart hvordan disse endringene er koblet til endringer i kystøkosystemet. Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, sjøfugl, fiskebestander, marine økosystemer, overvåking, bestandsutvikling