Search

I denne masteroppgåva ser eg nærare på korleis sertifiserte norske fjellførar sine føringsbedrifter er berekraftige. Studiet ser vidare på korleis det er å drive ei slik næring i form av motivasjon for å fremje entreprenørskap, nyskaping av opplevingar og samordningar mellom aktørar i reiselivet. Studiet har fire analysekapittel som tek for seg problemstillinga: Korleis er tindevegleiarane sine føringsbedrifter berekraftige og korleis er det å drive ei slik næring? Empirien til studiet er henta frå kvalitative intervju og observasjon. I det teoretiske rammeverket tek eg for meg lokal og regional utvikling, med eit fokus på berekraft og stad, entreprenørskap og nyskaping, opplevingsøkonomien og endeleg bedriftsnettverk og samarbeid. Resultatet frå studiet syner at tindevegleiarane har ei spanande og sterk næring, med innovative og heilskaplege opplevingar. Dei har soleis eit stort potensial for vidare utvikling innan naturbasert entreprenørskap. Tindevegleiarane har gjennom sine føringsbedrifter eit fokus på menneskeverd og naturverd som syner seg grunnleggjande for økonomisk berekraft innan naturbasert reiseliv. Samstundes syner dei omsyn til og fremjar lokal, sosial og kulturell berekraft i lokalsamfunna. I ein større reiselivssamanheng er tindevegleiarane likevel ikkje synlege nok. Dette set krav til samordningar mellom føringsbedriftene, og andre reiselivsaktørar, for å heve næringa til eit nivå som skapar påverknadskraft for utvikling av naturbasert reiseliv. Aktuelle samordningar må vera tilstrekkeleg fleksible og syne omsyn til tindevegleiarane sitt sjølvstende. Dette vert særskilt viktig for å halde ved like motivasjonsgrunnlaget for å fremje entreprenørskapet og nyskaping hjå tindevegleiarane. Ved å spesialisere seg innan nisjemarknaden bidreg tindevegleiarane til å synleggjere distrikts-Noreg gjennom å skapa ein eksklusiv og berekraftig profil for den norske reiselivsnæringa.

Bryr den norske befolkningen seg om dyphavet og de organismer som lever der selv om vi ikke har noen direkte nytte av dem? Er vi villig til å ofre økonomisk aktivitet som fiskeri og oljevirksomhet for beskytte miljøet i dyphavet? Vår studie sier ja.

Innleiing: overordna målsetjing Hafrsfjordprosjektet er eit satsingsområde for Arkeologisk museum, og det er ynskjeleg å knytta eit overordna perspektiv både til forskingsprosjekt, formidling og dei framtidige forvaltningsoppgåvene som vil koma dei næraste åra. Prosjektet knyter seg til AM sin strategiplan for forsking, der overordna tema er «landskap og identitet i endring». AM ynskjer å undersøka det samfunnsmessige grunnlaget for hypotesa om politisk maktkamp som ligg i botn av orsakene til det antatte slaget ved Hafrsfjord. Prosjektet skal forankrast i eit rammeverk. Dette syter for ei teoretisk overbygning som fungerer som ein paraply for mindre, konkrete forskingsprosjekt. AM vil nytta eksisterande materiale som er resultat frå forvaltningsundersøkingar og arkeologisk materiale frå magasinet som grunnlagsmateriale for forskingsprosjekta. I tillegg kan det vera ynskjeleg å setja i gang forskingsgravingar på nye lokalitetar. Forskingsprosjektet ynskjer å forankra fleire relasjonsfelt, både på kryss av tid og stad. Relasjonane er konseptualisert som både band og brot mellom institusjonar og mennesker, både på individ- og gruppenivå, samt overgangen frå hav til land. Hendingane i Hafrsfjord, slik me kjenner de ifrå sogene, maler eit bilete av både samhald og opposisjon, på land og til havs. Føremålet med denne innfallsvinkelen er å skapa eit breitt forskingsfelt som opner opp for synergieffekt og nyskapande forsking, og som femner breitt både i tid og rom. Felt (field) er her tenkt på fleire nivå: som fysisk felt/rom, som forskingsfelt og dessutan i Bourdieusk forstand som sosialt felt der habitus, praksis og logikk speler seg ut (jf. Bourdieu 1977, Bourdieu 1990).

Bosetningsspor fra senneolitikum til tidlig romertid. I forbindelse med at bedriften Baker-Hughes AS ønsket å utvide sin virksomhet, ble det i 2008 og 2009 foretatt arkeologiske undersøkelser på Tjora gnr. 10 bnr. 5 og 19 i Sola kommune (fig.. I 2008 ble det undersøkt et gravfelt (omtalt som Orshaugen) og flateavdekket tre mindre arealer (felt 1-3) på bnr.19 (id.14854). Det ble funnet minst 22 graver som strakte seg over en periode på 3000 år fra slutten av yngre steinalder til vikingtid. Det ble også funnet dyrkingslag, kokegroper og rester etter et langhus. En stor flyttblokk (id.158316) på samme bruk ble undersøkt på østsiden av gravfeltet og funnfrekvensen tyder på at det har vært foretatt ofringer rundt blokken fra slutten av yngre steinalder til begynnelsen av jernalderen. I 2009 ble det flateavdekket et større areal på bnr.5 (id.114908) hvor det ble påvist minst 18 hustufter fra slutten av yngre steinalder til før-romersk jernalder, minst tre flatmarksgraver fra bronsealder/jernalder, ett flintdepot fra yngre steinalder samt et større antall kokegroper, ardspor og dyrkingslag (fig. 1, 5 og 6). Både på id.14854 og på id.114908 ble det funnet gjenstandsmateriale som viser til at der har vært jeger-/fangst bosetning på stedet, men hovedvekten av gjenstandsfunn, strukturer og 14 C- dateringer fra undersøkelsene kan knyttes til jordbruksbosetning. Baker Hughes Norge AS

Oppdragsgiver: Stavanger kommune Fra Sammendrag 2016: Det ble som forventet ikke funnet store mengder av gjenstander. Funnkategorien fordeler seg på litt flint, boplasskeramikk og ubestemmelige jernfragmenter. Av særlige gjenstander ble det funnet et spinnehjul i Hus 2 (fra Stolpehull Felt I), et velbevart eksemplar av en beltestein fra folkevandringstid (Felt II), og en sjelden slipt perle i melkekvarts fra vikingtid (Felt I). De 2 sistnevnte gjenstander kom frem i dagens lys under den maskinelle flateavdekkingen. Fra Sammendrag 2007: Også i 2007 så ble det som forventet ikke funnet store mengder gjenstander. Det ble funnet enkelte spredte flintartefakter, noe boplasskeramikk, en del brent leire, og noen jernfragmenter. Av særlige gjenstander så ble det funnet en knekt bryne ved opprensning av Hus 7 (Felt III), og en glassperle av uviss alder i et stolpehull i Hus 11 (Felt III).

Dette er en omarbeidet versjon av utredningen Økonomisk verdsetting av havmiljø – Anvendelse på havområdene i Lofoten-Vesterålen gjort på oppdrag for Miljøverndepartementet i 2007-2008. I sommer har konflikten om havområdene utenfor Lofoten-Vesterålen toppet seg, med sterke utspill fra fiskerhold om seismikkskyting på fiskefelt. Økende bruk av havet til ulike aktiviteter, det være seg fiske eller petroleumsvirksomhet, oppdrett, transport eller turisme, gjør at en bredere forståelse av hvilke verdier havet tilbyr er et viktig innspill i politiske avgjørelser. I dette arbeidet presenteres og kvantifiseres økonomiske verdier generert i territorialfarvannet utenfor Nordland fylke ved bruk av Total Economic Value (TEV) oppsettet. Studien viser at verdier vi vanligvis forbinder med havet, slik som fiske og turisme, kun utgjør en begrenset andel av de totale verdiene som havmiljøet tilbyr.

Avhandlingen undersøker hvordan ordet frihet brukes av lovgiver, hvilken rolle ordet spiller for vår konstitusjonelle ordning, og hva hva det betyr når man av myndighetene berøves sin frihet. Avhandlingen er også mulig å lese som et innlegg i debatten om hva kriminologi er og kan være. Her diskuteres relativt lite sosiologi, og det gjøres kun et kort poeng av at kjønnsproblematikk nok med fordel kan overses i denne sammenheng. Derimot er spriket mellom politikeres (derunder lovgivers) ord og handlinger i fokus, og det forsøkes å vise hvordan frihet er et sterkt eufimistisk ord, som brukes som et utvetydig gode, med blant annet den effekt at straff og straffens innhold enkelt kan beskrives uten at man tilkjennegir at det er noe onde å straffes. At man berøves sin frihet betyr i realiteten hva som helst, og ingenting spesifikt. Utgangspunktet for drøftelsen er hvordan straff kan beskrives som fravær av frihet, når man samtidig opererer med begrep som soning i frihet. Denne typen spåklige uklarheter kler ikke et så alvorlig felt som straff, og konsekvensene av å skjule straffens innhold for oss selv, ikke minst gjennom språket vi bruker til å omtale og forklare den, kan ha større konsekvenser enn man først skulle tro. Men det er liten eller ingen grunn til å tro at denne ordningen på noen måte er resultatet av et fritt valg, ei heller bruken av ordet frihet i strafferettslig sammenheng. Gitt en del historiske og kulturelle faktorer som diskuteres, er konklusjonen at vi slett ikke har noe alternativ.

This thesis examines the fictional potential of lyric poetry and demonstrates a fiction-based analysis on writings of the Norwegian poet Ellen Einan. In addition to the theoretical discussion of fictional worlds of lyric poetry, this monograph also introduces a previously unknown part of Einan’s writing, explores the visual dimension of her poems and presents the complexity of her works in an entirely new manner. The works of Ellen Einan have lots of world-building elements that help to establish a fictional universe. These elements work best when all her poems er merged into a bigger narrative. This is also how I conduct my analysis, where Einan’s entire writing production is explored as a lyric counterpart to large, fantastic narratives with one assembled fictional world. The first part of the thesis consists of two relatively different theoretical chapters. The first one establishes a concept of the lyric fictional world, which is in my perspective a fusion between the theoretical concept of possible worlds (established by Thomas Pavel, Lubomír Doležel and Marie-Laure Ryan), and the idea of different subjects in poetry described by the Czech structuralists (Miroslav Červenka). At the same time, several narrative orientated viewpoints on the analysis of lyric poetry are presented and incorporated into the theoretical framework. The second chapter focuses on the genetic investigation of literary manuscripts, the creation of different versions and variations, and the process of literary rewritings. These two concepts – the idea of the lyric fictional world and the genetic approach to the manuscripts – create analytical tools for the text analysis and interpretation. The analytical part of the thesis is divided into eleven shorter chapters which identify four fictionalizing elements in Einan’s poetic universe (the sense of logic and modal design, the poems’ internal chronology and fictional time, the sense of place, and the existence of fictional entities), as well as problematise different topics that shape her poetry (dance, death and burial, letters, and motherhood). The empirical basis is comprised of Einan’s published poems and her private archive that consists of hundreds of handwritten poem manuscripts (with or without drawings) and poem transcriptions written on a typewriter. The point of intersection between the reading strategies mentioned before and the primary research material is the construction of the fictional world of the poems through repetition of thematic structures and creation of an underlying narrative. Through this network of references the reader is able to discover and reconstruct a specific fictional world with a different, otherworldly ontology. This process creates a virtual community and landscape through short glimpses – represented in the poems – and in each poem directs another aspect of the fictional universe. The core of this world and this community is embodied in the entity of the nameless I, the lyric subject, which initiates almost all the poems and is presented here as a main character and a narrator simultaneously. The exploration of the lyric subject’s evolvement and relation to its fictional environment is at the centre of most of the poem analyses. In addition, the thesis tracks changes and reworkings in the manuscripts and scrutinizes their meaning for the fictional world of the poems. This dissertation focuses specifically on the character of the lyric fictional world, but it also considers the interconnections between the poetical form and the fictional dimension of the poems – even if only to a lesser extent. Furthermore, the thesis challenges the traditional definition of lyric poetry, promotes the benefits of its fictional potential – which has generally been downplayed – and in this way brings new insight into the rethinking of the lyric genre.

Somme arkeologiske funn ber preg av å ha vore nedlagt intensjonelt i myrer, vatn, elvar og i jord. Desse funna vert kalla depotfunn. Depot er ein mykje diskutert funnkategori, og frå 1800-talet til i dag har ein forsøkt å forstå fenomenet. I Rogaland finn vi spektakulære bronsegjenstandar frå depot i bronsealder, og somme av desse er økser. Denne oppgåva tar for seg biografiane til dei deponerte øksene frå Rogaland i bronsealder i ei gjenstandsanalyse, og bruker biografiane for å belyse depotskikken. Analysen av øksene viser mønster og handlingar i materialet som også kan gjelde for depotskikken. Analysen viser føretrekte material og gjenstandar nytta i depotskikken i Rogaland, ho viser mønster i kontekst og handsaming spesifikt for somme gjenstandar og material. I forkant av deponering kan det virke som ein bruker tid på å velje ut depotstad og gjenstand, og materiale i gjenstanden speler også inn. Når ein så skal deponere har ein i mange tilfelle utført eit ritual før deponering. Det rituelle og praktiske vert ofte blanda. At depot inkluderer ritual treng ikkje å ekskludere at det har vore eit forråd. Verdslege forhold har òg påverka depotskikken, som viser fleksibilitet. Deponering er ein skikk med ulike funksjonar, men som tydeleg har vore ritualisert og er nøye gjennomtenkt. Hoards are much discussed, and from the 19th century until today we have tried to understand the phenomenon. In co. Rogaland, Norway, spectacular hoards have been found from the bronze age, and some of these are axes. This thesis aims to investigate the biographies of the axes in an artefact analysis, and through the biographies understand more about the practice of hoarding. The analysis of the axes revealed patterns and actions connected to the artefacts, that could also be part of the practice of hoarding. Certain materials and artefacts were favored above others, actions seen in regard to context, the treatment of some materials and artefacts. What was found in the analysis then was interpreted using agency theory. Before the deposition of the artefacts could take place, the place and the artefacts and material are carefully chosen. The analysis shows that rituals are then performed. The ritual and the practical are often combined in the material, one not excluding the other. Societal change has also affected the practice of hoarding, and it proves to have been flexible to these changes. Overall, the practice of hoarding in Bronze age Rogaland is a practice with different functions, but it is clear that it has been well thought out as well as ritualized.

Det norske fisket etter uer var i en begrenset tidsperiode et direkte fiskeri uten reguleringer. På bakgrunn av et lavt bestandsnivå som følge av rekrutteringssvikt hos de kommersielle norske bestandene av vanlig uer og snabeluer, har det norske uerfisket blitt karakterisert som et biologisk overfiske av Artsdatabanken, som i 2006 plasserte de to artene på Norsk Rødliste. Formålet med denne studien var å opparbeide datamateriale for det norske uerfisket som skulle benyttes i en enbestands bioøkonomisk analyse. En overskuddsproduksjonsmodell som beskrev biologisk vekst hos den samlede bestanden av nordøst arktisk vanlig uer og nordøst arktisk snabeluer ville bli utledet. En sammenlikning av likevektsfangst i den biologiske vekstmodellen og faktisk fangst ville finne om det norske uerfisket hadde overbeskattet bestandene av uer. På bakgrunn av overskuddsproduksjonsmodellen skulle det norske uerfiskets økonomiske tilpasning analyseres ved hjelp av Gordons økonomiske modell for et fritt fiske. Studiet fant at det norske uerfisket ikke har vært et biologisk overfiske i stor grad, og at rekrutteringssvikt og følgende lave bestandsnivå kan ha en annen bakgrunn ann nedfisking av gytebestanden. Studiet fant også at det direkte norske uerfisket foregikk på en slik måte at fiskeriet ble fullt utnyttet med tanke på maksimal fangst og maksimal profitt.