Search

Sorg er definert som brudd på bånd til avdøde og omstilling til nye livsforutsetninger, i tillegg til problem med å bygge nye relasjoner. Sorg er beskrevet som en emosjonell respons relatert til ulike helseutfordringer. Hensikten med studien var å undersøke hvilke erfaringer enker og enkemenn har med ulike helseutfordringer relatert til sorg og tap og hva som ble opplevd som hjelpsomt. Studien anvendte et eksplorativt design og kvalitativ metode. Et hovedtema, tre tema og to undertema framkom fra analysen. Hovedtema viste behov for selvbestemmelse. I det første tema framkom at både enker og enkemann helst ville klare seg selv og ikke bry andre med sine fysiske helseproblem. Det andre tema viste at tilbaketrekking ble anvendt som en overlevelsesstrategi, mens det tredje tema avdekket at kontakt med andre ga en helsegevinst. Sorgen hadde ingen tidsavgrensning, og fulgte personene gjennom livsløpet. Sosiale aspekter hadde innvirkning på hva som ble opplevd som hjelpsomt.

ENGLISH ABSTRACT: The COVID-19 pandemic and the concomitant restrictions caused Danish religious groups to seize meeting physically for longer periods of time. Consequently, these groups were affected in terms of their rituals, communication, and community, and for many groups the pandemic gave rise to engaging (further) in the incorporation of digital tools. While other research has examined the pandemic’s effect on the reconstruction of rituals and the integration of social media among religious groups, this article instead focuses on the specific consequences of the pandemic related to the feeling of community among religious groups in Denmark. Based on analyses of 23 interviews and fieldnotes from fieldwork in Buddhist, Muslim and Christian communities as part of the RECOVIRA-project we find that the informants lacked community during the lockdowns and that the digital alternatives offered could only rarely replace the physical copresence in the groups. We highlight two main reasons for this; firstly, the informants do not find the digital alternatives to function well in terms of conveying a feeling of mutual recognition and intimacy; and secondly, they miss the physical, sensory co-presence, which is difficult to replicate in the digital sphere. We discuss these findings and engage with Axel Honneth’s theory of recognition as well as with a complex of theories related to embodiment and senses to understand how the informants conceptualize their idea of a meaningful, effectful religious community. Finally, we discuss the methodological limitations of the study and the theoretical implications of our findings. DANSK RESUME: COVID-19-pandemien og dens medfølgende restriktioner bevirkede, at danske religiøse grupper i lange perioder ikke kunne mødes fysisk. Dette påvirkede selvsagt gruppernes ritualer, kommunikation og fællesskab, og for mange gruppers vedkommende blev pandemien en anledning til at engagere sig (yderligere) i brugen af digitale værktøjer. Hvor anden forskning f.eks. har undersøgt, hvilke effekter denne situation havde for religionsgruppers omstrukturering af ritualer og deres integration af sociale medier, fokuserer nærværende artikel specifikt på konsekvenserne af pandemien i forhold til danske religionsgruppers følelse af fællesskab. Baseret på analyse af 23 interviews og feltnoter fra feltarbejde i henholdsvis buddhistiske, muslimske og kristne fællesskaber som en del af RECOVIRA-projektet, finder vi, at informanterne i høj manglede fællesskabet under nedlukningerne, idet de digitale alternativer for langt de fleste ikke kunne erstatte det fysiske samvær i grupperne. Det er der to primære årsager til. For det første oplever informanterne ikke de digitale fællesskabsalternativer som velfungerende i forhold til at formidle en følelse af gensidig anerkendelse og nærvær medlemmerne i blandt. Og for det andet savner de det fysiske, sanselige samvær, som dårlig repliceres i det digitale rum. Vi diskuterer disse fund og inddrager Axel Honneths anerkendelsesteori kombineret med et paraplykompleks af teorier relateret til kropslighed og sanselighed for at forstå, hvordan informanterne konceptualiserer det meningsfulde, effektfulde fællesskab. Vi diskuterer dernæst de metodiske begrænsninger for studiet og afrunder artiklen med at reflektere over de teoretiske implikationer af vores fund.

Formålet med studien er å gi en oversikt over hva begrepet pedagogisk ledelse omhandler i fagfellevurderte artikler og fagbøker innenfor norsk barnehagefaglig forskningslitteratur. Studien er gjennomført som en scoping review, med undersøkelse i norske og internasjonale elektroniske databaser og forskningsbaserte fagbøker fra 2011 til 2021. Totalt 35 bidrag ble inkludert i samsvar med inklusjonskriteriene, og det ble gjennomført en tematisk innholdsanalyse. Litteraturstudien viser at pedagogisk ledelse er et vidt og lite utforsket begrep, spesielt i forståelsen av pedagogisk ledelse av barn. Denne litteraturgjennomgangen vil derfor kunne bidra til å tydeliggjøre innholdet i begrepet og eventuelt legge grunnlag for felles forståelse av begrepet innen barnehagefeltet. Studien peker på implikasjoner for barnehagefeltet og barnehagelærerutdanningen. ENGLISH ABSTRACT Pedagogical Leadership Within Norwegian Research Literature for Early Childhood Education and Care (ECEC) – A Scoping Review The purpose of the study is to summarize and provide an overview of what the concept of pedagogical leadership apply to in peer-reviewed articles and textbooks within the Norwegian early childhood education and care research literature (ECEC). The study was conducted as a scoping review as a method, with surveys in Norwegian and international electronic databases and research-based textbooks from 2011 to 2021. A total of 35 contributions were included in accordance with the inclusion criteria, and a thematic content analysis was conducted. The literature review shows that pedagogical leadership is a broad concept and little explored, especially in the understanding of pedagogical leadership of children. This literature review will therefore help to clarify the content of the term and possibly lay the foundation for a common understanding of the term in the ECEC field. The study points to implications for the field and ECEC teacher education.

This article is based on recent research about Irish loanwords to Old Norse, but also a former discussion about the word "gagarr" (dog) and whether it originates in Norse or Gaelic languages. The main argument here for "gagarr" originating in Gaelic and being a loanword to Old Norse, is the analogy with other Irish loanwords particular for a poetic context. Hence all known Old Norse texts where this poetic word is mentioned are scrutinized and analyzed to see what context and situation can tell us about the use of this word. The method applied is close reading following guidelines of new criticism and literary anthropology, resting on a hermeneutic approach. The results are seen in the light of cultural memory theory.

One health policy goal in Denmark is the improvement of the quality of dementia care. One Danish region launched a training programme for frontline staff based on a learning transfer principle. The article investigates potentials and barriers for transfer of learning in dementia care using a school-based learning programme, and examines the role of logics in care work for opportunities for knowledge transfer. The article draws on transfer theory and logics theory in health and care work. The methods used are interviews and observations. A hermeneutic analysis shows that the course participants experienced a gap between new ideals and knowledge, and opportunities to apply these in practice. The training programme was met with enthusiasm among the staff, but they became frustrated when they could not see any possibility to use the knowledge they had acquired. Lack of time was pointed out as a crucial barrier to working in a person-centred manner. The article concludes that quality improvement in dementia care is dependent on competence building, but that predominant efficiency logics in the workplace prevent the transfer of the care logics that were fundamental elements in the teaching.

Bakgrunn:Et profesjonelt lærings- og undervisningsmiljø viser interesse for studentenes individuelle læreforutsetninger. Dette er viktige, men ofte neglisjerte faktorer for læring hos voksne. Det sentrale forskningsspørsmålet for denne studien er: Hvilke læreforutsetninger og ambisjoner har studenter ved starten av en masterutdanning?Metode:Data er hentet fra 27 refleksjonsnotater skrevet av masterstudenter i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole. Notatene ble analysert med Graneheim og Lundman (2004) sin modell for kvalitative innholdsanalyse.Resultater:Resultatene viser at masterstudenter har et spekter av motivasjon for å starte på en masterutdanning. Både indre og ytre motivasjon kan ha betydning for hvilke læringsaktiviteter studenten opplever at støtter læring. Voksne studenters utfordringer med å kombinere utdanning og familie blir fremhevet, men også hvordan voksne studenter har ressurser som kan bidra til felles læring i studentgruppen. Etter endt utdanning har studentene personlige og profesjonelle ambisjoner for sin nye rolle i klinisk praksis.Konklusjon:Masterstudenter skal møte et læringsmiljø som motiverer til læring og gjennomføring, og oppleve å bli aktiviserte og engasjerte som likeverdige medlemmer av det akademiske fellesskapet. Studien kan tyde på at vi først med kunnskaper om masterstudenters individuelle læreforutsetninger kan utøve didaktisk entreprenørskap i høyere utdanning. Mer kunnskap om studentenes diversitet kan bety at vi må endre vår pedagogiske tankegang fra å tenke «lik utdanning for alle» til «utdanning for hver og en».

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner.

Denne artikkelen presenterer funn frå ei spørjeundersøking om kritisk lesing og vurdering som omfattar eit utval på 228 norske elevar på åttande trinn (13–14 år). Studien undersøkjer både kva oppfatningar om kritisk lesing elevane formidlar og korleis elevar vurderer og grunngir lesinga si av multimodale kommersielle tekstar. Eit hovudfunn i studien er at forståinga av kritisk lesing som kjeldekritikk er mest utbreidd blant elevane. Ein stor del av elevane har såleis ei rimeleg, men avgrensa oppfatning av kva det vil seie å nærme seg ein tekst på ein kritisk måte. Elevane forbind i mindre grad kritisk lesing med det å nærme seg teksten på ein analytisk måte. Eit anna hovudfunn er at ein del elevar har utfordringar med å vurdere kommersielle og multimodale tekstar som har ei informerande framstillingsform. Svara tyder blant anna på at elevar i for liten grad legg vekt på informasjon som blir formidla visuelt. Studien viser elles at fleire elevar problematiserer den kommersielle intensjonen i tekstane når dei blir oppmoda til å gjere tekstnære tilnærmingar. Funna i studien peikar mot at det kan vere behov for å etablere ei utvida forståing av kva kritisk tekstkompetanse kan vere i norskfaget, og for å utvikle nye og meir tekstnære metodar for korleis elevane kan arbeide med kritisk tilnærming til multimodale kvardagstekstar av ulike slag.

Forskning i irreligiøsitet (non-religion, sekularisering, ateisme etc.) vinder stadigt frem. Begrebet ‘det skandinaviske paradoks’ betegner det tilsyneladende modstridende faktum, at skandinaver forbliver medlemmer af deres nationale kirker, men i stadigt højere grad selv-identificerer som irreligiøse. Jeg introducerer til den hidtidige forskning begået i relation til henholdsvis irreligion og kulturreligion og argumenterer for, at vi mangler mere empiri for at kvalificere vores forståelse af disse fænomener. Jeg præsenterer derefter data fra en samling af 30 kvalitative interviews gennemført i Danmark som del af et forskningsprojekt, der delvist udbedrer manglen på data. Baseret på eksplorative analyser er det mit ønske at åbne for en debat omkring, hvordan vi opfatter og konceptualiserer irreligion, kristendom og kulturreligion i en moderne dansk kontekst. Jeg foreslår at vi, i stedet for at karakterisere individer ved hjælp af adskilte, fastforhandlede kategorier (som eksempelvis religiøs kontra irreligiøs), arbejder ud fra en forståelse af sådanne kategorier som mere dynamiske og kontekst-afhængige snarere end statiske og gensidigt udelukkende. Moderne tilgange til religion og irreligion har stadigt mere fokus på, hvordan (ir)religiøse identiteter, overbevisninger og praksisser er skiftende og situerede. Inspireret af disse tilgange argumenterer jeg for, at informanterne bevæger sig mellem forskellige identiteter afhængigt af, hvorvidt de eksempelvis udtrykker en individuel, irreligiøs identitet eller deltager i en kollektiv, kristen identitet og videre, at det er kombinationen af og muligheden for at oscillere mellem disse identiteter, vi kan betegne som kulturreligion og mere specifikt kulturkristendom i Danmark.

Annmeldelser til RvT 71: Erika Wallander: Unity, Division and the Religious Mainstream in Sweden (Anne Lundahl Mauritsen) Tero Alstola: Judeans in Babylonia: A Study of Deportees in the Sixth and Fifth Centuries BCE (Frederik Poulsen) Iselin Frydenlund & Michael Jerryson: Buddhist-Muslim Relations in a Theravada World (Jørn Borup)

Vurdering av kompetanse i praksisstudier er en kjent utfordring i sykepleierutdanninger både i Norge og internasjonalt. Denne studien utforsker sykepleierstudenters erfaringer med det nye lærings- og vurderingsverktøyet Respons. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det var 27 sykepleierstudenter fra tre læresteder som deltok i utprøving av det nye verktøyet, 21 av disse møtte til påfølgende intervju i fokusgrupper. Dataanalysen er gjennomført i tråd med prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse og ledet til to kategorier: Styrket eierskap og framdrift i læringsprosessen og Økt tillit til vurderingens kvalitet. Mange av informantene beskrev en mer aktiv holdning til egen læring og tettere samhandling med sine praksisveiledere. Flere var opptatt av at Respons i større grad enn tidligere vurderingsverktøy bidro til løpende vurdering. Informantene la også vekt på at Respons sikrer en felles standard for vurdering. Studien understøtter behovet for å utforske hvordan læringsutbyttestyrt pedagogikk utspiller seg i praksishverdagen. Abstract Assessment of competence in clinical studies is a well-known challenge in nursing education both in Norway and internationally. The aim of this study was to investigate nursing students' experiences with the new learning and assessment tool Response. The study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The new tool was tested by 27 nursing students. The following interviews in focus groups included 21 students. A process of content analysis identified two categories: Strengthened ownership and progress in the learning process and increased confidence in the quality of assessment. The findings revealed experiences of a more active attitude to the students’ own learning process and a closer interaction with their supervisors. Furthermore, the students reported that the new assessment tool contributed to ongoing assessment and ensured a common standard for assessment. Finally, the study supports the need to explore how learning outcome-driven policy unfolds in everyday practice.

Studien omhandler erfaringer med kollegaveiledning i «Teacher support teams» (TST) ved et norsk universitet. Hensikten var å undersøke om veiledning i slike team kan være en egnet metode for profesjonskvalifisering hos lærere i høyere utdanning. Forskningsspørsmålene er: Hvilke utfordringer og temaer blir tatt opp i teamene? Hvilket læringsutbytte rapporterer universitetslærerne fra sin deltakelse? Studien har et kvalitativt og utforskende design og bygger på fire fokusgruppeintervjuer med 16 deltakere fra to ulike fakulteter. Resultatene viser at arbeid i TST fører til kollektiv læring og mindre faglig isolasjon. Lærerne gir uttrykk for stort læringsutbytte. Deltakere i grupper på tvers av fakultetene er mest fornøyd. Studien konkluderer med at kollegial veiledning kan være en egnet metode for læreres profesjonskvalifisering og for kvalitetsutvikling i høyere utdanning og skape motvekt til den individuelle kulturen som ofte preger undervisningsarbeidet.

Sammendrag Hensikten med studien var å utforske hva ledere og helsepersonell opplever som viktig for trygg og sikker bruk av velferdsteknologi for eldre i hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. Studien har et eksplorativt, kvalitativt design. Det ble gjennomført fire fokusgrupper med tilsammen 20 deltagere: ti ledere fra åtte kommuner og ti helsepersonell fra to kommuner. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at deltakerne opplevde det som viktig at både helsepersonell og brukere får nødvendig informasjon og opplæring om velferdsteknologien som benyttes. Det ble videre ansett som avgjørende at både teknologi og bruken av den følges tett opp, og at løsningene som tilbys er i samsvar med brukernes individuelle ønsker, behov og ressurser. Deltagerne viste også til betydningen av å øke oppmerksomheten mot tidlig innsats og bruk av velferdsteknologi i et forebyggende perspektiv.

Et pilotprosjekt i Drammen kommune i 2014−2015 undersøkte hvorvidt velferds­teknologi kunne støtte opp om mestring og selv­stendighet og trygge omgivelsene slik at personer med kognitiv svikt/tidlig fase av demens kunne bo lenger hjemme, med hjemmetjenester. Fem hjemmeboende personer med kognitiv svikt/demens og deres pårørende ble rekruttert fra to hjemmetjenestedistrikt. Ulike typer velferdsteknologi ble implementert, og evaluert av to forskere hver annen/tredje måned. Pilotprosjektet varte i 12 måneder. Medarbeidere fra hjemmetjenesten deltok i refleksjonsgrupper der målet var kunnskapsutveksling. Ved avslutningen av prosjektet deltok seks medarbeidere fra de to hjemmetjenestedistriktene i fokusgruppeintervju. En tema-analyse fant at medarbeidere som hadde deltatt i refleksjonsgrupper mente at informasjon og refleksjon om velferdsteknologiske tiltak økte deres bevissthet knyttet til hensikt og praktisk bruk av teknologi. Det å følge opp teknologien hjemme hos deltakerne og se den i praksis gav verdifull læring. Lærdommen fra prosjektet er at det er behov for å utbedre dagens praksis, spesielt knyttet til opplæring både av medarbeidere og tjenestemottakere. Tverrfaglig samarbeid og effektiv formidling kan forbedres slik at velferdsteknologiske løsninger blir relevante tidlige tiltak som er tilpasset brukernes behov.

Nordic Health Promotion Perspectives on Older Adults Participation and Sense og Security Demographic changes and the growing elderly population in Scandinavia provide an incentive to study Health Ageing in the Nordic Countries. The chosen Nordic perspective takes into account commonalities and differences in socio-economic status, welfare systems, gender, history and culture. It also involves focusing on the health of individuals and populations. The Nordic perspective and the authors’ understanding of health and health promotion provide a backdrop for the essay. The authors are part of the Nordic Health Promotion Network (NHPRN), which is grounded in an ethics of health and well-being. This understanding highlights key values such as participation, justice and equality (freedom from discrimination), autonomy (independence). The authors focus mainly on the importance of participation and on the older person’s sense of security in this paper. We seek answers to what prevents and in which way Healthy Ageing can be promoted in the Northern countries. Concepts such as discrimination, retirement, dementia, nursing home residents’ access to nature and the elements, and the importance of relationships are illuminated.

“Fortunately, we laugh a bit about it”. Couples experiences with dementia in an everyday life sociological perspective The article examines changes in the relation between spouses in married couples, where one partner has a dementia diagnosis. Seven qualitative interviews with couples are analyzed with Alfred Schutz sociology of everyday life as a theoretical framework. The analysis asks the question how spouses reinvent routines in an everyday life characterized by a growing unpredictability, and thereby creates new meaningfulness and roles. The analysis illustrates how partners orient themselves in a changed social world, and thereby manage to live an everyday life with dementia. Three modes of relation to each other and to the illness are found, which could partly be understood in connection to the seriousness of the illness: first the couple manage challenges in a marital alliance, later an agreement with new roles and tasks for the partners is established, and towards the final stages of dementia marriage is described as an asymmetrical care relationship.

Across different fields of research, one feature is often overlooked: the use of language for specialized purposes (LSP) as a cross-discipline. Mastering cross-disciplinarity is the precondition for communicating detailed results within any field. Researchers in specialized languages work cross-disciplinarily, because they work with both derivative and contributory approaches. Derivative, because specialized language retrieves its philosophy of science as well as methods from both the natural sciences, social sciences and humanistic sciences. Contributory because language results support the communication of other sciences. Take for instance computational linguistics: its derivative part uses the competences and methods from computer science and couples them with linguistics; its contributory part is the lexicographical, terminological and syntactical results within a specific domain or genre that help science fields communicate their findings. With this article, we want to create awareness of the work in this special area of language studies and of the inherent cross-disciplinarity that makes LSP special compared to common-core language. An acknowledgement of the importance of this field both in terms of more empirical studies and in terms of a greater application of the results would give language specialists in trade and industry a solid and updated basis for communication and language use.

Ibsen-In-Translation aims at translating Ibsen’s work simultaneously into the languages of: Classic Arabic, Chinese, Egyptian, English, Hindi, Japanese, Russian and Spanish. During the translation of En Folkefiende the group met twice to discuss problems and help eachother’s understanding of the play. This article aims at pointing out some of the common translation-problems the eight translators encountered, and to mention specific problems I encountered in the process of translating the play into Japanese. During our two meetings, I saw that some problems were language-specific, and that some were common to more of us. We also discovered that some words and expressions are so rooted in the Norwegian culture and that a literal translation of such words and expressions create different associations in the target language. Among the problems we had in common, there seemed to be two main categories. 1: Concepts related to Christian values, and 2: Concepts related to the Norwegian societal organization of the time. Christian values-related problems consisted of translating swearwords, translating the concepts and the associations related to the words ”temperance”, ”atheism” and ”openmindedness”. As for the problems relating to societal organization and political ideology in Norway of the time, concepts relating to the term ”borger” was a challenge for many of us. As for me specifically, I also had the added challenge of fitting the relatively democratic language of Ibsen into the Japanese hierarchical language system.

See abstract in article.