Search

I 1903 seilte en liten hardangerjakt med en besetning på 7 mann ut Kristianiafjorden. Målet var å stadfeste beliggenheten av den magnetiske Nordpolen og å seile gjennom Nordvestpassasjen. Ekspedisjonens leder var Roald Amundsen, han hadde nøye planlagt ferden som stod framfor dem. I 1906, da Gjøa-mannskapet returnerte til Norge med suksess i bagasjen, ble de mottatt som nasjonale helter av en nasjon som nå var selvstendig. Dette danner bakgrunnen for oppgaven som tar for seg hvordan Gjøa-ekspedisjonen kunne benyttes i en nasjonsbyggende kontekst. Oppgavens mål er å få innsikt i hvordan avisenes fremstilling av ekspedisjonen bidro til nasjonsbygging i Norge, og hvordan ekspedisjonen ble brukt som instrument for å skape nasjonal identitet. Dette er gjort gjennom en analyse av syv norske aviser. For å tydeligere kunne se om og hvordan den norske fremstillingen kan betegnes som nasjonsbyggende, er også en kortere analyse av tre svenske aviser fra samme periode gjennomført. Norske aviser hadde en konsensus i nyhetsdekningen av ekspedisjonen, variasjoner avhengig av avisenes politiske grunnsyn var små. Avisene bærer preg av den rådende oppfatningen av at vitenskapelige prestasjoner hadde stor betydning for nasjonen. Den naturvitenskapelige delen av ekspedisjonen ble fremhevet, særlig i startfasen. Ved ekspedisjonens hjemkomst, ble vitenskapen derimot ofte overskygget av den sjømannsdåden og bragden som ble utført da Nordvestpassasjen ble gjennomført for første gang. De norske avisene var fulle av lovord om denne prestasjonen. Amundsen ble gjerne fremstilt som et symbol på den norske folkekarakteren. Nasjonalromantiske trekk, som å vise til den historiske «gullalderen» da Norge sist var selvstendige var også en gjenganger. Den samlede pressedekningen viser at den norske offentlighetens forhold til Amundsen var udelt positivt på dette punktet. Amundsen ble gjenstand for mye oppmerksomhet. Han ble i avisene beskrevet som den seirende øverstkommanderende i en krig mot naturen, og i en kappestrid mot andre nasjoner. I sammenligningen med de svenske avisene er det påfallende hvordan de norske avisene omtaler Amundsen og hans ekspedisjon. Den nasjonsbyggende retorikken synes tydelig. De norske avisenes dekning av ekspedisjonen la premissene for en heltedyrkelse av Amundsen. I Norge ble Amundsen kreditert med å ha gjennomført to store prestasjoner, disse ble omtalt på en måte som gjorde det tydelig at Gjøa-ekspedisjonen kan sees som en medvirkende del i nasjonsbyggingsprosessen i Norge.