Search

Sammendrag Problemstilling Problemstillingen min er følgende: Hvordan blir emnet ”kultur” fremstilt i 3 forskjellige lærebøker utgitt etter læreplan i forbindelse med Kunnskapsløftet? Sammenligningen skal gjennomføres ved hjelp av kompetansemål i læreplanen som beskriver emnet kultur. Jeg skal ta utgangspunkt i tekstinnhold og bilder i lærebøkene, i tillegg til dette skal jeg undersøke hvordan lærebøkene er organisert i henhold til kompetansemålet kultur. Passer de tre lærebøkene for alle elevgrupper, eller er noen av disse bøkene bedre egnet for noen elevgrupper i forhold til andre? Metode I oppgaven skal jeg bruke kvalitativ metode. Jeg skal foreta analyse av tekster, hermeneutisk analyse, det vil si at jeg fortolker tekster og bilder. Hermeneutisk er gresk ord som betyr fortolke. Hermeneutisk analyse søker etter en helhetlig forståelse og illustrerer hvordan begrunnelser for fortolkninger ser ut, hvilken struktur de har, eller hva de baseres på. Fortolkninger blir begrunnet ved å vise til andre fortolkninger. Vi har ingen andre midler for å overbevise ham eller henne, når en person er uenig i en fortolkning. Det vi kan gjøre er å forsøke å vise at tolkning av helheten og detaljene stiller teksten i et annet og bedre lys enn andre tolkninger (Johannesen m. fl. 2005:315). Type data/kilder For å avgrense oppgaven, har jeg valgt tre lærebøker for å fange opp diversiteten blant bøkene, og et tema i lærebøkene. Lærebøkene er fra to forskjellig forlag og utgitt i 2006. I tillegg vil jeg bruke lærernettsider fra disse tre lærebøkene og arbeidsbøkene knyttet til disse bøkene for elevene. Boka Du og samfunnet har ikke egen arbeidsbok for elevene, derfor blir arbeidsbøkene for Radar og Ny Agenda sammenlignet med hverandre. Det finnes nettsted for elever også, som er åpen støttefunksjon til læreboka. Det finnes også elevnettsider til disse tre lærebøkene, men de vil ikke bli analysert i denne oppgaven, da dette er et omfattende arbeid og jeg har et begrenset lengdeformat til rådighet for denne oppgaven. Jeg valgte denne analysen på grunn av sterk interesse for faget. Analysen tar for seg et tema som det finnes lite forskning på. Derfor er det også viktig å sette fokus på kvaliteten i lærebøkene. Konklusjon I min analyse har jeg trukket veksler på flere teoretiske innganger: Roman Jacobsens teori om kommunikasjonsfunksjoner, den didaktiske relasjonsmodell og teorien om Blooms taksonomi. Jeg har forsøkt å vise hvordan disse tilgangene gir oss redskaper til å forstå og analysere og sammenligne læremidler. I oppgaven har jeg gjort en læremiddelanalyse i emnet ”kultur” i den videregående skolen. Den didaktiske relasjonsmodellen viser godt at sentrale faktorer er avhengig av hverandre og blir påvirket av hverandre. Læreren skal gjennom læreboka og ekstern materiale sikre at de læringsmål som er beskrevet i læreplanen oppnås. Mange forhold og faktorer påvirker lærerens valg av lærebok. Elevforutsetningene er viktige for læreren, med tanke på minoritetselever og elevenes nivå. Videre spiller kvaliteten på lærebøkene en stor rolle for det som læres i undervisningen. Alle tre lærebøkene har ulike sterke og svake sider. Den ene læreboka har den pedagogiske fremstillingen som og illustrasjoner, oppgaver og spørsmål på ulik vanskelighetsgrad, mens andre lærebøker dekker læreplanen bedre. Ifølge analysen min har lærebokforfattere har god oversikt over læreplanen, men under enkelte punkter svekkes kvaliteten i lærebøkene. Disse punktene er blant annet jevn fordeling av lærestoff og spørsmålstyper til hvert enkelt kompetansemål, ulike mengde med spørsmål og differensieringsoppgaver. Antall bildebruk varierer litt i lærebøkene. Likestilling av elevenes kulturelle bakgrunn avviker også litt.