Search

I en periode på 27 år, hvor økonomiske kriser har vært gjennomgående blant flere norske toppfotballklubber, har dualmodellen fungert som et viktig bindeledd mellom toppfotballen og det kommersielle markedet i Norge. Flere norske toppklubber benytter seg av dualmodellen i dag, men kritiserer den samtidig for å være svært utdatert, ineffektiv, og tungrodd. Det har også vært fryktet at dualmodellen har motvirket idrettens sentrale verdier, som blant annet frivillighet og demokrati. Med bakgrunn i dette er problemstillingen for dette evalueringsstudiet «Hvordan har dualmodellen fungert?». Ved hjelp av Burns og Stalkers strukturteori og Gammelsæters institusjonelle logikker, diskuteres det hvorvidt dualmodellen er ineffektiv og om den truer NIF som en institusjon. Det diskuteres også om modellen har fungert til sitt formål, og hvordan idrettens idealer påvirker dens tilfredsstillelse av toppfotballklubbenes behov. Oppgavens intervjuer og dokumentanalyser bidrar med verdifulle empiriske resultater. Intervjuenes fem respondenter inkluderer representanter fra NFF, Molde Fotballklubb, Strømsgodset Toppfotball, og Stabæk Fotball. I tillegg er tidligere fotballpresident, Sondre Kåfjord, også intervjuet. Det konkluderes gjennom oppgaven at dualmodellen har vært betydelig for utviklingen av toppfotballen i Norge siden 1990-tallet. Den har levd opp til sitt formål og tilfredsstilt de undersøkte klubbenes hensikter ved implementeringen av den. Videre er ikke strukturen i dualmodellen ineffektiv, dersom man klarer å praktisere modellen etter dens suksessfaktorer. Dualmodellen truer ikke NIF som en institusjon, men utfordrer likevel noen av idrettens sentrale verdier. Til slutt argumenteres det også for at dualmodellen ikke tilfredsstiller dagens toppfotballklubbers behov, da den blir begrenset av den norske idrettsmodellens idealer.